Tror mye av kranglinga kommer av at noen påberoper seg å vite hva sk nøytralitet er, både for seg selv og ikke minst for andre. Heck, de er neppe enige med hverandre engang hva det er, disse menneskene. Ellers hadde de hatt identiske lyd i sine respektive anlegg, hele gjengen? Og når de blir bedt om å redegjør konkret hva pokker er denne nøytraliteten, så makter de ikke det. Eller i beste fall komme med hver sin forklaring/definisjon.
Det er kanskje bedre å bruke begrepet transparent. Det er lett å definere: Komponenten tilfører ingen hørbar farging eller støy til lyden. Det som kommer ut er likt det som gikk inn, bare med den endringen komponenten er ment å gjøre. En DAC skal ta et digitalt signal inn og levere et analogt signal ut.
Det er lett å teste også. Hvis man gjør både en A/D- og D/A-konvertering og det analoge signalet ut ikke kan skilles fra det opprinnelige analoge signalet er konverteringene transparente. Lett å teste ved lytting, mer krevende å bedømme fra målinger.
Som regel vil det være mulig å måle forskjeller, f eks ulike forvrengningsspektra, på nivåer som ingen vil kunne høre. Forvrengningskomponenter lavere enn -100 dB fra signalet er formodentlig ikke hørbare, mens forvrengningskomponenter ved -80 dB eller deromkring formodentlig vil tilføre en eller annen form for «personlighet». Avvik i frekvensgang på mindre enn +/- 0,1 dB gjennom audiobåndet vil formodentlig ikke tilføre hørbar farging, med størst toleranse på ytterfløyene, mens avvik på 0,5 dB eller så kan gjøre noe med klangbalansen.
Det er helt opplagt fra målingene at en Audio Note DAC farger lyden. Den har forvrengningskomponenter ved -50-60 dB, frekvensavvik på opptil 1,25 dB og skjev kanalbalanse med 0,25 dB. Det synes jeg ikke en DAC skal holde på med, så jeg mister interessen allerede der. Om den fargingen er subjektivt eufonisk eller ikke er en annen vurdering. Det kan se ut til at forvrengningen fra analogdelen er relativt snill, dominert av andreordens forvrengning som den er, mens responsen på jitter er et mer aggressivt stakitt av oddeordens forvrengning. Den ulineære utgangsimpedansen som varierer med frekvens mellom 900 og 15000 ohm vil også nærmest garantere at frekvensgangen vil avhenge av etterfølgende preamp og kan påvirkes av kablingen mellom.
Dette er sikkert glimrende for noen som liker å sitte og finlytte etter «forskjeller» mellom diverse komponenter og kabler i jakten på den magiske «matchingen». Tingen vil «avsløre» forskjeller mellom det meste. Det er bare ikke min innfallsvinkel til hobbyen. Fordi min erfaring er at jeg får bedre og sikrere resultater ved å bruke mer forutsigbare komponenter som ikke tilfører unødvendig farging. Høyttalere og rom er allerede store nok kilder til slikt.
