Var innom en snartur i dag før vi skulle andre steder. @Chalshus beskriver Montana slik jeg også kjenner og opplever de.
Ærlige høyttalere som gjengir det du forer de med uten noe fra eller til. Altså avhenger mye av elektronikken og rommet.
De responderer godt på alt du gjør foran dem i kjeden - og de krever at man jobber med plassering.
EPS2 er vel ikke noe særlig annerledes i så måte. Til de som tror dette er gamle utdaterte greier kan jeg berolige dere
med at nei , dette spiller veldig bra. Har det egentlig skjedd så mye på den fronten de siste årene da?
Noe av det som spilte virkelig bra i Wien var visstnok et høyttalersystem fra 1929 .
Vi rakk å høre kjapt gjennom både litt klassisk, jazz og rock - og de overgikk mine forventninger faktisk.
Skal ikke komme med noe lang utredning etter såpass liten tid , men dette låt meget overbevisende på
flere parametere. Klangen i klaver, trommer og andre instrumenter. Dynamikk , perspektiv osv.-
alt gjengitt veldig presist og riktig med både ro og full kontroll.
Vi spilte mest digitalt , men satte på en Beethoven skive på vinyl til slutt - og dæven ,
det var en påminnelse hvor bra den vinylriggen er . Eier kan bare kose seg utover høsten her altså.
Gleder meg til en lengere lytteøkt med medbrakte kjente referanser.
Jeg vet ikke om det er så konservativt egentlig, utifra at jeg ønsket meg noe velkonstruert. At det ble disse høyttalerne er mye grunnet dems ordentlige konstruksjon i kabinettene og tanken bak en mer massiv høyttalere, hvilket de er med sine 68kg/st, samt med gode komponenter i delefilteret.
Så er det noen ting jeg tenker er interessant i å finne ut av. Om alt er så mye bedre bare fordi det er såkalt modernere eller nyprodusert. Hvordan rommet mitt fungerer og responderer med en større høyttalere. Og hva jeg får mer av lydmessig, og eventuelt mindre av kontra Dynaudio C20.
Tror man lett kan lures å tenke at alt som er litt eldre høres vintage og orange gulvteppe ut, noe gjør det men ikke alt.
Så tror nok dette kan overraske litt, også meg hittil .
Flotte høyttalere og jeg er ganske så sikker på at de gjør de riktige tingene og de bør ha mer å gå på dynamisk enn Dynaudioene
(men den preampen altså).
Artig å lese om din reise fra relativt små til store høyttalere. Jeg har gjort det samme. Store elementer i stort kabinett gir en uanstrengt og luftig lyd man ikke får fra de små.
Denne lille bloggen har hatt en positiv effekt til i at jeg fått kontakt med flere hifientusiaster rundt om i landet. Og Iblant dukker det opp en invitasjon til å få komme på besøk for å lytte og snakke om hifi. Denne gangen var det en triveligmelding fra @Vicarious , som lurte om jeg ville ta en titt på noen LPs og få en lytt på anlegget. Så samme dag ble det en tur bort dit.
Med en gangavstand tilsvarende Beethovens 6:e symfoni, (ja det er den nye målemåten) så fikk jeg en promenad opp i høyden her i fjellområdet. Det å aktivere seg litt før man skal sitte ned er nok ganske så bra, og ørene ble både bevisst på biler og hunder lengs veien.
Når jeg kom frem til boligen så ble jeg godt mottatt av både huseier og vakthunden. Denne hunden var helt lik @Cash 63 sin bjeffemaskin, men denne var som fra et annet univers og gjorde nesten ikke en eneste lyd fra seg. Så kanskje en dårlig vakthund egentlig. Kunde kanskje vært kult å fortsette med paralleller til andre forumister som bjeffer, men lar meg stoppe her. Jeg er ikke en expose-influence, enda.
Anlegget er godt integrert i en stue der en familie bor og lever. Til forskjell fra mitt eget hjem som er et Stereohjem & Platelager, så tar ikke dette anlegget hverken så mye fysisk plass eller øyeplass. Designen på høyttalerne kan vel nesten klasses som Lifestyle Hifi (hva det nå er).
Å sitte i sweetspot foran et nytt anlegg samtidig som jeg blir servert kjeks, sjokolade og kald brus fra øverste hylle er en god start på en lyttesession. Eier er glad i litt andre musikkting enn jeg lytter på til daglig, hvilket også er spennende. Her går det i hard rock, pop, og en del jazz blant annet. Men siden jeg var gjest og eier har fulgt med i timen så ble det litt klassisk også.
Anlegget består av høyttalere Gallo Reference 3.5, en Bladelius Ask integrert forsterker med DAC og streamer, samt en subwoofer fra SVS (tror jeg). Utifra sett et relativt enkelt anlegg, men hvorfor komplisere til det med mange bokser, kabelormebol og annet når det hovedsaklige er å kunne lytte til musikk i egen stue på en lettsom måte.
Høyttalerne har ihvertfall god plass og det var vel omtrent 2.5 meter mellom de og litt lenger til lytteposisjonen i en sofa ved bakvegg. Når eier spilte opp en del fra en Mozart pianokonsert med Andsnes bak klaviaturet ble jeg litt ovverrasket over lydbildet. Det var relativt stort tegnet og med luft mellom instrumenter, med en helt grei detaljering kring hver lyd og klang. Det har blitt jobbet med plassering av høyttalerne som ytet godt utifra forutsetningene.
Videre til Opeth, som jeg likte veldig godt, så fantes det også en fyldig mellombass med litt trøkk i som gjorde det enkelt å digge med. Vokal på jazz og annen musikk stod frem på en klar og tydelig måte, og med holografi nok til at man kan få en liten lydillusjon uten å måtte ruse seg. Subwoofern kunne nok bli litt bedre integrert og kalibrert, men eier er på saken.
Det er alltid kult å høre et litt rimeligere anlegg (om jeg så får lov å si det), prestere helt fint med musikken i sentrum. Den litt fyldige klangen og en tonalitet som gir en litt varme om vinteren er en god kombinasjon, kanskje også mer passende i en slik nordisk stue som er uten akustiske tiltak annet enn vanlig møblemang. En mer kjølig og analytisk lyd hadde nok fort blitt litt slitsom i de omgivelsene tenker jeg.
Det står ikke noen platespillere i heimen enda selvom det fantes plater fra ungdomen og litt annet, men det virket heller ikke som noe umulig. Hvis man er beredd på å falle ned i platespiller-synkehullet uten verneutstyr så må man bare det, men hittil virker det ha gått helt fint å streame i anlegget så langt. Volumio fungerte forresten overraskende fint uten en eneste hickup.
Det har jo også selvfølgelig sine grenser med å ha anlegget i et slikt rom, og det var ikke veldig mye opp på volumet man trengte å komme før lyden ble hardere og rommet på en måte tok over. En bordgruppe med tilhørende stoler midt i lydbildet er heller ikke ideelt, men igjen det bor mennesker her, og kompromi er et faktum. Men har man både naboer vegg-i-vegg og ikke trenger å sprenge ørene, så klarer seg anleggseier godt på å spille på en mer behagelig volum, der det i musikken som skaper engasjemnet fortsatt kommer frem. Litt foran sweetspot så forsvant bassen, så litt heldig at det fungerte der man er tenkt å lytt fra.
Vi snakket også om det med oppgradering og de syke prisene hifi seiler opp i for tiden. Hvis eier skal bytte ut høyttalere med noe "bedre" komponenter så blir det fort kostsamt, hvis man ikke er heldig på brukten. Men også hva man faktisk får ut av en såkalt oppgradering, også utifra at de står i en stue, der de eksisterer etter de akustiske- og møblerings-betingelsene som råder. Og i tillegg at man fortsatt skal leve der som en familie. Men mitt tips er nok noen estetiske akustiske tiltak som ikke trenger å ta over stuen. Som kan gi et godt resultat uten å velte banken. En konstruksjon som sømløst kunne senke ned bordgruppen i gulvet hadde også vært kult, men ikke så realistisk som mine sci-fi ideer oftest ikke er.
Når jeg vandret hjem over fjell og flora så var jag takknemlig for at jeg fått en til lytteerfaring i mitt mentale arkiv, og enda en hygglig prat med en person som er interessert i hifi. Man trenger hverken å ha samme musikksmak eller samme hifikomponenter i hylla for å la seg berikes eller inspireres over andres tilnærming til hifi, heldigvis.
Spennende og jeg håper jeg kan komme å høre på de en gang utover høsten, vinteren!
.
preampen
