- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 21.143
- Antall liker
- 11.919
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Katter, bikkjer, muslimer, samer, oppidalom-folk, trøndere, nordlendinger... så alt man ikke liker skal forbys???
Har bare lyst til å melde min erfaring med hunder. I Sørmarka (Stavanger) er det et område der der hundene ikke trenger å gå i bånd. Alle hundene som er der er rolige og harmoniske.
Det skyldes nok at stedet ligger litt lengre unna nærmeste p-plass enn det late hunde-eiere gidder å gå. Det ser ut for meg som at aggressive og upålitelige hunder har eiere som ikke gidder å gå skikkelige turer.
Jeg har egentlig ingen formening om hvor mange som faktisk hater hunder, men mange er faktisk oppriktig redde for hunder, - jo større jo verre....
Vi hadde en cavaliere i mange år, og jeg opplevde flere ganger på en populær tursti nær sentrum her, at personer rett og slett frøs fast av tydelig skrekk for den lille skrotten.... ikke enkelt det her
Nordmenn kjøper Temu-gaver som aldri før
Trolig vil det ligge et rekordhøyt antall pakker fra Kina under norske juletrær i år, ifølge PostNord.
www.nrk.no
Halleluja, bare nesten 4 år til StValg, og vi er igang
så valgresultatene er ganske så selvforklarende
Seriøst? Er Høgre verkeleg så maktblinde?
Den totale mangelen på geografisk spreiing av makt i partileiinga er kanskje Arbeidarpartiet sitt aller største problem. No er Høgre i ferd med å gjera den same brølaren.
www.ba.no
og folkets sinne mot sentraliseringen ganske så forståelig
jd vance hvor er du?
Mattilsynet følger beslutningen som ble tatt i EU, om godkjenning frem til 2033, med revisjon i 2027. Som nevnt klarte landbrukslobbyen å forhindre at EU-parlamentet vedtok et forbud mot fortsatt bruk. Flere land innen EU har innført strenge restriksjoner på bruk av det aktive virkestoffet glyfosat (også kjent som RoundUp). EU-kommisjonen vedtok å godkjenne bruk frem til desember 2033, med utgangspunkt i nettopp studien som nå er trukket tilbake, og som altså ble skrevet av selskapet som hadde patentet. Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland, Østerrike og Luxemburg har ulike restriksjoner, der Tyskland har besluttet utfasing for jordbruket. Østerrike og Luxemburg ønsket å innføre totalforbud, men kunne ikke gjøre dette, på grunn av EUs utsettelse av et forbud.
Landbruket melder at "uten glyfosat kan vi legge ned", fordi middelet forenkler arbeidet med bekjemping av ugress og klargjøring (brakklegging) av jordene.
Selskapet som nå eier Monsanto (Bayer) har utbetalt 12 milliarder dollar i erstatninger i USA, og står i rettssaker der man regner med at det skal ut med minst 6 milliarder til. Det er begynt å sive inn at glyfosat er farlig og skadelig på måter som patentholderen har forsøkt å avvise.
Så vi står i en floke. Landbruket "trenger" glyfosat og vi mennesker bør styre unna mat som inneholder glyfosat, selv i små mengder. Kontrollen som Mattilsynet utfører er "en tå i havet" i forhold til alt som importeres, spesielt fra land der man er mer liberale med bruken (til tvangsmodning, for eksempel).
Avsløringen av Monsantos rolle i utarbeidelsen av fagartikkelen som frikjente glyfosat vil få konsekvenser, også i EU-parlamentet, med et tidligere forbud som følge.
Glyfosat, selv i meget små mengder i kroppen, påvirker tarmhelsen (mikrobiomet i tarmene). Effekten er ødeleggende og er også overførbar fra mor til barn. Dette er forholdsvis ny kunnskap, utviklet siden 2010 og fremover og det er mengder av studier som påviser skadevirkninger, som disse:
Den første viser konklusjonen etter en større gjennomgang av forskningen på feltet.
Our findings revealed that glyphosate and its formulations are able to induce intestinal dysbiosis by altering bacterial metabolism, intestinal permeability, and mucus secretion, as well as causing damage to the microvilli and the intestinal lumen. Additionally, immunological, enzymatic and genetic changes were also observed in the animal models. At the metabolic level, damage was observed in lipid and energy metabolism, the circulatory system, cofactor and vitamin metabolism, and replication, repair, and translation processes. In this context, we pointed out that the studies revealed that these alterations, caused by glyphosate-based herbicides, can lead to intestinal and systemic diseases, such as Crohn's disease and Alzheimer's disease.Effects of glyphosate exposure on intestinal microbiota, metabolism and microstructure: a systematic review
Glyphosate is the most commercialized herbicide in Brazil and worldwide, and this has become a worrying scenario in recent years. In 2015 glyphosate was classified as potentially carcinogenic by the World Health Organization, which opened avenues for numerous debates about its safe use regarding...
pubs.rsc.org
Is the Use of Glyphosate in Modern Agriculture Resulting in Increased Neuropsychiatric Conditions Through Modulation of the Gut-brain-microbiome Axis? - PMC
Environmental exposure to glyphosate and glyphosate-based herbicides has the potential to negatively influence neurodevelopment and behavior across generations indirectly through the gut-brain-microbiome axis. Potential mechanisms by which ...
pmc.ncbi.nlm.nih.gov
Low-dose glyphosate exposure alters gut microbiota composition and modulates gut homeostasis
The widespread use of glyphosate, a broad-spectrum herbicide, has resulted in significant human exposure, and recent studies have challenged the notio…www.sciencedirect.com
Artikkel med sammenfatning:
Og lenke om tilbaketrekkingen av referansestudien fra 1999:
Science journal retracts widely cited study that claimed Roundup is safe
The Trump administration, meanwhile, aims to shield its manufacturer from lawsuits.
www.motherjones.com
Status nå er: hva får det for konsekvenser at studien som frikjente glyfosat er blitt RETRACTED som uredelig forfattet?
Hver eneste side av "fagartikkelen" ser nå slik ut der den først ble publisert, i 1999.
Sist redigert:
Monsanto er jo forvå si det mildt et foretak med tvilsom moral.Mattilsynet følger beslutningen som ble tatt i EU, om godkjenning frem til 2033, med revisjon i 2027. Som nevnt klarte landbrukslobbyen å forhindre at EU-parlamentet vedtok et forbud mot fortsatt bruk. Flere land innen EU har innført strenge restriksjoner på bruk av det aktive virkestoffet glyfosat (også kjent som RoundUp). EU-kommisjonen vedtok å godkjenne bruk frem til desember 2033, med utgangspunkt i nettopp studien som nå er trukket tilbake, og som altså ble skrevet av selskapet som hadde patentet. Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland, Østerrike og Luxemburg har ulike restriksjoner, der Tyskland har besluttet utfasing for jordbruket. Østerrike og Luxemburg ønsket å innføre totalforbud, men kunne ikke gjøre dette, på grunn av EUs utsettelse av et forbud.
Landbruket melder at "uten glyfosat kan vi legge ned", fordi middelet forenkler arbeidet med bekjemping av ugress og klargjøring (brakklegging) av jordene.
Selskapet som nå eier Monsanto (Bayer) har utbetalt 12 milliarder dollar i erstatninger i USA, og står i rettssaker der man regner med at det skal ut med minst 6 milliarder til. Det er begynt å sive inn at glyfosat er farlig og skadelig på måter som patentholderen har forsøkt å avvise.
Så vi står i en floke. Landbruket "trenger" glyfosat og vi mennesker bør styre unna mat som inneholder glyfosat, selv i små mengder. Kontrollen som Mattilsynet utfører er "en tå i havet" i forhold til alt som importeres, spesielt fra land der man er mer liberale med bruken (til tvangsmodning, for eksempel).
Avsløringen av Monsantos rolle i utarbeidelsen av fagartikkelen som frikjente glyfosat vil få konsekvenser, også i EU-parlamentet, med et tidligere forbud som følge.
Glyfosat, selv i meget små mengder i kroppen, påvirker tarmhelsen (mikrobiomet i tarmene). Effekten er ødeleggende og er også overførbar fra mor til barn. Dette er forholdsvis ny kunnskap, utviklet siden 2010 og fremover og det er mengder av studier som påviser skadevirkninger, som disse:
Den første viser konklusjonen etter en større gjennomgang av forskningen på feltet.
Our findings revealed that glyphosate and its formulations are able to induce intestinal dysbiosis by altering bacterial metabolism, intestinal permeability, and mucus secretion, as well as causing damage to the microvilli and the intestinal lumen. Additionally, immunological, enzymatic and genetic changes were also observed in the animal models. At the metabolic level, damage was observed in lipid and energy metabolism, the circulatory system, cofactor and vitamin metabolism, and replication, repair, and translation processes. In this context, we pointed out that the studies revealed that these alterations, caused by glyphosate-based herbicides, can lead to intestinal and systemic diseases, such as Crohn's disease and Alzheimer's disease.Effects of glyphosate exposure on intestinal microbiota, metabolism and microstructure: a systematic review
Glyphosate is the most commercialized herbicide in Brazil and worldwide, and this has become a worrying scenario in recent years. In 2015 glyphosate was classified as potentially carcinogenic by the World Health Organization, which opened avenues for numerous debates about its safe use regarding...
pubs.rsc.org
Is the Use of Glyphosate in Modern Agriculture Resulting in Increased Neuropsychiatric Conditions Through Modulation of the Gut-brain-microbiome Axis? - PMC
Environmental exposure to glyphosate and glyphosate-based herbicides has the potential to negatively influence neurodevelopment and behavior across generations indirectly through the gut-brain-microbiome axis. Potential mechanisms by which ...
pmc.ncbi.nlm.nih.gov
Low-dose glyphosate exposure alters gut microbiota composition and modulates gut homeostasis
The widespread use of glyphosate, a broad-spectrum herbicide, has resulted in significant human exposure, and recent studies have challenged the notio…
Artikkel med sammenfatning:
Og lenke om tilbaketrekkingen av referansestudien fra 1999:
Science journal retracts widely cited study that claimed Roundup is safe
The Trump administration, meanwhile, aims to shield its manufacturer from lawsuits.
www.motherjones.com
Status nå er: hva får det for konsekvenser at studien som frikjente glyfosat er blitt RETRACTED som uredelig forfattet?
Hver eneste side av "fagartikkelen" ser nå slik ut der den først ble publisert, i 1999.
Vis vedlegget 1165745
Monsanto har beskyttet bunnlinjen sin, og har også utviklet genmodifiserte planteversjoner som tåler RoundUp/glyfosat, slik at bøndene kan sprøyte løs på jordene sine, mens kulturplanten blir stående. Selskapet har tjent et fjell av penger på dette.
Men påstandene fra 1970-tallet om at "det er så trygt for mennesker at du kan drikke det" holder ikke vann, for å si det med en blødme. Glyfosat knyttes nå til en mengde alvorlige lidelser, s.s. Parkinson's, Crohn's, Alzheimer, og andre.
I tillegg til å skade tarmsystemet på flere måter, er glyfosat også såpass likt glutamat og glycine, som er signalstoff til hjernen (neurotransmitter) at det forstyrrer nervefunksjoner, med store konsekvenser.
Denne forskningen er forholdsvis ny, men vil ha innvirkning på lovgivningen omkring glyfosat, selv om landbruket altså "trenger" stoffet.
Antallet tilfeller av Parkinson's og Alzheimer's har tatt av og man ser altså en link til glyfosat i maten vi spiser.
Her er en artikkel fra Lancet om glyfosat og Parkinson's.
Parkinson's forbundet i Irland og deres FAQ-PDF om forbindelsen til glyfosat.
Nå har Monsanto mye mer enn roundup/glyfosat på syndergistet.
Nevner f eks agent orange.
De har patent på flere typer såkorn. Og de reiser rundt og tar DNA - prøver på åkrene i USA. Står ikke gården i kunderegisteret, blir den anmeldt prompte. Med tilhørende erstatningskrav.
Store erstatningskrav.
Dette er blodsugere/parasitter av verste sort.Ikke nok med at det finnes plenty med grønne sjarlataner som skor seg på alt som liksom skal redde kloden nå dukker det også opp svindlere som skal sko seg på Ukrainas ulykke og norske politikere er akkurat like lettlurt som vanlig
^ Slik saka er framstilt i VG, ser det ut som ein svindel.
Agent Orange og glyfosat er beslektede plantedrepere, men med ulik virkning (bladdreper vs. rotfunksjonsdreper, enkelt uttrykt). Møkkaselskap, egentlig. Som nevnt har de utviklet roundup-resistente genvariasjoner av kulturplanter. Bønder kan så disse, og sprøyte løs så mye de vil, uten at kulturplanten dør - alt annet som vokser på jordet dør, og det gjør også mikrolivet, siden dette inngår i en kjede der plantelivet medvirker. Glyfosat er like skadelig for dette som for mennesker.
I Danmark fant man altså glyfosat i urinen til nær alle testede barn, her er resultatene fra USA:
‘Disturbing’: weedkiller ingredient tied to cancer found in 80% of US urine samples
CDC study finds glyphosate, controversial ingredient found in weedkillers including popular Roundup brand, present in samples
www.theguardian.com
More than 80% of urine samples drawn from children and adults in a US health study contained a weedkilling chemical linked to cancer, a finding scientists have called “disturbing” and “concerning”.
The report by a unit of the Centers for Disease Control and Prevention (CDC) found that out of 2,310 urine samples, taken from a group of Americans intended to be representative of the US population, 1,885 were laced with detectable traces of glyphosate. This is the active ingredient in herbicides sold around the world, including the widely used Roundup brand. Almost a third of the participants were children ranging from six to 18.
Årsaken til at Bayer/Monsanto nå kjemper for at Trump-administrasjonen skal gi selskapet amnesti mot søksmål er, naturligvis, at man har forstått at tobakksøksmålene blir småsaker sammenlignet med hva som kommer. Nå har man både bevis for at selskapet har fusket med forskning omkring skadevirkninger, og en direkte forbindelse mellom glyfosat i mennesker som årsak til alvorlige sykdommer. Man har sett sykdomsforløp som tidligere var knyttet til høy alder hos stadig yngre kohorter, og det kommer til å treffe Bayer/Monsanto og alle som har formidlet sprøytemiddelet med alvorlige konsekvenser.
Det han sa:
- Livsfarlig, nedlatende og idiotisk
TV-veteran Christian Borch setter fingeren på nøyaktig hvor han mener det gikk galt for NRKs utvikling.
www.dagbladet.no
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.906
- Antall liker
- 15.022
På lik linje med BASF, Bayer, 3M, Dupont m.fl.
"Ække så nøye om vi forgifter planeten og alt som lever der, og tar livet av noen millioner mennesker/dyr/fugler bare vi tjener penger.
Pytt sann!"
De to sistnevnte kjemikalie gigantene er hovedbidragsytere til dagens enorme problemer med de koselige per-, og polyfluorerte forbindelsene som går i samlegruppen PFAS (pr. i dag snakker man om over 10 000 forbindelser. Alle er selvfølgelig ikke like ille/farlig, men de som er det gjør mer enn nok ut av seg). Du finner evighetskjemikaliene over alt pga utslipp til luft, vann og jord.
Det er rimelig absurd å tenke over at mennesker sørget for at vi har menneskeskapte bakgrunnskonsentrasjoner av evighetskjemikalier som ikke var her, og holdt kjeft om det inntil akademia på utsiden av produsentene fikk lagt puslespillet
Allikevel bedyres det hvor fantastisk viktig det er at vi beholder PFAS i en lang rekke produkter som tilgodeses oss forbrukerne for 30 sølvpenger, hvis ikke tjener stakkarene for lite penger og må legge ned. Hvor er flokken med T.Rex når man trenger dem?
Best jeg stopper der, og ikke begynner å skrive om synergieffekter mellom PFAS. biocider og herbicider.
Eksempelvis PFAS-forbindelsen TFA i mærene i oppdrettsanlegg i norske fjorder. Du verden for noen glade lakser det ble
Det er jo så sunt med norsk oppdrettslaksSist redigert:
NRK skal ikke være som andre. Det skal formidle troverdige nyheter, gå i dybden, gi plass til smale program, være det seriøse og troverdige alternativet til de kommersielle aktører. Hva pokker har idiot - program som 'reality' å gjøre på NRK? intetsigende pjatt, der "kjendiser" gjør ting de overhodet ikke kan. Totalt meningsløst. Og spillelister på radio, i stedet for musikk knyttet opp til det det spesielle programmet dreier seg om.Det han sa:
- Livsfarlig, nedlatende og idiotisk
TV-veteran Christian Borch setter fingeren på nøyaktig hvor han mener det gikk galt for NRKs utvikling.
www.dagbladet.no
Ved å prøve og være som "alle andre", forsvinner behovet for NRK.
Igjen:
Det han sa.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.383
- Antall liker
- 16.255
Tja, jeg skjønner virkelig ikke hvorfor "Debatten" til stadighet dras frem som eksempel på framifrå fjernsyn. Siden jeg lider av ganske langt fremskredet allergi mot det programmet så er mine inntrykk basert på relativt få eksemplarer, men det jeg sitter igjen med etter å ha sett ting er til dels oppsiktsvekkende dårlig research fra redaksjonen og at Fredrik Solvang velger å la være å score baller som ligger for vidåpent mål fordi det ikke passer med hvilken historie man har bestemt seg for å fortelle i det aktuelle programmet. Det er selvsagt mulig jeg har vært maks uheldig med hvilke sendinger jeg har sett, men tilsvarende holdning er utbredt i min kompiskrets i alle fall.Det han sa:
- Livsfarlig, nedlatende og idiotisk
TV-veteran Christian Borch setter fingeren på nøyaktig hvor han mener det gikk galt for NRKs utvikling.
www.dagbladet.no
Dette er ikke ment til forkleinelse for Solvang selv, han er en dyktig progamleder og kan selvsagt ikke ha inngående kunnskap om alt mellom himmel og jord, men jeg tar for gitt at det finnes en stab bak som gjør research og setter seg inn i saker.
TVs store forse som formidler er delvis at det kan være live, da i betydningen ikke redigert og pusset på i ettertid og selvsagt også at man kan få visualisert ting. Men om man ser på hvor mye informasjon som faktisk formidles i løpet av en sending så er det temmelig lite sammenlignet med for eksempel en avis som tillater lengre resonnementer enn hva fjernsynet gjør.
Jeg prøvde å lese en artikkel (en øknom fra Blindern som svarer Bech-Holte). Ved å lese den høyt så bruke jeg ca 4 ganger så lang tid som jeg brukte på å lese den stille. Dersom man i tillegg justerer for dramatiske effekter, tid det ikke blir sagt noe eller folk på Debatten som snakker i munnen på hverandre og må disiplineres litt så er informasjonsratioen til fjernsyn ganske dårlig målt i tid brukt på å formidle et sakskompleks. Dersom jeg lurer på hvordan det ser ut f.eks i naturen på Finnmarksvidda så vil jeg nok heller foretrekke TV siden det visuelle er viktig. Men dersom man tror man blir spesielt opplyst av å se sakprosa på TV så kan man oppnå 5-10 ganger så mye informasjon ved å lese.
Skal sies at jeg tidvis blir beskyldt både for å snakke fort og lese fort så tallene kan sikkert justeres litt opp eller ned, men en femganger er nok ganske konservativt. Fritt etter hukommelsen mener jeg å huske at en Dagsrevysending inneholder ca like mye tekst som en halv side i Blabladet.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.383
- Antall liker
- 16.255
Tillegg til det overstående, og eksempler på fenomenet. Jeg så Debatten om foreslåtte nedleggelser av videregående skoler i Innlandet fylke. Artisten Matonama, fra Solør, snakket lenge om hvor fantastisk det var å vokse opp på Solør og så burtetter. Selv uten en redaksjon bak så er det ganske opplagt å spørre aktuelle Matonama på en høflig måte noe i retning av "dersom det er så forbannet fantastisk, hvorfor flyttet du derifra selv og kommer aldri til å flytte tilbake og la dine potensielt egne barne oppleve dette nirvanaet inne i skogene mot svenskegrensa". Han flyet til Los Angeles og senere kjøpte hus utenfor Tønsberg. Interessen for å returnere til Solør er ikke-eksisterende. Men Solvang lar han legge ut om hvor fantastisk barndommen i Solør var helt uimotsagt.
Da det var strømbaluba fikk Spettet (altså Øystein Stray-Spetalen) stå lenge og lire av seg et lass med påstander, derav eksakt ingen var faktuelt korrekte og beviselig feil, men det passet godt med den generelle viben på den tiden. Et nær absolutt minimum av innsikt i sakskomplekset ville avslørt noe slikt ganske greit men Solvang var et sted mellom for inkompetent selv (det har jeg ingen problmer med) og for dårlig preppet (langt mer problematisk) til at Spettet ikke ble arrestert på noe i området mellom blank løygn og at han ikke aner hva han prater om.
Nylig så var adm dir(?) og styreleder for helse Nord på videolink på debatten. Det var for det første helt åpenbart at de var forespeilet at programmet skulle handle om noe annet enn hva Fredrik Solvang mente det skulle handle om. Han har selv en egen lønnsavtale med NRK fordi jobben er så krevende / han selv er så gudebenådet (stryk det som ikke passer) og han, om noen, burde skjønne at det å ha en sentral stilling et sted er vesensforskjellig fra å ha en 8-16 jobb med stemplingsur og betalt overtid som er normen i mesteparen av helse-Norge. Det hindret han ikke for å lage svære poenger av at den nyansatte kommunikasjonsdirektøren i Helse-Nord hadde avspasering innebygget i avatalen. Alle med en halv hjernecelle, inkludert Fredrik Solvag, vet at en slik stilling involverer jobbing på ugunstige tider og at man må ta tak i ting når ting skjer, ikke når det passer. Hele programmet var essensielt basert på at de to damene fra Helse Nord ikke er spesielt komfortable på fjernsyn, som om det var en viktig kvalifikasjon for stillingen.Sist redigert:
I tilfelle jeg er inkludert i mengden "koketterende" så har jeg ikke på noe tidspunkt vært i tvil om Inga Strümkes kompetanse.
Har bare vært litt oppgitt over at ikke media har klart å finne flere KI-kapasiter enn Inga.
Jeg tenker at slike felt som svært få har noe særlig kunnskap om bør belyses fra flere sider.
Så min frustrasjon har vært over media.
Etter å ha sett henne på Ekspedisjonen så er jeg rett og slett imponert,
dama er jo et veritabelt renessansemenneske!
Hva kan hun ikke?!
Niks. Kanskje til neste år.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.383
- Antall liker
- 16.255
Er et ganske kjent fenomen at akademikere ikke vil eller orker å uttale seg siden formatet ikke passer for å komme med alle forutsetninger for hva man sier, eller hva man ikke vet, om du vil. Dersom du var sjourrrnalist og ønsker en kommentar/uttalelse fra noen så ringer du de som gidder å ta telefonen/vil uttale seg. Nå avdøde Frank Aarebrot (statsviter ved UiB) sa en gang at før hvert valg i Norge så tok han to måender forskningsfri for å være tilgjengelig for media siden han så det som en del av sin oppgave som ansatt på et offentlig universtitet å bidra med sin ekspertise.
Sannsyneligheten for at Synniva Rose er den i Norge som kan mest om kjernekraft er et sted svært nærme null men hun er den eneste offentlige figur. Det er garantert folk på Kjeller osv som kan veldig mye mer om dette enn hva hun kan - de har tross alt faktisk drevet reaktorer i mange år men det er ikke folk som uttaler seg jevnlig.
Intet kokketteri. Jeg aner ikke hvem dama er er, og at hun tydeligvis er med i program som visstnok kalles "Ekspedisjonen" hjelper ikke. Har ikke sett det programmet. Jeg har sterk allergi mot reality.
Hvorfor er hun med i det programmet da, er hun klatrer? Polfarer? Spesielle ferdigheter innen konseptet "Ekspedisjonen" som gjør henne til et naturlig valg - altså langt flinkere enn de aller fleste innen hva enn "Ekspedisjonen" handler om?Sist redigert:
Det er det jo, stort sett, også. Sjølv om ikkje alle er i stand til å gjera det på ein måte som er moderat interessant for mediapublikum (det betyr ofte å vera enkel og kategorisk på måtar som sannsynlegvis er ubehagelege; ingenting er verre enn å få inn ein professor-ekspert som bruker fem minuttar på å svara «kanskje det» på eit spørsmål).
Elles har eg høyrt (annanhands) professorar omtala ein kollega som tidt og ofte ytra seg i media: NN, han er vel ikkje ein fagmann, er ikkje han ein meir generell intellektuell?
Hvis man er interessert i å bli litt kjent med Strümke så er dette programmet en grei start, også et fint program hvis man er interessert i temaet generelt....
Inga Strümke – KI på liv og død - NRK TV
Kunstig intelligens brukes i alt fra krigføring i Ukraina og Midtøsten, til livberging i helsevesenet. Inga Strümke tar oss med inn i KI-ens verden.tv.nrk.no
Takk. Jeg har allerede funnet ut at hun har vært programleder i 'Abels tårn', kommentator? i romjulssjakk, isklatrer og et eller annet innen KI.Hvis man er interessert i å bli litt kjent med Strümke så er dette programmet en grei start, også et fint program hvis man er interessert i temaet generelt....
Inga Strümke – KI på liv og død - NRK TV
Kunstig intelligens brukes i alt fra krigføring i Ukraina og Midtøsten, til livberging i helsevesenet. Inga Strümke tar oss med inn i KI-ens verden.
Jeg har sluttet å se på NRK TV (TV2, TV Norge osv), sjakk ble mindre interessant da Magnus Carlsen etterhvert viste seg å ha en del tvilsomme holdninger òg ga fra seg tittelen i langsjakk, og reality er for mye preget av "kjendiser". Så jeg anser meg selv for unnskyldt
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.383
- Antall liker
- 16.255
Tja, jeg driver ikke spesielt mye med AI eller forsker på AI men jeg lærte ikke noe nytt i det programmet (riktig nok skumsett med en del hopping) og kunne også gitt en god del av svarene de intervjuede ekspertene på teamet gir. De aktuelle kan selvsagt fryktelig mye mer om dette enn hva jeg noensinne vil gjøre, men det jeg så fra dette programmet er ting man har fått med seg om man følger tangetielt med på teamet og har litt sunt bondevett.Hvis man er interessert i å bli litt kjent med Strümke så er dette programmet en grei start, også et fint program hvis man er interessert i temaet generelt....
Inga Strümke – KI på liv og død - NRK TV
Kunstig intelligens brukes i alt fra krigføring i Ukraina og Midtøsten, til livberging i helsevesenet. Inga Strümke tar oss med inn i KI-ens verden.
Jeg er også rimelig sikker på at dama kan veldig mye mer enn hva som frekommer i det programmet bare for å presisere det. Listen for å imponere på noe ligger ganske lavt om dagen tydeligvis.
Dersom man lurer på hvordan LLMer eller bildegenerering funker så blir man enormt mye mer opplyst dersom man f.eks leser denne. Artikkelen kan leses på kortere tid enn hva det tar å se det NRK-programmet hvilket illustrerer mitt poeng om at informasjonstettehten til fjernsyn er svært lav. For å lage TV noen gidder å se på så er det mye fyllmasse, i dette tilfellet at hun isklatrer, at hun forklarer hva hun skal når hun skal snakke med noen og denslags.
What Is ChatGPT Doing … and Why Does It Work?
Stephen Wolfram explores the broader picture of what's going on inside ChatGPT and why it produces meaningful text. Discusses models, training neural nets, embeddings, tokens, transformers, language syntax.
writings.stephenwolfram.com
Sist redigert:Formuene er doblet: Halve Norge har null
Nye tall avslører en historisk konsentrasjon av formue hos landets rikeste.e24.no
Dette har vel gått galt i så og si hele verden, men det er et tilleggsproblem at det skjer i «likhetslandet» Norge. Mange er mer opptatt av hva noen (naboen) tjener enn hva de eier som er en mikroanskuelse av et makroproblem. Også interessant med formuesskattfokuset under valgkampen i bakspeilet. Og som nevnt tidligere, dette vil bare forverre seg pga rentes-rente.
– Vi har nå en ulikhet på førdemokratisk nivå, sier Ola Innset, historiker og forfatter.Formuene er doblet: Halve Norge har null
Nye tall avslører en historisk konsentrasjon av formue hos landets rikeste.e24.no
Dette har vel gått galt i så og si hele verden, men det er et tilleggsproblem at det skjer i «likhetslandet» Norge. Mange er mer opptatt av hva noen (naboen) tjener enn hva de eier som er en mikroanskuelse av et makroproblem. Også interessant med formuesskattfokuset under valgkampen i bakspeilet. Og som nevnt tidligere, dette vil bare forverre seg pga rentes-rente.
"I like to pay taxes. With them, I buy civilization," is a famous quote attributed to U.S. Supreme Court Justice Oliver Wendell Holmes Jr., expressing the view that taxes fund essential public goods like roads, schools, and defense, making organized society possible
Will Durant: “Barbarism, like the jungle, does not die out, but only retreats behind the barriers that civilization has thrown up against it, and waits there always to reclaim that to which civilization has temporarily laid claim.”
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.383
- Antall liker
- 16.255
Som påpekt i tråden om journalister er dette nærme en naturlov så lenge det er positiv avkastning i stort sett alt av aktivaklasser og eneste måten å faktisk reversere dette på er å skattelegge mer enn hele den finansielle avkastningen eller inndra den på andre måter. Aksjemarkedene har levert 10%+ avkastning årlig i det aktuelle tidsrommet det er detaljer for (2014-2025). Det betyr at dersom man kjøpte akjser for la oss si 100.000 kroner på slutten av 2014 og gikk i dvale frem til nå så ville man hatt et sted mellom 285k (norsk indeksavkastning)og 400k (global indeksavkastning uten valutasikring).
Og videre så er det masse folk i Norge som har betydelig formue men liten eller ingen ligningsformue siden mye av egenkapitalen er syltet ned i egen bolig og fritidsbolig, begge deler er skattemessig gunstig behandlet i det norske skattesystemet og så er det typisk mye gjeld på toppen som reduserer ligningsformuen ytterligere. Det er også helt normalt å ha kraftig negativ ligningsformue i en etableringsfase selv om man objektivt sett sitter temmelig godt i det.
(Finans)formue er noe som kommer snikende - først skjer det ganske lite mens etter hvert skjer det mye. Det er slik eskponensiell vekst oppfører seg. Dersom man for tre år siden hadde litt under 3 millioner kroner investert i et gobalt indeksfond så er den årlige avkastningen et sted rundt en norsk medianlønn. Det finnes ingen måte at man ta igjen noe slikt med en noenlunde normal inntekt.
Jeg har ennå ikke sett noe som minner om et vettugt forlag på hvordan denne utviklingen skal snus. Formueskatt i Norge er noe som gjør at forskjellene vokser litt saktere enn hva de ellers ville ha gjort, men den gjør ingen ting med det grunnleggende fenomenet - kun hvor lang tid det tar. Arveskatt er jo nevnt men for det første tar det veldig lang tid før den inntreffer og med mindre den er 100% så er fundamentalia fortsatt det samme - altså at startpunktet er svært vesentlig.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.383
- Antall liker
- 16.255
Ellers i samme gate, og et mer akutt og etter min mening lagt større og mer aktutt problem - bolig. I den grad man mener at ting skal styres politisk så er det en temmelig stor falitt at det begynner å bli et sted mellom vanskelig og umulig å etablere seg f.eks i Oslo med mindre man har en livsparter eller en fungernde mamma-- og pappabank som kan trå til. Ønske om rimeligere boliger kolliderer ganske kraftig med en rekke andre hesnyn det er politisk bestemt at man skal ta, som krav til energieffektivitet, reguleringsplaner, konkurranse om bruk av areal til ymse edle formål, årelange reguleringsprosesser, et svært komplisert og detaljert regelverk for hvordan det skal bygges og så burtetter som alt gjør sitt til at byggekostnadene blir svært høye. At prisene på bygningsmaterialer har steget kraftig de siste årene hjelper selvsagt heller ikke.
Generasjonen som gir opp boligmarkedet | DN
Det er ikke bare i Norge regjeringen setter hårete mål for boligbygging og kutt i byråkrati. Boligalarmen har gått i hele Europa og i USA. I EU er det blitt utnevnt en egen kommissær for «affordable housing», som om et par uker skal legge frem en plan for å sikre at flere – særlig unge – får tilgang på bolig.
Den kollektive krisen i boligmarkedet i den vestlige verden skyldes forenklet sagt at det bygges for få boliger folk har råd til å kjøpe. Mens boligprisene i Europa og i Norge har steget med mellom 50 og 60 prosent de siste ti årene, har reallønnsveksten vært lav. I tillegg bød årene etter pandemien på et tilbudssjokk i form av skyhøy prisvekst på byggematerialer og høye renter. Det har senket boligbyggingen til et nivå vi ikke har sett siden etterkrigstiden.
Hva fører det til, utover at mange bruker en stadig større andel av lønnen sin på enten å betjene boliglån eller betale husleie?
I en ny analyse fra EU gis boligkrisen skylden for den sterke høyredreiningen politisk. De moderate høyrepartiene og venstresiden har ikke klart å sikre befolkningen det mest basale av alle behov; en privatøkonomi som gir tak over hodet. Det straffer seg, og stemmen går til dem som tilbyr (enkle) løsninger for det.
...
Ikke nok med det. Analysen fra EU sier høye boligkostnader kan føre til at unge flytter senere hjemmefra og dermed stifter familie senere, noe som påvirker allerede lave fødselsrater. I tillegg vet man at usikkerhet rundt boligsituasjon og økonomiske vansker kan få konsekvenser for psykisk helse.
I tillegg til økt motløshet hos de unge, bidrar manglende boliger til lavere økonomisk vekst, ifølge EUs analyse.
Det opplagte er at høye boligutgifter gir folk mindre penger til andre varer og tjenester.
Men boligmarkedets effekt på arbeidsmarkedet påvirker også den økonomiske veksten. Forskning fra flere EU-land og fra Housing Lab på Oslomet, viser for det første at kvalifiserte arbeidstagere velger bort jobbmuligheter i byer og regioner med høye boligkostnader.
For det andre presser høye boligpriser ut familier med lavere inntekter fra områder hvor deres arbeidskraft trengs, og for det tredje bidrar ulik boligverdi i ulike regioner til å låse inn arbeidstagere som kunne brukt sin kompetanse andre steder.
...
Med de alvorlige konsekvensene høye priser og lav tilbudsside i boligmarkedet har, skulle man tro at politikerne gjorde alt de kunne for å få boligbyggingen i gang igjen. EU anslår at de mangler rundt fire millioner boliger for folk med lavere og midlere inntekter. I Norge er regjeringens mål 130.000 påbegynte boliger innen 2030. Foreløpig er det vanskelig å se hvordan målet kan nås.Jeg liker å tro at økende økonomiske forskjeller med en konsentrasjon av formue (deriblant store pensjonsfond) hører sammen med økte boligpriser spesielt i pressområder. Så jeg antar at en stor del av nybyggingen uansett blir kjøpt opp av de med mye kapital fra før. Som i monopol rett før alle feltene er kjøpt opp. Og etter dette ender noen opp med alt. Det er ikke så mange i Oslo som har «råd» til å arve en enebolig eller stor leilighet dersom det er en søskenflokk, og hvem kjøper da? For ikke å glemme at de unge som faktisk får kjøpt ofte har lån til langt over pipa og en nedbetalingstid på 30 år.
Har politikerne egenntlig gjort noe i det hele ? Untatt å vedta luftige vyer som man overlater til private utbyggere å gjennomføre.... Kommuner kunne feks aktivt delta i å tilrettlegge bygningsklare tomter, - ssom man faktisk gjorde inntil slutten av 90-tallet.... Nå er også kommunene på fattigkassa, og har ikke råd til å drive slik tilrettelegging..... Statens Husbank, som var en betydelig birdagsyter fram til ca 1990, er nå blitt en sosialinstitusjon, hvor Staten la til rette for bygging av "normale" boliger, er en saga blott....
Under pandemien skjøt trelast og byggevarepriser til himmels, med forklaringen at mange produsenter måtte stenge ned produksjonen pga restriksjoner.. Da pandemien var over og produksjonen gikk tilbake til normalen, skulle man tro at priser skulle gå tilbake til normalen, i alle fall delvis, - men neida...betalingsviljen var der, så hvorfor skulle man da sette med prisene?.. Sånn går nu dagan.....
Kikket nettopp på en moderat 3roms solgt for 450.000 i 1994 prisantydning nå 5.9 millioner.
Dengang en bolig innafor en lærer eller sykepleier lønn
På 30 år har altså boligprisene gått fra ca 2 ganger inntekt til nærmere 10 ganger inntekt.
Reallønnsøkning my ass
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.383
- Antall liker
- 16.255
Norge har knapt noen grad av insitusjonelt eierskap av boliger. For næringseiendom ser det ganske annerledes ut, men boliger i Norge er i all hovedsak eid av privatpersoner - også de som leies ut. Det er også vanskelig å se at insititusjonelle investorer er pådriver for å presse prisene oppover - prisene på boliger er primært en funksjon av tomtekostnad og byggekost, hvorav den første varierer svært mye avhengig av hvor den aktuelle tomten faktisk ligger mens sistnevnte i mye mindre grad varierer for ellers lige boligbygg.
Knapp tilgang på boliger i pressområder, i Norge primært i Oslo, har vært et tema så lenge jeg kan huske, altså i over 20 år uten at noen har klart å gjøre noe med det og ting har blitt betydelig verre på den tiden. Det er også ganske mange som er happy med slik det er siden det gir privat velstand, alternativt en illusjon av privat velstand litt avhengig av hvordan man velger å se på sin primærbolig og hvor i bolighierarkiet man befinner seg. Boligpriser har steget langt mer enn hva lønningene har. Mange år med svært lave renter gjorde også sitt til at folk kunne og ville betale stadig mer for et sted å bo.
Svært mye av boligknappheten rundtomkring er politisk vedtatt, primært gjennom restriktive reguleringsplaner som sterkt begrenser areal det kan bygges på og også hva man faktisk kan bygge på en gitt tomt. I Oslo er veldig mye regulert til småhus (eneboliger/rekkehus). Folk som bor i slike områder er typisk ikke spesielt hyppe på at området skal ende karakter. Som nevnt tar reguleringssaker til tider ekstremt lang tid, snittet i Oslo er så ca like lenge som det tok å utkjempe andre verdenskrig. Spesielt i tider med høy rente er slikt dyrt siden tiden det tar fra tomter er kjøpt til man kan selge det som skal bygges på den blir svært lang.
Kvadrameterkosten i Norge er høy og derfor blir boligkjøp vanskeliggjort. Gjennomsnittlig byggekost i Norge er ca 55 000,- pr kvm. Til sammenlikning er gjennomsnitten i Sverige 22 000,- pr kvm. Det som er interessant er å diskutere hvorfor det har blitt slikt.
- Norge har strengere tekniske krav som feks 1.5 snusirkel, tykke vegger og mer kompliserte energiberegninger.
- Systemkostnader (Politikk). Kontroller, rigging, logistikk, forurensning og dokumentasjon.
Med andre ord, en liten bolig på 60 kvm koster omtrent 1.1 millioner kroner mer å bygge i Norge vs Sverige og dette er en valgt politikk. Vi kunne nokså enkelt fått samme kostnadsnivå som våre naboer.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.383
- Antall liker
- 16.255
Her har man regnet på kostnaden ved å oppføre en boligblokk i Norge kontra i Sverige.
Samme bolig: 1,1 mill. dyrere i Norge enn i Sverige | Finansavisen
Det er hele 120 millioner kroner dyrere å oppføre et standard boligbygg i Norge enn i Sverige – til tross for identisk størrelse og kvalitet.
Norske boligkjøpere betaler dermed i snitt 1,1 millioner kroner mer for en 60 kvadratmeter stor leilighet enn sine svenske naboer.
– Årsaken ligger i forskriftsnivå, prosesser og gjennomføringskostnader, forteller daglig leder Baard Schumann i boligutviklingsfondet Union Residental Development.
– Velgerne tar regningen
Boligbygget Union har regnet på, vil koste rundt 216 millioner i Sverige og 337,5 millioner i Norge å oppføre.
– Merkostnaden på omkring 120 millioner kroner skyldes i hovedsak norske forskriftskrav og prosessuelle forhold.
...
Han er spesielt opptatt av at vi kan utvikle langt rimeligere boliger i Norge ved å bruke Sverige som et godt eksempel.
– Med bakgrunn i denne rapporten og «Boliganalysen Norge-Sverige», har vi laget en sammenligning av tekniske krav, rigg, dokumentasjon og systemkostnader.
18.000 kr forskjell
Dette er noen av hovedfunnene fra rapporten:
Byggekostnadene er cirka 18.000 kroner høyere pr. kvadratmeter i Norge enn i Sverige.
Ulike forskriftskrav, deriblant TEK17, utgjør 92 prosent av prisforskjellen. Det tilsvarer 16.500 kroner, som kan knyttes til norske tekniske krav om blant annet universell utforming, brann, lyd, dagslys og ventilasjon.
Videre har selskapet kommet frem til at systemkostnader og rammebetingelser utgjør resterende 1.500 kroner pr. kvadratmeter, hvor norske forhold som innleiebegrensninger, urbane riggkostnader og logistikk gjør prosjektene enda dyrere.
– Byggekostnadsforskjellene fører til at en leilighet på 60 kvadratmeter i snitt koster 1,1 millioner kroner mer i Norge enn i Sverige, fremhever Schumann. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…