Dette er jo et fagområde med ganske store og uoversiktlige effekter som jobber sammen. Vi har det forholdsvis godt testet på uCd og clocked class D. Så har vi Equibit og den varianten som Mark Levinson i sin tid hadde.
Sistnevnte var så vidt jeg husker også analog. Den var (fritt etter hukommelsen) basert på en krets for SMPS der man stacket 4 stk litt ute av fase, som ble styrt av et audiosignal. Dette er den eneste konstruksjonen jeg kjenner til av denne typen.
Så vidt jeg kjenner til er både Hypex, Nilai, Ncore, NcX, ICE i alle sine varianter og Anaview varianter over uCd, en teknologi så gammel at den selv i 1970 var ansett som såpass velkjent at man hos Philips mente den ikke var patenterbar i seg selv. Dette hindret ikke Philips fra å søke nettopp dette patentet nesten 30 år senere, og de fikk det innvilget. Imidlertid var det ikke andre krav enn at man skulle bruke transistorer fra NXP, noe som neppe var nok til å motivere noen til å gå rettens vei, verken fra Philips eller annet hold.
For ca 17 år siden jobbet jeg selv med et skattefunn-prosjekt der utgangstrinnet hadde en 3-faset konstruksjon som skulle tillate lavere ordens filter da den hadde en form for selv-kansellering. Det problemet vi støtte på var størrelsen på strømmen i utgangsspolene som også var ekstremt standhaftige siden de først ble initiert i én spole, også kom neste spole inn med perfekt timet motsatt strømretning som ga en enorm puls gjennom transistoren, og dermed ga en ytterligere forsterket puls gjennom neste transistor.
Det jeg forsøker å si er at det finnes mange grunner til å realisere nye varianter for å se hvor det er noe å hente. Det vil være mange blindgater tettpakket rundt alle de gode løsningene. Selv om den trefasede varianten ikke virket som ønsket er det absolutt mulig at den representerer et potensial bare med en liten endring. Motivasjon lå i å kunne øke switchefrekvensen dramatisk, filterfrekvensen enda mer, og kjøre helt uten dødtid og dermed fjerne både forvrengning, et sårbart punkt for fintuning og en av de største kildene til tapt virkningsgrad.
Så iveren etter å lage PWM digitalt er nok forankret i muligheten for å komme et skritt videre, uten at det nødvendigvis kommer av seg selv.
lyngdorf.steinwaylyngdorf.com
