Noen påstår klasse D forsterkere nærmest kan tømmes uten forvrengning, noe jeg i så fall oppfatter som at man får utnyttet all kraften i disse bedre enn A og/eller A/B konstruksjoner - er dette riktig, Armand?
Dette gjelder ikke alle klasse D forsterkere, men gjelder for mange. Det er jo bare å se på THD+N kurven som legger seg flatt på under 0,001% helt til klippegrensen kommer og den stiger rett til himmels. Eneste forskjellen ved forskjellig last er hvor stor effekt man kan hente ut. Her er den minste modellen vår ved 8, 4 og 2 Ohm med henholdsvis ~170W, ~300W og ~520W med mindre enn 0.001% THD.
Det er rimelig tydelig ved hvilken effekt forsterkeren klipper. Den går fra klokkerent til huggorm på under 1dB forskjell i lydtrykk.
Noen forsterkerprodusenter (eksempelvis Knut Øystein Lauvland) har yttret seg sterkt om at det ikke lar seg gjøre å produsere god nok lyd over rundt 70 W. Er det noe i dette?
Se på kurvene over. Forvrengningen er lik ved alle effekter og "lyden" vil dermed være lik.
På den annen side; noen forsterkere rudnt disse 70 W - eller mindre - driver jo høyttalere som man vanligvis må putte svært så "watt-sterke" forsterkerier.
OK, men, hvorfor da konsturere forsterkere med flere hundre watt (?) dersom det allikevel holder med et halvt hundre av dem - forutsatt at strømforsyningen pøser på så høyttalerne holdes under jernkontroll.
OK, hjelper ikke med mange watt dersom de ikke har "dreiemoment" - men - dersom dette driemomentet er tilstede i konstruksjoen, hvorfor da i det hele tatt tenke så mange watt?
Dette handler jo enkelt og greit kun om hvor høyt man vil spille og hvilke høyttalere man har.
Vi har kunder som trives godt med med en stk. av den minste forsterkerens 2x150W i 8 Ohm og som aldri har sett klippeinikatoren blinke. I 99% av tiden jeg hører på musikk er jeg nok heller ikke særlig over 100W i peak effekt, men så var de gangene man skal ha det litt ekstra moro da..
Om "dreiemoment" og "watt-sterke" konstruksjoner.
I pro audio er man ikke like opptatt av kontinuerlig effekt. Simpelthen fordi det er ikke realistisk. Musikk er jo ikke kontinuerlige sinustoner... Begrepet "dreiemoment" synes jeg også en lite dekkende analogi.
En bedre analogi er kanskje Peak power som brukes på en del av de nye elbilene. Fords nye Mustang har f.eks 487 hestekrefter i kun 5 sekunder.
Mange kritiserer dette også, men alternativet er jo å dimensjonere elektromotorene og kjølingen til disse mye kraftigere og dermed med tilhørende kostnader. Bortsett fra ved banekjøring er jo 5 sekunder med maksimal effekt mer enn godt nok til "vanlig bruk"?
Jeg har f.eks en relativt dyr LAB gruppen C68:4 forsterker som er oppgitt til 4x1700W i 4 Ohm. Den driver mine 4 stk. 18 tommere til helseskadelige nivåer med stålkontroll selv om den er kun 14 kilo tung. Den kan levere peak spenninger på 140V, og jeg har målt peak spenninger på nærmere 100V på terminalene, men da turte jeg ikke skru høyere. Kikker man aller nederst i databladet kommer også frem med liten tekst på fotnote 3 at den klarer dette kun når den må levere inntil 1/3-del av tiden, og de skriver: "Note that the max. power condition is very extreme and will not occur during normal operation".
Poenget er at det er at det svarer seg ikke å konstruere en strømforsyning som kan levere 4x1700W kontinuerlig. Det vil aldri oppstå en situasjon der dette forekommer selv på heftig musikk. Allikevel er det fornuftig å dimensjonere strømforsyningen slik at spenningen er høy nok til å levere
momentaneffekter på inntil 1700W.
Denne forsterkeren har altså en underdimensjonert strømforsyning og mangler dermed "dreiemomentet". Allikevel er det slike forsterkere som driver høyttalere og basser på konserter.
Begrepet "dreiemoment" og strømforsyningens evne til å levere strøm spiller dessuten en svært liten rolle i forsterkere med høy tilbakekobling. Slike forsterkere som har høy dempingsfaktor, leverer simpelthen den strømmen som lasten krever helt uavhengig av spenningen på strømforsyningen (så lenge spenningen er tilstrekkelig høy selvfølgelig). På et musikksignal vil alltid strømforsyningen har tid på seg til å bygge opp igjen spenningen til maksimum i mellom de pulserende strømtrekkene som et musikksignal består av.
Imidlertid så er det slik at skal man kunne presentere THD målinger som vist over, så må strømforsyningen klare kontinuerlig effekt siden slike målinger blir gjort med et kontinuerlig signal.
Det er altså mange hensyn og forbehold rundt dette og strømforsyningens betydning er helt avhengig av hvilen type forsterker man snakker om og dennes oppbygning.