Usikker, kan nok ha vært nærmere 40 også.Beste måten å gjøre det på. 8,9 % årlig avkastning i snitt om det var eksakt 35 år.
Ifølge Norges Bank sin kalkulator, så var inflasjonen fra 1985 til 2024 på 202 %Hvor mye blir det om man regner inflasjonen med ?
Med ophøjet ro Sælg intet. Det retter sig over tid.
I kva grad er dette optimisme, og i kva grad handlar det om at det ikkje eigentleg finst andre marknader som kan reknast som trygge?Markets veier er uransaklige.
Det er veldig mye som er tryggere enn amerikanske aksjer spesielt eller aksjer generelt.I kva grad er dette optimisme, og i kva grad handlar det om at det ikkje eigentleg finst andre marknader som kan reknast som trygge?
Litt keitete spørsmål, eg skjønar det, men at det ikkje er noko anna som er openbert tryggare og meir fornuftig?
Hm. Ja, eg skjønar jo det. Men kva er svaret, då? Kvifor kunne marknadene (i USA, men også andre stader sjølv om det går litt seinare) reagera såpass valdsamt og så veksa opptatt som om ingenting har skjedd?Det er veldig mye som er tryggere enn amerikanske aksjer spesielt eller aksjer generelt.
Tja, si det. Den mest brukte forklaringen der ute er en kombinasjon av antagelse om at tariff-o-Rama ikke blir allverdens av til slutt, kanskje krydret med en dæsj forventninger om rentekutt og litt FOMO. Det er jo som alltid ingen som faktisk vet hvorfor noe skjer når det skjer men det mangler ikke på folk som lever av å mene noe om det.Hm. Ja, eg skjønar jo det. Men kva er svaret, då? Kvifor kunne marknadene (i USA, men også andre stader sjølv om det går litt seinare) reagera såpass valdsamt og så veksa opptatt som om ingenting har skjedd?
Er det fordi dette eigentleg ikkje har nærma seg finanskrise (jf trådtittel), denne gongen?
Det mest interessante var da gjøken truet med sekundære sanksjoner mot alle land som kjøper iransk olje, dvs i praksis trussel om en full handelsboikott av Kina (som kjøper 90 % av den iranske oljen) og markedene ga fullstendig blanke. Eneste mulige tolkning er et konsensus om at det bare er tomme trusler og løst prat. Mulig, men da vil sjokket bli desto større om han får nye anfall av handlekraft.Hm. Ja, eg skjønar jo det. Men kva er svaret, då? Kvifor kunne marknadene (i USA, men også andre stader sjølv om det går litt seinare) reagera såpass valdsamt og så veksa opptatt som om ingenting har skjedd?
Er det fordi dette eigentleg ikkje har nærma seg finanskrise (jf trådtittel), denne gongen?
Enkelt. Film vises på kino i USA og det er der de tjener inn mest penger. Da er det bare å legge toll på billettprisen.Den tollen på utenlandskproduserte filmer, forresten: Noen som har den fjerneste idé om hvordan det skulle fungere? Det er jo ikke sånn at man skiper inn fysiske filmruller som kan importdeklareres, og hva en strømmetjeneste eller deres kunder egentlig betaler for en bestemt film er vel et litt tøyelig begrep.
Ein ting er sjølvsagt europeiske filmar, som "Jeanne Dielman, 23 quai du Commerce, 1080 Bruxelles": utan tvil sterke konkurrentar til siste Marvel-historia, så der kan ein jo leggja ein slags toll på distributøren eller på billettkontoret. Eller avgift, då.Enkelt. Film vises på kino i USA og det er der de tjener inn mest penger. Da er det bare å legge toll på billettprisen.
For det første er ikke skatt på akjsegevinster 22% men 37.84%, ganske mye opp, hilsen de Rødgrønne.^ Dette er langt frå mitt kompetanseområde, men skjermingsrenta (for aksjar) vil vel motverka dette til ein viss grad?
Ok.Mitt eksempel gjelder ikke aksjer men fast eiendom som ikke har vært bebodd av selger i et av de to siste årene.