Hvor er jeg på vei, hvor skal jeg?
Preferanser som forendres med tiden
Selv om hifi er et interesse og ikke en sport for meg så har det vært viktig for meg å ha en retning mot noe slags mål, eller kalle det heller delmål. Noen tanker jeg har hatt er at jeg skal kunne ha kvalitetskomponenter som jeg godt kunne leve med i 10 år, eller lenger. Og noen av tingene som står i anlegget klarer nok den prøvelsen, ihvertfall hypotetisk. Luxman og Kuzma tror jeg står ganske så trygt videre.
Når jeg i disse dager har spilt masse med musikk, som en slags kompensasjon for de varme dagene anlegget var avslått, har jeg også reflektert en hel del over hvor jeg er på vei, og hvor jeg har vært. Både når det kommer til anlegg men også mine egne preferanser gjeldende gjengivelsen av lyd og hva jeg vektlegger nå kontra før.
Når jeg begynte med hifi for et halvt decennium siden så var jeg ganske så imponert av mer luftige presentasjoner og mer totalt sett lagd mot en mer analytisk tilnærming. Kanskje fordi min 20 år gamle kinoreceiver var motsatsen til alt dette. Jeg leste nesten bare på ASR forum og skjønte ikke helt greia med mer exotiske hifi-ting, eller rør heller for den delen.
Hadde jeg fulgt den veien helt ut, så hadde nok også spart mye penger. Men å andre siden tror jeg også at jeg hadde levd med en lydkarakter som ikke vært min egen, men mer utifra hva som skulle være mer korrekt utifra den slags tilnærming som råder der. Sen fant jeg jo HFS og der spriket jo alt i alle retninger, men er nok glad jeg også ikke bare kjøpte det som ble reklamert eller pushest høyest her heller.
Jeg fant nok ganske så fort ut av at jeg blitt lurt av slike imponatoreffekter som oppskrudd diskant som låter luftig og veldig detaljert, men som etter demolytting gjorde at jeg ble sliten i ørene. Eller tøff bass som flyttet luft og meg på en kul måte, men der da detaljer oppover i registeret ble maskert eller falt bort, hvilket også fort opplevdes som en slags gimmick.
På den tiden hadde jeg også et piano 3 meter fra anlegget, som var et fint verktøy egentlig for å finne ut av ting. Jeg spilte ofte inn ting på en amatørmessig måte, og spilte det opp på anlegget mitt. Det fikk meg til å forstå mer at alt ikke kan bli med i gjengivelsen gjennom en høyttaler og stereo. Derimot lærte jeg meg mer om hva jeg vektlegger og er essensielt når det kommer til klang og tonalitet og detaljer av det som kan bli återskapt, på en ganske så troverdig måte.
Med tiden har jeg fortsatt verdsatt detaljer høyt, men nå vil jeg nok mer at de skal finnes der hvis jeg ønsker å bli mer analytisk, men da fra et musikkperspektiv, enn at det skal låte mer hifi, hvis det gir mening. Samtidig som jeg også bare skal kunne nyte musikken og spille i timer når jeg ønsker det. En fin grense der det kreves balanse for å kunne få begge deler, viste det seg.
At jeg skulle gå imot den teknologiske utviklingen på en måte og havne blant rør var nok helt utenkelig fra begynnelsen. Men underveis jeg ble mer mysjerrig på hva rør kunne tilføre lydmessig. Noe som kanskje kunne gjøre gjengivelsen av musikken litt mindre steril og mer levende, hvis jeg kan si det slik. Missforstå meg riktig. En alt for tørr tonalitet og etterklang er litt som å puste rett i glava i mine ører.
Det tok meg lang tid, faktisk et par år før jeg skiftet og begynte å rulle rør. Hvilket også ble en øreåpner for hva jeg kunne tune lyden mot eller fra selv, uten å måtte trenge å skifte ut komponenter på kors og tvers. Når har jeg nok funnet en god del av den klangbalanse og tonalitet jeg strevet etter. Jeg vil ikke si at jeg er i mål på noen måte, veien er fortsatt lang. Men man kan også ha fine stunder på holdeplasser lengs veien med fantastisk utsikt over det som er, i dette fall musikkens landskap. Til man fortsetter videre.
Neste greie var jo det å prøve en større høyttalere, som nå også blitt virkelighet, og det syns jeg er veldig interessant. Også i henhold til det jeg har ønsket meg mer av når det kommer til lydbilde, mer trøkk og på en måte mer kapasitet i å gjengi større musikkverk.
For de fleste som ikke har plass for en gulvhøyttalere, for lov eller ikke kan dra ut ting så langt ut på gulvet så tror jeg fortsatt at en god stativhøyttaler med eventuell subwoofer er det beste alternativet. Og både nok og tilstrekelig for å nyte musikken på høyeste grad av audiofilitet. Men jeg må si at liker mine Montana EPS2 i både form og finish, og det er spennende å utforske all musikk på nytt sammen med dem.
Har jo selv hørt for store høyttalere i for små rom der det blir både boomy bass og bokslyd, og var redd at det kunne bli så her også. Men heldigvis virker det gå fint enn så lenge. Kunne fort gått galt siden jeg sitter i et rom med alt for korte gardiner.
Har spandert en del timer i lyttestolen for å justere ting litt mer, og opplever meg å trives fint der ting står nå. Litt lenger ut med toe-in, lenger bak med høyttalerne og stolen også, noen centimeter kan gjøre overraskende store forskjeller. Hvis man er litt observant på hva man lytter etter. Har havnet på 244cm mellom tweeters og 300cm til ørene mine per nå. Subwooferen deles litt høyere på og volum er skrudd ned et hakk. Merker ikke noen større problemer enda med bassen, så prøver meg sakte fremover.
Når man sitter i et rom som er sprengt inn i en fjellvegg så er det kompromi som gjelder, omgitt med mur og flis så kunne jo etterklangstiden være en uke her inne. Men jeg tror jeg har vært heldig, å ikke bare utifra stemmen i mitt eget hode. For det gjallar ikke når jeg spiller på de nivåer jeg trives med. Kommer nok ikke nær de som spiller på 100dBA+, men så er jeg også redd om hørselen. Kanskje derfor jeg lytter så selektivt på hva folk sier også.
Den permanente endestasjonen er jo ikke nådd, men hva er det jeg må ha mer av videre? Detaljer, slik at jeg kan høre hva som skjer på gata utenfor opptaksrommet, nja. Syns det fort kan bli litt for syntetisk og kunstig med for mye detaljer, enn jeg ellers skulle kunne klare å høre på en akustisk konsert.
Det er fint å høre ting og små lydpartikler som finnes i opptaket, men tror jeg heller lener mot at detaljeringen i musikkens linjer, og mangfolden av instrument er viktigst. Nok til å koble meg på av interesse, men også for tilstedeværelsen, på en dypere måte enn å bare lytte etter lyder og effekter.
Jeg skulle hverken si at anlegget mitt er det beste, eller helt ferdig og i mål. Men som sagt så tror jeg at jeg har kommet meg en bit på veien på disse 5 årene nå. Også til stor del takk vare inspirasjon og mange gode samtaler med flere medlemmer her på HFS, med både helt andre anlegg og musikkpreferanser enn meg selv. Men også i hvordan jeg selv har forstått min egen preferanse og kresenhet kring hva for slags lyd jeg ønsker å oppleve, og hvordan den kan oversettes til fysisk hifi, med tilhørende metafysiske evner.
Lydreisen fortsetter i musikkens landskap, med enda en litt mer pålitelig kompass.
Spennende og jeg håper jeg kan komme å høre på de en gang utover høsten, vinteren!
.
.
.
, der jeg da fremstår som John Cage 4'33" til sammenligning.
preampen
