Digitale avspillere Dac, hva er viktig?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • The Gunner

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.05.2010
    Innlegg
    9.936
    Antall liker
    17.212
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    7
    NFB er en annen, men fortsatt veldig interessant diskusjon, så jeg tillater meg å henge på den et øyeblikk. Basics er her: https://linearaudio.net/sites/linearaudio.net/files/volume1bp.pdf
    Igjen Asbjørn, det er hevet over tvil at du har helt rett, derav min kognitive dissonans. Jeg har f.eks. en Micromega kl. D effektforsterker som sikkert måler helt nydelig. Den spiller så usedvanlig mye dårligere enn min klasse A rør effektforsterker uten feedback. Mye mindre transparens(!!), i form av at den maskerer hele uttykket mye mer, den har betydelig dårligere dynamikk, detaljering, kort sagt alt er dårligere.
    Så dersom den på papiret er bedre, er det noe vesentlig vi fullstendig har glemt bort i de psykoakustiske området. Vi har gått av oss skoene i letingen etter feil skatt.
    Hva om dine subjektive opplevelser - kognitive resonans - helt enkelt kan avfeies og forklares som innbilning, at dine upålitelige ører og hjerne har spilt deg et puss? At Micrmegaen de facto er bedre, men du har latt deg forledet av fordommer, renomme og størrelsen på prislapp? :confused:
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.520
    Antall liker
    35.419
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    La oss nå først se på hvordan den Micromega'en måler, da, før vi eventuelt går dit. ;)
    https://www.stereophile.com/content/micromega-400-da-integrated-amplifier-measurements

    711micro.MASfig05.jpg


    711micro.MASfig07.jpg


    711micro.MASfig09.jpg


    Den domineres av forvrengning allerede fra 3 W og har 0,03 % THD+N ved 50 W. Det er ca 500 ganger mer forvrengning enn vårt lille DIY-prosjekt. Den måler alt annet enn "helt nydelig", snarere nokså middelmådig. Sammenlign gjerne med en nCore400. https://www.diyclassd.com/img/upload/doc/ncore/nc400/Documentation/NC400_04xx.pdf

    Tror ikke vi behøver å bruke innbilning som forklaringsfaktor riktig ennå, nei.
     
    Sist redigert:

    Distinctive

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.12.2006
    Innlegg
    11.063
    Antall liker
    3.589
    Sted
    Stavanger
    Hvis jeg får fot til en forsterker fordi den lyder mer realistisk etter min begreper i forhold til en annen som måler korrekt, så er saken grei (så lenge den er betalbar). Jeg ser selvsagt at objektiv baseline ikke er mulig å sette, men dette er heller ikke viktig for meg som et lyttende individ, så lenge jeg ikke gir en betingelsesløs anbefaling i andres oppsett.
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.716
    Antall liker
    11.185
    Torget vurderinger
    2
    NFB er en annen, men fortsatt veldig interessant diskusjon, så jeg tillater meg å henge på den et øyeblikk. Basics er her: https://linearaudio.net/sites/linearaudio.net/files/volume1bp.pdf
    Igjen Asbjørn, det er hevet over tvil at du har helt rett, derav min kognitive dissonans. Jeg har f.eks. en Micromega kl. D effektforsterker som sikkert måler helt nydelig. Den spiller så usedvanlig mye dårligere enn min klasse A rør effektforsterker uten feedback. Mye mindre transparens(!!), i form av at den maskerer hele uttykket mye mer, den har betydelig dårligere dynamikk, detaljering, kort sagt alt er dårligere.
    Så dersom den på papiret er bedre, er det noe vesentlig vi fullstendig har glemt bort i de psykoakustiske området. Vi har gått av oss skoene i letingen etter feil skatt.
    Hva om dine subjektive opplevelser - kognitive resonans - helt enkelt kan avfeies og forklares som innbilning, at dine upålitelige ører og hjerne har spilt deg et puss? At Micrmegaen de facto er bedre, men du har latt deg forledet av fordommer, renomme og størrelsen på prislapp? :confused:
    Ref Asbjørns link til målinger (min er en AS 250, men den måler sikkert ikke bedre), dette er vel ikke storveis, men helt normale verdier. Antar uansett at den måler en del bedre enn Audio Note P2 SE Signauture, som ikke er en spesielt dyr eller eksotisk forsterker. Jeg er ikke akkurat alene om å oppleve den som betydelig bedre enn Micromega'en, bare for å ha det klart. Jeg er såpass avslappet til disse greiene etter å ha vært skribent og hatt enorme mengder utstyr innom, så jeg bryr meg katta om hva som låter best, så lenge jeg kan høre det. Jeg er dritt lei rør, skulle ønske jeg fant noe annet som spilte bedre. Har funnet noe som spiller bra, men det er dyrt, har allikevel kjøpt det, selv om det ikke har fjernkontroll.... Jeg er min egen verste fiende til tider.
    Men jeg vet selvsagt at hjernen er et skrøpelig måleapparat. Du må gjerne manipulere meg til å bytte bort alt jeg har i en Gato DIA når jeg legger ned skrivingen, for den er jo en veldig kul sak, synes jeg. Problemet med placebo er jo at den av og til ikke virker sånn du skulle tro. Som første gang jeg hørte Spec, for eksempel. Jeg var nærmest sur for at jeg hadde påtatt meg oppdraget i det hele tatt, og var fullstendig overbevist om at den skulle være en god del kjedeligere enn min McIntosh-mastodont. Herregud, jeg ble fullstendig overrumplet, fordommene mine virket ikke i det hele tatt. Dessverre eller heldigvis, vet ikke helt, men det var rått parti med motsatt fortegn av hva jeg hadde tenkt meg. Men jeg aner ikke hva som måler verst av en MC8000 og en RSA F33EX, altså. En annen ting; jeg tror Spec benytter global feedback, men om jeg skulle gjette basert på lyden alene, ville jeg gjettet at den er motkoplingsfri. For det er sånn den låter i henhold til mitt skrøpelige sanseapparat.

    Mvh
    Håkon Rognlien
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.520
    Antall liker
    35.419
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Spec har definitivt personlighet, de også. Her en RPA W7EX:
    https://www.stereophile.com/content/spec-rpa-w7ex-real-sound-power-amplifier-measurements

    Jeg ser bare ikke poenget med å forsøke å finne subjektivt mest ørevennlige forvrengningskarakter når det er forholdsvis enkelt å kjøpe eller bygge noe som er transparent og ikke farger lyden i det hele tatt. Jeg vil nok foretrekke mine NCore400 fremfor en Spec hvilken dag som helst. Mulig jeg går glipp av en lytteopplevelse, men jeg foretrekker å høre hva som er på opptaket uten å koble effektbokser i avspillingskjeden. Enklest slik, selv om Spec skryter fælt av at de har apparatben i samme treslag som en fiolin etc. Bare ikke min tilnærming i det hele tatt.

    https://www.spec-corp.co.jp/e/audio/RSA-F33EX/index.html
    An amplifier is a musical instrument
    Nei, den er ikke det. Den er et ledd i en avspillingkjede. Hvis man bygger et musikkinstrument er greia å legge inn flest mulig resonanser ved de riktige frekvensene for å skape en ønsket overtoneserie. Det er en interessant teknisk utfordring i seg selv, men stikk motsatt av å bygge en DAC eller forsterker som skal gjengi det innspilte signalet uten å overprøve instrumentmaker, musiker og produsent. Det blir kanskje ikke så mye historiefortelling og grunnlag for prisdifferensiering på den måten, men det blir riktig.
     
    Sist redigert:

    The Gunner

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.05.2010
    Innlegg
    9.936
    Antall liker
    17.212
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    7
    NFB er en annen, men fortsatt veldig interessant diskusjon, så jeg tillater meg å henge på den et øyeblikk. Basics er her: https://linearaudio.net/sites/linearaudio.net/files/volume1bp.pdf
    Igjen Asbjørn, det er hevet over tvil at du har helt rett, derav min kognitive dissonans. Jeg har f.eks. en Micromega kl. D effektforsterker som sikkert måler helt nydelig. Den spiller så usedvanlig mye dårligere enn min klasse A rør effektforsterker uten feedback. Mye mindre transparens(!!), i form av at den maskerer hele uttykket mye mer, den har betydelig dårligere dynamikk, detaljering, kort sagt alt er dårligere.
    Så dersom den på papiret er bedre, er det noe vesentlig vi fullstendig har glemt bort i de psykoakustiske området. Vi har gått av oss skoene i letingen etter feil skatt.
    Hva om dine subjektive opplevelser - kognitive resonans - helt enkelt kan avfeies og forklares som innbilning, at dine upålitelige ører og hjerne har spilt deg et puss? At Micrmegaen de facto er bedre, men du har latt deg forledet av fordommer, renomme og størrelsen på prislapp? :confused:
    Ref Asbjørns link til målinger (min er en AS 250, men den måler sikkert ikke bedre), dette er vel ikke storveis, men helt normale verdier. Antar uansett at den måler en del bedre enn Audio Note P2 SE Signauture, som ikke er en spesielt dyr eller eksotisk forsterker. Jeg er ikke akkurat alene om å oppleve den som betydelig bedre enn Micromega'en, bare for å ha det klart. Jeg er såpass avslappet til disse greiene etter å ha vært skribent og hatt enorme mengder utstyr innom, så jeg bryr meg katta om hva som låter best, så lenge jeg kan høre det. Jeg er dritt lei rør, skulle ønske jeg fant noe annet som spilte bedre. Har funnet noe som spiller bra, men det er dyrt, har allikevel kjøpt det, selv om det ikke har fjernkontroll.... Jeg er min egen verste fiende til tider.
    Men jeg vet selvsagt at hjernen er et skrøpelig måleapparat. Du må gjerne manipulere meg til å bytte bort alt jeg har i en Gato DIA når jeg legger ned skrivingen, for den er jo en veldig kul sak, synes jeg. Problemet med placebo er jo at den av og til ikke virker sånn du skulle tro. Som første gang jeg hørte Spec, for eksempel. Jeg var nærmest sur for at jeg hadde påtatt meg oppdraget i det hele tatt, og var fullstendig overbevist om at den skulle være en god del kjedeligere enn min McIntosh-mastodont. Herregud, jeg ble fullstendig overrumplet, fordommene mine virket ikke i det hele tatt. Dessverre eller heldigvis, vet ikke helt, men det var rått parti med motsatt fortegn av hva jeg hadde tenkt meg. Men jeg aner ikke hva som måler verst av en MC8000 og en RSA F33EX, altså. En annen ting; jeg tror Spec benytter global feedback, men om jeg skulle gjette basert på lyden alene, ville jeg gjettet at den er motkoplingsfri. For det er sånn den låter i henhold til mitt skrøpelige sanseapparat.

    Mvh
    Håkon Rognlien
    Du driver å høre på musikk, du, Håkon R. Også bruker du ørene til det også. Ikke rart du blir forvirret:rolleyes:
     

    Distinctive

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.12.2006
    Innlegg
    11.063
    Antall liker
    3.589
    Sted
    Stavanger
    Spec har definitivt personlighet, de også. Her en RPA W7EX:
    https://www.stereophile.com/content/spec-rpa-w7ex-real-sound-power-amplifier-measurements

    Jeg ser bare ikke poenget med å forsøke å finne subjektivt mest ørevennlige forvrengningskarakter når det er forholdsvis enkelt å kjøpe eller bygge noe som er transparent og ikke farger lyden i det hele tatt. Jeg vil nok foretrekke mine NCore400 fremfor en Spec hvilken dag som helst. Mulig jeg går glipp av en lytteopplevelse, men jeg foretrekker å høre hva som er på opptaket uten å koble effektbokser i avspillingskjeden. Enklest slik, selv om Spec skryter fælt av at de har apparatben i samme treslag som en fiolin etc. Bare ikke min tilnærming i det hele tatt.

    https://www.spec-corp.co.jp/e/audio/RSA-F33EX/index.html
    An amplifier is a musical instrument
    Nei, den er ikke det. Den er et ledd i en avspillingkjede. Hvis man bygger et musikkinstrument er greia å legge inn flest mulig resonanser ved de riktige frekvensene for å skape en ønsket overtoneserie. Det er en interessant teknisk utfordring i seg selv, men stikk motsatt av å bygge en DAC eller forsterker som skal gjengi det innspilte signalet uten å overprøve instrumentmaker, musiker og produsent. Det blir kanskje ikke så mye historiefortelling og grunnlag for prisdifferensiering på den måten, men det blir riktig.
    Det er sikkert riktig å ikke gå over veien på rød mann heller, men av og til føles det riktig å gjøre det, så da ender jeg opp med å gjøre akkurat det, tross alle formaninger om hva som er rett å gjøre. Jeg tvinger ikke meg selv til å overholde rød mann regimet, når ‘grødt’ passer bedre (overført, det lyder eksempelvis anemisk og kjedelig, men det måler rett så da får jeg innfinne meg med ræva lyd)...
     
    Sist redigert:

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.716
    Antall liker
    11.185
    Torget vurderinger
    2
    Spec har definitivt personlighet, de også. Her en RPA W7EX:
    https://www.stereophile.com/content/spec-rpa-w7ex-real-sound-power-amplifier-measurements

    Jeg ser bare ikke poenget med å forsøke å finne subjektivt mest ørevennlige forvrengningskarakter når det er forholdsvis enkelt å kjøpe eller bygge noe som er transparent og ikke farger lyden i det hele tatt. Jeg vil nok foretrekke mine NCore400 fremfor en Spec hvilken dag som helst. Mulig jeg går glipp av en lytteopplevelse, men jeg foretrekker å høre hva som er på opptaket uten å koble effektbokser i avspillingskjeden. Enklest slik, selv om Spec skryter fælt av at de har apparatben i samme treslag som en fiolin etc. Bare ikke min tilnærming i det hele tatt.

    https://www.spec-corp.co.jp/e/audio/RSA-F33EX/index.html
    An amplifier is a musical instrument
    Nei, den er ikke det. Den er et ledd i en avspillingkjede. Hvis man bygger et musikkinstrument er greia å legge inn flest mulig resonanser ved de riktige frekvensene for å skape en ønsket overtoneserie. Det er en interessant teknisk utfordring i seg selv, men stikk motsatt av å bygge en DAC eller forsterker som skal gjengi det innspilte signalet uten å overprøve instrumentmaker, musiker og produsent. Det blir kanskje ikke så mye historiefortelling og grunnlag for prisdifferensiering på den måten, men det blir riktig.
    Dette er vi 100% enige om, Asbjørn. Utklipp fra min blogg på akkurat det temaet:

    No, Spec, an amplifier is anything but a musical instrument. The listener does not at all want to listen to an interpretation and colored musical piece, played through a different musical instrument than the one on the original recording. An amplifier is supposed to make the music come alive in the listening room, and nothing else. So OK, I may accept that the wood can have some impact on the sound, but then I suggest it removes unwanted resonances, instead of introducing new ones. That said; Spec has of course hit the bulls eye, their amps do not resonate or vibrate in any way, so let’s just pretend the lyrics above is the result of a weird, Japanese sense of humor. Natural sound, however. Me oh my, this is something to write home about, these amplifiers deliver the goods, do not ever doubt just that.
    Men siden du viser til de håpløse målingene fra Spec-forsterkeren, så tenker jeg kontre med å lime inn litt fra Stereophle's artikkel om den...:
    Everyone I've invited to my penthouse pad to hear the RPA-W7EX has been enchanted by its superbly detailed reproduction of music: never clinical or mechanical, yet consistently natural. The Spec's sound flowed. Its fast release of notes, and subtle but powerful tonal and rhythmic abilities, revitalized my LP collection. Regardless of the volume level or the recording's inherent dynamics, the Spec's remarkable resolution, first-rate imaging, and spot-on tonal colors remained constant, and the amplifier was never flustered by wide dynamic range or steep power demands. And while the Spec's bass weight, soundstage, and general warmth fell far short of my reference Shindo Haut-Brion, those MIA qualities were evident only in direct comparisons, not when I listened to the Spec on its own. Playing jazz, boogie-woogie, or electronic gumbo, the Spec provided the kind of natural bass frequencies any music lover could hope for.
    Read more at https://www.stereophile.com/content...nd-power-amplifier-page-2#vtlF3j43g45wHlXB.99
    Altså... Noe interessant må vel du også lese ut av dette?

    Og, just for the record, om du ikke tenker å tilføre noen farger på noe som helst punkt i kjeden, foreslår jeg at du bygger deg et ekkofritt kammer. Det låter ikke godt, men det måler veldig fint. ;)

    Vi kommer ikke til å enes, Asbjørn, men det synes jeg er helt fint. Uten at noen hadde hatt din tilnærming, hadde hele hobbyen bare vært et gjettverk. Og jeg kommer til å fortsette med min kognitive dissonans og mine fargede opplevelser, for livet er fortsatt for kort for kjede... hm... ufarget hifi.

    Mvh
    Håkon Rognlien
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.520
    Antall liker
    35.419
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Og, just for the record, om du ikke tenker å tilføre noen farger på noe som helst punkt i kjeden, foreslår jeg at du bygger deg et ekkofritt kammer. Det låter ikke godt, men det måler veldig fint. ;)
    Nei, det er jo omtrent det siste jeg vil gjøre. Utgangspunktet for min del er et delvis reflekterende oppholdsrom i et gammelt trehus, hvor det er en god og naturlig klangkarakter for håndspilt akustisk musikk. Jeg har hørt alt fra tverrfløyte og klarinett via fiolin, akustisk gitar, trombone og tuba til rocketrio med trommesett, el-gitar (100W 4x12 stack) og el-bass (250W 15") spille live i stua. Hvis kvalitetsopptak av akustisk musikk låter omtrent likt med håndspilte instrumenter av samme type i rommet er det noe som er gjort riktig, og hvis The Who's "Live at Leeds" låter omtrent som det lokale punkebandet på samme volum er det kanskje enda litt mer som er riktig.

    Så har jeg bygget høyttalere som skaper det lydbildet jeg vil ha i det rommet, hvor jeg bruker samspillet mellom refleksjoner i rommet og høyttalernes spredningskarakteristikk til å skape et lydpanorama som går omtrent vegg til vegg. Det er der det hele skjer, og det skjer uten akustisk behandling i rommet ettersom klangfargen på refleksjonene låter naturlig i forhold til direktelyden. Høyttalerne er ikke lokaliserbare i det hele tatt. Hvis jeg henger opp litt akustisk absorbsjon blir det kanskje litt mer presis plassering av instrumenter i lydbildet, men det skal ikke så veldig mange absorbenter til før det blir for mye, lydbildet kollapser og klangkarakteren får litt preg av våt ullsokk. Jeg tror forøvrig de høyttalerne ville fungert bra i de fleste rom, ikke bare mitt, ettersom de er bygget for jevn spredningskarakteristikk fra topp til bunn, ikke for en bestemt frekvensrespons.

    Flat frekvensgang på aksen i et lyddødt rom var ikke en del av spec'en for høyttalerne. Den tradisjonelle målingen av frekvensrespons fra en høyttaler i et lyddødt rom ignorerer hele spredningskarakteristikken, og hos meg er den et helt sentralt poeng. De fleste høyttalere har en fast eq-profil innebygget i det passive delefilteret, f eks noen dB nivåjustering av diskanten eller en kompensasjon for baffle step. Her gjøres det i den digitale prosessoren, fordi jeg vil slippe nivåtap og andre komplikasjoner fra passive komponenter mellom effektforsterker og høyttalermotor. Da er det frekvensgangen i dette delvis reflekterende rommet som teller, ikke den i et lyddødt rom. Når jeg måler frekvensgangen i rommet får jeg automatisk et korrekt vektet gjennomsnitt av direktelyd og refleksjoner, og hvis jeg ser på fossefallkurven for hvordan frekvensgangen endrer seg etter en impuls kan jeg også luke ut hva som er direktelyd og hva som er refleksjoner.

    Det er min erfaring at "hard" forvrengning ødelegger den illusjonen jeg forsøker å skape, enten den kommer fra forsterkeriet, signalkilden eller er på opptaket. Det kan føre til at tredimensjonaliteten blir "kantete" eller i verste fall til at lydbildet deler seg opp i en "pøl" rundt hver høyttaler og en i midten, i stedet for det sømløse bildet fra vegg til vegg. Jeg forstår ikke helt hvorfor det blir slik, men på en eller annen måte bryter det opp hele greia. Med såpass følsomme høyttalere (~95-100 dB @ 1 W) skal det heller ikke mye støy til fra elektronikken før det begynner å begrense oppløsningen på de aller svakeste delene av lydbilde eller utklingning. (Forsøk Barb Jungr's "Are You Lonesome Tonight" fra albumet "Love Me Tender".) Det er ganske stille hjemme hos meg, et stykke utenfor storbyen, så jeg har et akustisk støygulv rundt 30 dBC eller så på kveldstid.

    Det er bare en måte signalet kan bli riktig på, og et utall måter det kan bli feil på, og jeg har ikke tid eller interesse til å finlytte meg frem til hvilken kombinasjon av alle tenkelige og utenkelige feil som til slutt "låter best" eller blir "omtrent riktig". Det enkleste og formodentlig beste er å sikre at støy og forvrengning i hvert enkelt ledd av kjeden er på så lave nivåer at det bare ikke kan bli hørbart. Mitt bestemte inntrykk er at det ikke låter så aller verst slik heller.

    Kort oppsummert: Det er i samspillet mellom høyttalere og rom alt av betydning skjer, alle andre komponenter skal bare la være å rote det til. Uansett hvilke historier produsentene forteller, og uansett hvor høyt de skrur prislappene for fargete komponenter som visstnok "låter bedre". Det er til og med billigere å gjøre det riktig. Minner om denne, siden det tross alt er en DAC-tråd:
    http://www.rme-audio.de/en/products/adi_2-dac.php
    https://www.themasterswitch.com/review-rme-adi-2-dac
    https://www.audiosciencereview.com/...eview-and-measurements-of-rme-adi-2-dac.2582/
    https://www.thomann.de/gb/rme_adi_2_dac.htm
     
    Sist redigert:

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.716
    Antall liker
    11.185
    Torget vurderinger
    2
    ^ Tror ikke vi er så fryktelig uenige, ser du. Men vi har bare en litt forskjellig tilnærming til hvordan få det til å funke.

    Om det skulle passe sånn en dag, tar jeg gjerne turen og nyter litt musikk hos deg også! :)

    Mvh
    Håkon Rognlien
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.520
    Antall liker
    35.419
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Velkommen innom om du skulle være på disse kanter. Jeg regner anlegget som omtrent halvferdig nå, men når de nye effektforsterkerne kommer på plass og hvert høyttalerelement etterhvert får sin egen DSP-kanal og effektforsterker kommer det forhåpentligvis til å bli enda litt bedre. :)
     

    bambadoo

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    11.10.2002
    Innlegg
    22.151
    Antall liker
    10.659
    Sted
    Lørenskog
    Torget vurderinger
    16
    (f.eks. er gode interstage-konstruksjoner svært transparente)

    Mvh
    Håkon Rognlien
    Hadde en AN dac med gode interstage (I/V) trafoer. Fjernet de og satte inn RC ledd. Ble mye bedre og morsommere. Alltid likt AN dacene (og AN forøvrig). Har vel noen komponenter stående på lager enda.
    Gikk over til diskre r-2r dac (rimelig) og solgte AN dacen tvert. Ikke tvil.

    Foresten - har hatt mange AN produkter og faktisk også Veridian under lupen. Hadde Veridian hatt AN merkelapp ville prisen vært mer enn 10 doblet (kanskje 20 doblet). Utrolig byggekvalitet på den. Selvsagt unødvendig mye stasj for en dac å være men lekkert likevel :)
     

    Snickers-is

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.02.2004
    Innlegg
    18.315
    Antall liker
    16.395
    Sted
    Østfold
    Skal jeg være helt ærlig er det ganske begrenset hva jeg klarer å lese ut av disse målingene av forsterkere, simpelthen fordi de er gjort i resistiv last. Jeg pleier å bruke forsterkere til å drive høyttalere. Man kan jo pushe disse målingene til det ekstreme, også kobler man på en høyttaler, og plutselig gikk alt ettertrykkelig i dass. Ellers føler jeg at Micromegaen tynges litt av en altfor slapp strømforsyning, spesielt på AUX-delen, noe jeg også erfarte til gangs da jeg hadde med slike å gjøre førstehånds. Til tross for høy oppgitt uteffekt egnet de seg klart best til høyttalere med høyere følsomhet.

    På SPEC-forsterkeren synes jeg å kjenne igjen noe av det International Rectifier beskrev i sitt kompendie som de ga ut sammen med sine driver-chiper for klasse D-forsterkere en gang på slutten av forrige årtusen. Utfordringene handlet i stor grad om de begrensningene FET-ene på den tiden hadde, men også av en smule gammeldags filtertankegang. Det er idag vanlig å bruke mer avanserte feedbackkretser som løser disse problemene, men dette var ikke noe som var særlig kjent på den tiden. At dette er så fremtredende på denne forsterkeren er ikke overraskende, da forsterkeren inneholder et evaluation board fra nettopp IR, og siden de ble lagt ned i 2014 etter å ha blitt kjøpt opp av tyske Infineon Technologies kan vi si med sikkerhet at disse kortene stammer fra før dette. Jeg vet tilfeldigvis at kortet stammer fra 2006 og dette var på den tiden da dette kompendiet var "live" og en del av IRF sin aktive portefølje. Dette kortet er basert på samme krets som var beskrevet i kompendiet, og dannet trolig også grunnlaget for de eksempelkurvene de benyttet.

    Men på ett punkt avviker SPEC sine forsterkere fra produsentens anbefalinger, og det er på strømforsyning. En sentral del av dette kompendiet gikk ut på at man ikke kunne ta hensyn til at en slik forsterker totalt sett forbruker mindre energi, den har så lav PSRR at det vil kreves ekstremt mye av strømforsyningen for at forsterkeren skal kunne yte det den egentlig er kapabel til. Fritt etter hukommelsen mener jeg også å erindre at målingene IRF selv gjorde av forsterkerne var bedre både på utgangseffekt, forvrengning opp mot makseffekt, og ikke minst på intermodulasjonsforvrengning. Så vidt jeg husker sitter det regulatorer på motherboardet til IRF, så med mindre SPEC har funnet på å fjerne disse er AUX-delen regulert. I og med at jeg har en strømforsyning stående som jeg sammenliknet med den gangen mener jeg å huske at SPEC anbefalte over 600VA eller noe, samt betydelig kapasistans (typ over 50 000 µF). SPEC har benyttet løsninger som er betydelig mindre enn dette, og det vil slå ut i form av modulert rippel ut av strømforsyningen. Man kan godt forklare at høyere utgangsimpedans fra forsterkeren kan medføre bedre lyd med enkelte høyttalere, men det samme gjelder aldri høy utgangsimpedans ut av strømforsyningen.

    Det jeg vil frem til er at det jeg vet om disse to forsterkerne, som tilfeldigvis er veldig mye mer enn jeg vet om mange andre forsterkere, er av langt større interesse enn akkurat hvordan disse måler i resistiv last.
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.716
    Antall liker
    11.185
    Torget vurderinger
    2
    (f.eks. er gode interstage-konstruksjoner svært transparente)

    Mvh
    Håkon Rognlien
    Hadde en AN dac med gode interstage (I/V) trafoer. Fjernet de og satte inn RC ledd. Ble mye bedre og morsommere. Alltid likt AN dacene (og AN forøvrig). Har vel noen komponenter stående på lager enda.
    Gikk over til diskre r-2r dac (rimelig) og solgte AN dacen tvert. Ikke tvil.

    Foresten - har hatt mange AN produkter og faktisk også Veridian under lupen. Hadde Veridian hatt AN merkelapp ville prisen vært mer enn 10 doblet (kanskje 20 doblet). Utrolig byggekvalitet på den. Selvsagt unødvendig mye stasj for en dac å være men lekkert likevel :)
    10-doblet Veridian betyr omtrent AN DAC 4.1X. Min sammenligning blir da så her:
    Utstyr / anvendelighet: Veridian øverst med god margin
    Byggekvalitet: Ganske lik
    Komponentkvalitet: AN ligger en del over
    Lydkvalitet: AN øverst med god margin

    Så jeg deler ikke din oppfatning i akkurat den sammenligningen, for AN har noen lydmessige fordeler, som jeg i hovedsak tror tilligger komponentkvalitet (kondiser, rør og trafoer)

    Mvh
    Håkon Rognlien
     

    bambadoo

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    11.10.2002
    Innlegg
    22.151
    Antall liker
    10.659
    Sted
    Lørenskog
    Torget vurderinger
    16
    Snakket ikke om lydkvalitet men om byggekvalitet, (oppbyggingsmåte), deleliste etc. At AN bruker sine egne produserte komponenter er ikke ensbetydende med bedre komponentkvalitet...
    Om den har (subjektivt) bedre lydkvalitet så tilskrives det selvsagt topologi. Er helt annen konstruksjon. Det eneste de deler er samme dac chip. AN har en stk. Veridian bruker 2.
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.716
    Antall liker
    11.185
    Torget vurderinger
    2
    Skal jeg være helt ærlig er det ganske begrenset hva jeg klarer å lese ut av disse målingene av forsterkere, simpelthen fordi de er gjort i resistiv last. Jeg pleier å bruke forsterkere til å drive høyttalere. Man kan jo pushe disse målingene til det ekstreme, også kobler man på en høyttaler, og plutselig gikk alt ettertrykkelig i dass. Ellers føler jeg at Micromegaen tynges litt av en altfor slapp strømforsyning, spesielt på AUX-delen, noe jeg også erfarte til gangs da jeg hadde med slike å gjøre førstehånds. Til tross for høy oppgitt uteffekt egnet de seg klart best til høyttalere med høyere følsomhet.

    På SPEC-forsterkeren synes jeg å kjenne igjen noe av det International Rectifier beskrev i sitt kompendie som de ga ut sammen med sine driver-chiper for klasse D-forsterkere en gang på slutten av forrige årtusen. Utfordringene handlet i stor grad om de begrensningene FET-ene på den tiden hadde, men også av en smule gammeldags filtertankegang. Det er idag vanlig å bruke mer avanserte feedbackkretser som løser disse problemene, men dette var ikke noe som var særlig kjent på den tiden. At dette er så fremtredende på denne forsterkeren er ikke overraskende, da forsterkeren inneholder et evaluation board fra nettopp IR, og siden de ble lagt ned i 2014 etter å ha blitt kjøpt opp av tyske Infineon Technologies kan vi si med sikkerhet at disse kortene stammer fra før dette. Jeg vet tilfeldigvis at kortet stammer fra 2006 og dette var på den tiden da dette kompendiet var "live" og en del av IRF sin aktive portefølje. Dette kortet er basert på samme krets som var beskrevet i kompendiet, og dannet trolig også grunnlaget for de eksempelkurvene de benyttet.

    Men på ett punkt avviker SPEC sine forsterkere fra produsentens anbefalinger, og det er på strømforsyning. En sentral del av dette kompendiet gikk ut på at man ikke kunne ta hensyn til at en slik forsterker totalt sett forbruker mindre energi, den har så lav PSRR at det vil kreves ekstremt mye av strømforsyningen for at forsterkeren skal kunne yte det den egentlig er kapabel til. Fritt etter hukommelsen mener jeg også å erindre at målingene IRF selv gjorde av forsterkerne var bedre både på utgangseffekt, forvrengning opp mot makseffekt, og ikke minst på intermodulasjonsforvrengning. Så vidt jeg husker sitter det regulatorer på motherboardet til IRF, så med mindre SPEC har funnet på å fjerne disse er AUX-delen regulert. I og med at jeg har en strømforsyning stående som jeg sammenliknet med den gangen mener jeg å huske at SPEC anbefalte over 600VA eller noe, samt betydelig kapasistans (typ over 50 000 µF). SPEC har benyttet løsninger som er betydelig mindre enn dette, og det vil slå ut i form av modulert rippel ut av strømforsyningen. Man kan godt forklare at høyere utgangsimpedans fra forsterkeren kan medføre bedre lyd med enkelte høyttalere, men det samme gjelder aldri høy utgangsimpedans ut av strømforsyningen.

    Det jeg vil frem til er at det jeg vet om disse to forsterkerne, som tilfeldigvis er veldig mye mer enn jeg vet om mange andre forsterkere, er av langt større interesse enn akkurat hvordan disse måler i resistiv last.
    Det er jo stor innbyrdes forskjell på modellene i Spec-sortimentet. De mindre og lettere modellene er veldig sensitive for høyttalerlast, mens de større modellene har en helt annen teknisk løsning, bl.a. med trafoer på utgangene, så vidt jeg kan forstå, og de oppfører seg betydelig mindre sensitivt overfor kompleks belastning. Småtassene veier omlag 7 kilo, de større 15 - 20 kilo. Så det er noen trafo-greier i de store, som utgjør en himla forskjell.

    Mvh
    Håkon Rognlien
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.716
    Antall liker
    11.185
    Torget vurderinger
    2
    Snakket ikke om lydkvalitet men om byggekvalitet, (oppbyggingsmåte), deleliste etc. At AN bruker sine egne produserte komponenter er ikke ensbetydende med bedre komponentkvalitet...
    Om den har (subjektivt) bedre lydkvalitet så tilskrives det selvsagt topologi. Er helt annen konstruksjon. Det eneste de deler er samme dac chip. AN har en stk. Veridian bruker 2.
    Men ettersom lydkvaliteten subjektivt oppleves såpass forskjellig, er det vel ikke helt usannsynlig at det f.eks. tilligger trafo-kvalitet?
     

    bambadoo

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    11.10.2002
    Innlegg
    22.151
    Antall liker
    10.659
    Sted
    Lørenskog
    Torget vurderinger
    16
    Jo. Du kan ikke tilskrive opplevd forskjell i lydkvalitet til en komponent når det er en helt annen topologi. Du kan evt. sammenligne med identiske andre dacer (nærmeste er vel AN andre AN dacer). Veridian bruker f.eks. ikke interstage eller OPT.
    Merk. Jeg har ikke hørt den selv, bare mekket mye på den og kanskje den i Norge som kjenner innmaten best. Har hørt masse av AN riktignok og mekket (og bygget) mye av det også.
    Klart, AN har vært flinke og skaffet seg en "kult" (jeg er jo i den selv også), men jeg liker å være noe skeptisk :)

    Har diskutert endel med Andy Grove tidligere og faktisk vært på fisketur med han. Hyggelig og kunnskapsrik fyr. :)
     

    VegardW

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    4.057
    Antall liker
    2.845
    Sted
    Kolsås
    Torget vurderinger
    4
    La oss nå først se på hvordan den Micromega'en måler, da, før vi eventuelt går dit. ;)
    https://www.stereophile.com/content/micromega-400-da-integrated-amplifier-measurements

    Vis vedlegget 537897

    Vis vedlegget 537898

    Vis vedlegget 537899

    Den domineres av forvrengning allerede fra 3 W og har 0,03 % THD+N ved 50 W. Det er ca 500 ganger mer forvrengning enn vårt lille DIY-prosjekt. Den måler alt annet enn "helt nydelig", snarere nokså middelmådig. Sammenlign gjerne med en nCore400. https://www.diyclassd.com/img/upload/doc/ncore/nc400/Documentation/NC400_04xx.pdf

    Tror ikke vi behøver å bruke innbilning som forklaringsfaktor riktig ennå, nei.

    La oss for moro skyld sette denne ampen tilbake i et anlegg i en vanlig stue. Den spiller på 50 W
    Høyttalere er 93dB 1W/1m
    Med en lytte avstand på 3m blir SPL rundt 104 dB
    De 0,03% ligger rundt 70 dB under dette.
    Støygulvet i rommet er neppe lavere enn 24-26 dB
    Om vi skrur ned effekten litt så forsvinner vrenget ned i Støygulvet.
    Under disse forholdene foretrekker Rognlien en annen forsterker
    Skyldes det noe som målt im og thd med resistiv last ikke fanger opp ?
     

    Vedlegg

    Sist redigert:

    Snickers-is

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.02.2004
    Innlegg
    18.315
    Antall liker
    16.395
    Sted
    Østfold
    Skal jeg være helt ærlig er det ganske begrenset hva jeg klarer å lese ut av disse målingene av forsterkere, simpelthen fordi de er gjort i resistiv last. Jeg pleier å bruke forsterkere til å drive høyttalere. Man kan jo pushe disse målingene til det ekstreme, også kobler man på en høyttaler, og plutselig gikk alt ettertrykkelig i dass. Ellers føler jeg at Micromegaen tynges litt av en altfor slapp strømforsyning, spesielt på AUX-delen, noe jeg også erfarte til gangs da jeg hadde med slike å gjøre førstehånds. Til tross for høy oppgitt uteffekt egnet de seg klart best til høyttalere med høyere følsomhet.

    På SPEC-forsterkeren synes jeg å kjenne igjen noe av det International Rectifier beskrev i sitt kompendie som de ga ut sammen med sine driver-chiper for klasse D-forsterkere en gang på slutten av forrige årtusen. Utfordringene handlet i stor grad om de begrensningene FET-ene på den tiden hadde, men også av en smule gammeldags filtertankegang. Det er idag vanlig å bruke mer avanserte feedbackkretser som løser disse problemene, men dette var ikke noe som var særlig kjent på den tiden. At dette er så fremtredende på denne forsterkeren er ikke overraskende, da forsterkeren inneholder et evaluation board fra nettopp IR, og siden de ble lagt ned i 2014 etter å ha blitt kjøpt opp av tyske Infineon Technologies kan vi si med sikkerhet at disse kortene stammer fra før dette. Jeg vet tilfeldigvis at kortet stammer fra 2006 og dette var på den tiden da dette kompendiet var "live" og en del av IRF sin aktive portefølje. Dette kortet er basert på samme krets som var beskrevet i kompendiet, og dannet trolig også grunnlaget for de eksempelkurvene de benyttet.

    Men på ett punkt avviker SPEC sine forsterkere fra produsentens anbefalinger, og det er på strømforsyning. En sentral del av dette kompendiet gikk ut på at man ikke kunne ta hensyn til at en slik forsterker totalt sett forbruker mindre energi, den har så lav PSRR at det vil kreves ekstremt mye av strømforsyningen for at forsterkeren skal kunne yte det den egentlig er kapabel til. Fritt etter hukommelsen mener jeg også å erindre at målingene IRF selv gjorde av forsterkerne var bedre både på utgangseffekt, forvrengning opp mot makseffekt, og ikke minst på intermodulasjonsforvrengning. Så vidt jeg husker sitter det regulatorer på motherboardet til IRF, så med mindre SPEC har funnet på å fjerne disse er AUX-delen regulert. I og med at jeg har en strømforsyning stående som jeg sammenliknet med den gangen mener jeg å huske at SPEC anbefalte over 600VA eller noe, samt betydelig kapasistans (typ over 50 000 µF). SPEC har benyttet løsninger som er betydelig mindre enn dette, og det vil slå ut i form av modulert rippel ut av strømforsyningen. Man kan godt forklare at høyere utgangsimpedans fra forsterkeren kan medføre bedre lyd med enkelte høyttalere, men det samme gjelder aldri høy utgangsimpedans ut av strømforsyningen.

    Det jeg vil frem til er at det jeg vet om disse to forsterkerne, som tilfeldigvis er veldig mye mer enn jeg vet om mange andre forsterkere, er av langt større interesse enn akkurat hvordan disse måler i resistiv last.
    Det er jo stor innbyrdes forskjell på modellene i Spec-sortimentet. De mindre og lettere modellene er veldig sensitive for høyttalerlast, mens de større modellene har en helt annen teknisk løsning, bl.a. med trafoer på utgangene, så vidt jeg kan forstå, og de oppfører seg betydelig mindre sensitivt overfor kompleks belastning. Småtassene veier omlag 7 kilo, de større 15 - 20 kilo. Så det er noen trafo-greier i de store, som utgjør en himla forskjell.

    Mvh
    Håkon Rognlien
    Det er jeg helt overbevist om at du har rett i. Jeg har kun kikket på den første modellen. Husker ikke hva den het, og jeg var ikke en gang klar over at de hadde mange ulike modeller. Men mener du de bruker utgangstrafoer? På klasse D?
     

    Drossel

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.05.2012
    Innlegg
    9.900
    Antall liker
    3.227
    Det har Søren Bertram også eksperimenteret med.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.520
    Antall liker
    35.419
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det er jeg helt overbevist om at du har rett i. Jeg har kun kikket på den første modellen. Husker ikke hva den het, og jeg var ikke en gang klar over at de hadde mange ulike modeller. Men mener du de bruker utgangstrafoer? På klasse D?
    Det er induktive utgangsfiltre. Ikke helt trafoer, men induktive. Dessuten er det eksotiske mica-kondensatorer i utgangsfilteret. Det er visstnok komponentene i utgangsfilteret som skaper den «rør-aktige» lyden, synlig i målingene som ganske store avvik i frekvensgang i diskanten. Den får en resonant peaking ved lastimpedans over 4 ohm. Svart kurve er simulert høyttalerlast:

    153FE4AB-5AA7-4DA6-8B36-D2567385FCAF.jpeg


    Jeg ser den norske forhandleren skriver at Spec «har den beste diskanten vi har hørt».

    Six Moons siterer Bruno Putzeys:
    https://www.6moons.com/audioreviews/spec3/1.html
    When a product looks like it’s been designed in a basement decked out with Buddhist paraphernalia and the electrical circuitry—such as it may contain—is a highly intimate statement of one’s most personal artistic genius, nobody asks for a remote control. One doesn’t question High Art and demand that it be practical. But as soon as some degree of engineering is evident like the presence of an actual gain stage or the absence of distortion, the product becomes pedestrian and it’ll have to use the zebra crossing like anyone else.
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.716
    Antall liker
    11.185
    Torget vurderinger
    2
    Jeg ser den norske forhandleren skriver at Spec «har den beste diskanten vi har hørt».
    Jeg kan garantere deg, Asbjørn, at jeg ikke kan høre den peaken oppe ved 50 kHz. :) Dessverre har jeg heller ingen nytte av + 1 dB ved 20 kHz. Men ellers oppleves det relativt "nøytralt", dvs. i betydningen lite frekvensmessige avvik.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.520
    Antall liker
    35.419
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det kan nok ikke jeg heller. :)

    Men det viser at forsterkeren påvirkes sterkt av lastimpedans. Den er -2 dB ved 10 kHz og -4 dB ved 20 kHz med 2 ohm last, og det ville både du og jeg hørt. Med 4 ohm er det «bare» -1 dB vd 20 kHz, og i 8 ohm (og med Stereophiles simulerte høyttalerlast) altså +1,5 dB ved 20 kHz.

    Den vil låte helt forskjellig avhengig av hva som er koblet til. En «vanlig» høyttaler med domediskant vil ha stigende impedans øverst i diskanten og gi peaking. Mine Beyma AMT’er har impedans som en 5 ohms resistor og vil sannsynligvis få den til å spille tilnærmet flatt. Med Martin Logan elektrostater, hvor impedansen faller ned mot 1 ohm i diskanten, vil den låte som en våt ullsokk med -2 dB allerede ved 10 kHz og enda brattere fall over det.

    E1BF6AD8-004D-475F-82EA-A7D6EC5B9243.jpeg


    Dette er en effektboks, men med et ruletthjul på. Man betaler 50000 for RPA-W7X eller 150000 for RSA-F77EX, og man aner ikke hvordan den vil låte i eget anlegg. Hvordan den låt hos en anmelder sier nesten ingen ting om hvordan den vil låte hos en kunde med andre høyttalere.

    Den første generasjonen B&O ICE-forsterkere hadde også dette problemet, men ikke like ille. Det var mye forvirret diskusjon på nett om hvordan ICE «låter i diskanten», siden folk hadde helt motsatte inntrykk, naturlig nok. Hypex UcD og nCore har ikke dette problemet, ettersom de tar feedback etter utgangsfilteret og spiller flatt uansett lastimpedans.

    Dette er forsåvidt et stykke fra trådens tema, men en bra illustrasjon av risikoen ved å velge fargede komponenter fordi en anmelder sier de «låter bedre». Hvis de viser seg å ikke gjøre det, kan man enten prøve å overbevise seg selv om at «de låter bra, for det har jeg lest», eller kvitte seg med dem igjen og prøve noe annet i håp om å finne «synergi» og «matching», eller bruke titusenvis fler kroner på magiske kabler i håp om at det vil rette opp skavankene. I dette tilfellet ville ultrakapasitive høyttalerkabler som Goertz antagelig gjort en eller annen hørbar «forskjell». Deretter vil man kanskje forsøke en annen forsterker uten slikt utgangsfilter, kobler opp med de samme kablene, og utgangstrinnet brenner opp.

    For noen er det kanskje dette som er selve hobbyen, men jeg ser den ikke helt slik. Hva er galt med ting som bare virker og gjør den jobben de skal?
     
    Sist redigert:

    fiske

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    14.12.2010
    Innlegg
    70
    Antall liker
    23
    Jeg har endt ned på at jeg mer eller mindre kun spiller musikk fra PC. Rett og slett pågrunn av enkelhet.
    For min del så var kriteriene at jeg ønsket en god DAC som skiftet mellom "alle" typer formater.
    DAC'en håndtere PCM og DSD som alle blir spilt i sin originale bitrate.
    Deretter analogt til forsterker.
    Kjempefornøyd.
     

    HCS

    En vanlig fyr fra bygda..
    Ble medlem
    22.02.2007
    Innlegg
    26.718
    Antall liker
    32.599
    Sted
    Nesten Gjøvik..
    Torget vurderinger
    28
    Det kan nok ikke jeg heller. :)

    Men det viser at forsterkeren påvirkes sterkt av lastimpedans. Den er -2 dB ved 10 kHz og -4 dB ved 20 kHz med 2 ohm last, og det ville både du og jeg hørt. Med 4 ohm er det «bare» -1 dB vd 20 kHz, og i 8 ohm (og med Stereophiles simulerte høyttalerlast) altså +1,5 dB ved 20 kHz.

    Den vil låte helt forskjellig avhengig av hva som er koblet til. En «vanlig» høyttaler med domediskant vil ha stigende impedans øverst i diskanten og gi peaking. Mine Beyma AMT’er har impedans som en 5 ohms resistor og vil sannsynligvis få den til å spille tilnærmet flatt. Med Martin Logan elektrostater, hvor impedansen faller ned mot 1 ohm i diskanten, vil den låte som en våt ullsokk med -2 dB allerede ved 10 kHz og enda brattere fall over det.

    Vis vedlegget 538018

    Dette er en effektboks, men med et ruletthjul på. Man betaler 50000 for RPA-W7X eller 150000 for RSA-F77EX, og man aner ikke hvordan den vil låte i eget anlegg. Hvordan den låt hos en anmelder sier nesten ingen ting om hvordan den vil låte hos en kunde med andre høyttalere.

    Den første generasjonen B&O ICE-forsterkere hadde også dette problemet, men ikke like ille. Det var mye forvirret diskusjon på nett om hvordan ICE «låter i diskanten», siden folk hadde helt motsatte inntrykk, naturlig nok. Hypex UcD og nCore har ikke dette problemet, ettersom de tar feedback etter utgangsfilteret og spiller flatt uansett lastimpedans.

    Dette er forsåvidt et stykke fra trådens tema, men en bra illustrasjon av risikoen ved å velge fargede komponenter fordi en anmelder sier de «låter bedre». Hvis de viser seg å ikke gjøre det, kan man enten prøve å overbevise seg selv om at «de låter bra, for det har jeg lest», eller kvitte seg med dem igjen og prøve noe annet i håp om å finne «synergi» og «matching», eller bruke titusenvis fler kroner på magiske kabler i håp om at det vil rette opp skavankene. I dette tilfellet ville ultrakapasitive høyttalerkabler som Goertz antagelig gjort en eller annen hørbar «forskjell». Deretter vil man kanskje forsøke en annen forsterker uten slikt utgangsfilter, kobler opp med de samme kablene, og utgangstrinnet brenner opp.

    For noen er det kanskje dette som er selve hobbyen, men jeg ser den ikke helt slik. Hva er galt med ting som bare virker og gjør den jobben de skal?
    Tror nok du overdriver litt nå Asbjørn, men ser poenget ditt. Har testet endel ting, og ingenting har brent opp. Har hørt mye forskjellig av kombinasjoner og det går stort sett bra. Iløpet av tråden har jeg lært endel om fin tilnærming, og har respekt for den. Du har faglig tyngde men og humor ifht ting. I motsetning, til enkelte andre som skriver her, oppfatter jeg deg lite som belærende. Noe aksept for din måte å tenke på søker du, men det gjør vi alle her inne :). Takk for at du deler.
     

    Drossel

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.05.2012
    Innlegg
    9.900
    Antall liker
    3.227
    Ncore oplever jeg som alt for pågående i øvre mellemtone og diskant og med manglende tyngde i bunden. Det andre personer som har hørt den har præcis samme oplevelse uafhængigt af højttaler system. Faktiske er den ikke i brug hos nuværende ejer.
     

    HAREPUSEN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.11.2009
    Innlegg
    3.197
    Antall liker
    2.672
    Sted
    telemark
    Torget vurderinger
    2
    Synd ikke Tripath eksisterer og at ikke andre har over tatt produksjonen , de ble vel for dyre .
    Av alle de digitale amper jeg har laget og andre jeg har hørt ,,er det ta 0105 som har en gjengivelese som er slik , den er ikke kald , ikke varm , den er bare naturlig , den har rom dybde , Bassen lik en klA amp
    Selv følgelig tweaket , men ikke mer en input filter og feedback ,Til med de små ta 2022 serien skinner som juveler med sin lyd prakt , med rette psu og litt tweak" Det genailae var og at de var nær optimale i 4 -8 ohm s laster as is
    Har ikke hørt SPEC men de er på rette spor med kompnent valg ser jeg
    Skal jeg noen gang kjøpe en digi amp så kommer jeg til sjekke opp theta prometheus amplifier og SPEC amplifier
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.515
    Antall liker
    9.281
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Det er jeg helt overbevist om at du har rett i. Jeg har kun kikket på den første modellen. Husker ikke hva den het, og jeg var ikke en gang klar over at de hadde mange ulike modeller. Men mener du de bruker utgangstrafoer? På klasse D?
    Det er induktive utgangsfiltre. Ikke helt trafoer, men induktive. Dessuten er det eksotiske mica-kondensatorer i utgangsfilteret. Det er visstnok komponentene i utgangsfilteret som skaper den «rør-aktige» lyden, synlig i målingene som ganske store avvik i frekvensgang i diskanten. Den får en resonant peaking ved lastimpedans over 4 ohm. Svart kurve er simulert høyttalerlast:

    Vis vedlegget 538014

    Jeg ser den norske forhandleren skriver at Spec «har den beste diskanten vi har hørt».

    Six Moons siterer Bruno Putzeys:
    https://www.6moons.com/audioreviews/spec3/1.html
    When a product looks like it’s been designed in a basement decked out with Buddhist paraphernalia and the electrical circuitry—such as it may contain—is a highly intimate statement of one’s most personal artistic genius, nobody asks for a remote control. One doesn’t question High Art and demand that it be practical. But as soon as some degree of engineering is evident like the presence of an actual gain stage or the absence of distortion, the product becomes pedestrian and it’ll have to use the zebra crossing like anyone else.
    Fra samme linken kan vi også lese:

    When a designer traces his audiophile lineage back some 38 years—to when Jean Hiraga first imported NOS tubes to Japan to promptly build himself a DA30-based SET with WE310A driver/274B rectifier followed by a vintage hornspeaker system based on Altec 414A woofers, Onken OS-500MT mid/high drivers and matching SC-500 wooden horns—you just know his sonic north. When such a designer worked at Teac on their open-reel recorders as mechanical engineer and subsequently for nearly two decades at Pioneer where he was involved with more tape decks—the Nakamichi dragon-slaying CT-95 was a highlight—and the world's first true universal player whilst continuously evolving/upgrading his original SET... then you also know that despite newfangled technologies a love of vintage tube sound remained alive throughout.

    When Shirokazu Yazaki joined forces with International Rectifier engineer Tsutomu Banno to launch SPEC Corp. on February 6th 2010, he had a most contrarious notion. He meant to advance his beloved valve sound with the very latest in ultra-efficient super high-speed switching power Mosfets which Banno had helped develop during his IR tenure. Yazaki-San is adamant that class D circuits are particularly vulnerable to the quality of their power supply and low-pass filter. With him the former becomes a massively overbuilt linear affair, the latter an ultra-simple inductor/cap circuit albeit based on rare custom parts. "By the end of 2009 I had reached the conclusion that the best capacitor to use in such a filter was the vintage oil-filled type marked 'hermetic seal' from West Cap, part N° CPV09 0.47/600 made for the US military in 1967. It turned out that the original capacitor manufacturer had survived in Tucson, Arizona. In the early 90s they'd changed their name to Arizona Capacitors Inc and from West Cap taken over huge production facilities and endless engineering drawings. As their Japanese distributor since the summer of 2011 we've worked closely with Arizona Capacitors to sell their quality custom oil-filled capacitors in our domestic market. We were thus able to adopt their fantastic capacitors for all our amplifiers. If I were to isolate something very important about the true potential of D-class amplifiers, it's how they control the inevitable back electromotive force from the speakers. In D-class amplifier the current of the back EMF is directed back at the power supply, not the feedback loop of traditional transistor amps where it undermines their phase integrity with dynamic music signal."

    "The ultimate performance of a class D amp also depends on just how accurately it implements its pulse-width modulation switching. Here International Rectifier's DirectFet output device with a high-voltage invariant IC driver of excellent time axis performance really establishes new parameters. Other well-known class D advances are almost triple the efficiency of conventional semiconductor amps; instant current delivery; bidirectional energy transfer to regenerate back-electromotive forces in the power supply; and excellent linearity."


    In the SPEC book this makes class D a 3rd-generation proposition preceded by the 1st generation of tube amps which were natural and rich of tone but of limited bandwidth and incapable of driving modern low-efficiency speakers; and the 2nd generation of traditional transistor amps which had high power, certain disadvantages based on their implementation of negative feedback plus wasteful energy consumption. Done right they believe that class D can combine the very organic presentation of tube amps with the raw drive power of transistor amps to become a best-of-both-worlds hybrid.

    As such SPEC's approach to class D differs from Hypex/Ncore's Bruno Putzeys whose own blog contains comments like "...the fly in the ointment came as I slid our preamp proto (later baptized Makua) into a rack for one such demo. To understand my befuddlement you ought to know that said rack space had just been vacated by what I’d call a glorified variac but what was probably an 'autoformer-based passive preamplifier'. It had two big knobs, one for source (three positions) and one for gain (twenty-four 2dB steps). Rotating them took considerable force and both went alarmingly clunk as one did so. It was in other words esoteric. And its distributor had just asked me whether Makua had a remote control. Here’s the mistake I made not including one. When a product looks like it’s been designed in a basement decked out with Buddhist paraphernalia and the electrical circuitry—such as it may contain—is a highly intimate statement of one’s most personal artistic genius, nobody asks for a remote control. One doesn’t question High Art and demand that it be practical. But as soon as some degree of engineering is evident like the presence of an actual gain stage or the absence of distortion, the product becomes pedestrian and it’ll have to use the zebra crossing like anyone else."
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    6.716
    Antall liker
    11.185
    Torget vurderinger
    2
    Det kan nok ikke jeg heller. :)

    Men det viser at forsterkeren påvirkes sterkt av lastimpedans. Den er -2 dB ved 10 kHz og -4 dB ved 20 kHz med 2 ohm last, og det ville både du og jeg hørt. Med 4 ohm er det «bare» -1 dB vd 20 kHz, og i 8 ohm (og med Stereophiles simulerte høyttalerlast) altså +1,5 dB ved 20 kHz.

    Den vil låte helt forskjellig avhengig av hva som er koblet til. En «vanlig» høyttaler med domediskant vil ha stigende impedans øverst i diskanten og gi peaking. Mine Beyma AMT’er har impedans som en 5 ohms resistor og vil sannsynligvis få den til å spille tilnærmet flatt. Med Martin Logan elektrostater, hvor impedansen faller ned mot 1 ohm i diskanten, vil den låte som en våt ullsokk med -2 dB allerede ved 10 kHz og enda brattere fall over det.

    Vis vedlegget 538018

    Dette er en effektboks, men med et ruletthjul på. Man betaler 50000 for RPA-W7X eller 150000 for RSA-F77EX, og man aner ikke hvordan den vil låte i eget anlegg. Hvordan den låt hos en anmelder sier nesten ingen ting om hvordan den vil låte hos en kunde med andre høyttalere.

    Den første generasjonen B&O ICE-forsterkere hadde også dette problemet, men ikke like ille. Det var mye forvirret diskusjon på nett om hvordan ICE «låter i diskanten», siden folk hadde helt motsatte inntrykk, naturlig nok. Hypex UcD og nCore har ikke dette problemet, ettersom de tar feedback etter utgangsfilteret og spiller flatt uansett lastimpedans.

    Dette er forsåvidt et stykke fra trådens tema, men en bra illustrasjon av risikoen ved å velge fargede komponenter fordi en anmelder sier de «låter bedre». Hvis de viser seg å ikke gjøre det, kan man enten prøve å overbevise seg selv om at «de låter bra, for det har jeg lest», eller kvitte seg med dem igjen og prøve noe annet i håp om å finne «synergi» og «matching», eller bruke titusenvis fler kroner på magiske kabler i håp om at det vil rette opp skavankene. I dette tilfellet ville ultrakapasitive høyttalerkabler som Goertz antagelig gjort en eller annen hørbar «forskjell». Deretter vil man kanskje forsøke en annen forsterker uten slikt utgangsfilter, kobler opp med de samme kablene, og utgangstrinnet brenner opp.

    For noen er det kanskje dette som er selve hobbyen, men jeg ser den ikke helt slik. Hva er galt med ting som bare virker og gjør den jobben de skal?
    Har testet veldig mange høyttalere med M3EX, og er det en ting jeg kal love deg, så er det at "våt ullsokk" er totalt feil. Men jeg har aldri lyttet på Martin Logan med den, det skal sies. Jeg benytter helst høyttalere med relativt flat og høy impedans, og det letter selvsagt på problematikken. Og jeg benytter også kabler som ikke har sære data som Goertz, rett og slett fordi jeg ønsker å unngå sånne uforutsette overraskelser.
    I tillegg til rene impedansmessige utfordringer må heller ikke glemmes effektivitet; dersom høyttalerne lett spiller høyt, får også forsterkeren mer reserver til å mate på med ved behov, så det er flere variabler i regnestykket.

    Som nevnt har jeg holdt på med dette i så mange år, og hørt så mye rart etter hvert, at pragmatismen er ganske fremtredende i min tilnærming til dette med gjengivelse av musikk. Jeg har få "babyer" igjen å passe på, og synes snarere det er moro at disse "drittapparatene" jeg eier deler en generelt dårlig rekke med målinger, samtidig som de i min verden spiller ringer rundt det meste jeg har prøvd. En hver kan gjerne komme på besøk å få bevist / motbevist sine fordommer, jeg deler med glede enten du opplever det ene eller det andre.

    Og jeg vil takke så vel Asbjørn som Snickers for gode, lærerike og utfordrende innlegg, jeg vet at de har rett og jeg har feil, men jeg gir meg ikke! :)

    Mvh
    Håkon Rognlien
     

    Snickers-is

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.02.2004
    Innlegg
    18.315
    Antall liker
    16.395
    Sted
    Østfold
    Jeg synes tråden er interessant, det e jo tross alt fint lite informasjon om hva som skal gjøre disse forsterkerne så gode. Produsenten må jo i det minste vite noe om dette, de går jo langt i å hevde at dette er fantastisk, og videre langt i å hevde at dette er en følge av ingeniørkunst. Men er det en tråd der det eventuelt passer å diskutere dette videre?
     

    cbarth1

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    24.08.2012
    Innlegg
    2.198
    Antall liker
    2.448
    Sted
    Arendal
    Torget vurderinger
    2
    He he, ja det er ikke mye igjen av det trådstarter spurte om :cool:
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.520
    Antall liker
    35.419
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Ncore oplever jeg som alt for pågående i øvre mellemtone og diskant og med manglende tyngde i bunden. Det andre personer som har hørt den har præcis samme oplevelse uafhængigt af højttaler system. Faktiske er den ikke i brug hos nuværende ejer.
    Jeg har fire kanaler med NCore400, bygget som to dual mono stereoblokker med en SMPS600 strømforsyning pr forsterkerkort. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i din beskrivelse. De låter i prinsippet likt med UcD400HG, bare med mye lavere støygulv. Det vil si så flatt, nøytralt og detaljert som man kunne ønske. De er fortsatt i bruk hos meg. :)
     

    AOC

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.04.2019
    Innlegg
    1.376
    Antall liker
    1.269
    Torget vurderinger
    1
    Det som er viktig, som svar på trådens opprinnelige spørsmål, er vel summasumarum at en dac ikke låter 'digitalis', der akademiske tall og målinger kommer foran at den skal spille musikk slik den er ment å skulle låte. Vanskelig å uttrykke hva jeg mener, men tenker at når en dac ikke høres 'dac-ete ut' så har den en god analogdel som bare spiller musikk.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn