"Audiofile" Remasters, ren svindel

[Boffen]

Vel, jeg mener Voff er 'litt' på bærtur, og jeg har rimelig mange CD-titler hvor jeg har fra 3-7 forskjellige masteringer og heller nok heller litt mer
mot MAN sitt standpunkt.

Ofte avhenger det av hvem som har stått for masteringen og det er da visse gjengangere som aldri burde
ha fått satt sin fot i et masteringsstudio.

Og så er det jo også en kjent sak at mange audiofile foretrekker komprimert lyd med et løft i øvre mellomtone. 2-5 Khz

Mye rar EQ ute og går, ikke noe galt i det men man bør vite hva man driver med.

 

[Espen R]

Man må skille mellom remasters og audiofile utgivelser. Det er to forskjellige ting. Remastre er så ymse, men noen er da bedre enn originalene; Jethro Tull katalogen for eksempel. Remastret Thick as a Brick og Passion Play, f.eks, låter mye bedre enn de originale LP'ene; her er det mulig og separere instrumenter på en helt annen måte. Strammere bass og luftigere topp.
Det synes som om enkelte mener at mer detaljer og luft på audiofil utgivelse er en styggedom og skyldes EQ. Slik er det nødvendigvis ikke. Hvis man bruker originale masters istedet for n'te kopi så får man et løft og flere detaljer. Det samme om dette audiofile selskaper tar seg bryet med å justere asimuth på lydhodene til å matche mastertapen; dette gir også et diskantløft. I tillegg til at resten av kjeden slipper gjennom detaljer som eller kan maskeres når ikke nødvendig flid gjøres. Det er ikke nødvendigvis den dølle, masseproduserte låten som er referansen. Hør på Criscos Steely Dan's Aja; her er det virkelif energi i diskanten; sannsynligvis på mastertapen fordi det er slik cymbaler låter i virkeligheten.

MAN sin bastante holdning stemmer ikke med mine erfaringer. Jeg har puslet med et lengre innlegg herom, men tiden strekker ikke til. Men helt kort sagt, så hører jeg det samme som VOFF skriver her, samt det han har anført i Genesis tråden. Bildet er altså nyansert. Jeg vil si at som hovedregel låter re-utgivelsene bedre. Noen tilfeller annerledes. Kun i et fåtall re-utgivelser har jeg opplevd lydkvaliteten som direkte dårligere. Bemerk at dette er resultat av ikke å stirre på målinger, men ved å høre på kjent og kjær musikk over et kvalitetsanlegg. Dette basert på remasters til vanlig CD-pris.

Rent konkret gir nye utgivelser bedre oppløsning, mer detaljer. Du lytter mer inn i opptaket. Muligens er dynamikken litt komprimert, slik at bassen blir "fetere", men det er ofte av det gode. Selv om det ikke ser så pent ut på målinger. En sjelden gang kan diskanten være sjenerende høy. (feks Ziggy Stardust Anniversary 2CD/Kate Bush-Hounds of Love). Eller for mye støyreduksjon/vasking som gir litt "antiseptisk" karakter; Beatles One).
1. generasjons CDer låter til gjengjeld ofte "grått", kornet og uoppløst. Livløst. Hva hjelper det da at målingene indikerer litt mer "dynamikk"? Nei, her skjuler det seg nok mer nyanser enn hva du ser på skjermen.

Jeg eier kun noen få dyre Audiofile remasters à la XRCD/MoFi, så her skal jeg ikke si så mye. Fra mine vinyldager husker jeg at MoFi primært bød på mer bass, og ikke så mye annet. Skjønt min XRCD av Shefield Lab Drum Record og min MoFi av Waters/Folk Singer låter sensasjonelt bra. MoFi CD av Miles Davis/Someday My Prince Will Come låter ikke noe spesielt.


Hey! Dette ble jo et lite stykke allikevel!

Jeg deler delvis dine synspunkter.

Alt annet like, så har nyere digitaloverførsler fra analoge masterbånd potensiale til å låte bedre enn tidligere overførsler, kall det gjerne "remasters". Dette pga at A/D konverterne blir stadig bedre og at de algoritmene som nedsampler fra f.eks 24/96 til 16/44 blir stadig mer sofistikert, litt etter litt.
Når resultatet allikavel i mine ører ofte ikke er bra på nyere remasters er det pga moderne komprimering/maximering som skaper en harsk, mekanisk og hard lyd. Noen ganger bare litt, andre ganger mere. Beatels 1 er et eksempel på dårlig moderne lyd.

Se litt på denne linken:
www.dynamicrange.de

Her er et par eksempler på at brukere av programmet har tatt målinger av dynamikkomfanget på CD'er.

--------------------------------------------------------------------------
Dire Straits - Making Movies - Original CD
Official DR value: DR13
--------------------------------------------------------------------------
Dire Straits - Making Movies - Bob Ludwig CD remaster
Official DR value: DR10
--------------------------------------------------------------------------
Jo høyere Dynamic Range (DR) tall, jo bedre dynamikk. Hvis man sammenligner lyden på remasteren av dette albumet med origial CD versjon, så hører man at remasteren låter slightly mer "kantet" og mekanisk. Helt typisk!

Et annet eksempel:
Supertramp Crime of the Century ( MFSL version):

DR Peak RMS Filename
-------------------------------------------------------------------------------------

DR16 -2.77 dB -24.37 dB 01 - School.wav
DR17 -6.03 dB -25.58 dB 02 - Bloody Well Right.wav
DR17 -1.62 dB -23.02 dB 03 - Hide In Your Shell.wav
DR16 -3.07 dB -24.35 dB 04 - Asylum.wav
DR14 -4.60 dB -24.70 dB 05 - Dreamer.wav
DR16 -4.36 dB -25.99 dB 06 - Rudy.wav
DR17 -1.56 dB -26.15 dB 07 - If Everyone Was Listening.wav
DR16 -4.67 dB -24.61 dB 08 - Crime Of The Century.wav
-------------------------------------------------------------------------------------
Denne har eksepsjonell dynamikkomfang! MFSL utgaven på Gold CD kom i 1988. Mobile Fidelity gjorde en helt flat overførsel fra mastertapene, korteste vei fra båndmaskin til A/D konverter.
Utgivelsen er kun begrenset av datidens oppløsning på A/D konvertere. Jeg elsker denne CD!
Senere remasters fra 1996 og 2002 kan bare pakke sammens. De er dynamikkomprimerte og låter bright og mekanisk. Dog er 2002 utgaven en god del bedre enn 1996 utgavene.

MFSL utgaven fra 1988 har en DR range sånn snittlig på 16. Dagens pop/rock utgivelser har en DR på mellom 4 og 8. :-\ :'(

Jo bedre mitt anlegg har blitt, jo mere åpent og "matertapeaktig" i lyden, jo mere verdsetter jeg de tidligste CD utgavene fordi de er mindre kludret med, til tross for dårligere oppløsning på A/D konvertere. Men hvis de nye utgavene ikke er kludret med, da foretrekker jeg de nyere utgavene fordi de er åpnere, fyldigere og mere detaljert i lyden.

 

[Espen R]

Vedrørende Supertramp, det er ikke tilfeldig at "dreamer" har litt lavere dynamikkomfang enn de øvrige sporene, den var ment å skulle være hitsingelen fra albumet
Men sett utifra dagens innspillinger på pop/rock, så har den en uhørt høyt dynamikkområde, DR 14!

 

[Pedal]

@Espen R
Interessant det der med Supertramp.

Apropos Dire Straits: Jeg spiller debutalbumet ganske ofte. Synes det er det beste av alle. Har den som "standard Remaster". Her liker jeg lyden veldig godt. Noen som har sammenlignet denne mot original 1983 utgivelse?

 

[Espen R]

@Espen R
Interessant det der med Supertramp.

Apropos Dire Straits: Jeg spiller debutalbumet ganske ofte. Synes det er det beste av alle. Har den som "standard Remaster". Her liker jeg lyden veldig godt. Noen som har sammenlignet denne mot original 1983 utgivelse?

Vedrørende Dire Straits: Remastrene er slettes ikke dårlig, absolutt ikke. De er ganske gode. Bob Ludwig er jo en av de beste. Men det er gjort et lite kompromiss med lyden for å tekkes markedet.

Making Movies er et album jeg aldri går lei av. Dire Straits på sitt mest rockete. Jeg elsker albumet og jeg elsker den tette, live-aktige og monoaktige lydproduksjonen. Akkurat dette albumet hadde jeg drept for hvis MFSL da lovde meg en hybrid SACD utgave av Making Movies. Mobile Fidelity har aldri vært bedre på CD/SACD enn hva de er i disse dager med utgivelsene sine. Superb mastret! Jeg venter et par utgivelser i posten i disse dager
Men...sluttresultatet kan aldri bli bedre enn hva innspillingen har å by på.

 

[Boffen]

Mener jeg har 4 av denne, og dette er den som låter best, mest dynamisk og lik vinylen.

Japansk Target.





In The Gallery.

 

[Espen R]

Tor Nado, absolutt ikke overraskende!

Vedrørende "Crime of the Century" på MFSL Gold CD: Man opplever den kanskje ikke så dynamisk som tallene skulle tilsi. Det er fordi at de tidligere A/D konverterne ikke var så presise. Når transientresponsen i digitaloverførslene ikke er helt "analog" så påvirker dette hjernens måte å "forstå" dynamikken i musikken på. Derfor oppleves min engelske Lp utgave som romsligere i dynamikken, til tross for at den ikke på papiret er like dynamisk.

Gode moderne CD spillere med gode klokker "retter opp" noe av disse feilene i A/D trinnet, sånn opplever jeg det. Motsatt: gamle CD spillere med "feil" i D/A konverteringen sammens med eldre CD overførsler med "feil" i A/D konverteringa, da fikk du feilene dobbelt opp og musikken opplevdes grå, tamt, kjedelig og dynamikkfattig.

 

[Hornlyd]

Jeg kjøpte alt av Dire Straits på CD i 86-87, og det må vel være førsteutgivelsene. Uten at jeg har tenkt noe over det så låter alle platene før "Brothers.." utrolig bra.

(Jeg hadde Dire Straits komplett på vinyl før jeg gikk over til CD, kvittet meg med all vinylen ca 1986, var det dumt )

 

[Pedal]

Mener jeg har 4 av denne, og dette er den som låter best, mest dynamisk og lik vinylen.
Japansk Target.
In The Gallery.

Interessant. Jeg nøyer meg nok med det ene eksemplaret jeg har. Lytter til In The Gallery akkurat nå. Låter veldig bra. Oppløst. Mye detaljer. Ingen tendenser til for mye diskant eller annen sjenerende betoning. Jeg hører selvsagt at miksen er komprimert. ALL popmusikk er jo komprimert. Denne er vel sånn "middels" komprimert, subjektivt vurdert. Nå har jeg ingen annen referanse, men jeg "fornemmer" at bassen har fått et lite boost. Men det er faktisk bare deilig. Mye tørr bass er et viktig element i denne plata. Trommisen spiller en viktig rolle på denne plata.

 

[baluba]

Apropos godlyd og Steely Dan. Fremdeles litt OT siden det ikke er audiofile pressinger jeg skriver om, men det bør likevel nevnes. Billighyllen med cd-er til 59 kroner på Platekompaniet er fulle av Aja i remaster-utgave. Det må vel være årets back-katalog tilbud? Alle som ikke har den, må kjøpe flere eks., slik at dere kan gi bort som gave. Et absolutt must have for alle elskere av både lyd og musikk! Og så 59 kroner, da. Julegave til alle venner på en handletur, ikke verst det.

 

[Pedal]

Ahhh. AJA!
-Mitt første møte med jazzrock orientert musikk overhodet. Aja sivet ut av nøkkelhullet til storebror. Dette var helt nytt og spennende terreng for en guttunge. En dag snek jeg meg inn på rommet hans. Slo på anlegget og satte på akkurat den plata. Dette var forbundet med dødsstraff den gang, men skitt au. Jeg satt på nåler og lyttet. Livredd for at han plutselig skulle stå i døra. Mot slutten av side 1 halvveis i Deacon Blue, der i refrenget hvor de synger "Drink Scotch whisky all night long, and die behind the wheel" - akkurat der var det hakk i plata. Jeg skvatt så at jeg fikk hjertestans. I hvertfall føltes det slik! Jeg brukte ikke mange sekunder på å rigge ned, feie meg ut og skjule alle spor. Husker det som det var i går.

 

[baluba]

Omtrent likt mitt møte med Aja, men jeg fikk lov å operere grammofonen, og det var ikke hakk i plata

 

[nma]

utgivelser har jeg opplevd lydkvaliteten som direkte dårligere. Bemerk at dette er resultat av ikke å stirre på målinger, men ved å høre på kjent og kjær musikk over et kvalitetsanlegg. Dette basert på remasters til vanlig CD-pris.

Rent konkret gir nye utgivelser bedre oppløsning, mer detaljer. Du lytter mer inn i opptaket. Muligens er dynamikken litt komprimert, slik at bassen blir "fetere", men det er ofte av det gode. Selv om det ikke ser så pent ut på målinger. En sjelden gang kan diskanten være sjenerende høy. (feks Ziggy Stardust Anniversary 2CD/Kate Bush-Hounds of Love). Eller for mye støyreduksjon/vasking som gir litt "antiseptisk" karakter; Beatles One).
1. generasjons CDer låter til gjengjeld ofte "grått", kornet og uoppløst. Livløst. Hva hjelper det da at målingene indikerer litt mer "dynamikk"? Nei, her skjuler det seg nok mer nyanser enn hva du ser på skjermen.

Jeg eier kun noen få dyre Audiofile remasters à la XRCD/MoFi, så her skal jeg ikke si så mye. Fra mine vinyldager husker jeg at MoFi primært bød på mer bass, og ikke så mye annet. Skjønt min XRCD av Shefield Lab Drum Record og min MoFi av Waters/Folk Singer låter sensasjonelt bra. MoFi CD av Miles Davis/Someday My Prince Will Come låter ikke noe spesielt.


Hey! Dette ble jo et lite stykke allikevel!

Jeg har jo egentlig gitt opp å diskutere i Genesis-tråden da det er meningsløst å diskutere med noen som hører ting såpass fundamentalt forskjellig fra det jeg hører. Du og Voff er IMO på bærtur både i denne og i Genesis-tråden. Man HØRER når det skjer et løft p.g.a EQ eller ikke, det er ikke akkurat vanskelig å høre. I tilleg finnes det plater som er overført spesifikt "flatt", hvorfor i all verden får man ikke denne diskant og bassboosten på disse da?

Jeg baserer meg heller ikke kun utelukkende på målinger ,målingene har kun bekreftet hva jeg hører. Det finnes også tidlige innspillinger hvor det er tuklet med EQ og denslags men hvor kompresjon ikke er et tema. Og selvsagt er nyere A/D-konvertere bedre, men dette har såpass prosentvis lite å si i forhold til alt annet.

Det er ellers morsomt at du nevner Ziggy Stardust. Hallo, *Jubileums-utgaven" har byttet om på høyre og venstre kanal for svingende! Da er det vel ikke akkurat så mye håp igjen Den låter også desidert verst av alle utgivelsene hittil. BTW, så finnes det 2 forskjellige førstepressinger av alle Bowie sine tidligere plater. En som er ment for det Amerikanske markedet og en for Japan/Europa. På de fleste er det hipp som happ hvilken versjon man hører på, men akkurat på Ziggy Stardust er den amerikanske førstepressingen basert på en LP-master som har litt mer nivå i diskanten. Og derfor er den Europeiske versjonen å foretrekke. siden har det kommet remasters 1990/91 (Rykodisc), og så igjen i 1997 (Rykodisc AU20), og ingen av dem låter direkte feil m.h.t Ziggy Stardust og et par andre om man ikke er vant til førstepressingen. (Spesielt ikke remasterne fra 90-92) Mens på andre plater, f.eks LOW så er AU20-versjonen nærmest en katastrofe i forhold til førstepressingen. Og selvsagt er jubileumsutgavene i en helt annen liga når det gjelder "dårlig lyd". Men det skulle ikke forundre meg om du og VOFF foretrekker disse, og det er forsovet greit nok for min del. Men hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å finne ut hvorfor det er slik hos deg, enn å gå utifra at jeg snakker sprøyt.

For denne påstanden din er direkte gal:

1. generasjons CDer låter til gjengjeld ofte "grått", kornet og uoppløst. Livløst. Hva hjelper det da at målingene indikerer litt mer "dynamikk"? Nei, her skjuler det seg nok mer nyanser enn hva du ser på skjermen.

Og når det gjelder XRCD-versjonen av Drum & Track så har jeg sagt tidligere at dem har brukt den digitale innspillingen og komprimert denne ihjel. Så det du tror låter såpass bra er en 16bits A/D-prosess fra tidlig 80-tallet som er digitalt remastret. Hadde dette vært en nyinnspilling og en ny A/D prosess fra analog mastertape så hadde ikke waveformen tidsmessig "passet" perfekt inn i den fra 80-tallet.

 

[nma]

@Espen R
Interessant det der med Supertramp.

Apropos Dire Straits: Jeg spiller debutalbumet ganske ofte. Synes det er det beste av alle. Har den som "standard Remaster". Her liker jeg lyden veldig godt. Noen som har sammenlignet denne mot original 1983 utgivelse?

JA! (bombe ). Originalen er helt konge! Og i motsetning til hva du tror så ER det et fantastisk basstrøkk her.
Men som Espen sier: ingen av Dire Straits platene låter direkte dårlig. (Utenom XRCD-versjonene).
Forøvrig så synes jeg at den plata som låter dårligst (utenom On Every Street) er Brothers In Arms. Den er mixet analogt fra litt dårlige D/A konvertere er min påstand. Misforstå meg rett, den låter fortsatt veldig veldig bra, det er bare at de tidligere platene som var spilt inn helanalogt, låter sykt konge.

Sender deg en PM, pedal.

 

[nma]

Når det gjelder AJA, så er MFSL utgaven klart dårligere enn originalen. (da er ikke en eller annen nyere remaster, som sikkert er komprimert ihjel, tatt med) Den har samme litt forsiktig numme lyden som kjennetegner mange av MFSL-pressingene. Det er mer naturlig luft, og musikken puster bedre på originalene når det gjelder Aja.

og BTW var Steve Hoffman bak spakene på den originale CD-utgivelsen.. (D.v.s det var minst 2 tidlige mastringer på CD, og Hoffman sto bak en av dem. Men forskjellen er nok ikke natt og dag, og begger låter bedre enn MFSL)

 

[Espen R]

Forøvrig så synes jeg at den plata som låter dårligst (utenom On Every Street) er Brothers In Arms. Den er mixet analogt fra litt dårlige D/A konvertere er min påstand. Misforstå meg rett, den låter fortsatt veldig veldig bra, det er bare at de tidligere platene som var spilt inn helanalogt, låter sykt konge.

Alle Dire Straits platene før Brothers in Arms ble innspilt analogt. Brothers in Arms ble innspilt digitalt (16 spor?), men så ble hvert av sporene konvertert til analogt og så mixet analogt, før den ferdige mixen ble konvertert tilbake til digital. Derfor er sparskoden DDD på coveret ikke sannferdig. Det riktige er DAD.

 

[Espen R]

Dynamic Range (DR) på diverse album:
Legg merke til utviklinga etter som årene skrider frem (jeg har merket DR tallene med sort)

Donald Fagen\ The Nightfly\ 16 (1984? CD)
Jimmy Page\ Outrider\ 12 (1988 CD)
Tin Machine\ Tin Machine\ 13 (1989 CD)
Jeff Beck\ Guitar Shop \ 12 (1989 CD)
The Blue Nile\ Hats\ 12 (1989 CD)
Adrian Belew\ Young Lions\ 13 (1990 CD)
Mazzy Star\ She Hangs Brightly\ 11 (1990 CD)
Eno-Cale\ Wrong Way Up\ 10 (1990 CD)
Motorhead\ No Sleep Till Hammersmith\ 12 (1990 CD)
Chris Isaak\ Wicked Game\ 13 (1991 CD)
Murder Inc\ Murder Inc\ 12 (1991 CD)
Hendrix, Jimi\ Electric Ladyland\ 10 (1991 CD)
Ry Cooder & VM Bhatt\ A Meeting By The River\ 17 (1993 CD)
Rebecca Pidgeon\ The Raven\ 12 (1994 Chesky CD)
David Sylvian & Robert Fripp\ Damage\ 13 (1994 CD)
Sex Pistols\ Never Mind The Bollocks\ 11 (mid 90's remaster)
Elton John\ Captain Fantastic And The Brown Dirt Cowboy\ 11 (1995 remaster)
Kate Bush\ Hounds Of Love\ 10 (1997 remaster)
Miles Davis\ Kind of Blue\ 13 (1997 remaster)
The Beach Boys\ The Pet Sounds Sessions\ 10 (1997 boxset)
Talk Talk\ It's My Life\ 12 (1997 remaster)
Talk Talk\ The Colour Of Spring\ 12 (1997 remaster)
Steely Dan\ Aja\ 13 (1999 remaster)
Steely Dan\ Pretzel Logic\ 11 (1999 remaster)
Tin Machine\ Tin Machine\ 10 (1999 remaster)
Joni Mitchell\ Blue\ 9 (HDCD remaster)
Emmylou Harris\ Red Dirt Girl\ 8 (2000 HDCD)
Ash\ Free All Angels\ 6 (2002 CD)
Queens Of The Stone Age\ Songs For The Deaf\ 4 (2002 CD)
Gene Clark\ No Other \ 9 (2003 CD)
Pink Floyd\ The Dark Side Of The Moon (30th Anniversary Edition)\ 9 (2003 CD/SACD)
The White Stripes\ Elephant\ 9 (2003 CD)
Sparks\ Lil' Beethoven \ 9 (2003 CD)
AC-DC\ Back In Black\ 8 (current 2003 remaster)
Muse\ Absolution\ 7 (2003 release)
Nickelback\ All The Right Reasons\ 5 (2005 CD)
The Black Eyed Peas\ Monkey Business\ 6 (2005 CD)
Foo Fighters\ In Your Honour\ 6 (2005 CD)
Audioslave\ Revelations\ 6 (2006 CD)
Muse\ Black Holes and Revalations\ 5 (2006 CD)
Chris Cornell\ Carry On\ 6 (2007 CD)
Seasick Steve\ I Started Out With Nothin And I Still Got Most Of It Left\ 8 (2008 CD)
Ladyhawke\ Ladyhawke\ 8 (2008 CD)
Guns'N'Roses\ Chinese Democracy\ 10 (2008 CD)

 

[Pedal]

Hvilket program anbefaler dere til å foreta disse DR målingene?

 

[Espen R]

www.dynamicrange.de

Har ikke kommet så langt at jeg har fått prøve selv.
Det finnes dog andre alternativer.

 

[mteinum]

Det var et fint program.

Her Arild Andersen - Sagn (1990)



Flac støtte er et savn...

-----------------------------------------------
Statistics for: CDImage.wav
Number of Samples: 178484460
-----------------------------------------------

left right

Peak value: -0.09 dB --- -0.06 dB
Avg RMS: -21.52 dB --- -21.33 dB
DR channel: 16.47 dB --- 16.29 dB
-----------------------------------------------

Official DR value: DR16
===============================================

 

[Pedal]

Noen som vet hvordan programmet virker?
Når det angir DR, er det "bare" forskjell mellom høyeste/laveste nivå.

En låt kan jo ha lite dynamikk igjennom i 5 minutter, og så avslutte med et 5 sek. (kort) smell på full utstyring. Eller foretar det noen slags veiing, hvor peakens varighet hensyntas?

 

[mteinum]

http://www.dynamicrange.de/en/our-aim

Here you see the TT DR Offline Meter Software (PC) which serves for fast measurement of the official DR value of a sound carrier. The DYNAMIC RANGE METER displays the inner dynamics of a recording in whole numbers or more precisely the inner grade of compression.

For technicians, this is the average cumulative difference between peak and loudness (RMS) over a specific period of time (duration of a song or album) and is a whole number value given in decibels. Just the top 20% of the loudness are taken into consideration to ensure that songs with a long intro and an over compressed refrain doesn´t appear with a too high DR value. The DR value represents the grade of compression of released music in a whole number system.

 

[Espen R]

Noen som vet hvordan programmet virker?
Når det angir DR, er det "bare" forskjell mellom høyeste/laveste nivå.

En låt kan jo ha lite dynamikk igjennom i 5 minutter, og så avslutte med et 5 sek. (kort) smell på full utstyring. Eller foretar det noen slags veiing, hvor peakens varighet hensyntas?

Vil tror at programmet måler forskjellen mellom høyeste og laveste nivå på hvert spor, uavhengig av varighet og deretter gir sporet en DR karakter. Gjennomsnittet av alle sporene danner da den endelig "DR karakteren" som gis for det aktuelle album.

 

[Espen R]

http://www.dynamicrange.de/en/our-aim

Here you see the TT DR Offline Meter Software (PC) which serves for fast measurement of the official DR value of a sound carrier. The DYNAMIC RANGE METER displays the inner dynamics of a recording in whole numbers or more precisely the inner grade of compression.

For technicians, this is the average cumulative difference between peak and loudness (RMS) over a specific period of time (duration of a song or album) and is a whole number value given in decibels. Just the top 20% of the loudness are taken into consideration to ensure that songs with a long intro and an over compressed refrain doesn´t appear with a too high DR value. The DR value represents the grade of compression of released music in a whole number system.

Oppklarende.

 

[Boffen]

Litt dynamsik kompresjon er ikke alltid like galt, dårlig EQ er ofte vel så ille.

 

[Pedal]

Litt dynamsik kompresjon er ikke alltid like galt, dårlig EQ er ofte vel så ille.

Enig. Kompresjon gjør det "bare" litt kjedeligere å høre på (når man spiller over et gitt lydnivå).
-For mye EQ i toppen gjør det direkte ubehagelig å høre på. I sistnevnte kategori har jeg 2 slike "Remasters" som jeg virkelig ble skuffet over. Det var førnevnte Ziggy Stardust + Kate Bush/Hounds Of Love. Her er så mye diskant at jeg ikke gidder å høre de mer.

 

[Espen R]

Litt dynamsik kompresjon er ikke alltid like galt, dårlig EQ er ofte vel så ille.

Enig. Kompresjon gjør det "bare" litt kjedeligere å høre på (når man spiller over et gitt lydnivå).
-For mye EQ i toppen gjør det direkte ubehagelig å høre på. I sistnevnte kategori har jeg 2 slike "Remasters" som jeg virkelig ble skuffet over. Det var førnevnte Ziggy Stardust + Kate Bush/Hounds Of Love. Her er så mye diskant at jeg ikke gidder å høre de mer.

Min menig er at jeg godt kan leve med noe dynamisk kompresjon. Men det er måten det gjøres på som er avgjørende for meg. ABBA er et eksempel på komprsjon i innspillinga/mixen som er riktig gjort. Det låter dynamisk. Et annet eksempel er det fantastiske albumet "Listen without predjudice" med G Michael. Hjernen kan "forstå" dynamikken i musikken.
Motsatt, så er mange av dagens album komprimert på en sånn måte at det er bare skurr og forvregning. F.eks de senere album med Bruce Springsteen. Selv lyttet over bilradioen er dette totalt ulyttbart i mine ører.

 

[baluba]

Det er alltid litt kompresjon. Det må det være. Kun rent akustisk musikk (klassisk og jazz) kan klare seg uten kompresjon. Ingen har lyst til å høre det som det låter som før komprimeringen over et anlegg. Totalt ukomprimert rett ut av miksen (før mastring) låter det riktignok dynamisk som pokker, men det er ikke pent.

Men jeg absolutt tilhenger av å være veldig lett på labben. God morgen søster av Vamp er altfor hardt komprimert for meg. Den sounden passer til heavy, men ikke til vise/folk-pop. Det var helt klart en kommersiell avgjørelse, for alle vet hvor mye reiseradioen har betydd for Vamp. Og bilstereoen, TV osv. Vamp låter bra på alt, sett bort fra skikkelig god hifi.

Hvorfor kan de ikke lære av Donald Fagen & Co? Morph the cat låter bra på absolutt alt, fra Quad til Sony slepebrøler. Det gjør det meste fra den kanten, så det var vel ingen bombe...
Men det beviser at det er mulig å lage musikk som låter bra på alt, uten å måtte være hard på labben.

 

[slowmotion]

Det er alltid litt kompresjon. Det må det være. Kun rent akustisk musikk (klassisk og jazz) kan klare seg uten kompresjon. Ingen har lyst til å høre det som det låter som før komprimeringen over et anlegg. Totalt ukomprimert rett ut av miksen (før mastring) låter det riktignok dynamisk som pokker, men det er ikke pent.

Så vidt jeg husker hadde vel danske High Fidelity opptak i forskjellige stadier av et lokalt band på en av de første CDene sine.
Jeg husker i hvert fall at jeg ble skikkelig overasket ( og ikke så lite skuffet ) da det viste seg at lyden ble dårligere og dårligere
jo mer produktet nærmet seg ferdig. Før og etter mastering var ganske forskjellige, og jeg lurte vel på hva vitsen med masteringen var når
lyden bare ble dårligere....

 

[R.S.]

Det er alltid litt kompresjon. Det må det være. Kun rent akustisk musikk (klassisk og jazz) kan klare seg uten kompresjon. Ingen har lyst til å høre det som det låter som før komprimeringen over et anlegg. Totalt ukomprimert rett ut av miksen (før mastring) låter det riktignok dynamisk som pokker, men det er ikke pent.

Så vidt jeg husker hadde vel danske High Fidelity opptak i forskjellige stadier av et lokalt band på en av de første CDene sine.
Jeg husker i hvert fall at jeg ble skikkelig overasket ( og ikke så lite skuffet ) da det viste seg at lyden ble dårligere og dårligere
jo mer produktet nærmet seg ferdig. Før og etter mastering var ganske forskjellige, og jeg lurte vel på hva vitsen med masteringen var når
lyden bare ble dårligere....

Minner meg om en annen side av saken; såkalte lydfolk. Med jevne mellomrom dukker det opp lydfolk her på sentralen. De henviser selvfølgelig til sin profesjon og hevder å vite alt som er å vite om lyd. Til denne dag har jeg ikke opplevd en eneste med virkelig musikalsk velutviklet gehør.


Mvh. RS

 

[baluba]

Du har et artig ordforråd, RS.

Til denne dag har jeg ikke opplevd en eneste med virkelig musikalsk velutviklet gehør.

Men artig ordforråd til side, så lurer jeg på om du har møtt alle sammen? For du kan jo ikke vite noe om folk du ikke har møtt sitt gehør? Enten det er musikalsk utviklet, eller utviklet i prøverør. Du har i alle fall ikke møtt meg, så det finnes i alle fall en som har gehør blant de som har dukket opp her.

Men det er muligens slik at de som kan stemme en kabel, også kan sjekke andres gehør på mange mils avstand...

 

[Pedal]

RS brøler som en løve, men er egentlig en søt liten kattepus.

 

[nb]

Minner meg om en annen side av saken; såkalte lydfolk. Med jevne mellomrom dukker det opp lydfolk her på sentralen. De henviser selvfølgelig til sin profesjon og hevder å vite alt som er å vite om lyd. Til denne dag har jeg ikke opplevd en eneste med virkelig musikalsk velutviklet gehør.

Mvh. RS

Gjennom en kompis i lydbransjen havnet jeg en gang på fest med noen av gutta som jobber i Rainbow Studios, de sa at det var ingen ting som var lettere enn å lage "HiFi-lyd". Ren og fin lyd med dyktige musikere var det letteste som fantes. De sa litt flåsete at jo mer ekko de la på vokalen, jo mer fornøyde ble som regel HiFi-miljøet.

For øvrig skjer mesteparten av styggedommen i masteringsteget, ikke av teknikere i studio.

 

[roffe]

Litt OT, men generelt er jeg faktisk enig med trådstarter i at remasters på CD som regel låter dårligere enn originalutgivelsen på samme medium. Jeg skal ikke være bastant og si det alltid er slik, men veldig ofte. Jeg merker meg også at moderne remastere ofte har de samme egenskapene som moderne nyutgivelser for det brede massemarkedet. Det betyr RMS-nivå få dB under klipping og null dynamisk engasjement i musikken, samt en boost diskanten og i midbassen og demping av den ekte dypbassen.

Men hey, det låter jo greit i MP3-spillere med øreplugger...

 

[Espen R]

Gjennom en kompis i lydbransjen havnet jeg en gang på fest med noen av gutta som jobber i Rainbow Studios, de sa at det var ingen ting som var lettere enn å lage "HiFi-lyd". Ren og fin lyd med dyktige musikere var det letteste som fantes. De sa litt flåsete at jo mer ekko de la på vokalen, jo mer fornøyde ble som regel HiFi-miljøet.

Dette var ganske flåsete sagt av Rainbow-gutta.
Det er nok tilfelle at den gjennomsnittlige HiFi entusiast ikke verdsetter et nakent og nøktern lydbilde slik som enkelte av hard-core HiFi gutta gjør.
Den gjennomsnittlige HiFi-freak som Rainbow-guttan produserer en Kari Bremnes utgivelse for, er: en mann på 30, har budsjett-elektronikk fra Electrocompaniet, har et par gulvstående høyttalere i 10-15000 kroners klassen, leser Lyd & Bilde og skjønner ikke bære av hva Vidar P mener med å lytte til "tonen i musikken".

 

[emotikon]

Ahhh. AJA!
-Mitt første møte med jazzrock orientert musikk overhodet. Aja sivet ut av nøkkelhullet til storebror. Dette var helt nytt og spennende terreng for en guttunge. En dag snek jeg meg inn på rommet hans. Slo på anlegget og satte på akkurat den plata. Dette var forbundet med dødsstraff den gang, men skitt au. Jeg satt på nåler og lyttet. Livredd for at han plutselig skulle stå i døra. Mot slutten av side 1 halvveis i Deacon Blue, der i refrenget hvor de synger "Drink Scotch whisky all night long, and die behind the wheel" - akkurat der var det hakk i plata. Jeg skvatt så at jeg fikk hjertestans. I hvertfall føltes det slik! Jeg brukte ikke mange sekunder på å rigge ned, feie meg ut og skjule alle spor. Husker det som det var i går.

OT ja ,men kjenner denne frykten som du beskriver, også som om det var i går.
Storebroren til min bestekamerat i barneskolen, hadde begynt studiene på Musikkhøgskolen. Han hadde bla. komplett Queen, Genesis og masse klassisk musikk på rommet sitt.
Det tok bare minutter fra han satte seg på bussen på vei til Oslo, til vi gutta inntok plassen forran platespilleren hans.......og for et svare strev vi hadde med å rydde og slette alle spor etter oss med 2-3 uker med musikknirvana.......
Traff denne storebroren igjen for noen år siden, og han kunne fortelle at, joda han fort ble klar over at vi småpøblene spillte skivene hans. Men han så gjennom fingrene med det fordi vi behandlet platene så fint og at han ville vi skulle få oppleve å høre på bra musikk
Snakk om en som skjønte hva dette med musikk og opplevelser dreier seg om.
Kanskje han var en viktig brikke i det at begge vi småpøblene lever av musikk i dag?

 

[Pedal]

OT ja ,men kjenner denne frykten som du beskriver, også som om det var i går.
Storebroren til min bestekamerat i barneskolen, hadde begynt studiene på Musikkhøgskolen. Han hadde bla. komplett Queen, Genesis og masse klassisk musikk på rommet sitt.
Det tok bare minutter fra han satte seg på bussen på vei til Oslo, til vi gutta inntok plassen forran platespilleren hans.......og for et svare strev vi hadde med å rydde og slette alle spor etter oss med 2-3 uker med musikknirvana.......
Traff denne storebroren igjen for noen år siden, og han kunne fortelle at, joda han fort ble klar over at vi småpøblene spillte skivene hans. Men han så gjennom fingrene med det fordi vi behandlet platene så fint og at han ville vi skulle få oppleve å høre på bra musikk
Snakk om en som skjønte hva dette med musikk og opplevelser dreier seg om.
Kanskje han var en viktig brikke i det at begge vi småpøblene lever av musikk i dag?

Solskinnshistorie!

 

[baluba]

Søtt

For å være litt on topic, så har jeg fulgt med tråden. Det har vært interessant for meg, som ikke eier en audiofil pressing. Og ut fra det jeg leser her, så kommer jeg ikke til å eie noen på en god stund enda. Fint med slike folkeopplysende tråder som dette.

 

[Espen R]

Søtt

For å være litt on topic, så har jeg fulgt med tråden. Det har vært interessant for meg, som ikke eier en audiofil pressing. Og ut fra det jeg leser her, så kommer jeg ikke til å eie noen på en god stund enda. Fint med slike folkeopplysende tråder som dette.

Hmm..hva slags konklusjon har du dratt?

 

[baluba]

Søtt

For å være litt on topic, så har jeg fulgt med tråden. Det har vært interessant for meg, som ikke eier en audiofil pressing. Og ut fra det jeg leser her, så kommer jeg ikke til å eie noen på en god stund enda. Fint med slike folkeopplysende tråder som dette.

Hmm..hva slags konklusjon har du dratt?

At de sure sitronene kommer så tett, at jeg ikke bryr meg om å sjekke engang. Får jeg en direkte anbefaling så vil jeg kanskje spandere de ekstra kronene, men da skal jeg helst høre den først hos h*n som anbefaler platen. For med så mange dårlige utgivelser så gidder ikke jeg punge ut penger over nettet, for så å sitte med skjegget i postkassen når originalen min fra 1984 låter bedre. Nei takk. Noen tidlige mastringer var dårlige, slik som den originale cd-utgaven av Costellos King of America. Hadde det kommet en audiofil utgivelse av den, så hadde jeg sikkert kjøpt den. Heldigvis kom det en normal utgivelse der feilene fra førsteutgaven var rettet opp.