S
Syncrolux
Gjest
Basshevningen er mellom 20 og 100 ca. Ikke så høyt som 500…..
Bassen er kul: Hvordan ser kurven din ut?
- Trådstarter svart-hvitt
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Så resten av anlegget er ujustert fra 100Hz og høyere i frekvens?
Hva er den anekoiske responsen til høyttalerne dine?SSyncrolux
Gjest
Nei, har både en bbc-dip og avrulling på 5dB ved 20 kHz.
Hvilket frekvensområde lurer du på ang høyttalerne ?
Jeg kan måle ekkofritt over 1kHz ca, men hvor nyttig er det da ?Sist redigert av en moderator:
Poenget mitt er at en del høyttalerprodusenter lager høyttalere med voicing. Av og til stiger frekvensresponsen på slike høyttalere i diskanten. Slike iboende ubalanser gjør det til gjetning å finne den tonale balansen i rommet fordi man ikke vet hva som er høyttalerens iboende respons over Schroeder.
For høyttalere som er litt hotte i toppen, kan det tenkes at denne energien må balanseres ut med mer energi i bånn.
Når man ikke kjenner høyttalerens iboende anekoiske respons, blir det litt mer vrient (med millimeterpresisjon) å sammenlikne med høyttalere som er konstruert for og har dokumentert flat anekoisk respons på maksimalt ±2dB.SSyncrolux
Gjest
UTEN voicing ….SSyncrolux
Gjest
Høyttalerne mine er å anse som DIY, så jeg vet godt hvordan de måler …..
Kanskje svaret ligger her? En anekoisk flat høyttalers frekvensrespons i rommet vil falle litt også etter Schroeder, spesielt etter 10-15kHz. Fallet etter Schroeder, og spesielt fra 10-15 kHz, avhenger av rommet.
Hvis du har en «flat» høyttaler, tolker jeg figuren som at du har skrudd opp energien i diskanten (over Schroeder). Da kan det fort bli litt hot i toppen.
Du vet ikke hvordan høyttalerne dine måler anekoisk, og da må du gjette deg frem til tonal balanse.
Merk at heving (av frekvensresponsen) i bånn og reduksjon i toppen er to sider av samme sak.SSyncrolux
Gjest
Målingen min er ikke anekoisk..SSyncrolux
Gjest
Dette ligner mer på endelig romrespons.
SSyncrolux
Gjest
Neida. Har både ører, målemikk og REW.
Hvordan måler du ekkofritt. Gater du bare?SSyncrolux
Gjest
Ja.
Jeg tenker at alle høyttalere er laget med voicing. Gitt flat on-axis vil jeg si spredningsmønsteret er den største faktoren som påvirker.
Ser man vekk i fra hva musikken ble mikset av så ville jeg vel sagt at en høyttaler med konstant spredning helt fra Schroeder og opp er det nærmeste nøytrale man kommer.
Dette har jeg ikke tenkt lenge over, så tar gjerne imot andre tanker.SSyncrolux
Gjest
Til første større refleksjon ca. Skjeldent man klarer mer enn 4 ms
gatede målinger in-room er relativt ubrukelig under et par kHz med mindre man løfter høyttaleren opp fra gulvet og har store avstander til flater.
4-5 ms gir bare ett datapunkt per 200 ish hz, og da blir bruksområdet stort sett bare gyldig ganske langt opp i frekvens.
Prøvde 2 ms eller ca 70 cm.
Da ble det sånn. Direktelyd og lyd med alle refleksjonene er jo ganske likt her. Her skilt litt, men de ligger oppå hverandre.
SSyncrolux
Gjest
Samme hos meg egentlig
Hvis du har samme naturlige fall fra 2kHz og opp i frekvens, men bruker dsp til å heve kurven til å bli flat i samme område, er det ikke rart at lyden da høres ubalansert ut.SSyncrolux
Gjest
Jeg hever den ikke, jeg senker den. Fint om du leser innleggene mine.....
Du viste en helt rak, flat kurve, se nedenfor.
Om denne kurven skrev du «…faen, dette låter da skit».
Og det er ikke så rart, for i denne kurven har du hevet i topppen, og det med så mange dB at du ødelegger den tonale balansen.
SSyncrolux
Gjest
Dette er kurven FØR jeg la på target curve. Det står i innlegget sammen med denne målingen. Altså UTEN voicing.
Du bruker kraftig DSP for å få den flate kurven over ca. 1kHz.
SLÅ AV ALL ROMRELATERT DSP EQ OVER 1 KHZ.
Deretter kjører du flat kurve under 1 kHz med DSP.
Da vil du få en flat kurve i bånn med naturlig avrulling i toppen. Det er dette som er flat romkurve.SSyncrolux
Gjest
Jeg har ingen romrelatert EQ over ca 300 Hz
- Ble medlem
- 26.06.2017
- Innlegg
- 169
- Antall liker
- 114
Ble inspirert av dere til å måle litt. Ingen trinnov men MiniDSP SHDVedlegg
@Syncrolux har ikke vist hvilken romkurve han synes »låter skit», så da står man i fare for å snakke forbi hverandre.
Ellers er poenget mitt at hvis man ikke kjenner høyttalerens anekoiske respons, så er det en ukjent i likningen. Hvordan skal man vite om en høyttaler egentlig er 0,5 eller 2,5 dB hot i diskanten hvis man ikke har anekoiske målinger?
Når vi diskuterer om en dB fra eller til endrer den tonale balansen, er det viktig å vite hva som er høyttalerens naturlige respons.
Man trenger et ekkofritt rom (dyrt), åpent rom (billigere) eller en Klippel for å gjøre presise anekoiske målinger. Noen går lengre enn andre for å få gjort slike målinger. Meg bekjent er ikke REW en erstatning for anekoiske målinger i ekkofritt rom, åpent rom eller en Klippel.
Husk at romkurve med fallende topp gjelder for normalt spredningsmønster. En dipol sender ikke ut mye energi til sidene, så da blir romkurven mer lik on-axis responsen.
Uansett er det greit å kjenne til et systems anekoiske respons før man diskuterer en dB eller to på kurven. Det er en grunn til at høyttalere ikke skal ha et anekoisk avvik på mer enn ±2dB fra flat når man skal være i stand til å lytte etter «small impairments».
Det er nok enklere å lytte seg frem til et par dB etter Schroeder enn under.
Det står også noe om direktivitet på høyttalerne og om rommet, bl.a etterklangstid. Du kan altså ikke velge ett kriterium i standarden og ri det som en kjepphest uten at de andre kriteriene er på plass. Annen polarrespons og andre romforhold krever kanskje - nok en gang - en annen kurve.
Helt enig.
Men det er kurveforskjeller på 5 og 10 dB mellom entusiaster som er det interessante her.
Husk at bransjestandarden tillater avvik på ±3dB i lytterommet, så toleranser må det være.
Og det faktum at ingen har redusert bassen, er litt rart når vi vet at en del mastringsteknikere setter den tonale balansen på lydmaterialet i et rom som måler flatt gjennom akustiske tiltak og/eller EQ. Mye tyder derfor på at basskurvene vi observerer er en miks av søken mot balanse, egen smak og de reneste gutteromsstreker.
At diskusjonen skjer blant en del som ikke kjenner anleggets anekoiske respons gjør det hele litt mer komplisert fordi man da ikke vet hvor het egentlig er. Diskanten er som kjent den ene vektskålen i en diskusjon av overordnet balanse mellom bass og høyere frekvenser.
Over ca 1000 Hz er rommålingen av min høyttaler ganske så sammenfallende med ekkofri respons målt av Harman..
Helt enig.
Men det er kurveforskjeller på 5 og 10 dB mellom entusiaster som er det interessante her.
Husk at bransjestandarden tillater avvik på ±3dB i lytterommet, så toleranser må det være.
Og det faktum at ingen har redusert bassen, er litt rart når vi vet at en del mastringsteknikere setter den tonale balansen på lydmaterialet i et rom som måler flatt gjennom akustiske tiltak og/eller EQ. Mye tyder derfor på at basskurvene vi observerer er en miks av søken mot balanse, egen smak og de reneste gutteromsstreker.
At diskusjonen skjer blant en del som ikke kjenner anleggets anekoiske respons gjør det hele litt mer komplisert fordi man da ikke vet hvor het diskanten egentlig er. Diskanten er som kjent den ene vektskålen i en diskusjon om overordnet balanse mellom bass og høyere frekvenser.
Er du sikker på at mastering/mixingen foregår i rom med flat respons?. I boken til Toole og fra nettsider kan man at studioer spriker ganske så mye og mange anerkjente og populære høyttalere i bruk i studio er helt på jordet... En viss Yamaha med hvite elementer feks..
Sikkert blitt bedre de siste år med Genelec JBL og sånn men mye musikk er mastert og mixet på helt feil grunnlag. Vi kan derfor slett ikke vite hva som er "rett" kurve
Anlegget mitt har vel aldri hatt noen anekoisk respons.
Det har aldri vært målt ute i snøen eller noe annet sted enn der det står. Ikke rart at det låter som det låter.. Gutteromstrekene i lytteposisjon (høyttaler-øre 1,9 m) kan sees her.
Hvorfor bruker du så mye tid på å mobbe Hi-Fi-folk når du vet at hver enkelt velger kabler, høyttalere og forsterkere som leverer den lydopplevelsen de selv skal leve med? Alle vet at både musikere og studio jukser i produksjonen for at vi skal like resultatet og kjøpe produktet...
Det er bedre å lytte til erfarne selgere som kjenner igjen suget og vet hva kunden trenger enn alt det "nøytrale" vaset som gjør seg best på papir...
Nå jakter svart-hvitt først og fremst på bedre forståelse da. La gå at det trampes litt i diverse salater, men debatteknikker er som høyttalerkarakteristika. Du finner ikke to like og ingen er like god som min.
Godt poeng!
Ikke alle studioer er flate. Vi vet ikke fordelingen mellom «flat», hevet eller reduksjon på produsentsiden for å skissere de tre bassalternativene. Men det vi vet, er at mange ressurssterke studioer gjør mye for å oppnå en flat respons i rommet gjennom primært akustiske tiltak og dernest digital EQ. Argumentet mitt er at produksjoner fra disse studioene kan forsøkes avspilt med flat romkurve (under ca. 1kHz). Selv synes jeg 2L-innspillinger høres fine ut med flat basskurve. En liten heving gir kanskje litt mer kraft, men jeg vet ikke om det er helt riktig.
Likevel tror jeg de aller, aller fleste produksjoner er gjort med rombidrag i hodet. Og det er nesten litt rart for en flat romkurve på produsentsiden ville gitt litt mer bass ute hos forbrukerne, og man kan nesten få inntrykk av at folk ikke kan få nok av bass selv om det forrykker den tonale balansen.
Fordi de fleste produksjoner er lagd med et rombidrag i hodet, er det klart at en heving i bassen kan være å foretrekke, men denne hevingen i bassen vil være for høy noen ganger og for lav andre ganger. Hevingen i bassen hos forbruker er og blir en lite ideell løsning på et problem som skyldes fravær av standardisering à la RIAA.
Samtidig (og nå snakker jeg ordentlig forbrukerelektronikk) må jeg gjenta at den juksestore lyden man får for eksempel fra Ikea-Sonos er uendelig mye riktigere enn det man fikk om kan kjøpte seg en receiver, en cd-spiller og et par toveisbokser sånn omkring 1990. Ting låter mye bedre når man ikke "må" dytte baffelstepkompensasjonen for høyt for å selge på dB/W/m.
OLSONS OMGÅELSE AV ROMPROBLEMET
Den tidligere nevnte Olson skrev i 1958 en artikkel med tittelen «Stereophonic Sound Reproduction in the Home». Her har han lagd en veldig god tegning over et av sine eksperimenter.
Tegningen viser et orkester som sitter i et ekkofritt/anekoisk rom. Dermed spiller de uten refleksjoner eller rombidrag.
Lyden av orkesteret i det ekkofrie rommet ble tatt opp. Merk at Olson kalte dette rommet for «pickup room», jf. diskusjonen om phonoproblemet som ble løst gjennom RIAA-standarden. Parallellen er åpenbar mellom «pickup room» og platespillerens «pickup», er den ikke?
Så ble opptaket fra pickup-rommet spilt for et publikum i et rom som var ment å være som en vanlig stue. Avspillingen skjedde gjennom høyttalere. Det viste seg at folk likte fullfrekvent lyd og ikke at visse frekvenser ble dempet slik standarden var på denne tiden.
Olson beskrev eksperimentet bl.a. slik:
Olson var helt klar på at en avspilling gjennom høyttalere betyr at to rom er involvert. Det var derfor han gikk til det spesielle skritt å la orkesteret spille i et ekkofritt kammet slik at det ene rommet ble fjernet fra likningen. Han påpeker at det ikke er en ideell løsning, men han brukte den i dette forsøket likevel.
Er det ikke interessant at Olson ønsket å fjerne det ene rommet for god stereofonisk gjengivelse? Og er det ikke fascinerende at det Olson så for 70 år siden, møter så liten forståelse i dag?
Å fjerne refleksjoner fra avspillingsstedet er et ekstremt skritt å ta; det løser ett problem og introduserer et nytt, for vi ønsker jo å plukke opp romklang av og til. Men det ene problemet ved å lytte til to rom - nemlig et ekstra rombidrag fra avspillingssiden med implisitt fremheving av de lavere frekvenser og nedtoning av de høyere - består hvis det ikke fjernes ved å sørge for at romkurven er identisk på produksjons-/opptakssiden og avspillingssiden.
Olson forsøkte for over 60 år siden å omgå romproblemet ved å la et orkester spille i et ekkofritt rom. Det er ikke alltid en god løsning. I dag kan vi imidlertid løse romproblemet på en bedre måte enn Olson kunne på 1950-tallet; vi kan bruke samme kurve på produksjons- og avspillingsstedet. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…