Jeg synes du har gjennomført øvelsen å være ufin ganske grundig allerede. At du gjentar en påstand gjør den ikke mer riktig. Du kan ikke håndplukke en hvilken som helst definisjon på digitalt og bruke den som passer deg for å gjøre din påstand sann.
Den definisjonen du legger til grunn er nesten riktig for en logisk krets der kun statiske tilstander er interessant. Den analoge ekvivalenten er en DC-spenning som ikke endrer seg. Det er ikke det samme som signaler.
En mer fullstendig definisjon på hva digitalt betyr i konteksten signaler finner du her:
en.wikipedia.org
Legg merke til følgende:
Det betyr at verdien må være representert av både et definert nivå og en definert tidssignatur, der begge må være del av et begrenset sett av mulige verdier. Det er med andre ord ikke gitt at verdiene må være binære selv om det er mest brukt.
Dette oppfylles ikke av et analogt PWM-signal da tidssignaturene ikke er del av en del av et begrenset sett.
Det er denne forutsetningen som gjør et digitalt signal perfekt kopierbart.
Så et analogt signal tar verdier fra et uendelig sett mulige verdier. Selv om nyttbarheten er begrenset av støy er det allikevel teoretisk uendelig.
Det analoge PWM-signalet oppfyller altså dette kriteriet ved at tidssignaturene er en del av et ubegrenset sett.
Men som tidligere nevnt kan man lage et digitalt PWM-signal der også tidssignaturene er en del av et begrenset sett. Da stammer PWM-signalet fra et digitalt signal, typisk PCM, men har bare vært matematisk kodet om uten å ha blitt konvertert til analogt først.
Og, som jeg har vist flere ganger nå, for å gjøre feilkorreksjon i et slikt system må man ha en ADC i feedbackleddet. Det behøver man ikke i en analog PWM-forsterker.
Det er dette som er fakta, og det er det fordi verken jeg eller du har definisjonsmakt over disse terminologiene. Det er allerede definert av folk som var sentrale i å skape faget og terminologiene.