Så vidt jeg kan se, er det ingen som nekter for at det er målbare og hørbare forskjeller på kabler.lovemusikk skrev:Var et dårlig link jeg linket til den andre der.. det så jeg da jeg las den
Men snickers har flere her og på avforum om målbare forskjeller også i db, uten at db forteller noe annet en lydnivå forskjeller. Så finnes det noen linker her og der på målinger av kabler.
Men når en nekter da og så.. :
Målbare, jøss bevares, i både resistans, kapasitans, induktans, konduktans, tan delta, og hvilke egenskaper ved kabelen som man kan finne på å måle. Alle disse endrer seg mer eller mindre med signalfrekvens, så man kan more seg med å måle dem som funksjon av frekvens også, for å få med sånt som skin effekt som endrer resistansen litt og induktansen enda mindre. Det finnes til og med regnemodeller som knytter alle de egenskapene til hørbare fenomener som frekvensgang og fasedreining / group delay. Dessuten kan du måle de fenomenene direkte med enorm presisjon. Du kan forsåvidt måle ikkelineær forvrengning også, uten å finne noe slikt, unntatt hvis noen har vært så kreative at de har brukt magnetiske materialer i kabelen (som f eks Bybee gjør i filtrene sine). Da vil den tilføre målbare mengder ikkelineær forvrengning, men ellers er det bare lineær forvrengning av frekvens- og fasegang gjennom en kabel.
Det er også rimelig opplagt at dette er hørbart om forskjellene er store nok. Tenk deg et anlegg med 30 sekunder group delay ved 50 Hz. Da ville stortrommen begynt å slå et halvt minutt ut i sporet og fortsette like lenge etter at resten av musikken var slutt. Hørbart? Skulle mene det. Det er heller ikke noe problem å lage en "kabel" som fungerer som den reneste equalizeren, spesielt hvis man henger på en boks med et "korreksjonsnettverk" som Transparent og MIT gjør. Med mer normale konstruksjoner med mer og mer like egenskaper blir forskjellene mye mindre, etterhvert mindre enn hva de fleste av oss kan høre, og til slutt mindre enn noen av oss kan høre, selv om det fortsatt vil være enkelte målbare forskjeller hvis man bare bruker nøyaktig nok måleutstyr.
Så langt jeg kan forstå er vi enige om de to punktene, at det kan være både målbare og hørbare forskjeller. Rabalderet bryter ut når noen legger frem en helskrudd forklaring på de forskjellene vedkommende mener å høre, eller at noen mener at de minimale forskjellene som faktisk finnes er verdt et helt badekar fylt med penger.
Et eksempel på det første er alt tullpratet om "elektroner som kommer frem til forskjellig tid" (som i lovemusikks link). Regn på det, og du ser fort at når signalet går med 60-80 % av lysets hastighet er de eventuelle løpetidsforskjellene mellom ulike frekvenser så små at det ikke er en snøballs sjanse i helsike for at en menneskelig øre/hjerne-kombinasjon kan oppfatte det. En bassreflekshøyttaler har kanskje 30 millisekunder group delay ved 50 Hz. Hørbart? Tja, noen av oss velger å bygge lukkede kabinetter for å slippe den effekten, mens andre ser ut til å være godt fornøyd med bassreflekshøyttalerne sine. Gjennom en kabel får du kanskje 30 nanosekunder, altså 1/1000000 av forskjellen mellom en bassrefleks og lukket høyttaler. Hørbart? Ikke f.... Det er rett og slett ikke troverdig når noen påstår å høre enorme forskjeller i "rytme" mellom to kabler uten å innse at en en grad endring i lufttemperatur i bassrefleksrøret påvirker høyttalerne mer enn den løpetidsforskjellen mellom kablene. Kan hende at vedkommende oppfatter ett eller annet, men forklaringen er rent visvas. Og noen av oss føler gjerne trang til å korrigere sånt.
Vekselstrøm i kabel, enkel modell:
Tenk deg et sandkorn kilt inn mellom de to av kulene inne i kjeden. Hvor mye vil det forsinke signalet?
Et eksempel på det andre er når noen mener at kabler i hundretusenkronersklassen er verdt pengene. Vel, vedkommende må gjerne kaste bort pengene sine for meg, men du får faktisk fritt valg av både materialer og oppbygning allerede ved noen hundrelapper pr meter. Da er det mulig å gjøre en kabelstump så transparent som du måtte ønske på det prisnivået. Og noen av oss har vanskelig å forstå at det skulle være noen som helst fornuft i å betale 99600 kroner ekstra for en så svak eq-effekt at bare noen utvalgte få med spesielt sensible sanser er i stand til å høre den. Personlig har jeg allerede en digital EQ-mulighet i anlegget, og kan gjøre denslags fin-tuning mye mer effektivt ved et par tastetrykk.
Og så var det blindtestene oppi alt dette. En blindtest har bare en funksjon, å finne ut om testpanelet opplever en forskjell mellom testobjektene eller ikke. Hvis du setter sammen et testpanel av selverklærte superfølsomme audiofile, gjennomfører en blindtest mellom f eks to kabler, og resultatene ikke er til å skille fra tilfeldig gjetting, så er det ingen hørbar forskjell mellom de to kablene. Eventuelle opplevde forskjeller mellom dem ved seende lytting må da skyldes forskjellige andre effekter, f eks forventningen om at "dyrt låter bedre". Håndverket i dette er selvsagt å sette opp testen på en måte som besvarer det spørsmålet man forsøker å få svar på. Det blir ganske meningsløst å bruke årsmøtet i hørselshemmedes landsforening som testpanel hvis man forsøker å finne ut om audiofile foretrekker andre- eller tredjeordens forvrengningskarakteristikk i en effektforsterker. Såpass burde man da forstå, selv uten å ha noe universitetskurs i forsøksdesign.
