L
Lassencad
Gjest
Jeg sætter mellemtonen højest
I mit tilfælde 300-2,5 Khz
I mit tilfælde 300-2,5 Khz
Bare sånn for kuriositetens skyld. Noen horn har litt spesiell bølgefront og tøyer denne faktoren litt i en eller annen retning. Det kommer også litt an på hvordan hornet slutter og hvor mange grader vinkel man har helt på slutten. For eksempel vil en ren TL (for eksempel en 15" i en rett sylinder på ca 320mm) spre helt annerledes enn for eksempel et JMLC-horn med 320mm ytterdiameter. Både fordi man i eksempelet med 15-tommeren har omtrent paddeflat bølgefront ut av hornet, og fordi JMLC har en noe større roundover enn hva som er typisk, og dermed blir større enn et tilsvarende horn uten tilsvarende roundover uten at det alene påvirker spredningen så mye.Diameteren på munningen bestemmer hvor dypt ned du har kontroll på direktiviteten.
Det er mulig å unngå siderefleksjoner med dipoler/elektrostater og store horn. Med horn så går dimensjonen opp dersom man skal ha direktivitet like langt ned i frekvens. Selv endte vi med en spredning horisontalt på 80° og 50° vertikalt. Å minimere ytterligere ville ha gjort hornet enda større hvis det skulle holde det like lavt i frekvens. Synes 120-122 cm bredde var stort nok.Takk for forklaring, jeg har vært litt usikker på hvordan man slår fast spredningsgrad. Siderefleksjon kan vel ikke unngås med mindre man sitter med hodetelefoner eller glava-bule, men hvor mye svakere bør siderefleksjonen være før det anses som ok attenuert? -20 dB?
Tror du er inne på noe vesentlig her. Folk som har jobbet mye med akustikk og f.eks heftig membranarealet får helt andre referanser og da faller fort mye man lytter til igjennom. Man må nesten prøve å høre litt forbi dette når man bedømmer andre høyttalere/oppsett og leve med både mer utstikkende refleksjoner og ringing/resonanser i bassen og mer begrenset kapasitet. Men for sin egen del vil det være vanskelig for folk å gå tilbake til noe annet når man først har erfart noe på øverste hylle. Jeg tror på dette området så faller undersøkelser til f.eks Toole helt igjennom og man holder til dels på med middelmådighet. Greie undersøkelser for mannen i gata, men ikke for de som skal strekke strikken lengst.At folk med ekstremt god kontroll på romakustikken ikke blir spesielt imponert over hvordan gode høyttalere låter i dårlige(re) rom sier vel egentlig mest om hvor stor del av prioriteringen man bør legge på rommet, tenker jeg.
I denne forbindelsen lurer jeg på hvor stor del av vår subjektive vurdering egentlig kommer fra lydkvaliteten i området fra 20-400 hz, som er der dere med stålkontroll på rommet vil ha de aller største fordelene sett opp mot alle andre rom/anlegg/systemer. Jeg tipper det området er mye viktigere relativt sett opp mot andre frekvensområder, men er selvsagt interessert i hva andre tenker om akkurat det.
Ja, men det betyr gjerne at de horna kommer et stykke fra hverandre, og at det da oppstår nye problemer med lobing mellom dem ved delefrekvensene og diffrasjonseffekter på kantene av horna.All tre eksemplene har innsnevrende spredningsmønster oppover i frekvens noe som gjerne gjør det ønskelig med flere horn.
Hvordan har du tenkt å klare å få direktivitet ved 50hz i en normal norsk stue?
Helt riktig observert. Hvor mange badeballer det er plass til i en F1 bil er ikke så interessant, heller ikke fravær av hengerfeste eller skiboks...Tror du er inne på noe vesentlig her. Folk som har jobbet mye med akustikk og f.eks heftig membranarealet får helt andre referanser og da faller fort mye man lytter til igjennom. Man må nesten prøve å høre litt forbi dette når man bedømmer andre høyttalere/oppsett og leve med både mer utstikkende refleksjoner og ringing/resonanser i bassen og mer begrenset kapasitet. Men for sin egen del vil det være vanskelig for folk å gå tilbake til noe annet når man først har erfart noe på øverste hylle. Jeg tror på dette området så faller undersøkelser til f.eks Toole helt igjennom og man holder til dels på med middelmådighet. Greie undersøkelser for mannen i gata, men ikke for de som skal strekke strikken lengst.
Kan det faktisk være så enkelt at vi reagerer forskjellig og har forskjellig følsomhet for forskjellige fenomener? Det er vel allment akseptert at visse er mer følsomme for feks regnbueeffekten i en DLP projektor? Kanskje vi bare må akseptere at vi ikke er skapt likt og at vi i ytterpunktene reagerer forskjellig på fenomener som timing, lobing, fase og alt det vi kjemper mot i jakten på det perfekte?Har erfart at lobing i praksis ikke nødvendigvis er et så stort problem som teorien skulle tilsi. Men folk reagerer litt forskjellig på slike ting.
Vet du, den beste lydopplevelsen jeg har hatt med horn var når jeg satt ca 15 meter unna i et stort rom. Det var faktisk ståpels fra brystet til nakken!Der er du inne på noe essensielt, bortsett fra det med horn da!
Meget længere er det vel ikke?Kan det faktisk være så enkelt at vi reagerer forskjellig og har forskjellig følsomhet for forskjellige fenomener? Det er vel allment akseptert at visse er mer følsomme for feks regnbueeffekten i en DLP projektor? Kanskje vi bare må akseptere at vi ikke er skapt likt og at vi i ytterpunktene reagerer forskjellig på fenomener som timing, lobing, fase og alt det vi kjemper mot i jakten på det perfekte?
Kanskje det forklarer hvorfor noen av oss faktisk ikke er i stand til å nyte lyden av feks horn?
Betviler ikke at sansene er formbare, men jeg synes det blir for enkelt å kaste alle predisposisjoner på bålet slik du gjør. Du kommer forøvrig med noe irrelevante eksempler. At man er oppmerksom på ulyder er ikke det samme som at man er kan være følsom for tidsavvik. Ingen har feks ennå kommet med en plausibel forklaring på hvorfor jeg hører plasseringen av en sub i en høyere grad enn de lærde hevder jeg skal kunne. Ja, man kan igjen gjøre som @Sluket og tenke det er noen mentale avvik. Løser ikke saken!Det er selvsagt en mulighet for at det er ganske store variasjoner for hvilke fenomener man reagerer på, men jeg vil tippe at mesteparten av forskjellen i forhold til slike ting handler om hva man (er lært/trent til) fokuserer på når man lytter.
"Hører du klirringen ved hvert bassanslag?"
- Hæ? Det er for fa... vent litt! Ja, visst pokker! Det klirrer!
"Må være noen skruer løs eller kabinettresonanser! Dritanlegg!"
- Du må være helt blåst, det er glassene i skapet som klirrer!
Og sånn starter verdenskriger
Man kan høre hvor bassen står hvis den spiller høyere i frekvens, noe den gjør med mindre man har brick-wall filtre. I mange tilfeller kan man definitivt høre hvor subben står hvis subben får lov til å spille alene uten at frontene gir fra seg lyder.Betviler ikke at sansene er formbare, men jeg synes det blir for enkelt å kaste alle predisposisjoner på bålet slik du gjør. Du kommer forøvrig med noe irrelevante eksempler. At man er oppmerksom på ulyder er ikke det samme som at man er kan være følsom for tidsavvik. Ingen har feks ennå kommet med en plausibel forklaring på hvorfor jeg hører plasseringen av en sub i en høyere grad enn de lærde hevder jeg skal kunne. Ja, man kan igjen gjøre som @Sluket og tenke det er noen mentale avvik. Løser ikke saken!
Jeg har lyst til å forsøke meg på en forklaring. Men la meg spørre deg om en ting, har du opplevd at denne egenskapen ikke er helt lik fra rom til rom?Ingen har feks ennå kommet med en plausibel forklaring på hvorfor jeg hører plasseringen av en sub i en høyere grad enn de lærde hevder jeg skal kunne. Ja, man kan igjen gjøre som @Sluket og tenke det er noen mentale avvik. Løser ikke saken!
Jeg kan dessverre ikke gi deg et godt svar på spørsmålet. Føler at det er for mange variabler til å svare ja, men har vært hos folk som later til å være likegyldig, så jeg kan ikke svare nei heller. Problemstillingen her ble det borte ved bruk av flere subber.Jeg har lyst til å forsøke meg på en forklaring. Men la meg spørre deg om en ting, har du opplevd at denne egenskapen ikke er helt lik fra rom til rom?
Jeg tror du er ganske spot on her, altså at dette plukkes opp av kroppen like mye som av ørene. Samtidig tenker jeg at det kan være snakk om sideveis moder i rommet som også kan komme i kombinasjon med lokale trykkforskjeller som derfor merkes ulikt på høyre og venstre side av kroppen. Jeg har opplevd det samme ved bruk av én subwoofer enten plassert på den ene siden, eller i asymmetrisk rom. Men jeg føler at det må en bestemt rom-oppsett kombinasjon til før det blir påfallende. Men når det først slår til kan effekten følge med veldig langt ned i frekvens.Jeg kan dessverre ikke gi deg et godt svar på spørsmålet. Føler at det er for mange variabler til å svare ja, men har vært hos folk som later til å være likegyldig, så jeg kan ikke svare nei heller. Problemstillingen her ble det borte ved bruk av flere subber.
Vil legge til at jeg skiller mellom det å dele dem for høyt og høre dem og det å bare føle en vridning. Min egen tanke har vært at det var en strukturell følelse plukket opp av andre kroppsdeler enn øret.
Jeg tror ikke du sitter med fasit, langt der i fra! Bare de fire første setningene ga en indikasjon på det. Synes i tillegg det er litt unødig å legge ut en avhandling ingen gidder lese gjennom i det som burde være en dialog. Om du mener jeg har gått glipp av viktige argumenter som støtter ditt syn, foreslår jeg at du legger det ut i stikkordsform.Egentlig føler jeg denne delen av diskusjonen er ganske enkel å konkludere.
Ser...TL;DR
Du har rett! Jeg er nok ikke så veldig interessert om du kun går ut i fra mekaniske argumenter og opplæring. Har allerede akseptert at dette kan bidra.Om du faktisk er interessert tipper jeg du leser gjennom. Om du ikke er interessert er det ikke det helt store poenget for meg å bruke tid på det heller.
Nemlig! Er det ikke rart at de som opplever fenomenet faktisk ikke ser det samme?Jeg har selv ganske kraftig synesthesi, men jeg anser ikke akkurat det å være en sans eller en del av en sans av den grunn. Det handler mer om hvordan vi bearbeider inntrykkene, ikke om vi oppfatter dem. Jeg tror vi kan si med sikkerhet at verken lyder, toner, tall, bokstaver, former osv direkte har noe med farger å gjøre, så her er vi liksom litt forbi sanseapparatet. Hadde sanseapparatet fanget opp disse fargene hadde de også vært like blant alle med synesthesi. Man kan heller ikke lære eller "ulære" synesthesi, men alt sansene våre oppfatter, men som vi ikke fanger opp som en del av inntrykket, altså som vi ikke vet at vi oppfatter, kan vi lære oss å oppfatte.