.........
Deadman - Take Up Your Mat And Walk
Gjestemedlem (som er på ferie):
Westernstemning med orgel, vokal og gitarer. Litt på en god måte, slik som f.eks. Grateful Dead kan være det, uten at dette er sammenlignbart helt musikalsk. Det er nok gitaristen som skaper slike assosiasjoner hos lytteren. Men litt nattklubbstemning er det over dette, og det vil nok slå godt an i bygdenorge. Orgelet kan bikke litt over i gospeltoner til tider.
Dette er jo vaskeekte amerikanere som står bak, fra Texas til og med. Rolig gitar og countrystemme preger platen mye. Den er i det hele tatt ganske rolig og behagelig og ikke noe man bør skremmes av selv en søndag formiddag. Hvis man ikke er alt for allergisk mot gospel i alle da.
Gitarmannen trekker platen oppover, mens orgelet haler litt sidelengs. Blir litt mye av det til tider, men det skal sikkert være slik.
This Old World's not gona Change er vel ganske definerende for platen. Litt smokieaktig eller kimlarsensk på en måte, uten at det ligner for mye. Ikke særlig nyskapende musikk på noen som helst måte, men sikkert helt greit for dem som liker americana uten alt for store kåbbåihatter.
Det er nok litt steelgitar og kloppetiklopprytmer her, men faktiske ikke verre enn at de verste skjelvebygene ikke får helt taket. Litt som se en fæl film etter 2-3 valium, du vet du burde reagere men bryr deg liksom ikke helt likevel. Rart.
Ain't No Music er litt inne i springsteenland, eller kanskje sogar litt Giant Sand på en måte? Dette er absolutt hørbart og nå er platen inne i et veldig godt spor. Mer av dette og det hadde blitt en stor plate. Flott låt dette og absolutt platens høydepunkt. Fremoverlente rytmer og en fortellervokel, men med spennende bakgrunnslyder og musikalske forventninger.
Platen fortjener nok flere gjennomlyttinger enn den har fått til nå, og jeg tror den kan vokse, for det er en musikk jeg har bestemt meg for å prøve å like om ikke annet. Gilead går litt i feil retning igjen, men er jo ikke helt dårlig heller. Litt raskere låt men ikke så veldig spennende. Litt slitsom lyd på denne. Platens svakeste øyeblikk.
Lydmessig er platen ellers grei nok. Litt for komprimert og "moderne" i lydbildet, så her hadde den tjent stort på en mer nøktern mastring, men den er langt i fra helt ødelagt.
6/10 med potensiale. Country for viderekomne med høydepunkter og noen nedsig.
Lyngen:
Å trekke en plate fra rolfozzy gir nervøse rykninger. Et det country? Jeg har som endel vet allergi mot country.
Ok, Deadman er americana, lett country og ikke verste sort. Bandet fra Dallas startet opp 1999 som en duo av låtskriver Steven Collins og kona - til ekteskapet røk. Men flyttet til Austin og startet bandet på nytt nå med seks musikere.
Jeg har lyst til å først ta for meg de låtene som jeg faktisk kan like på albumet. De som er minst country og mest rock. Og som vanlig befinner det ene seg på mitt favoritttall 6. I´m Not Who You Think I Am er en ganske så nydelig låt, men flotte vakre melodier og han synger fint. Nesten som en godnatta-sang. Denne kan sette på repeat og selv om slidegreia (som jeg normalt sett missliker) er til stedet er den så forsiktig i bruk at det kler låten bra.
Den nest fineste synes jeg er andrelåta Till The Morning Comes. En varm og fin låt det også og tekstene synes fine.
Den tredje jeg kan like er den sjuende Ain´t No Music. Umulig å ikke tenke på Bruce Springsteen når man lytter til denne nesten akustiske rolige og intime låten.
Gilead som også er en ganske likanes låt men begynner å nærme seg vel mye mot kanten for meg og resten tipper over country-overdose for meg. Men alt i alt en fin plate for dem som liker sjangeren. Harmonisk sår og vakker. Bra spilt og god vokal.
En subjektiv (plata fortjener høyere karakter for americana lyttere);
5/10
). Må innrømme at det var nok slik jeg trodde det kom til å gå med denne platen, men måtte bare prøve. Hørte veldig mye på denne når den kom ut og har hørt den en gang i blant etter også. Av en eller annen grunn synes jeg den er bra, men har fått med meg gjennom venner og bekjente tidligere (og nå også her) at jeg stort sett er alene om det. ;D Men det er greit, dette er nok en av mine guilty-pleasures. 
