Politikk, religion og samfunn Da smørkrisen kom til landet.

[ottone]

jeg syntes det lukter margarin av tinesmøret?

Og med det antyder du at Tine vanner ut smøret med margarin da kanskje? Bare å si hva du mener, vettu, du finner alltids noen som er enige med deg.

Jeg er enig med deg OddJ i mye angående landbrukspolitikk, men Pluto er ikke den eneste som har merket at Tine Smør lukter feil.
Vi har laget smør selv, og kjøpt en god del utenlandsk smør, og det er noe med lukten på Tine smøret. Jeg har utenlandske venner som ikke vet mye om Tine og landbrukspolitikk, de elsker norsk melk og lammekjøtt, men smøret kan de ikke fordra på grunn av lukten. Jeg vet ikke hva det faktisk lukter, og for meg er det ikke noe problem, men vi er flere som lurer på hva det kommer av.

 

[Audiophile-Arve]

Lag ditt eige smør. Enkel sak.

 

[arild]

Heisann!

Mykje eder og galle om bønder her på tråden.

La oss først slå fast at næringsmiddelprodusentane Tine og Nortura er samvirkebedrifter, eigd av matprodusentane - altså bønder som har valgt å være medlemmer der. For tida så organiserer vel Tine rundt 90% av bøndene, medan Nortura organiserer rundt 70%.

For det andre, så er samvirkebedrifter generelt regulert av lov om samvirkeføretak (Samvirkelova).

Og for det tredje, så er produksjonsmengda (herunder melkemengda) og målprisar bestemt over statsbudsjettet i Landbruksavtalen.

La det også være heilt klart at ALLE land har ordningar som vernar bondenæringa si - til og med USA. Verktøyet som blir nytta er i hovedsak Toll, men også statlege overføringar som i Norge. Australia og New Zeland er dei landa med minst tollvern.

Prisen Tine og Nortura må "betale" for å få operere som samvirke, er at dei må stå for marknadsreguleringa. Dei må sørge for at det er balanse i marknaden ved å regulere bøndene sin produksjon. Blir det produsert for mykje, må dei kvitte seg med dette - og det blir gjerne "dumpa" i utlandet. Blir det produsert for lite, må det importerast.

Dei "frie" aktørane treng ikkje tenke på marknadsregulering, men kun pris. Og dei betalar det dei må for å få tilgang til ressursane - men ikkje eit øre meir! Hadde det vore fri konkurranse hadde dei sjølvsagt også betalt så lite som mulig for ressursane. Det dei tjener pengar på, er at dei ikkje må bruke pengar på marknadsregulering, og i å være meir effektiv i produksjonen enn Tine og Nortura, noko dei dessverre er (om noko mindre enn før..).

Landbruket i Norge er bevisst delt inn i ulike produksjonsområder. Flatbygdene - for det meste på austlandet og trøndelag produserer mest korn, medan f.eks sau i hovedsak blir produsert på vestlandet. Dette er gjort ut frå dei naturgitte forutsetnadane, og sikrar best mogelig utnytting av jordressursane. Om f.eks det hadde vore heilt fritt kva ein ville dyrke eller drive med som bonde, så ville f.eks kornbøndene lett kunne ha hoppa av og byrja å produsere melk i staden for, og utkonkurrert dei noko mindre konkurransedyktige bøndene andre stadar i landet. Men då hadde vi jo mista kornproduksjonen!

Antallet bønder går jevnt og trutt nedover. Det har delvis blitt kompensert med at dei gjenværande einingane har blitt større. Men dette har no stagnert, og produksjonsvolumet har stogga opp, eller er på veg nedover. Så smørkrisa er ei venta krise. Fleire produkt kan fort stå for tur å bli mangel på i den norske produksjonen.

Er det ei løysing å kun gjere seg avhengig av import? Eg trur ikkje det. For eit par år sidan var det tørke i Russland, og dei stogga ALL eksport av korn. Då vart det krisetilstandar på verdensmarknaden. I år er det tørke i USA, så det kjem ingenting derfrå til marknaden, snarare tvert om!!

Det føregår ein rekke krigar rundt om i verda, og dei aller fleste bunnar i kamp om ressursar. I Afganistan er det metall og mineral ein vil ha kontroll på, i Sør-Sudan/Darfur er det olje. Og Israel/Palestina er det faktisk (også) ein kamp om vatn. Vatn og jordsmonn er på veg å bli dei viktigaste ressursane i verda. Det er derfor Kina investerer meir og meir i jordbruk i Afrika - for å sikre seg mat til folket sitt.

Med 8 mrd folk på denne kloden, og ein befolkningsvekst som har begynt å ta fart (2x2=4, 4x4=16 osv, osv), er det klart at matproduksjon ikkje vil bli mindre viktig med åra - gjerne også i nær framtid.

Men dagens landbruksordningar er ikkje skrive i stein, og eg ikkje ueinig i at ein sikkert kan finnanast og vil bli utvikla andre løysingar på sikt. Men dagens ordningar har utvikla seg over tid, og det er brei semje om dei politisk. Men det er dagens politikk som gjer at vi her i landet i gjennomsnitt kun brukar 11% av inntekta vår på mat. Men det virkar som om det for nokon er 11% for mykje....

God Jul!

Mvh Arild

 

[vredensgnag]

Propagandaen er godt festet i sinnet til gode nordmenn.

 

[Asbjørn]

Det føregår ein rekke krigar rundt om i verda, og dei aller fleste bunnar i kamp om ressursar. I Afganistan er det metall og mineral ein vil ha kontroll på, i Sør-Sudan/Darfur er det olje.

Det er vel litt spesielt å mene at konflikten(e) i Afghanistan handler om tilgangen til metaller og mineraler. Opiumsdyrking og heroinproduksjon er vel nærmere sannheten, selv om det har blitt gjort enkelte forsøk på å starte gruver.

 

[arild]

Det føregår ein rekke krigar rundt om i verda, og dei aller fleste bunnar i kamp om ressursar. I Afganistan er det metall og mineral ein vil ha kontroll på, i Sør-Sudan/Darfur er det olje.

Det er vel litt spesielt å mene at konflikten(e) i Afghanistan handler om tilgangen til metaller og mineraler. Opiumsdyrking og heroinproduksjon er vel nærmere sannheten, selv om det har blitt gjort enkelte forsøk på å starte gruver.

Er det egentlig så spesielt? Då Sovjetunionen i si tid invaderte Afganistan, så var det vel ikkje for å få kontroll på Opiumsressursane? Det var for å støtte marionetten sin der, slik at dei kunne få stabilitet i landets styre og tilgang til landets ressursar. Og då meiner eg ikkje Opium.
Vesten er der i dag "for å bekjempe terror", og sikre stabilitet - og det er viktig!! Men i Afganistan er det såvidt eg hugsar STORE førekomstar av mellom anna Litium, som vi har blitt så avhengige av.

Kvifor er vesten så opptatt av midtøsten? Mykje fordi all oljen som fins der kanskje? Men Syria har lite ressursar. Og av ein eller annan grunn, så involverer vesten seg mindre der.

Eg set det veldig på spissen, og håper at eg ikkje blir oppfatta som konspiratorisk. Men eg meiner at ein skal ikkje kimse av dei underliggande kreftene - herunder ressursar, som også er ein del av totalbildet, men så godt som aldri blir omsnakka.

Men dette har lite med bønder og smørkrisa å gjere..

Mvh Arild

 

[Asbjørn]

Så vidt jeg husker hadde Sovjetunionens invasjon mer med geostrategisk kontroll i Sentral-Asia å gjøre enn tilgang på ressurser. Det var en del snakk om "Soviet's soft underbelly" og diverse hypoteser om at den islamistiske revolusjonen i Iran kunne spre seg til de sovjetiske republikkene (Uzbekistan, Kazakhstan, Turkmenistan). Sovjet forsøkte først å stable opp et marionettregime i Kabul som en buffer. Det fungerte ikke særlig bra, og sovjetiske soldater ble etterhvert dratt inn i direkte krigshandlinger mot lokale geriljaer.

Den amerikansk-ledede invasjonen var en direkte og umiddelbar konsekvens av terrorangrepet 11 september 2001, uten spesielt mye baktanker om å tilegne seg ukjente naturressurser. Terroristene kom fra baser i det Taliban-styrte Afghanistan. Det var et poeng å demontere de basene for å hindre mer av det samme, og gjerne hive ut Taliban-regimet med det samme. At noen forestilte seg at det var mulig å etablere et stabilt demokrati i Afghanistan i forlengelsen av den operasjonen tror jeg vi må skrive på kontoen for naïvitet. Mineralletingen i afghanske fjell kan like gjerne ses som et naïvt forsøk på å utvikle arbeidsplasser og industri i landet. Pentagons publisering av mineralrikdommen i 2010 kan også ses som et mislykket forsøk på å skape ny støtte for en upopulær og endeløs krig etter at minnet om 11/9 begynte å komme på avstand. Ja, det er sannsynligvis mye mineraler i de fjellene, og det finnes en viss gruvedrift, men det er pokker til sted å drive en gruve. Gullalderen for gruvedrift i Afghanistan var på Aleksander den Stores tid.

Drivkraften for de kompliserte og vekslende alliansene mellom krigsherrer og korrupte politikere som gjør det tilnærmet umulig å stabilisere landet er kontrollen over opiumsdyrkingen og heroinproduksjonen. Hverken Sovjetunionen, Taliban eller USA var/er spesielt interessert i den "naturressursen", men den har blomstret opp som en mer eller mindre utilsiktet konsekvens av maktspillet. Nå er Afghanistan verdens største produsent av både opium og hasj. Den pengestrømmen, samt volden og korrupsjonen som følger med, har blitt så svær at den skaper sin egen dynamikk. Det er landbrukspolitikk, det.

Opium production in Afghanistan - Wikipedia, the free encyclopedia
Mining in Afghanistan - Wikipedia, the free encyclopedia

Men dette har lite med bønder og smørkrisa å gjere..

Ja, men det var du selv som dro det inn i et resonnement til forsvar for dagens landbruksregime i Norge. Generelt synes jeg "nasjonal sjølvråderett over naturressurser" er oppskrytte greier. Jada, det var genialt å sikre statlig kontroll over oljerikdommen i Nordsjøen, men det resonnementet er ikke overførbart til enhver steinete jordlapp og skranten melkeku. Det er steder i verden som er bedre egnet for landbruk enn kvikkleireskråningene der jeg vokste opp. Et noenlunde nøkternt regnestykke over energibruken i hele kjeden viser at "kortreist mat" ofte koster mye mer energi å produsere enn å dyrke maten der naturen legger til rette for det og så transportere den til forbrukerne på fornuftig vis. Det er plass til ganske mange kilo kål og smør i en lastebåt.

Kortreist mat er ikke alltid mest miljøvennlig



^ Ukraina.

 

[decibelius]

Ønska meg Kjerne til jul, men fikk det ikke. Ble ikke tatt seriøst trur jeg.

 

[Odd J]

jeg syntes det lukter margarin av tinesmøret?

Og med det antyder du at Tine vanner ut smøret med margarin da kanskje? Bare å si hva du mener, vettu, du finner alltids noen som er enige med deg.

Jeg er enig med deg OddJ i mye angående landbrukspolitikk, men Pluto er ikke den eneste som har merket at Tine Smør lukter feil.
Vi har laget smør selv, og kjøpt en god del utenlandsk smør, og det er noe med lukten på Tine smøret. Jeg har utenlandske venner som ikke vet mye om Tine og landbrukspolitikk, de elsker norsk melk og lammekjøtt, men smøret kan de ikke fordra på grunn av lukten. Jeg vet ikke hva det faktisk lukter, og for meg er det ikke noe problem, men vi er flere som lurer på hva det kommer av.

Altså: Det er mulig smøret ikke lukter som det dere forventer, men det er ikke margarin i Tine smør! Det er smør pluss plantemargarin i Bremykt og Brelett, men ikke i smøret. Dette uavhengig om landbrukspolitikken osv. Lar du smøret ligge framme i romtemperatur blir det ganske fort harskt og det lukter ikke spesielt godt da. Avkjølt, fersk smør lukter generelt veldig lite vil jeg mene.

Forøvrig er norsk smør basert på norsk tradisjon/kultur for hvordan smøret lages og skal smake. Det er mange måter å lage smør på. Det at utlendinger derfor ikke finner vårt smør spesielt tiltrekkende kan like gjerne være kulturelt betinget som at det er noe feil på norsk smør. Men basert på akkurat DENNE tråden er jo selvfølgelig ALT feil med norsk smør generelt og Tinesmøret spesielt. Som kjent lukter det meste ille i norsk landbruk, smøret intet unntak.

 

[arild]

Men kvifor skal vi i det heile tatt bry oss med å drive med landbruk i dette landet?

Melk og smør kjem jo frå butikken. Andre matvarer likeså.

Vi har jo pengar nok (for tida), så vi kan jo berre importere 100% av maten. Billigare hadde det også blitt. Både maten, og utgiftene til staten.

Mvh Arild

 

[Gjestemedlem]

Det er nok sannsynlig at Tine har spesifisert at dette smøret skal smake heller labert. Det er jo ikke ekte Tine smør, og da skal forbrukerne erfare at det smaker dårligere. Det er en del av den langsiktige strategien deres. For de skal jo ha fullt monopol på smør i Norge. De har allerede sørget for at det er strenge kvoter på import, og samtidig har de sikret seg kvotene slik at ingen skal kunne konkurrere. Da kan svina i ro og mak presentere dette mindreverdige "importsmøret" slik at folk etterpå blir såre fornøyd når det forsvinner ut av butikken igjen og det kun ligger tinesmør tilbake i diskene. Det ekte gode smøret fra landbruksmafiaen. Intet annet.

Her i huset er det en velsignet mafiafri zone, der kjøleskapet er fylt opp av Lurpak og Synnøve Finden.

Man har valget som forbruker enn så lenge. Enten støtter man de butikkene som tilbyr rene varer, eller så tar man et god tak rundt anklene og håper mafiasmøret duger som glidemiddel om ikke annet.

 

[Kaare G. Opsahl]

Kjøper ikke Tine-produkter. Har funnet et smør fra lesja og tok med meg noen kg fra Nice. Mine foreldre hadde en pakke setersmør som luktet margarin. Pussig greier det påfunnet til Tine at smøret skal smake margarin

 

[W.Sand]

Ærlig: Smaksløst, nesten stearin, kan muligens benyttes til lettere bakvekverk.
Produktet har vært frosset.
Hvorfor må det være slik? Det virker for banalt hvis man skulle ledes til å tro at utenlandsk smør ikke når opp til norsk nivå.
Som nevnt var en annen fransk produsents smør helt i toppklasse. Dette ble importert i fjor da smørkrisen kom for brått på til at man rakk å gjøre markedsjusteringer på smaken.

 

[Gjestemedlem]

Tine satte en brutal stopper for det. Når de var i stand til å levere sitt eget smør igjen konfiskere de alt annen smør fra konkurrentene i alle butikker og byttet det ut med sitt. Politikerne våget ikke røre dem. Konkurransetilsynet leet ikke en finger. Korrupsjonen er på nigerianivå i Norge når det kommer til Tine og Nortura og deres stålkontroll på markedet. Ingen våger å ta et oppgjør med dem. I alle fall ikke de tafatte og usle politikerne som regjerer for øyeblikket.

Forhåpentligvis blir det snart en slutt på det regimet.

 

[Balle Clorin]

Hva er problemet?
Smør hva f&*n skal dere med smør?, Har ikke brukt smør på 30 år og klare meg fint uten...
smør er for kakespisere og feite folk..

Den eneste smørkilden min er indirekte via Smørbukk karameller. De er utgått, så nå får jeg dattera mi til å lage det for meg...

 

[Gjestemedlem]

Hva er problemet?
Smør hva f&*n skal dere med smør?, Har ikke brukt smør på 30 år og klare meg fint uten...
smør er for kakespisere og feite folk..

Jaja, om du vil leve som en anorektisk nonne så deg om det. Oss tykke kakespisere svelger unna en pakke eller to i uken. .. tror jeg tusler ut på kjøkkenet og skjærer meg et fett stykke engelsk julekake til og svelger den ned med en ny 4-dobbel espresso med 50/50 karabellbaileys.

*slafs og slurp*

Om litt blir det oppvarmet pinnekjøtt med kolrabistappe. Tror jeg brukte 400g smør i den i går, pluss litt fløte for good measure.

 

[Odd J]

Men kvifor skal vi i det heile tatt bry oss med å drive med landbruk i dette landet?

Melk og smør kjem jo frå butikken. Andre matvarer likeså.

Vi har jo pengar nok (for tida), så vi kan jo berre importere 100% av maten. Billigare hadde det også blitt. Både maten, og utgiftene til staten.

Mvh Arild

Ja ikke sant? Alle elsker Bonden, men ingen vil ha bønder i dette landet vet du.

 

[OskarIII]

Har ni livsmedelsbrist i Norge?
Angående margarin i smör så är jag och miljoner svenskar uppfödda på "Arla Bregott" som är just en blandning av ribs/raps olja och smör...
Fast är det märkt som smör ska det vara smör och inget annat.

Hoppas det franska smöret smakar, Svenska bidrags-miljarder till EU går bland annat till att igång den franska överproduktionen av livsmedel.

 

[coolbiz]

I følge min lokale kjøpmann er det "franske" smøret som Tine distribuerer til butikkene en blanding av 50% fransk- og 50% norskprodusert smør.

 

[Asbjørn]

Men kvifor skal vi i det heile tatt bry oss med å drive med landbruk i dette landet? [...]

Ja ikke sant? Alle elsker Bonden, men ingen vil ha bønder i dette landet vet du.

Jeg tror kanskje frasen "i dette landet" er kjernen i uenigheten her. For meg er den relevante forskjellen mellom ting jeg dyrker selv i egen hage vs alt annet. Jeg reiser mye og bor deler av året i et annet land enn Norge. Jeg erfarer at jeg ikke stryker med av å spise ting som er dyrket der heller. Hvis jeg først må kjøpe varer fra en eller annen heller enn å dyrke selv, bryr jeg meg minimalt om de varene er produsert "i dette landet" eller i et annet. Da er det kvalitet og pris som er vesentlig. Kanskje også litt hensyn til miljø og energibruk. Jeg betaler gjerne godt for prima kvalitet, men jeg er ikke villig til å betale dyrt for dårlig vare bare fordi den er produsert "i dette landet". Det er et helt uinteressant hensyn for meg. At det går med mye mer energi til kunstgjødsel, kraftfor, oppvarming og kunstig belysning for å tvinge ting til å vokse oppunder Nordpolen enn hva som trengs for å flyfrakte mat fra hvor som helst i verden gjør ikke saken noe bedre.

Jeg synes det er vanskelig å lage en etisk forsvarlig argumentasjon for hvorfor det skal tas mer hensyn til produsenter "i dette landet" enn alle andre steder. Greske og spanske bønder trenger kanskje de pengene enda mer, og det er ikke noe galt med biff fra hverken Uruguay eller Namibia. Så hvorfor skal argumentet "i dette landet" tillegges noen vekt? De fleste argumentene jeg hører bunner enten i renspikka nasjonalisme eller i angst for en ny flåteblokade som i 1802. Vi har jo kvittet oss med det aller meste av tekstilindustri og hvitevareproduksjon for lenge siden. Hvorfor skal akkurat denne yrkesgruppen behandles forskjellig fra sydamene på tekstilfabrikkene oppover Vestlandet?

Edit: Tines importerte smør er åpenbart ment å se ut som mindreverdig vare. Bare se på emballasjen. Et slags vagt minne om noe fra 1970-tallet med fonter og grafikk som ikke henger sammen. Første gangen jeg så det i hylla tenkte jeg noe i retning av "Hva f..n er det der?" Jeg tror nok Gjestemedlem har mye rett i teorien om at dette skal bidra til å bygge opp konsumentenes oppfatning om at import=dårlig.

 

[Odd J]

Du legger til grunn en del premisser i argumentasjonen din som nødvendigvis ikke er riktig:
- matvaresikkerhet er ikke noe som trengs ta hensyn til for Norge som nasjon. Dette mener jeg er fundamentalt feil. Det er historisk sett svikt i matvareforsyning og ressurser som er kilde til mesteparten av folkedød, enten direkte pga sult eller indirekte pga kriger i kjølvannet av ressursmangel. Hverken du eller jeg opplevde krigen eller har vært reelt sultne, men det er direkte uansvarlig å legge ned egen matproduksjon og satse alt på import. I 2008 ble det svikt i produksjonen av hvete, mais og et par andre råvarer. Ingen big deal egentlig, men prisene skjøt i været, land etter land innførter eksportforbud og en rekke fattige land med ingen/minimal egen matproduksjon fikk store problemer. Opptøyer i gatene, sult osv, dette husker du.

Du legger til grunn at matproduksjonen alltid vil kunne forsyne verden med nok mat ( nok i den betydning at det alltid vil være uproblematisk å få kjøpt akkurat det en vil, når en vil til en grei pris). Slik har det historisk vært i en veldig kort periode, og det er bred eninghet om at vil SKAL ha en egen matproduskjon i dette landet. Verdens befolkning stiger med 5 mill i måneden og reelt jordbruksareal i verden går ned, både i absolutte tall og pr hode. Klimakrisen og utarming av jordsmonnet mange steder vil forandre bildet dramtatisk og tiden for billig mat kan snart være fortid. Glem ikke vannforsyningsproblemene i tillegg. Klimaendringene har vi akkurat begynt på, tørken i Midtvesten og i Balkan/Øst-Europa i sommer kan være en forsmak på det som kommer utover hundreåret.

DU må gjerne komme med flåteblokaden i 1802, det er fullstendig urelevant. Hver nasjon har både rett og plikt til å holde seg med egen matproduksjon, det gjelder også Norge.

- Norge er uegnet som jordbruksland. En "sannhet" som har fått etablere seg på forumet og i en usedvanlig lite oppdatert befolkning forøvrig. Norge er et UTMERKET jordbruksland. Det er ikke mye jord i Norge, men den som er har en veldig god kvalitet. Kornavlingene er like store her som andre steder, landet har sotere beite - og grasressurser. Landet ligger i en temperatursone som (hvertfall hittil) har medført stabile vintre med tele i jorda og påfølgende reduksjon av parasitter, mikrosopper og andre skadegjørere. Vekstsesongen er kortere i mange land, men mer enn lang nok til produksjon av gras, potet, korn grønnsaker osv. Landet er lite tørkeutsatt i utgangspunktet. Klimaendringene har dog allerede gjort ting mer ustabile i Norge (som i andre land); vekstsesongen har blitt målbart lengre, men dette greier man stort sett ikke utnytte til annet enn en ekstra grashøsting enkelte steder. De fleste har dog fått merke ulempene; utstrakt tørke i enkelte sommere, Stabilt sommerklima er erstattet av uforutsigbare regnværssommere som gir redusert kvalitet på korn/gras/grønnsaker/bær/frukt, sopp-problemer, økt forekomst av andre skadegjørere med påfølgende økt behov for sprøyting og andre tiltak.

Men altså: Norge har en svært god kvalitet på jordsmonnet sitt, langt bedre enn den karrige jorda som man dyrker i etter å ha brent ned regnskogen i Amazonas og andre steder.

More to come, snart er dere agronomer hele gjengen

 

[Gjestemedlem]

"Matvaresikkerhet" er utelukkende et vikarierende argument for at mafiaen skal kunne beholde sine monopoler, importforbud, djevelske tollmurer og andre korrupte privilegier, og behandle Norges befolkning som innsatte i et fengsel som skal fores, kun med deres leveranser.

Tøvete propaganda fra ende til annen. Man skal være ganske indoktrinert eller mindre begavet for å bite på slikt sludder i dag.

Store deler av landbruksnorge styres etter arbeid-for-trygd modellen. På tide å utvikle et bærekraftig system med selvstendige næringsdrivende og ikke bare skamløse leilendinger som lever på trygd og almisser.

 

[Asbjørn]

Som sagt, angst for flåteblokaden i 1802. Terje Vigen og alt det der.

Har du tenkt over hvor stor fiskeeksporten fra Norge er, og hvor ille mageknip vi vil få hvis vi må gafle i oss alt det selv? Vi snakker ca 5 kg fisk pr person pr dag. En situasjon som fører til importstans for matvarer vil skape mange andre og større problemer enn "matvaresikkerhet". Hvis det mot formodning skulle skje, så graver jeg opp plenen, setter poteter, og så blir det fisk og poteter til frokost, middags og kvelds til problemet går over. Jeg skal alltids greie å ta en tur på fjorden for å dra fisken selv også. Verre er det ikke.

Jeg stoler ihvertfall ikke noe mer på samvirkemonopolenes evne til å levere varer enn på verdensmarkedets. Tine har jo nylig demonstrert sin evne til å skape "forsyningskrise" som resultat av like deler inkompetanse og maktarroganse.

Eksakt samme argumentasjon kan brukes om f eks klær: Tenk hvor ille det vil være om vi skal gå rundt og fryse på grunn av klesmangel på verdensmarkedet. Klart det er et offentlig ansvar å sørge for klesvaresikkerhet. Derfor må vi bruke milliarder hvert år på å subsidiere små veverier og konfeksjonsfabrikker på hvert nes, som alle lager de samme offentlig godkjente standardmodellene i tre ulike brunfarger. Da sikrer vi avsetning for ulla også. Utenlandske klær er sikkert direkte farlige å bruke. Det er både unasjonalt og uansvarlig å ville åpne for klesimport som konkurrerer med de lokale produsentene. Bare tenk på de som frøs under krigen.

Not. TeKo-industrien er borte. Og vi fryser ikke.

 

[Gjestemedlem]

Tine/Vedums tollaksjon mot det norske folk kan få svært alvorlige konsekvenser for fiske- og havbruksnæringen i Norge. Er det noe som sikrer nordmenn tilgang på store mengder mat så er det nettopp volum i denne industrien. Og det forutsetter storstilt import. Det er fare for at vi etterhvert vil bli møtt med de samme groteske tollmurene som vi har reist mot andre land når det kommer til andre matvarer, og da er det mye som står på spill.

Vedum og regjeringen handler etter instrukser fra Tine og er til stor skade for norsk eksportindustri og det norske folk. Denne åpenlyse korrupsjonen må få en brå slutt snart, før konsekvensene blir alvorlige.

Ven for Vedum er det viktig å blidgjøre sine herrer i Tine, så om det fører til milliardtap for landet og en uholdbar situasjon for landets befolkning med tollblokkader av viktige matvarer så er det en pris han er villig til at vi skal måtte betale.

 

[Poirot]

17 kilo smør reddet synkende treskøyte - Aftenposten

 

[Odd J]

"Matvaresikkerhet" er utelukkende et vikarierende argument for at mafiaen skal kunne beholde sine monopoler, importforbud, djevelske tollmurer og andre korrupte privilegier, og behandle Norges befolkning som innsatte i et fengsel som skal fores, kun med deres leveranser.

Tøvete propaganda fra ende til annen. Man skal være ganske indoktrinert eller mindre begavet for å bite på slikt sludder i dag.

Store deler av landbruksnorge styres etter arbeid-for-trygd modellen. På tide å utvikle et bærekraftig system med selvstendige næringsdrivende og ikke bare skamløse leilendinger som lever på trygd og almisser.

Deffe: Nå ser jeg tippen av skjegget dit stikke fram fra undersiden av Burberryfrakken din! Pass på når du skal ned av margarinkassen!

 

[Cyber]

"Matvaresikkerhet" er utelukkende et vikarierende argument for at mafiaen skal kunne beholde sine monopoler, importforbud, djevelske tollmurer og andre korrupte privilegier, og behandle Norges befolkning som innsatte i et fengsel som skal fores, kun med deres leveranser.

Tøvete propaganda fra ende til annen. Man skal være ganske indoktrinert eller mindre begavet for å bite på slikt sludder i dag.

Store deler av landbruksnorge styres etter arbeid-for-trygd modellen. På tide å utvikle et bærekraftig system med selvstendige næringsdrivende og ikke bare skamløse leilendinger som lever på trygd og almisser.

Hmm, jeg kan ikke fatte at ikke du prøver deg som bonde, deph.

Jeg er nok litt mellom ytterpunktene. Vi bør åpne for mer handel og import på likere villkår, men også der finne en mulighet for å holde norsk landbruk i hevd og det er vanskelig i dag mtp vårt høye kostnads- og lønnsnivå.

 

[Gjestemedlem]

Jeg er nok litt mellom ytterpunktene. Vi bør åpne for mer handel og import på likere villkår, men også der finne en mulighet for å holde norsk landbruk i hevd og det er vanskelig i dag mtp vårt høye kostnads- og lønnsnivå.

Her er vi nok helt enige. Men for å få dette til må man arbeide for et bærekraftig landbruk og satse på produkter som folk ønsker å kjøpe uten å bli tvunget til det. Bryte de tunge monopolene til Tine og Nortura som har ståkontroll på småbønder over hele landet. De må fratas sine privilegier og brytes opp og igjen få mindre og selvstendige enheter som ikke er styrt av en tung mafia.

Det er et stort marked for gode norske produkter både her hjemme og til eksport, men da må vi bort i fra det husmannssystemet vi har i dag og gjøre bøndene til selvstendige næringsdrivende som tilbyr sine produkter til forbrukere uten tvang, forbud, tollbarrieærer og annet svineri som ødelegger markedet for oss som bor i landet.

I dag er mange bønder kun sysselsatt i et arbeid-for-trygd system og produserer varer som ingen vil kjøpe uten at de blir tvunget til det. Det er ikke bærekraftig for noen.

Tine og Nortura er som det gamle jernteppet for østblokklandene. De med makten stritter i mot, og de som grabber til seg av privilegiene og lever på staten viser frykt for forandring. Men for befolkningen som helhet er det viktig at de rives og at man finner frem til et system basert på etterspørsel, forbrukerinteresser og hva som er til gavn for befolkningen som helhet og går bort fra planøkonomien og mafiaveldet.

Jeg er forøvrig ikke motstander av overføringer og subsidier til gårdbrukere, men nå har mafiaen vokst seg så stor at de har fått makt til å innføre skyhøy straffetoll som innebærer et de facto importforbud for mange viktige varer til Norge. Kun for at Tine og Nortura skal tvinge oss til å handle med dem i stedet. Da er det på tide å innse at dette har blitt til noe som Norge ikke er tjent med å vedlikeholde, og som må bygges ned til en størrelse og et nivå der de kan operer på linje med andre aktører i markedet og ikke mer og mer innføre et totalt sovjetsamfunn på matvaresiden i Norge.

Tine og Nortura er til sammen et av de viktigste samfunnsproblemene vi må løse i årene som kommer.

Å handle varer fra Tine og Nortura ser jeg på som å gi penger til sigøynertiggere på gaten. Kanskje noe av det kommer til noen som trenger det, men samtidig vet man at man støtter organisert elendighet og et system som man heller burde hjelpe mennesker ut av i stedet for å finansiere. Om det er aldri så mye 'kultur'.

 

[Cyber]

Tine og Nortura er til sammen et av de viktigste samfunnsproblemene vi må løse i årene som kommer.

Hmm, det er jeg ikke enig i, men skjønner hvordan du tenker. Jeg er langt på vei enig, men tenker det er viktig å disse tider å være selvforsynt med mat i den grad at man i tilfelle internasjonale kriser, større avlingssvikt osv... har mat til å holde hjulene i gang. Da tenker jeg på vanlig mat og ikke halvmuggen geiteost fra ytre gautfosen som kun produseres for tradisjonens skyld.

 

[Gjestemedlem]

Tine og Nortura er til sammen et av de viktigste samfunnsproblemene vi må løse i årene som kommer.

Hmm, det er jeg ikke enig i, men skjønner hvordan du tenker. Jeg er langt på vei enig, men tenker det er viktig å disse tider å være selvforsynt med mat i den grad at man i tilfelle internasjonale kriser, større avlingssvikt osv... har mat til å holde hjulene i gang. Da tenker jeg på vanlig mat og ikke halvmuggen geiteost fra ytre gautfosen som kun produseres for tradisjonens skyld.

Ja, det er viktig å kunne fø oss selv. Men det betyr jo ikke at vi selv trenger å produsere alt vi til enhver tid spiser. Vi langer mye mat her i landet som vi nå eksporterer, som vi selv kan spise i krisetid. Tar vi med maten fra hav og vann så er vi mer enn selvforsynt totalt sett på mat i Norge.

En god omlegging på landbrukssiden er også å satse på produkter som kan eksporteres og skape et marked og en produksjon i Norge for dette. Her er potensialet stort og vi vil da på samme måte kunne begrense eksporten om vi skulle mangle noe selv en gang.

Forøvrig er det dumt å se Norge isolert sett, for et godt forhold til og handle med våre naboer kan være vel så viktig i en situasjon med krise. For kommer den vil den ikke ramme bare oss, og vi vil være avhengig av samarbeid med andre for å løse den. Da er det dumt å lage seg fiender omkring oss som ikke vil handle med oss eller sende oss forsyninger hvis vi skulle trenge det. Slike hensyn som dette er mye viktigere for Norges matvaresikkerhet enn å vedlikeholde Tine og Norturas monopoler og kartellvirksomhet på hjemmebane.

Et annet viktig element som spenner bein på de vikarierende argumentene om matvaresikkerhet er jo at det foregår en storstilt import av dyrefor til Norge for produksjon av proteinrike varer. Bortfaller dette vil vi være i en situasjon der de samme som hevder at de tenker "matvaresikkerhet" ikke er i stand til å levere produkter uten at det samtidig medfører at åkerland bindes opp til forproduksjon i stedet for å brukes til menneskemat. Det er svært lite effektiv forvaltning hva innebærer energi og næringsstoffer.

Så når kartellene bruker "matvaresikkehet" som argument for å lage tollmurer og begrense handel, så er det en ren bløff. Lett gjennomskubar om man bruker hodet litt, men sikkert noen som biter på det om de på forhånd er forblendet av propagandaen fra dem som gjør alt i sin makt for å nekte forbrukere å handle fra andre enn dem.

Så ja, matvaresikkerhet er viktig. Men den blir IKKE styrket av dagens planøkonomiske landbrukssystem og tunge handelsrestriksjoner.

Når dette brukes av dem som vil opprettholde status quo er det rene vikarierende argumenter. Det eneste som betyr nor for dem er kortsiktig tenking om at hvis man bare blokkerer nok produkter inn til forbrukerne, så vil det ikke være noe annet igjen å velge i enn Tine og Nortura (og et par andre mindre produsenter for syns skyld). Mao. propaganda og hjernevask av en befolkning som ukritisk sluker alt hvis det fremstilles som tilstrekkelig nasjonalistisk.

Å lese Nasjonen er ikke så forskjellig som å se på Fox News på mange måter. Selv om det ikke er de samme sakene det handler om.

 

[Audiophile-Arve]

Trur vi kan få problem med å kjøpe/selje det vi vil, når vi vil, om ikkje så veldig lenge. Men vi får sjå. Dette er stort sett religion, så eg er veldig forsiktig med å rope halleluja...Kan støte dei gutane som er faste i trua, profetar osb....

 

[vredensgnag]

Det er viktig å ha en levende landbrukssektor, men er det nødvendig at denne overstyres av landbruksbyråkrater og mellommenn som skaper distanse mellom produsent og forbruker?

Er det riktig at et land med Norges utstrekning har de samme landbruksvarene fra nord til syd? Er det klok håndtering av ressursene som er å finne lokalt og regionalt?

Gir det stolthet å tilhøre en næring som er gjort helt avhengig av overføringer fra felleskassen - når mye tyder på at den kunne vært mer enn selvfinansiert gjennom eksport? (Om de jeg vokste opp sammen med på Vestlandet nå er fiskemillionærer, ved å fø opp fisk innenfor et "gjerde" i havet for salg i Europa, så skal jammen norske bønder kunne klare det samme på land. Om ikke kan de gi opp nå.)

OddJ og andre kommer hele tiden rennende med "i dette landet," som de har plukket opp fra Vedums "talking points" med tanke på neste års valg. Om man kritiserer gjeldende landbrukspolitikk:er man automatisk motstander av landbruk "i dette landet." Dette er virkelighetsfjern propaganda, som har som mål å arrestere et kritisk blikk på hvor dårlig skjøttet norsk landbruk er, gjennom en feilslått politikk over mange tiår.
Norsk landbruk er organisert for å bevare en unødvendig overbygning bestående av en sammensausing av Sp, landbruksbyråkrater og administrasjonsskiktet i kooperativene. De våger ikke gi slipp på norske bønder, om de så gjør risikerer de å stå uten makt og inntekt.

 

[Asbjørn]

Hvis vi tar med de statsansatte byråkratene i departement og direktorater, administrasjonen i Tine og Nortura, og heltidsansatte i Sp: Omtrent hvor mange byråkrater er det for å administrere hver bonde nå? Hva er gjennomsnittslønnen til de byråkratene, sammenlignet med gjennomsnittsinntekten pr årsverk i jordbruk? Noen som vet?

 

[nb]

Hva er gjennomsnittslønnen til de byråkratene, sammenlignet med gjennomsnittsinntekten pr årsverk i jordbruk? Noen som vet?

Setter en pakke smør på høyere Forsåvidt ikke så merkelig siden det finnes en alternativt, ganske stramt arbeidsmarked for de fleste byråkrater i Norge, mens en bonde nok gjør lures i å forlate landbruket for å drive med noe annet om han/hun ønsker umiddelbar effekt i lønningsposen.

Landbruks- og matdepartementet er forrsten ikke så veldig stort, i følge Wikipedia har det 157 ansatte.

 

[nb]

Hvis vi tar med de statsansatte byråkratene i departement og direktorater, administrasjonen i Tine og Nortura, og heltidsansatte i Sp: Omtrent hvor mange byråkrater er det for å administrere hver bonde nå? Hva er gjennomsnittslønnen til de byråkratene, sammenlignet med gjennomsnittsinntekten pr årsverk i jordbruk? Noen som vet?

Noen tall:
Det er rundt 50.000 årsverk i norsk landbruk, dvs at det nok er en del flere personer som driver landbruk siden jeg renger med det er svært vanlig å ha en annen jobb også og det er mye småbruk som ikke er heltidsjobb - i alle fall ikke lønnsmessig.

SP har 50 ansatte - de driver også med litt annet enn saker tilknyttet landbruk forsåvidt
Tine har 5505 ansatte. Hvor mange av disse som er administrative og hvor mange som kjører rudt og henter melk, produserer varer osv aner jeg ikke.
Nortura har 6100 ansatte. Se ellers som for Tine
Ellers har vi jo direktoratet, Statens Lanbruksforvaltning og en del andre etater jeg ikke kommer på og sikkert en hel del stillinger på fylkes- og kommunenivå.

 

[Asbjørn]

Jeg fant denne:
Byråkrati til fire milliarder - bt.no
UMB | Aktuelt | Masteroppgave blir Stortings-sak

7400 landbruksbyråkrater pr 2006, hvis vi bare tar med de som er i statlig eller kommunal landbruksforvaltning. Vi kan vel rolig regne med at det har blitt fler siden 2006 med SP i landbruksdepartementet, og så er det administrasjonsnivået i samvirkeorganisasjonene i tillegg. Skal vi tippe ca 10000 totalt? Antall årsverk i landbruket var nede på 51000 i 2010, fortsatt med bratt fallende tendens. Da begynner vi å nærme oss en byråkrat for hver femte bonde, sånn ca.

http://www.aftenposten.no/okonomi/Mannefall-i-fjos-Norge-7035654.html

Edit: Det er også litt interessant at antall byråkrater på kommune- og fylkesnivå er halvert siden 1965, mens det statlige nivået eser ut hver gang budsjettrammene økes (dvs hvert år), sånn at det totale antallet byråkrater er fordoblet mens antall gårdsbruk og bønder er redusert med to tredjedeler. Med andre ord forsvinner de forvaltningsnivåene som bonden kunne hatt en sjanse til å møte ansikt til ansikt. De erstattes av dobbelt så mange ansiktsløse saksbehandlere på kontorer i Oslo-gryta. Det setter vel SPs retorikk om lokalforvaltning i et ganske skarpt lys.

 

[Gjestemedlem]

Hvis vi tar med de statsansatte byråkratene i departement og direktorater, administrasjonen i Tine og Nortura, og heltidsansatte i Sp: Omtrent hvor mange byråkrater er det for å administrere hver bonde nå? Hva er gjennomsnittslønnen til de byråkratene, sammenlignet med gjennomsnittsinntekten pr årsverk i jordbruk? Noen som vet?

Noen tall:
Det er rundt 50.000 årsverk i norsk landbruk, dvs at det nok er en del flere personer som driver landbruk siden jeg renger med det er svært vanlig å ha en annen jobb også og det er mye småbruk som ikke er heltidsjobb - i alle fall ikke lønnsmessig.

SP har 50 ansatte - de driver også med litt annet enn saker tilknyttet landbruk forsåvidt
Tine har 5505 ansatte. Hvor mange av disse som er administrative og hvor mange som kjører rudt og henter melk, produserer varer osv aner jeg ikke.
Nortura har 6100 ansatte. Se ellers som for Tine
Ellers har vi jo direktoratet, Statens Lanbruksforvaltning og en del andre etater jeg ikke kommer på og sikkert en hel del stillinger på fylkes- og kommunenivå.

De aller fleste har det som en hobby, en attåtnæring og en tungt subsidiert bigeskjeft. Det er vel under 10.000 som er heltidsansatt (mer enn 90% stilling) som bønder om jeg ikke husker feil.

Så det blir ca 1/1 i forholdet landbruksbyråkrater/heltidsbønder.

 

[nb]

Må nok skille litt på personer og årsverk, i små kommuner har nok mange som jobber med landbruksforvaltnig også andre oppgaver. Men en hel del av de er det nok uansett. Og regelverket som forvaltes har sannsynligvis blitt større og mer komplisert med årene, noe som også tilsier at det trengs flere for å forvalte det. Det er en del som sorterer under Landbruksdepartementet uten å være dikrekt involvert i administrasjon av norsk landbruk da departementet også har ansvar for ting som skogforvaltning, bioforsk, mattilsynet osv osv.

Men uansett om det faktiske tallet er 1 på 5, 1 på 10 eller 1 på 20 så virker det veldig mye, ja.

 

[Gjestemedlem]

Det er ikke noe negativt i å ha mange ansatte i administrasjon og tilsyn når det gjelder landbruk, mat, hagebruk, skogbruk osv. Problemet er når vi får politikere som arbeider mot den norske befolkning, norske interesser og norske forbrukere og kun arbeider for å gavne noen få megabedrifter som Tine og Nortura. Politikere som ødelegger vårt gode forhold til våre naboland kun for at disse bedriftene skal få enerett til å melke de norske forbrukerne. Politikere som skaper fiender rundt oss og som truer våre viktigste eksportnæringer fordi de kun er opptatt av Tine og Norturas inntjening og avkastning.

Vedum er en skam for landet. Den mest skamløse korrupte minister vi har hatt i manns minne. Han gjør mer skade på norsk næringsvirksomhet, nordmenns interesser og Norges forhold til omverdenen enn noen annen person i Norge. Selv Jagland på sitt mest provoserende klarer ikke å forsure andre lands forhold til Norge og norsk industri på samme måte.

Det er svært alvorlig og den mannen må avsettes før skaden blir uopprettelig.

 

[erato]

Trur vi kan få problem med å kjøpe/selje det vi vil, når vi vil, om ikkje så veldig lenge. Men vi får sjå. Dette er stort sett religion, så eg er veldig forsiktig med å rope halleluja...Kan støte dei gutane som er faste i trua, profetar osb....

Vi får nå kjøpt rør til forsterkerne våre også, selv om det er 50 år siden det var gangbar teknologi. Så vi får nok tomater også selv om vi ikke svir av knappe oljeressurser på å produsere de på kostbart Jærenareal. Point being: har man penger, får man tak i det man trenger. Men for å ha penger, må man utnytte ressursene sine effektivt.