Fin anmeldelse, mikefish. For de som ønsker en bra introduksjon til bandet anbefaler jeg EP-samlingen Tio År Bakåt Och Hundra År Framåt. Mange godbiter der.
U
utgatt60135
Gjest
Takk for den, Mikefish. Bob Hund har jeg ikke hørt noe særlig på, men setter den igang nu.... Hm... det er vel meningen at det skal være dårlig lyd?
Jeg skulle ha begynt på min egen plate, men valgte å vente til jeg fikk den fysiske plata i hus så jeg kunne høre den på anlegget. Men play.com somler igjen så må vel ta den over Mac´en :-\..
Jeg skulle ha begynt på min egen plate, men valgte å vente til jeg fikk den fysiske plata i hus så jeg kunne høre den på anlegget. Men play.com somler igjen så må vel ta den over Mac´en :-\..
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
takk Lyngen ! ja,det var et stort pluss å ha den fysiske plata fremfor spotify m/reklamepauser.teksthefte og en anelse bedre lyd.
mvh. s,
mvh. s,
Jeg er ikke en stor fan av Bob Hund på plate, selv om jeg liker de godt i små doser. Bob Hund nytes for min del best live.
Noir Désire - Des Visages des Figures har jeg forøvrig kjøpt brukt på Ebay. Gleder meg til den anmeldelsen, Lyngen.
Kunne gjerne tenkt meg flere musikktips fra Frankrike, Burnt_Island
Lf
Noir Désire - Des Visages des Figures har jeg forøvrig kjøpt brukt på Ebay. Gleder meg til den anmeldelsen, Lyngen.
Kunne gjerne tenkt meg flere musikktips fra Frankrike, Burnt_Island
Lf
U
utgatt60135
Gjest
Må nok si at jeg ikke blir noen Bob Hund fan selv jeg heller. Hakket for anmasende, litt for skrikete vokal for min smak (skyldes nok litt av lydkvaliteten/soundet de har valgt).
Nå fra Sverige til Frankrike. Roligere der i gården.
Nå fra Sverige til Frankrike
. Roligere der i gården.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
velskrevne anmeldelser fra de siste dagene. kan kun bruke mobil så det blir knappe kommentarer. superbra!
Har ramlet litt ut av denne tråden de siste dagene på grunn av innspurt på jobb før påske, men det gjorde godt å lese de siste anmeldelsene. Stiller meg helhjertet bak Fingerns uttalelse !65finger skrev:
Er nok ingen frankrike ekspert, men om du ikke har hørt Les Negresses Vertes (dei grøne negrinnane) så anbefales de på det sterkeste, denne er et bra sted å starte.ELEL6200 skrev:Jeg er ikke en stor fan av Bob Hund på plate, selv om jeg liker de godt i små doser. Bob Hund nytes for min del best live.
Noir Désire - Des Visages des Figures har jeg forøvrig kjøpt brukt på Ebay. Gleder meg til den anmeldelsen, Lyngen.
Kunne gjerne tenkt meg flere musikktips fra Frankrike, Burnt_Island
Lf
God Pinske
Lider ingen last som følge av arbeidets art neiimpulse skrev:Regner med at du holder ut!Roberten skrev:Stemmer på en prikk det, impulse
- Ble medlem
- 22.03.2005
- Innlegg
- 788
- Antall liker
- 22
Kevin Coyne - Millionears and Teddy Bears (1978)
Kevin Coyne kan kanskje beskrivast som ein slags folk singer som lenar seg tungt på andre tradisjonelle amerikanske musikkformer som blues, rock 'n roll og r&b (gamal som sådan, ikkje den nye møka). Slik sett lyder han kanskje meir amerikansk enn britisk, som han faktisk er. Det heile framstår som ganske jordnært, samstundes lyder han litt annsleis. Han brukar ein del synthar og gitareffektar og andre effektar som i utgangspunkte kanskje ikkje passar inn, men det fungerer likevel. Han gir slik ein del av låtane eit litt atmosfærisk preg. Ein kan ane eit snev av kunstmusikk, men det kan like gjerne vere at fyren er ein bygdeoriginal, så voldsomt pretensiøst blir det ikkje. Det skulle ikkje forundre meg om Jack White kan ha høyrd litt på denne karen.
I rolege låtar kan han høyrast ut som ei vellukka spleising av Rod Stewart og Van Morrison, og høyres betre ut enn begge i mine øyre. No likar eg ikkje nokon av dei nemnde, og vil helller ikkje påstå at Coyne er ein stor vokalist, men har har stemme med preg. Han syng med stor innleving og intensitet, nasalt, slepande og rustent. I mellom blir det litt gnåletete, og ei heil plate i strekk blir i meste laget for meg. Eg tykkjer det er vanskeleg å få med seg tekstene, og det er litt dumt i denne sjangeren.
Eg finn at det er ganske stor variasjon i sound og stil på plata. Eg vil vel påstå at det går litt opp og ned kvalitetsmessig og. Ikkje alle melodiane er spesielt sterke. Likevel framstår plata som ein fin heilskap, men manglar kanskje låtar som står fram som spesielt gode. Dei beste låtane etter mitt syn er "Having a party" og "I'll go to" som byr på gode melodiar og særeigen sound. I periodar henfell Kevin Coyne til monoton messing og då slit han med å halde på mi merksemd. Den verste må vere "Miss Portobello Road" som byr på eit vers med rytmisk rauting etterfulgt av eit refreng med ei overenkel, repeterande melodilinje backa opp av eit syltynt komp ein skule tru var improvisert for anledninga.
Ei varierande plate som ender opp litt over middels med 6/10 på min skala. Vel verdt å sjekke ut, om stemma skulle falle i smak og ein ikkjeer allergisk mot Creedence og islett av hippie.
Kevin Coyne kan kanskje beskrivast som ein slags folk singer som lenar seg tungt på andre tradisjonelle amerikanske musikkformer som blues, rock 'n roll og r&b (gamal som sådan, ikkje den nye møka). Slik sett lyder han kanskje meir amerikansk enn britisk, som han faktisk er. Det heile framstår som ganske jordnært, samstundes lyder han litt annsleis. Han brukar ein del synthar og gitareffektar og andre effektar som i utgangspunkte kanskje ikkje passar inn, men det fungerer likevel. Han gir slik ein del av låtane eit litt atmosfærisk preg. Ein kan ane eit snev av kunstmusikk, men det kan like gjerne vere at fyren er ein bygdeoriginal, så voldsomt pretensiøst blir det ikkje. Det skulle ikkje forundre meg om Jack White kan ha høyrd litt på denne karen.
I rolege låtar kan han høyrast ut som ei vellukka spleising av Rod Stewart og Van Morrison, og høyres betre ut enn begge i mine øyre. No likar eg ikkje nokon av dei nemnde, og vil helller ikkje påstå at Coyne er ein stor vokalist, men har har stemme med preg. Han syng med stor innleving og intensitet, nasalt, slepande og rustent. I mellom blir det litt gnåletete, og ei heil plate i strekk blir i meste laget for meg. Eg tykkjer det er vanskeleg å få med seg tekstene, og det er litt dumt i denne sjangeren.
Eg finn at det er ganske stor variasjon i sound og stil på plata. Eg vil vel påstå at det går litt opp og ned kvalitetsmessig og. Ikkje alle melodiane er spesielt sterke. Likevel framstår plata som ein fin heilskap, men manglar kanskje låtar som står fram som spesielt gode. Dei beste låtane etter mitt syn er "Having a party" og "I'll go to" som byr på gode melodiar og særeigen sound. I periodar henfell Kevin Coyne til monoton messing og då slit han med å halde på mi merksemd. Den verste må vere "Miss Portobello Road" som byr på eit vers med rytmisk rauting etterfulgt av eit refreng med ei overenkel, repeterande melodilinje backa opp av eit syltynt komp ein skule tru var improvisert for anledninga.
Ei varierande plate som ender opp litt over middels med 6/10 på min skala. Vel verdt å sjekke ut, om stemma skulle falle i smak og ein ikkjeer allergisk mot Creedence og islett av hippie.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.171
- Antall liker
- 14.992
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Jeg ville nok ha gitt en karakter høyere i alle fall, for Coine er finfin. Glimrende både på plate og live, men ikke høyere enn en syver eller i beste fall åtter. God anmeldelse er det i alle fall.
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
vel blåst kjetinho ! det er litt flaut å si det,men jeg har aldri hørt om Kevin Coyne før nå,så lærerik er denne tråden også.det er forøvrig en artikkel om han i dagsavisen.
mvh. s,
mvh. s,
Bra anmeldelse dette, kjetinho. Kevin Coyne er en av mine all-time favoritter. Han har gjort mye rart, men sånn var han.
Utvkla seg fra bluesrock med bandet Siren, soloartist og fortsatte med bluesrock.
Mer og mer spesiell for hver utgivelse. Men bra, med et høyt nivå.
Utvkla seg fra bluesrock med bandet Siren, soloartist og fortsatte med bluesrock.
Mer og mer spesiell for hver utgivelse. Men bra, med et høyt nivå.
U
utgatt60135
Gjest
Noir Désir - Des Visages Des Figures
http://open.spotify.com/album/6ZubyXxhPubbss7a7vF86e
Fransk musikk var midt i blinken for meg siden jeg er, eller i det minste var litt frankofil. Jeg har bodd i en liten kort periode i frankrike for å lære fransk. Da er det kanskje veldig rart at jeg ikke har visst om Noir Désire (som betyr noe sånt som sort begjær). Jeg har lest meg litt opp om bandet og ser at det har vært en av de mest populære franske rockegrupper de siste ti årene, men google tok ikke frem en eneste anmeldese så de har tydeligvis fått lite opperksomhet utenfor hjemlandet.
Des visages, des Figures er deres 10. album og kom ut på den kjente datoen 11. september 2001. Vokalist og gitarist Bertrand Cantat er venstreradikal og har ofte politiske tekster så vidt jeg har forstått. I 2003 ble han dømt for drap på hans kjæreste på et hotellrom i Litauen. Han hadde slått henne mange ganger i ruspåvirket tilstand grunnet sjalusi. Cantat ble løslatt i 2007.
Ettersom jeg kan endel fransk så har jeg forsøkt å forstå noen av låtene, men som så ofte er det vanskelig å skjønne hva lyrikkene egentlig handler om. Selv om jeg skjønner alle ord så kan de tolkes på mange måter. Jeg ga meg på å prøve å si hva sangene handler om.
Jeg synes Des Visages, des figures (ansiktene, trekkene) er en virkelig flott plate. Veldig varierte uttrykk, rytmisk og uttrykksfull. Et ganske så vidt spekter musikalsk, så plata er ikke lett å sette i bås. Akustisk, elektronisk, rocka, nesten litt rapp, strykere, munnspill, fløyte som minner om kaukasus eller noe sånt. Spennende, fengende og tidvis dyster musikk som gir lytteren litt mer for hver runde i spilleren tror jeg. En plate jeg tror mange kan nyte selv om det ikke forstår et pip fransk. Cantat har en myk og varm stemme som han utrykker både rocka, dempet og snakkesyngende. Uten tvil en dyktig vokalist, flinke musikere og produksjonen er virkelig solid.
Albumet har ikke noen klare svakheter etter min mening og selv den siste låten, den intense L´Europe som varer i nesten 24 minutter klarer å holde lytteren oppmerksom gjennom låten. Brigitte Fontaine synger med på låten. Den er visst en tirade mot Maastricht og GATT-avtalen ifølge Klassekampen. Også Manu Chao har bidratt på gitar i den vakre og mer popete låten Le Vent Nos Portera (Vinden fører oss). Låten er min favoritt på platen, nest etter den rytmiske, suggerende og energiske Le Grand Incendie (Den store brannen). L´Appartement (leiligheten) er facinerende også.
Det føles litt flaut at jeg ikke har kjent til dem før nå og takk til Burnt_Island som trakk frem dette glitrende albumet som aldri føles kjedelig. Kanskje jeg kunne ha gitt full pott, men reserverer meg et hakk.
9/10
http://open.spotify.com/album/6ZubyXxhPubbss7a7vF86e
Fransk musikk var midt i blinken for meg siden jeg er, eller i det minste var litt frankofil. Jeg har bodd i en liten kort periode i frankrike for å lære fransk. Da er det kanskje veldig rart at jeg ikke har visst om Noir Désire (som betyr noe sånt som sort begjær). Jeg har lest meg litt opp om bandet og ser at det har vært en av de mest populære franske rockegrupper de siste ti årene, men google tok ikke frem en eneste anmeldese så de har tydeligvis fått lite opperksomhet utenfor hjemlandet.
Des visages, des Figures er deres 10. album og kom ut på den kjente datoen 11. september 2001. Vokalist og gitarist Bertrand Cantat er venstreradikal og har ofte politiske tekster så vidt jeg har forstått. I 2003 ble han dømt for drap på hans kjæreste på et hotellrom i Litauen. Han hadde slått henne mange ganger i ruspåvirket tilstand grunnet sjalusi. Cantat ble løslatt i 2007.
Ettersom jeg kan endel fransk så har jeg forsøkt å forstå noen av låtene, men som så ofte er det vanskelig å skjønne hva lyrikkene egentlig handler om. Selv om jeg skjønner alle ord så kan de tolkes på mange måter. Jeg ga meg på å prøve å si hva sangene handler om.
Jeg synes Des Visages, des figures (ansiktene, trekkene) er en virkelig flott plate. Veldig varierte uttrykk, rytmisk og uttrykksfull. Et ganske så vidt spekter musikalsk, så plata er ikke lett å sette i bås. Akustisk, elektronisk, rocka, nesten litt rapp, strykere, munnspill, fløyte som minner om kaukasus eller noe sånt. Spennende, fengende og tidvis dyster musikk som gir lytteren litt mer for hver runde i spilleren tror jeg. En plate jeg tror mange kan nyte selv om det ikke forstår et pip fransk. Cantat har en myk og varm stemme som han utrykker både rocka, dempet og snakkesyngende. Uten tvil en dyktig vokalist, flinke musikere og produksjonen er virkelig solid.
Albumet har ikke noen klare svakheter etter min mening og selv den siste låten, den intense L´Europe som varer i nesten 24 minutter klarer å holde lytteren oppmerksom gjennom låten. Brigitte Fontaine synger med på låten. Den er visst en tirade mot Maastricht og GATT-avtalen ifølge Klassekampen. Også Manu Chao har bidratt på gitar i den vakre og mer popete låten Le Vent Nos Portera (Vinden fører oss). Låten er min favoritt på platen, nest etter den rytmiske, suggerende og energiske Le Grand Incendie (Den store brannen). L´Appartement (leiligheten) er facinerende også.
Det føles litt flaut at jeg ikke har kjent til dem før nå og takk til Burnt_Island som trakk frem dette glitrende albumet som aldri føles kjedelig. Kanskje jeg kunne ha gitt full pott, men reserverer meg et hakk.
9/10
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Flotte anmeldelser av ting jeg aldri har hørt om fra Lyngen og kjetinho
Enig der ja. Kjente rett nok til Coyne fra før av, men ble trigget til å sjekke ut mer nå.65finger skrev:Flotte anmeldelser av ting jeg aldri har hørt om fra Lyngen og kjetinho
Kult at du likte plata Lyngen. Jeg kom over den via Manu Chao. En fascinerende plate som jeg ikke går lei av. Du som digger pulsen til Yo La Tengo plata jeg fikk av deg i forrige runde, skulle prøve denne på walkman en dag du er ute og går...
God anmeldelse også, jeg kjenner godt igjen plata i teksten din
De første platene til Noir Desir er rein punk med fransk aksent, men etterhvert finner de sin egen greie. Dette er den beste (og den eneste jeg har)
Fikk dEUS i posten i dag, så jeg får lytta litt over anlegget også og ikke bare via pcen.
God anmeldelse også, jeg kjenner godt igjen plata i teksten din
De første platene til Noir Desir er rein punk med fransk aksent, men etterhvert finner de sin egen greie. Dette er den beste (og den eneste jeg har)
Fikk dEUS i posten i dag, så jeg får lytta litt over anlegget også og ikke bare via pcen.
Bra anmeldelse, lyngen.
Dette er et spennende nytt bekjentskap som stadig snurrer og går i cdspilleren. I motsetning til deg er jeg litt usikker på om hva jeg synes om avslutningen, intense L´Europe. Jeg finner låten litt anmasende, gjentagende og litt ut av "helheten". Er denne låta så god at Noir Désir skal bruke 24min av plata på den? Jeg er usikker. Kjenner den vokser på meg, men men. Resten av plata er forøvrig strålende. Takk til Burnt Island for et svært godt plate bidrag.
Lf
Dette er et spennende nytt bekjentskap som stadig snurrer og går i cdspilleren. I motsetning til deg er jeg litt usikker på om hva jeg synes om avslutningen, intense L´Europe. Jeg finner låten litt anmasende, gjentagende og litt ut av "helheten". Er denne låta så god at Noir Désir skal bruke 24min av plata på den? Jeg er usikker. Kjenner den vokser på meg, men men. Resten av plata er forøvrig strålende. Takk til Burnt Island for et svært godt plate bidrag.
Lf
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
meget bra Lyngen ! dette også helt ukjent for meg,men hørte gjennom en gang og dette virker som en veldig variert plate.
mvh. s,
mvh. s,
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Noir Désir - Des Visages Des Figures liker denne!
U
utgatt60135
Gjest
Takk for den fine responsen . Jeg fikk Noir Désir plata i dag faktisk, og den skal få bra med spilletid. Får sjekke ut andre plater av dem også.
. Jeg fikk Noir Désir plata i dag faktisk, og den skal få bra med spilletid. Får sjekke ut andre plater av dem også.
U
utgatt60135
Gjest
Den skal rippes og legges inn på ipod. Hvilken karakter ville du ha gitt og hvilke låter liker du best? Hva synes du om den lange L´Europe?Burnt_Island skrev:
Jeg er ikke så glad i karakterer. Har mye med humør å gjøre. Ting som er topp den ene dagen passer dårlig den neste osv. Sistesporet er en god avslutning på plata eller et unødvendig tilleggskutt alt ettersom. Noen ganger stopper jeg etter spor 11 "boquet de Nerfs, men når nr 12 blir spilt er det fordi jeg de dagene føler det er det som er avslutninga på plata.
Jeg er nok mer en album mann enn en låt mann, men 1, 3 6 & 10 er vel "mine" låter.
Men- plata er aldri kjedelig, har en nerve, og har også et eget uttrykk, det er ikke noen sammenraska låter, så karakteren må nok bli 9 om jeg skulle anmeldt den. (den dagen jeg hører en 10er må jeg gjøre som Corey Greenberg gjorde. Dette er forøvrig den beste plateanmeldelsen som noensinne er skrevet.)
Jeg er nok mer en album mann enn en låt mann, men 1, 3 6 & 10 er vel "mine" låter.
Men- plata er aldri kjedelig, har en nerve, og har også et eget uttrykk, det er ikke noen sammenraska låter, så karakteren må nok bli 9 om jeg skulle anmeldt den. (den dagen jeg hører en 10er må jeg gjøre som Corey Greenberg gjorde. Dette er forøvrig den beste plateanmeldelsen som noensinne er skrevet.)
Mye bra anmeldelser i det siste. Kjempetråd, som jeg håper vi er flinke til å holde fortsatt liv i.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Pluss en!ErosLoveking skrev:Mye bra anmeldelser i det siste. Kjempetråd, som jeg håper vi er flinke til å holde fortsatt liv i.
Auteurs - How I learned to Love the Bootboys
Hut (1999)
Bootboys er den siste skiva til den ukronede konge av indie ironipop, Luke Haines og prosjektet Auteurs. Der andre og mer kjente indie band av samtiden, ofte har klare 60-talls referanser, har Auteurs det mer i tekst og titler, enn musikk og fremføring. Snirklende pop, med plenty atmosfære, lyder og dubs, parret med Haines skarpe gitar og særegne vokal som svever over hver låt. Dette er fremtidsnostalgi, pop med klare undertoner av dunkelt, depressivt 70/80-tall. Hver låt står godt hver for seg, men personlig hadde jeg fint klart meg uten "Some Changes" og "School". I tittellåta "How I Learned to Love the Bootboys", en discopop-aktig sak, har vi en soleklar favoritt.
6/10
Fotnote: Streng karakter? Tja. Liker skiva veldig godt. Ved et arbeidsuhell, surret og gikk spotify videre og jeg ble eksponert for enda mer av Haines´ arbeide. For å si det rett ut, Auteurs, Black Box Recorder,Baader Meinhof, Haines (solo) kommer helt sikkert inn i min samling, før eller siden. Etter et par lytt har jeg faktisk gjort forsøk på å få tak i anmeldte album på vinyl, uten hell. Skulle gjerne også lest tekstene, for her ligger mye av Haines dybde.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Bra anmeldelse Eros! får sveive i gang spotify og høre hva dette er for noe
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
bra innsats ErosLoveKing ! har ikke hørt denne plata ennå,men har 'new wave' av samme gruppe i samlinga.det er muligens den som er mest kjent.
mvh. s,
mvh. s,
- Ble medlem
- 19.07.2006
- Innlegg
- 1.872
- Antall liker
- 9
Håper også tråden har livets rett, syns det er en fin uformell anledning til å få innblikk i hva andre setter størst pris på ved musikk. Artig er det.
Ville nok ha gitt denne skiva minst en karakter til da den har dukket opp i bevisstheten med svært jevne mellomrom siden den kom ut. En svært heldig miks av catchy melodier og en handling fra start til slutt som nærmest kan sammenlignes med en drøy halvtime på kino.
Ville nok ha gitt denne skiva minst en karakter til da den har dukket opp i bevisstheten med svært jevne mellomrom siden den kom ut. En svært heldig miks av catchy melodier og en handling fra start til slutt som nærmest kan sammenlignes med en drøy halvtime på kino.
U
utgatt60135
Gjest
Bra skrevet og presise beskrivelser Eros! Snurrer skiva noen ganger for å prøve å få tak på den. Ikke den letteste plata å ble klok på? Liker de fire første godt med den fengende tittellåta, men så faller den litt for meg. Litt usikker på hvor bra jeg liker endel av de andre låtene, men plata trenger tid på seg tror jeg. Føles ikke så gæærnt med en 6, men mulig den fortjener en 7´er? Har bare New Wave fra dem, men den falt jeg ikke for. Dog lenge siden jeg har spilt plata så jeg får gi hele discografien flere sjanser.
Fikk en invitasjon til å forlate anlegg og nettdekning noen dager. Jeg får ikke levert noen anmeldelse før den 5.april. Beklager
mvh
Bernt
mvh
Bernt
- Ble medlem
- 22.03.2005
- Innlegg
- 788
- Antall liker
- 22
Eg tykkjer du beskriv plata veldig treffande, ErosLoveking. Eg likar den nok betre enn deg, og ville vel gitt den 7-8/10
Fyrsteplata New wave, er nok den mest kjende, og er meir pur pop. Andreplata Now, I'm a cowboy er litt meir rocka, men kanskje meir ujavn på låtkvalitet.
3. plata After Murder Park er skitten rock, produsert av Steve Albini. Mykje dystre tekstar, materiale skrive medan Haines sat i rullestol og hallusinerte etter å ha knust begge anklane i fylla. Her byrjar m.a. interessa for 70-talsterrorismen som leiar til Baader Meinhof-prosjektet. Bør sjekkast ut.
Tekstkvaliteten er generelt over gjennomsnittet og ofte fylt opp med klassisk britisk ironi og arroganse.
Fyrsteplata New wave, er nok den mest kjende, og er meir pur pop. Andreplata Now, I'm a cowboy er litt meir rocka, men kanskje meir ujavn på låtkvalitet.
3. plata After Murder Park er skitten rock, produsert av Steve Albini. Mykje dystre tekstar, materiale skrive medan Haines sat i rullestol og hallusinerte etter å ha knust begge anklane i fylla. Her byrjar m.a. interessa for 70-talsterrorismen som leiar til Baader Meinhof-prosjektet. Bør sjekkast ut.
Tekstkvaliteten er generelt over gjennomsnittet og ofte fylt opp med klassisk britisk ironi og arroganse.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Roberten!!!