Roysen skrev:
OK, da er jeg med på hva du mener. Jo i eksempelet med kona er jeg temmelig sikker på at jeg hadde oppdaget at noe var byttet ut i anlegget. Men om det var høytalerkabelen, signalkabelen, nettkabler, dempeføtter, høytalere, forsterkere eller CD-spiller hadde jeg nok ikke klart å finne ut uten å benytte øynene.
Mvh
Roysen
Da er vi inne på noe. Dersom en blindtest er designet nært opp til eksempelet med kona, mener du at den kan fungere som :
1. En bekreftelse på hørbare forskjeller (dersom resultatet er positivt)?
2. En grunn til å være kritisk til egne evner til å høre forskjell på kabler (dersom resultatet er negativt)?
Mener du at din evne til å høre forskjell blir endret hvis kona di sier at hun har "gjort noe med kablene" (dvs enten byttet ut signalkabelen din eller ikke), men nekter deg å se etter?
La oss si at hun gjør dette med en trussel om at hvis du ikke hører noen forskjell så skal neste lønning brukes på sydentur i stedetfor nye kabler
Roysen skrev:
Nei, jeg er i tvil om jeg ville huske referansen godt nok til å huske dens lydsignatur når det neste test objektet blir koblet inn. Dersom en av kablene jeg benytter til daglig er med i testen og den har vært i systemet mitt i lang tid. Dersom vi spiller et musikkstykke på begge kablene som jeg kjenner svært godt og som er spilt på referansekablene manage ganger, dersom resten av anlegget også er godt kjent over lang tid - ja da er jeg temmelig sikker på at jeg skulle ha klart å identifisere inntrengeren.
Betyr dette at dersom du lytter til ny musikk så er du skeptisk til om kabelen har noen særlig betydning?
Betyr det at dersom du går over fra biltema-kabler til sølvkabler januar 2007 så vil investeringen stort sett bare ha betydning for musikken du kjøpte inn (og finlyttet til) før denne datoen, musikk innkjøpt senere vil være vanskelig å skille fra resultatet om du hadde fortsatt med biltema?
Et utbredt syn er at menneskets sanser "tilpasser seg forholdene", og at for å detektere JND (Just Noticable Differences) er man avhengig av å ha raske bytter, slik at hørselen vår får tydeliggjort kontrasten. Dette kan tyde på at lab-eksperimenter hvor man vil finne hørbare forskjeller egentlig er for kritiske i forhold til typisk stue-lytting, hvor man venner seg til et lydbilde og etterhvert finner at dette er "ufarget". Er dette et syn du støtter?
-k