"Audiofile" Remasters, ren svindel

[nma]

Fra før av vet vi jo at den vanlige remasteren er ren scam, så det trenger vi ikke bruke tid på å diskutere.

Men den audiofile remastringsbransjen er tydeligvis stor den også. Man har jo internettbutikker som nærmest spesialiserer seg på slikt. Det diskuteres heftig på fora om hvilken mastring som er best, også på hifisentralen.
Folk bestiller gjerne inn remastre av kjente plater, og tar bilde av dem før den settes på for første gang i musikkforumet. Synd at dere kaster bort pengene synes nå jeg..
Det hele har utviklet seg til å bli en ren og skjær myte om "remasteren som endelig lar deg høre plata slik den var ment for å høres"
Kan noen linke meg til noen plater hvor den "audiofile" remasteren låter bedre enn den originale? Eller linke meg til en remaster som er en ekte remaster? (Som ikke er en ny mastring av selve masteren)
Jeg har vært borti MFSL, DCC, SHM og diverse varianter fra XRCD som XRCD2,XRCD24,XRCD2kHD (+ andre mer obskure labels) Ingen, ikke en eneste remastring har vært å foretrekke fremfor den originale utgaven. Er plateselskapene bevisste på dette? Eller mener de virkelig at deres remastring er bedre?

Et par eksempler:

Metallica: Alle platene. Diverse labels. DCC,SHM. ALLE typer remasters låter CRAP, spesielt DCC. No thanks til Steve Hoffman. T.o.m Black album finnes i audiofil remaster. Ja den låter dårligere enn originalen den også.
Patricia Barber: Alle platene. XRCD, MFSL. Alle typer remastre låter CRAP.
Guns'n'Roses. Alle platene. MFSL, noe japanske greier. CRAP.
Nirvana. MFSL. Crap.
Eagles: Hell Freezes Over. XRCD. SHM. CRAP
Led Zeppelin samlede verker. SHM. Dette er den nyeste greia som kom ut nå nylig. OG DEN LÅTER FULLSTENDIG HELT FORJÆVLIG!!! OG det samme gjelder alle andre remasters, men denne nyeste tar kaka! med digital klipping hele veien gjennom!

Fellesnevneren for de alle er komprimering og hengekøye EQ, samt litt ekstra EQ der man får får mer "luft". Det de muligens kan tjene ved å bruke en state of the art A/D-konverter, er tapt forlengst.
Stort sett alle plater fra FIM, og alle XRCD(xx)-plater og stort sett alt fra Mofi [MFSL] låter crap.
HVORFOR?? Og hvorfor er ikke dette blitt diskutert før, hverken her, eller andre steder?

 

[Vidar P]

Hvis alle plater fra MoFi etc låter crap hos deg, så vil jeg ikke bytte anlegg (evt kilde) med deg; da har du et problem

Forresten så høres det ikke ut som om du har truffet på de rette audiofile remastere, og jeg skal gi deg et poeng; det er mange audiofool'e remastere rundtom! Hvor originalen er bedre. Imo selvsagt.

Jeg kan ikke uttale meg om cd'er, siden jeg ikke har særlig mange cd'er fra kjente remasterselskaper; men hva LP'er angår så vil jeg hevde at de fleste eldre innspillinger utgitt av Speakers Corner, Analogue Productions, MoFi, Rhino, DCC, S&P, Classic Records, Cisco, King Analogue etc etc uten videre konkurrerer svært godt med originalene.

Mvh Vidar P

 

[nma]

Selvsagt låter det ikke crap i _absolutt_ forstand. Hehe Burde kanskje moderert meg litt med MFSL sånn sett. Har bare erfaring med CD'er, så jeg kan ikke uttale meg om Vinyl. Men jeg trodde likevel at det var meningen av remasteren skulle låte bedre jeg...
Har inntrykk av at Chesky og Reference Recordings er blant et fåtall som har genuint bra lydkvalitet. Men så driver de mest med original materiale.

 

[SAL]

Har veldig mye fra MOFI og det låter utrolig bra her hjemme! Må lure litt på anlegget ditt Man....

 

[Vidar P]

Har inntrykk av at Chesky og Reference Recordings er blant et fåtall som har genuint bra lydkvalitet. Men så driver de mest med original materiale.

Da er det ikke remastere som du kan sammenlikne med originaler

Poenget med audiofile remastere (slik jeg ser det) er å bringe så god lydkvalitet som teknisk mulig fra en gitt mastertape.

Mvh Vidar P

 

[KJ]

Crap inn = crap ut - det er en del audiofile utgivelser som kun gis ut for at tittelen selger godt, og ikke fordi potensialet for lydkvalitet i masteren er særlig interessant.

mvh
KJ

 

[nma]

Jeg tror nok endel av disse remastrene kan
1) høres mer imponerende ut ved første gangs lytting, spesielt om man ikke er kjent med musikken fra før. Men de låter egentlig ikke "naturlig".
2) Låte bedre på litt mindre bra anlegg, helt klart.
3) På tidlige innspillinger ble kanskje masteren avspilt i studio som referanse, som (jeg vil ihvertfall tro det) var kalibrert noenlunde nøytralt. På et "vanlig" anlegg med dets begrensninger, (og spesielt hvis det er lydtklingende) samt at eldre (og gjerne billigere) CDspillere låter tynt, har gjort sitt for at originale utgivelser på 80 og 90 tallet har fått et ufortjent rykte på seg.

 

[Vidar P]

Kan love deg at gode audiofile remastere kan låte godt på gode musikkanlegg også. Jeg tror du generaliserer litt mye nå; markedet for audiofile remastere er veldig differensiert; det gjelder å skille skit fra kanel

Mvh Vidar P

 

[mteinum]

Jeg har Patricia Barber's Companion fra både FIM og MOFI, av disse to så synes jeg MOFI sin utgave er den beste. XRCD utgaven har fått seg en boost i diskantområdet og mofi utgaven låter mer naturlig. Jeg er nå fristet til å shoppe "normal" utgivelsen bare for å "se" hvor galt det er i forhold til normal utgivelsen.

Jeg kommer nok neppe til å stoppe å shoppe mofi plater pga. min samlemani og det gir en morsom utvidelse av min musikalske horisont.

 

[nma]

Hvis noen kunne kommet med et par eksempler på det, så skal jeg sjekke det ut.
Jeg tror ikke jeg generaliserer. Jeg har som sagt ikke kommet over en eneste remaster som låter bedre.
Det betyr ikke at en audiofil remaster kan låte bra på gode anlegg, det låter likevel mindre godt enn hva det kunne gjort.

 

[Vidar P]

Jeg har som sagt ikke kommet over en eneste remaster som låter bedre.
Det betyr ikke at en audiofil remaster kan låte bra på gode anlegg, det låter likevel mindre godt enn hva det kunne gjort.

Unnskyld meg, men det der opplever jeg som helt feil, iallefall hva angår de selskapene jeg nevnte. Imo. Sjekk f.eks HELE Speakers Corner-katalogen. HELE Analogue-Productions-katalogen. Så og si HELE Classic-katalogen. Bare for å nevne noen få gode. Om de audiofile remasterene der ikke låter minst like bra som originalene hos deg, så står jeg ved min første tanke; jeg vil ikke bytte hifi med deg

Mvh Vidar P

 

[OS]

Hvis noen kunne kommet med et par eksempler på det, så skal jeg sjekke det ut.
Jeg tror ikke jeg generaliserer. Jeg har som sagt ikke kommet over en eneste remaster som låter bedre.
Det betyr ikke at en audiofil remaster kan låte bra på gode anlegg, det låter likevel mindre godt enn hva det kunne gjort.

Jeg har motsatt opplevelse. Jeg har mange remastere som låter mye bedre. Et eksempel er Genesis - Nursery Cryme. Orginalutgivelsen på vinyl av denne er ikke akkurat kjent for god lyd mens remasteren fra noen få år tilbake låter meget bra.

Ha en fin kveld!

OS

 

[Vidar P]

Det er en Classic Records gjenutgivelse du har OS, er det ikke? 200g? Min er det iallefall. Og låter bedre enn originalen.

Mvh Vidar P

 

[niklasthedolphin]

Fra før av vet vi jo at den vanlige remasteren er ren scam, så det trenger vi ikke bruke tid på å diskutere.

Men den audiofile remastringsbransjen er tydeligvis stor den også. Man har jo internettbutikker som nærmest spesialiserer seg på slikt. Det diskuteres heftig på fora om hvilken mastring som er best, også på hifisentralen.
Folk bestiller gjerne inn remastre av kjente plater, og tar bilde av dem før den settes på for første gang i musikkforumet. Synd at dere kaster bort pengene synes nå jeg..
Det hele har utviklet seg til å bli en ren og skjær myte om "remasteren som endelig lar deg høre plata slik den var ment for å høres"
Kan noen linke meg til noen plater hvor den "audiofile" remasteren låter bedre enn den originale? Eller linke meg til en remaster som er en ekte remaster? (Som ikke er en ny mastring av selve masteren)
Jeg har vært borti MFSL, DCC, SHM og diverse varianter fra XRCD som XRCD2,XRCD24,XRCD2kHD (+ andre mer obskure labels) Ingen, ikke en eneste remastring har vært å foretrekke fremfor den originale utgaven. Er plateselskapene bevisste på dette? Eller mener de virkelig at deres remastring er bedre?

Et par eksempler:

Metallica: Alle platene. Diverse labels. DCC,SHM. ALLE typer remasters låter CRAP, spesielt DCC. No thanks til Steve Hoffman. T.o.m Black album finnes i audiofil remaster. Ja den låter dårligere enn originalen den også.
Patricia Barber: Alle platene. XRCD, MFSL. Alle typer remastre låter CRAP.
Guns'n'Roses. Alle platene. MFSL, noe japanske greier. CRAP.
Nirvana. MFSL. Crap.
Eagles: Hell Freezes Over. XRCD. SHM. CRAP
Led Zeppelin samlede verker. SHM. Dette er den nyeste greia som kom ut nå nylig. OG DEN LÅTER FULLSTENDIG HELT FORJÆVLIG!!! OG det samme gjelder alle andre remasters, men denne nyeste tar kaka! med digital klipping hele veien gjennom!

Fellesnevneren for de alle er komprimering og hengekøye EQ, samt litt ekstra EQ der man får får mer "luft". Det de muligens kan tjene ved å bruke en state of the art A/D-konverter, er tapt forlengst.
Stort sett alle plater fra FIM, og alle XRCD(xx)-plater og stort sett alt fra Mofi [MFSL] låter crap.
HVORFOR?? Og hvorfor er ikke dette blitt diskutert før, hverken her, eller andre steder?

The Tape Project.
http://www.tapeproject.com/

"dolph"

 

[nma]

Jeg kan bare sjekke ut CD'er, VidarP.
Men de audiofile burde da låte klart bedre, ikke "minst" like bra som originalene.. ?
Bytte anlegg gjør vi nok ikke uansett, du har funnet ditt Naim, jeg har funnet mitt "name" (tog du an?)

 

[Vidar P]

ALLE typer remasters låter CRAP, spesielt DCC. No thanks til Steve Hoffman.

Bare en liten kommentar; hvis det er lov så må jeg få si at jeg sjelden har vært så uenig i noe her på HFS som i dette. Jeg har (nesten) hele vinylkatalogen fra DCC, og INGEN låter noe i nærheten av "CRAP". Tvert om så er det blant de mest vellydende versjoner av disse innspillingene jeg har hørt. Lite tyder på at cd-versjonene er spesielt mye dårligere.

Mvh Vidar P

 

[mteinum]

Cisco sine CD utgivelser er veldig bra!

 

[nma]

Jeg har Patricia Barber's Companion fra både FIM og MOFI, av disse to så synes jeg MOFI sin utgave er den beste. XRCD utgaven har fått seg en boost i diskantområdet og mofi utgaven låter mer naturlig. Jeg er nå fristet til å shoppe "normal" utgivelsen bare for å "se" hvor galt det er i forhold til normal utgivelsen.

Jeg kommer nok neppe til å stoppe å shoppe mofi plater pga. min samlemani og det gir en morsom utvidelse av min musikalske horisont.

Verse låter mye bedre i originalutgivelsen enn Mofi. MFSL'en låter ikke direkte dårlig, den er bare totalt unødvendig.
Har ikke hørt Companion i MFSL, men det stemmer forøvrig det med XRCD'en..helt jævlig. Originalen låter helt topp.

 

[SAL]

Jeg har Patricia Barber's Companion fra både FIM og MOFI, av disse to så synes jeg MOFI sin utgave er den beste. XRCD utgaven har fått seg en boost i diskantområdet og mofi utgaven låter mer naturlig. Jeg er nå fristet til å shoppe "normal" utgivelsen bare for å "se" hvor galt det er i forhold til normal utgivelsen.

Jeg kommer nok neppe til å stoppe å shoppe mofi plater pga. min samlemani og det gir en morsom utvidelse av min musikalske horisont.

Verse låter mye bedre i originalutgivelsen enn Mofi. MFSL'en låter ikke direkte dårlig, den er bare totalt unødvendig.
Har ikke hørt Companion i MFSL, men det stemmer forøvrig det med XRCD'en..helt jævlig. Originalen låter helt topp.

Skal være litt spydig, lurer på om du sliter litt med systemet ditt?

 

[mteinum]

På mange måter blir vel dette litt smak og behag også. Om en plate låter bra hos person A, så er det nok ikke alltid tilfelle hos person B.

 

[OS]

Det er en Classic Records gjenutgivelse du har OS, er det ikke? 200g? Min er det iallefall. Og låter bedre enn originalen.

Mvh Vidar P

Det stemmer, jeg har den fra Classic Records (det kommer en ny utgivelse nå i høst. Se tråd om Genesis annen plass her på forumet).

Jeg hadde faktisk en litt ubehagelig opplevelse rundt dette i fjor. Jeg hadde hele gruppa mi på jobben på besøk og skulle demonstrere vinyl. De hadde jo hørt meg skryte av vinyllyden flere ganger i lunsjen. En av mine kolleger var Genesis-fan og spurte om jeg kunne sette på orginalen av Nursery Cryme. Hvilket jeg gjorde og spurte ham hva han syntes og han svarte: "helt jævlig!" Da begynte jeg å prøvelytte litt og lese litt på nettet og det han sa viste seg å stemme. Remasteren er mye, mye bedre.

Jeg har ikke dobbeltsjekket alle remaster jeg har men min generelle opplevelse er at de er mye, mye bedre.

mvh,
OS

 

[nma]

ALLE typer remasters låter CRAP, spesielt DCC. No thanks til Steve Hoffman.

Bare en liten kommentar; hvis det er lov så må jeg få si at jeg sjelden har vært så uenig i noe her på HFS som i dette. Jeg har (nesten) hele vinylkatalogen fra DCC, og INGEN låter noe i nærheten av "CRAP". Tvert om så er det blant de mest vellydende versjoner av disse innspillingene jeg har hørt. Lite tyder på at cd-versjonene er spesielt mye dårligere.

Mvh Vidar P

Nøkkelordet er "tyder". Jeg har hørt det, det har ikke du.
Det er ikke nok at det ikke klipper for at det skal kunne kalles "audiofilt". Steve Hoffman remastrer ikke han heller. Han har (ofte) den originale masteren som han legger til EQ her og der, og gjerne kjører gjennom en rørslede hvis han syns resultatet blir bedre. Problemet er at når man skal fikse en ting, så ødelegger man andre ting. Hvis man skal gjøre det skikkelig må man remikse hele albumet v.h.a de originale separate tapene. Mener at SH har gjort dette også, men det er jo mye mer arbeid, og det er slit nok å få tak i mastertapen..utover det skal jo litt til.
Jeg vet ikke om andre, men jeg foretrekker egentlig en flat transfer fra master med god A/D. Det slår aldri feil.

 

[nma]

Jeg har Patricia Barber's Companion fra både FIM og MOFI, av disse to så synes jeg MOFI sin utgave er den beste. XRCD utgaven har fått seg en boost i diskantområdet og mofi utgaven låter mer naturlig. Jeg er nå fristet til å shoppe "normal" utgivelsen bare for å "se" hvor galt det er i forhold til normal utgivelsen.

Jeg kommer nok neppe til å stoppe å shoppe mofi plater pga. min samlemani og det gir en morsom utvidelse av min musikalske horisont.

Verse låter mye bedre i originalutgivelsen enn Mofi. MFSL'en låter ikke direkte dårlig, den er bare totalt unødvendig.
Har ikke hørt Companion i MFSL, men det stemmer forøvrig det med XRCD'en..helt jævlig. Originalen låter helt topp.

Skal være litt spydig, lurer på om du sliter litt med systemet ditt?

Hva spesifikt er du uenig i?

 

[High_def]

Oi, her var det mye rart.

Først kan en jo nevne at MoFi IKKE er "remasters". Hele poenget med "Original Master Recordings" var jo å bruke den originale mastertapen. Poenget var å bruke best mulig kilde, best mulig materialer og prosesser for å få et best mulig produkt. I begynnelsen var det så langt jeg kjenner til ikke noen eq'ing for å "forbedre" masteren. (Senere skulle de synde tragisk mot dette, desverre.)
Da CD kom lagde de sine egne digitale mastre, men kilden var fortsatt mastertapen.

Jeg har en MoFi vinyl utgave av Donald Fagens Nightfly (digital opptak) som lyder aldeles fantastisk og løper ring rundt originalen.

Jeg kjenner mest til vinylverdenen, men det å kalle alle remastre for scam og ren svindel synes jeg setter deg litt på sidelinjen. En av grunnene til at det er så mye diskusjon rundt dette er at det ER forskjeller, og at perlene som finnes er vel verd å finne.

Det er ingen industrielle standarder for hva en audiofil remaster skal være, så her vil det fortsatt være mye rart.

 

[SAL]

Jeg har Patricia Barber's Companion fra både FIM og MOFI, av disse to så synes jeg MOFI sin utgave er den beste. XRCD utgaven har fått seg en boost i diskantområdet og mofi utgaven låter mer naturlig. Jeg er nå fristet til å shoppe "normal" utgivelsen bare for å "se" hvor galt det er i forhold til normal utgivelsen.

Jeg kommer nok neppe til å stoppe å shoppe mofi plater pga. min samlemani og det gir en morsom utvidelse av min musikalske horisont.

Verse låter mye bedre i originalutgivelsen enn Mofi. MFSL'en låter ikke direkte dårlig, den er bare totalt unødvendig.
Har ikke hørt Companion i MFSL, men det stemmer forøvrig det med XRCD'en..helt jævlig. Originalen låter helt topp.

Skal være litt spydig, lurer på om du sliter litt med systemet ditt?

Hva spesifikt er du uenig i?

"Alle" remastere juks og fanteri? Langt unna........ Barbers sine MOFI låter kanonbra, og som påpekt tidl. i tråden er dette orginal master! Floyd`s remast. Dark Side of the moon SACD låter ikke bra derimot. Noen vil sikkert også påstå at The Wall remaster låter bedre enn min Orginal Master fra MOFI? Dette for å snu litt på flisa også! ;D

 

[tweakMan]

HVORFOR?? Og hvorfor er ikke dette blitt diskutert før, hverken her, eller andre steder?

Kan det ha noe med lydkvaliteten å gjøre?
Jeg bare spør... sånn HELT uskyldig!!!

mvh

 

[Vidar P]

ALLE typer remasters låter CRAP, spesielt DCC. No thanks til Steve Hoffman.

Bare en liten kommentar; hvis det er lov så må jeg få si at jeg sjelden har vært så uenig i noe her på HFS som i dette. Jeg har (nesten) hele vinylkatalogen fra DCC, og INGEN låter noe i nærheten av "CRAP". Tvert om så er det blant de mest vellydende versjoner av disse innspillingene jeg har hørt. Lite tyder på at cd-versjonene er spesielt mye dårligere.

Mvh Vidar P

Nøkkelordet er "tyder". Jeg har hørt det, det har ikke du.
Det er ikke nok at det ikke klipper for at det skal kunne kalles "audiofilt"...

Oioi. Jeg fant ikke nøkkelordet ditt "tyder" i teksten din; men jeg tror du kanskje bommer litt (!) dersom du antyder at jeg ikke har hørt originale plater vs audiofile gjenutgivelser; bare for ordens skyld så har jeg titusener av førstnevnte og tusener av sistnevnte. Og jeg tror du kanskje undervurderer andres opplevelser dersom du tror at vi kun hører etter klipping. Håper jeg misforsto.

Ikke det at antall plater i samlingen har noe med saken å gjøre, for all del, det bare belyser at jeg har et visst grunnlag for egne meninger for egen del; men i all vennskapelighet; om du synes alle typer remastere (særlig DCC) låter crap, så har du sannsynligvis fortsatt en hifi som ikke hadde overlevd mange timer hos meg iallefall.

For ordens skyld; mesteparten av det jeg spiller av plater på CD er remastere fra originale (analoge) mastertaper. Jeg hadde ikke kunne levd med det dersom de låt crap.

Mvh Vidar P

 

[nma]

Du misforsto. Du skrev selv at du ikke hadde hørt noen av CD-utgivelsene, men det "tyder" på at de holder (angivelig) samme høye kvalitet som LP'ene
Jeg skrev at jeg derimot har hørt CD'ene, så derfor har jeg anledning til å være mer bastant når det gjelder disse utgivelsene.

SAL: Sammenlign P.Barber original mot Mofi, så kan vi snakkes siden. At Mofi er flate transfers fra Master ville jeg tatt med en stor spiseskje salt! Kanskje de er det på noen få utgivelser, og kanskje det var det som var intensjonen med MoFi. Men selv de er ikke immune mot markedskreftene (De har allerede vært konkurs 1 gang?), kanskje folk rett og slett er mer mottakelige for remasters som er pyntet på?

Andre må gjerne komme med flere eksempler på remastre som er bedre enn originalen. (men da på CD)
Jeg har kommet med flere eksempler i det første innlegget om det motsatte ihvertfall..

 

[tweakMan]

Kan det være du er veldig dyktig til å hevde din smak Mr Man?
Og den sammenfaller?

Jeg tror nok at de såkalte remastra eller innlegg om remastra er litt remastra de og!
Noe til det bedre og det er Freddan og gulost er er det ikke mye av kan de se ut som

Jeg skal ikke stå her å høvle over visse skiver selv, om de er hverken så hvite og fine at de
umulig kan være remastra.
Nå snakker jeg bare tull her... hehe.

Det jeg mener er at jeg tror nok at akkurat som ost, og selv om det er Freddan, så er det ikke alt som faller ismak!
Men å si at ALT er møl og juks... det er litt vel betenkelig, på en fredag!!!

Takk! Jeg er edru, er du?

mvh

 

[Vidar P]

Du misforsto. Du skrev selv at du ikke hadde hørt noen av CD-utgivelsene, men det "tyder" på at de holder (angivelig) samme høye kvalitet som LP'ene
Jeg skrev at jeg derimot har hørt CD'ene, så derfor har jeg anledning til å være mer bastant når det gjelder disse utgivelsene.

Godt at jeg misforsto det da. Men jeg vil bemerke at jeg har sikkert tusentalls remasterede cd'er også, hovedsaklig fra klassiske selskaper, og har endel originaler å sammenlikne med, og det er slett ingen fellesnevner at remasterene låter crap her. I fall du tror at jeg bare synser generelt uten å ha hørt særlig mye plater.

Men hver sin egen personlige opplevelse da. Hos deg låter det crap, hos meg gjør det ikke det. Jeg tviler imidlertid på at det er remasteringene som oftest er problemet da.

Men som sagt skal jeg gi deg slakke for at enkelte rock/pop-remastere av nyere innspillinger faktisk kan låte mindre bra enn de opprinnelige cd-utgivelsene. Et eksempel kan kanskje være nyeste "Thriller". Et annet eksempel er en nedlastet remasteret "Giant Steps" jeg hørte fra pc via Benchmark; det låt virkelig crap ift både min "originale" cd og min remasterede Rhino LP. Det er bare ikke nødvendigvis en generell trend imo.

Men sannsynligvis og forhåpentligvis snakker vi vel om forskjellige utgivelser.

Mvh Vidar P

 

[Rune.U]

Nå er jeg ikke i nærheten av Vidar`s dimensjoner når det kommer til antall erfaringer med dette "fenomenet",men , produksjonene fra DCC er noe av det mest vellykkede jeg har hørt,jevnført med;gamle cd utgivelser,gamle LP utgivelser kontra de nyere DCC . DE har jeg noen av kun på CD,men likevel da!! CCR feks lyder unektelig ganske mye bedre enn de har gjort tidligere både på LPene mine fra 60-70 tall,og mye bedre enn de tidlig remastrede CDene fra 80 tallet.Holder SH for å være et lyspunkt i blandt etterhvert mye mørke når det kommer til produsenter/teknikere av rock/pop i remastret utgave.(også nye produksjoner )
-Men lyd er individuellt,så det er da lov å mene noe annet!
-Noe var bedre før,men mye er bedre nå-,tror jeg er en rimelig sunn tilnærming til denne saken.(-Og til en god del annet innen audio generellt)!
Mvh Rune

 

[nma]

Imperial, skjønner hva du mener. Alt er subjektivt, men det går en grense der også.
VidarP, jeg har ikke sort belte i klassisk, men det er noe jeg setter mer og mer pris på. Imidlertid har "klassiske" plateselskaper en helt annen prioritering. Jeg mistenker at de rett og slett kjører samme masteren uten å tukle noe særlig. Men at da dagens overlegne A/D teknologi sørger for bedre lyd.

Mens de remasterne jeg snakker om, der er det snakk om EQ, rørlyd, mer "luft", komprimering, annen klangbalanse etc. Når man drar ting så langt, er det ikke så mye subjektivtsme igjen.
MFSL er en av de flinkeste i klassen, men mye de har gitt ut har vært helt unødvendig, men jeg skjønner "greia" og skal ikke dømme dem nedenom og hjem. DCC har noe fint de også, spørs hva Steve har å jobbe med, men noen ganger er det totalt skivebom fra han også, som når han må ty til å en rørslede i mastring.

Ellers har jeg ikke problemer med å kose meg med en ihjelkomprimert innspilling heller, bare musikken er bra (så er det sagt!) Men å teste ut "audiofile" remasters er jo en del av greia med å være hifiintresert da. Tenk å få musikken *sin* i enda bedre kvalitet! Pose og sekk! Men så blir man skuffet gang på gang, og nå har jeg vel nærmest gitt det opp.

 

[SAL]

Du misforsto. Du skrev selv at du ikke hadde hørt noen av CD-utgivelsene, men det "tyder" på at de holder (angivelig) samme høye kvalitet som LP'ene
Jeg skrev at jeg derimot har hørt CD'ene, så derfor har jeg anledning til å være mer bastant når det gjelder disse utgivelsene.

SAL: Sammenlign P.Barber original mot Mofi, så kan vi snakkes siden. At Mofi er flate transfers fra Master ville jeg tatt med en stor spiseskje salt! Kanskje de er det på noen få utgivelser, og kanskje det var det som var intensjonen med MoFi. Men selv de er ikke immune mot markedskreftene (De har allerede vært konkurs 1 gang?), kanskje folk rett og slett er mer mottakelige for remasters som er pyntet på?

Andre må gjerne komme med flere eksempler på remastre som er bedre enn originalen. (men da på CD)
Jeg har kommet med flere eksempler i det første innlegget om det motsatte ihvertfall..

Har sammenlignet flere ganger, og på mitt anlegg(og flere kamerater`s) og mine ører så låter MOFI sine bedre. Kom gjerne på besøk med noen spennende CD`r så kan vi jo lytte litt, jeg bor i Porsgrunn.

 

[Audiophile-Arve]

Så lenge det snakkast om MoFi og vinyl, er det iallfall ein ting som gjeld; halvfartsutgåvene eg har har med svært få unntak opnare diskant, auka oppløysning og stillare overflate. Men dette er ikkje alltid det eg vil ha. Den fyrste ambivalente innspelinga eg kjøpte, var faktisk DSOTM. MoFi si utgåve høyrer du veldig tydeleg at jogginga/pustinga ikkje er heilt synkron, medan klokkekiminga er ekstremt godt definert. Derimot manglar trøkket i hjarteslaga, og den store "flyten" av dei ulike instrumenta vert (iallfall for meg) noko fragmentert av oppløysinga. Eg har eit inntrykk av at det skal flyte litt saman. Akkurat som når ein steikjer svinekoteletter - feittranda skal vere med, elles bil det for tørt.... ;D

 

[Espen R]

SAL: Sammenlign P.Barber original mot Mofi, så kan vi snakkes siden. At Mofi er flate transfers fra Master ville jeg tatt med en stor spiseskje salt! Kanskje de er det på noen få utgivelser, og kanskje det var det som var intensjonen med MoFi. Men selv de er ikke immune mot markedskreftene (De har allerede vært konkurs 1 gang?), kanskje folk rett og slett er mer mottakelige for remasters som er pyntet på?

Sånn generelt til ditt åpningsinnlegg: ja og nei.., både og.., det kommer an på..

Går man tilbake til de første årene med MoFi utgivelser på CD, så er disse ofte mastret helt flatt. F.eks "Crime of the century", "every picture tells a story", "goodbye yellow brick road"(mastert med samme EQ som original Lp) m.fl. Og hvis du sammenligner disse med original CD'ene da vil du høre at MoFi sine utgaver låter bedre, mere mot de originale Lp utgivelsene; varmere, mykere, rikere klang, mere "analogt"! Hvis du ikke hører dette på nevnte utgivelser, ja da er du og jeg simpelthen ikke på samme frekvens.

Men fra ca 1992-93 begynte MoFi å endre filosofi, omtrent samtidig med at de tok i bruk Neal Sinclairs designede GAIN system. Da ble det ofte mye smiley-EQ, hengekøye på frekvensfløyene. Og jo mere du bruker tonekontrollene, jo mere "edgy" og svakt elektronisk blir lyden. Noe de tidligere utgivelsene var blottet for.
Hvorfor MoFi gjorde dette kan man spekulere i, men trenden fra de store plateselskapene var mere EQ, og komprimering begynte å gjøre seg gjeldene. På datidens relativt dårlig låtende CD spillere med lav reell bitoppløsning, oppfattet den jevne bruker, også mange audiophile, at boostede CD'er låt mere "åpent" og "detaljert" Dette tok MoFi konsekvensen av!

Dagens MoFi på SACD oppfatter jeg som jevnt over meget bra! Ikke dermed sagt at de er mastret helt flatt. Men MoFi har forutsetningene for å få en svært bra transfer av de originale masterbåndene. Entusiastiske folk, originale masterbånd, en Tim De paravichinie modifisert Studer A80 med klasse A-alektronikk og flat frekvensrespons til ca 40 kHz, DSD convertere fra Ed Meitner etc.

Så det kommer an på..her er det ikke noe som er absolutt.

Mvh
Espen

 

[Espen R]

Coming soon på Mobile Fidelity CD/SACD..

SKU: UDSACD 2039
Let’s Get It On was released on August 28, 1973 and quickly became the biggest-selling recording of Marvin Gaye’s tenure with Motown. (Januar 2009)

SKU: UDSACD 2038
Marvin Gaye’s What’s Going On was a landmark recording and is considered one of the greatest albums ever made.
(November 2008)

SKU: UDSACD 2037
Foghat’s best studio album, a platinum seller, contains the hit singles “Slow Ride” and “Fool For The City”.
(November 2008)


Hva med å sammenlgne disse 3 mot originale CD'er og Lp'er?

 

[niklasthedolphin]

Iblandt mine mere end 5000 titler på LP og mine mange tusinde bånd og CD'er har jeg udgivelser fra mange selskaber og deriblandt alle de tidligere nævnte i denne tråd.
Jeg har half speed recordings, direct cut, heavy vinyl, der er Chess, Verve, Dynagroove, Blue Note, RCA Living Voice, Chesky, HMV, WB, Atlantic, Prophone, ABCD, STULP, Flying Disc, Decca, Ortofon, Quad, JBL, FLL, MPS og mange mange flere af dem der er kendt for en lyd der hæver sig lidt over andre.

Det kendetegnende er at man jo efter mange års lytninger godt ved hvilke, ikke nødvendigvis præcis hvilken, men i hvert fald hvilke LP'er man vender tilbage til når man ønsker den særlig udsøgte gode lyd.
Det er jo de udgivelser man tager med under armen til lyttesessions og hvis man en sjælden gang imellem skal skifte noget udstyr.

Det sjove er at de allerbedste udgivelser som hovedregel ikke befinder sig blandt de nævnte pladeselskabers udgivelser.

Jeg har selv været tape operator/sound engineer på flere masteroptagelser og har materiale liggende af disse optagelser. Man kommer ikke tættere på den analoge reference end en god masteroptagelse.

Men mange remasterings idag, også de fleste af dem der nævnes i tråden, er jo bevidst editeret til at lyde anderledes end den analoge reference.
Og folk kan lide dem.
Folk kan også lide de højttalere og forstærkere som skaber deres egen lyd som bevidst distancerer sig i en hvis grad væk fra den analoge reference.

Så der er en gruppe af musik nydere som synes at farvet lyd er den bedste og en gruppe af musik nydere som synes at den ærlige lyd er den bedste.
Jeg tilhører den gruppe som synes at lyden af udgivelsen skal være så ærlig mod den analoge reference som muligt.

De bedste masterings af almindelige kendte kunstnere er typisk fra 50'erne, 60'erne og 70'erne.

Hvis folk vil have den bedste lyd så bør de købe en god spolemaskine og en udgivelse fra The Tape Project eller andre selskaber (der findes vist nogle i Grækenland og Frankrig) som har specialiseret sig i 2. generations mastertapes.

Med samme udgivelse på analog og på digitalt medie og hvor masteroptagelsen er 100% analog, så kan man jo høre at den digitale udgivelse halter bagefter i naturlighed og rumformidling og andre meget mere væsentlige parametre end S/N og Dynamik.

Derfor kan en CD udgivelse af en særlig god masteroptagelse stadig godt lyde super godt.

Men man skal måske mere fokusere på hvilken optagelse af hvilken kunstner det handler om end man skal fokusere så meget på selskaberne som påstås at lave særlige remasterings med høj kvalitet i editering og tryk process.

"dolph"

 

[nma]

Jeg får moderere meg til å mene de fleste pop og rock remastre.
Noen original låter såpass bra allerede at det er lite vits med remaster. (f.eks Patricia Barber Modern Cool)
Andre låter kanskje bedre i MoFi med bedre dynamikk og slikt (Verse), men samtidig er det et eller annet med klangen som har gått tapt, man får ikke alltid pose og sekk.
Uansett, jeg har sagt mitt. Livet går videre

 

[Vidar P]

Jeg får moderere meg til å mene de fleste pop og rock remastre.

Da blir det en helt annen sak. Og mye lettere å forstå. Men noen vil kanskje kunne tvile på at du har hørt "de fleste pop og rock remastere" fra de fleste audiofile remasteringselskaper. Jeg vet iallefall om endel SVÆRT gode pop/rock-remastere; ikke minst synes jeg de nyere f.eks LZ og CCR er suverent bra laget. For ikke å snakke om de Speakers Corner lager.

Mvh Vidar P

 

[Espen R]

Jeg har denne..

.. i en 20-bir remastring fra Verve, utgitt i 1996. Dette var et "state of the art" prosjekt fra Verve utgitt sammens med mange andre bestselgere fra den dype katalogen til plateselskapet, re-utgitt i denne "Master-serie".


-og jeg har denne..

..fra Mobile Fidelity, utgitt 2007 på hybrid SACD.

Jeg trodde at den utgaven jeg hadde fra Verve var god. Men det var inntil jeg hørte MFSL utgaven. tonalt er de jevnbyrdige. Men: det er bare SÅ mye mere kropp og textures på sax'en på Mobile Fidelity utgaven. På Verveutgaven låter sax'en tynn og pistret ut i sammenligning, spesielt når nivået blir høyt, da klemmes lyden sammen. Også romfølelsen er bare så mye bedre på MFSL. I tillegg er lyden utrolig åpen på MFSL. Lytt f.eks. til "Laura".

Avspillingsmaskinen til MFSL er nok et hakk vassere enn den Verve/Universal benyttet. Men det meste ligger nok i A/D konverter, mener jeg. 5,6 Mhz Direct Stream Digital A/D konverter fra Meitner som MFSL benytter, er nok betydelig bedre enn den 20 bit A/D som Verve benyttet. På dette området har det skjedd veldig mye de 10 siste årene.
Derfor burde nye remasters låte betydelig bedre enn førstegangs CD-utgivelser, alt annet like.