Oscilloskopet forteller også at MQA er undermåls så det er ingen uenighet mellom subjectivister og objektivister ang MQA
Digitale avspillere MQA Vil du ha 14 bits oppløsning dårligere lyd og dyrere produkter
- Trådstarter Balle Clorin
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Bend over and take it. Lykke til.
- Ble medlem
- 11.11.2015
- Innlegg
- 692
- Antall liker
- 471
Du skriver den kommersielle platebransjen som om alle argumenter da legges til ro, og at det at noen kan tjene penger i seg selv svært mistenkelig.
Selv vasker jeg klærne mine i elva og koker maten over åpen ild. Jeg går ikke på lureriet til den kommersielle hvitevarebransjen, jeg nei! Denne nærmest prinsipielle avvisningen av et produkt fordi noen har skapt det og vil tjene penger på det er nesten fjollete.
Aller først er det verdt å minne om at hverken MQA, CD, SACD eller noen av disse andre formatene egentlig kommer fra platebransjen. Det kommer fra hardware-bransjen. Dette er relevant å minne om fordi platebransjen ila de siste 15 årene til tider har blitt utsatt for så mye motstand at dens eksistens nesten var truet. For 10 år siden var det populært å si at man aldri igjen skulle betale for musikk i det hele tatt. Det fikk denne kommersielle platebransjen bare tåle! Det var til og med partier på Stortinget som tok til orde for at ulovlig nedlastning skulle avkriminaliseres. Venstre tok vel dette til og med inn i partiprogrammet sitt. Hvordan fant man ut at platebransjen liksom var så ille, samtidig som man betaler for sin bensin og sin laks uten å mukke? Jeg synes derfor ikke man burde anklage platebransjen for mer enn den fortjener. (Ja ja, jeg vet at MQA har invitert med seg noen av plateselskapene som investorer)
Penger er en motivasjon bak de fleste nye produkter og teknologiske fremskritt. Slik er verden. Spørsmålet er om MQA har skapt et format det er verdt å betale for. Og hvis svaret er ja, hvor mye er det verdt å betale?
Skal et format ha noen sjanse til å slå gjennom viser historien at lisensene må ned til et nivå der den enkelte forbruker nærmest ikke betaler noe som helst. Det er likevel fryktelig gode penger å tjene på å få en bitteliten sum fra hvert eneste streamingabonnement i verden. Å frykte at musikken vår skal bli mye dyrere pga MQA er temmelig grunnløst. Streamingtjenestene vil da heller ikke betale lisensene hvis kundene deres ikke ønsker dette nye formatet. Det er helt paranoid å tro at MQA skal lykkes med en slags "hostile takeover" av hele platebransjen.
Den kommersielle platebransjen er ingen spesielt grådig eller fæl bransje, sammenlignet med mye annet. I løpet av de siste 70 årene har vi for eksempel stort sett bare hatt tre formater. Vinyl, kassett og CD (og deretter åpne filformater). Alle disse hadde svært gode argumenter for seg.
Det eneste selskapet som noenlunde aktivt har forsøkt å innføre nye formater er Sony. Og vi snakker da primært ikke plateselskapet Sony, men hardware-produsenten Sony.
Platebransjen har ikke plaget folk med masse nye formater i tide og utide.
Det jeg har null tro med argumentene til dere som er så sinte, er at MQA bevisst og kynisk har skapt et format som de har visst har dårligere lyd og forsøkt å dekke over dette for å bli styrtrike. Et slikt opplegg ville være dømt til å mislykkes, og ingen ville ha våget pengene sine på en slik satsing. Man må huske at MQA sannsynligvis har hatt ganske store utgifter på utviklingen og utrullingen av dette formatet. De ville nok ikke ha våget dette om de ikke hadde genuin tro på produktet sitt fra starten.
Tanken med å pakke dataene er egentlig utrolig god - så god at at noen burde gjøre det ordentlig, hvis vi forutsetter at MQA her har gjort en del tekniske brølere som gir dårlig lyd.
Det er helt feil å si at MQA er løsningen på et ikke-eksisterende problem, slik Bambadoo gjør. Det er sikkert riktig at det er et ikke-eksisterende problem for en audiofil med i lytterommet med flott utstyr og raskt internett. Men ute i den normale verden er det slik at svært mye musikk konsumeres "på farten" og på små mobile enheter. Man får sannelig ikke plass til mye high-res på en mobiltelefon. Mange barn og unge i dag er vant til å streame musikk fra Spotify og YouTube over mobilnettet og bruker altså mobildata til dette. Da er det fort svært kostbart å skulle streame 24/192-filer, for å si det forsiktig.
Kostnader med mobildata er sannsynligvis en avgjørende grunn til at Spotify og Apple velger å ikke øke standardkvaliteten sin, og at alt annet enn komprimert lyd blir et premium-alternativ som koster ekstra. En ide som MQA sin, der lav og høy oppløsning er kombinert i et og samme format, kunne hatt potensiale til å skape ett standardformat som fungerte både for enkel avspilling på farten og for finlytting på millionanlegget i lytterommet.
Dette kunne ironisk nok senket kostnaden på abonnementene vi spesialister bruker, fordi vi kunne hatt samme streamingabonnement som alle andre.
MQA gir sånn sett et nesten genialt svar på helt reelle problemer når det gjelder dette med pakkingen av data, selv om det ikke er så viktig for oss som lytter hjemme.
Og jeg er altså enig med dere i at de sannsynligvis har gjort tekniske bommerter som dessverre gjør formatet mindre teknisk godt enn man kunne håpe. Og så har de i tillegg krevd for høye lisenser, og får dermed bransjen mot seg. Som forretningsstrategi hadde det nok kanskje vært smartere å satse på små lisenser og høyt volum på sikt, fremfor å melke høye lisenser på bittesmå volumer i det audiofile markedet fra dag 1.
Tilsammen ligger det nok an til at MQA dør en relativt snarlig død, tror jeg.
Men om noen kommer opp med med format som gir meg 24/358.2 eller 24/192-oppløsning hjemme i stua, samtidig som vi sømløst kan bruke det bruke på telefonen og til og med tåle å spille musikk over mobilnettet når jeg er på hytta, så skal jeg gladelig bidra med mine 50 øre i måneden for det. Gitt ca 300 millioner betalende streamingbrukere i verden, så bør de kunne bli ganske rike av det.
Du trenger ikke 24/358.2 eller 24/192. Så høye samplingrater skaper flere problemer enn fordeler, og den økte datamengden er det minste av problemene. Vi kan rett og slett ikke høre frekvenser så langt over audiobåndet, men vi kan høre forvrengningen det skaper hvis det er ulineariteter i kjeden. Why 24/192 downloads are very silly indeed.
Derimot er 16 bits litt i underkant for å gjengi full dynamikk, i det minste uten noise shaping og lignende psykoakustiske teknikker. Det finnes allerede helt utmerkede 32-bits formater med psykoakustisk koding som gjør det mulig å høre de aller minste detaljer, om ønskelig med langt større oppløsning og detaljering enn 16-bits CD-kvalitet. To av dem heter MP3 og AAC. Disse er basert på flere tiårs forskning og raffinering av psykoakustiske modeller for hva som er hørbart og ikke. Der er det bare å velge en bitrate for å treffe et passende kompromiss mellom oppløsning og båndbredde.
Med dagens versjoner av disse codecene ligger grensen for lydmessig transparens et sted rundt 225 kb/s. Over det vil du ikke være i stand til å høre forskjell mot en ukomprimert master i f eks 24/192. Måten å gjøre dette på er ikke å trunkere opptaket til 13 bits og stappe inn «autentisering» og kontrolldata i resten av en 16-bits kanal. Alt tyder på at MQA er et vesentlig dårligere og langt mer ineffektivt format for streaming av høykvalitets audio enn f eks MP3.
Jeg tillater meg å være litt skeptisk til den kommersielle platebransjens hjertegodhet og omsorg for lydkvalitet, ja. Har du allerede glemt hvordan vi ble oppfordret til å kjøpe «remastrede» versjoner av all back catalog for noen få år siden? Skulle låte så fantastisk mye bedre. Det ble fortalt de rareste historier om hvorfor «20 bits remastering» skulle gi bedre lyd på 16-bits CD’er, og det florerte med «audiofile» formater som XRCD og CD-er på gullfolie. Vel, det plateselskapene hadde gjort var stort sett å skru opp volumet og toppkutte opptaket med dynamisk kompresjon og brickwall limiting, for så å fortelle historier om hvorfor vi burde kjøpe hele platesamlingen på nytt til høyere pris.
Det tok litt tid å gjennomskue trikset, men noen av oss fant etterhvert ut at lydkvaliteten ble enda mye bedre ved å hamstre de eldste CD-utgivelsene med full dynamikk og så skru opp volumet selv. Nå spiller jeg av fra harddisk og har en automatisk volumnormalisering (ReplayGain) i kjeden, slik at det er jeg som bestemmer lyttevolumet, ikke plateselskapet. Da formelig hopper ur-CD’ene ut av høyttalerne med livaktig dynamikk, mens loudnesswarhelvetene fra rundt 2000-2010 låter eksakt så maltrakterte som de er. Mange streaming-tjenester har også innført volumnormalisering. Det er ikke lenger noe poeng å gi ut loudnesshelvetifiserte innspillinger. De blir bare skrudd ned til samme lyttevolum som alt annet og låter toppkuttet og flatt. Apple avblåste loudness war da de innførte Sound Check i iTunes. Deretter begynte det å komme nye utgivelser med naturlig dynamikk igjen. Mastered for iTunes: Music as the Artist and Sound Engineer Intended
Men så kommer MQA. Teknisk er det bare tøys og varm luft, så man funderer jo på hvilken funksjon det egentlig har. Så vidt jeg kan se er den eneste åpenbare funksjonen at det får en indikatorlampe på DAC til å slukke hvis signalet har gått gjennom en digital volumnormalisering i streaming- eller avspillingskjeden, altså etter (re)mastering.
Aha.
Ikke faen om jeg gir tilbake kontrollen over volumrattet til platebransjen via denne MQA-historien. Det tok 20 år for lydinteresserte konsumenter å vriste kontrollen tilbake etter at lydstyrkekrigen begynte midt på 90-tallet. Volumnormalisering som ReplayGain og Sound Check var virkemidlene som til slutt løste problemet. Hvorfor gi fra oss de verktøyene? Hvorfor skulle vi tro at plateselskapene vil behandle en slik blankofullmakt noe bedre nå enn de gjorde i perioden 1995-2015?Sist redigert:
- Ble medlem
- 11.11.2015
- Innlegg
- 692
- Antall liker
- 471
Jeg hevder ikke at platebransjen alltid tar rett når det gjelder lydkvalitet, langt derifra, men loudnesswarhelvetet var ikke en kynisk plan fra grådige bakmenn som skulle bli styrtrike. Loudnesswarhelvetet var ikke orkestrert fra styrerommene av menn i dress med mørke hensikter.
Alle disse vanvittige anklagene kommer bare i veien for de reelle motargumentene mot MQA og andre feilspor.
Kanskje, eller kanskje ikke. Men det er veldig lite som tyder på at platebransjen er verdig blind tillit fra konsumentenes side med hensyn til lydkvalitet. MQA er først og fremst egnet til å flytte den konsumentmakten tilbake til platebransjen, enten det er tilsiktet eller ikke, og det er ikke jeg spesielt interessert i å være med på.
- Ble medlem
- 11.11.2015
- Innlegg
- 692
- Antall liker
- 471
Jeg støtter deg på det. En slags pussighet i det hele er at det var "fagfolkene" som produsenter og mastering teknikerne som drev loudnesskrigen på 90-tallet, og nå kommer MQA i praksis fra Meridian, et high end hi-fi-selskap.
Min erfaring er at "platebransjen" som sådan er ofte drevet av ganske vanlige musikkinteresserte mennesker (og noen få siviløkonomer) uten tilstrekkelig interesse eller kunnskap om lydkvalitet til at de kan utøve fornuftig kritikk mot slike uheldige trender, men som heller ikke er initiativtagere til de store endringene i denne retning.
- Ble medlem
- 21.01.2013
- Innlegg
- 438
- Antall liker
- 400
Kritiske røster til MQA, ser jeg. Om vi holder politiske utenfor et øyeblikk (jeg ser en del betenkeligheter med en dominerende øktør), hvem har lyttet til musikk i MQA-format? Eventuelt fullt utpakket?Sist redigert:
Foreløpig koblet på høretelefonoppsettet.
Skal se om jeg kan få lastet ned noe fra 2L når jeg får tid.Vedlegg
TTT.
Gjest
Er dette en tråd om at noe ergrer seg over at andre tjener penger på en patent eller er det en tråd om at vi blir lurt til å tro at vi får noe vi ikke overhodet får?
Begge deler antar jeg, samt den sedvanlige skråsikkerheten som råder uten å ha hørt en dritt på MQA.TTT.
Gjest
Nettopp. Er også dette jeg antar.
Å diskutere lydkvaliteten av MQA blir litt som diskutere MP3 vs redbook. MQA 2 med 10-12 bits, er det også interessant?TTT.
Gjest
Er det ikke lydkvaliteten vi er ute etter, hele tiden, uansett pris!
WellOwell airity... https://en.wikipedia.org/wiki/Master_Quality_AuthenticatedSist redigert:
Ikke sant.......
Så, hvor finner vi lytteerfaringene?
Har streamet noe MQA greier som 352/24 via nettleser og det låt fab+ ift standard nedlastet 44/16 men for de som velger streameboxer (.Д̣“ʔ„̰ʔ*“ helvetesdritt) kan bildet være et annet.
- Ble medlem
- 21.01.2013
- Innlegg
- 438
- Antall liker
- 400
Bortsett fra Distictive er det ikke mange (noen?) som har lyttet til mqa-filer. Det er fint nok å lene seg på fagpersoner. Men da må vi stille oss selv et kritisk spørsmål samtidig. Søker vi opp fagkunnskap fra begge leire for å danne oss et bilde, eller søker vi fagpersoner som støtter vårt allerede inntatte standpunkt? Mitt inntrykk er at det siste skjer ganske ofte.
Selv er nøytral, tror jeg. Positiv til forbedret lydkvalitet og litt skeptisk til hva mqa-dominans kan innebære. Argumentet med at her er det noen som bare ønsker å høste royalties, faller på sin egen urimelighet. Et slikt prosjekt ville vært dødfødt. Like dødfødt som at et slikt initiativ ikke skal tjene penger.
Gitt at lydkvalieten bedres, tror jeg MQA Ltd. har lagt opp til å tilfredstille alle parter i verdikjeden. Bedre lyd for forbrukeren, sikkerhet for plateselskap og artister, samt redusere behovet for mange forskjellige formater hos distributørene.
Jeg har nettopp fått utstyr for full unfolding. Så langt har jeg lyttet etter forskjellen på mqa-filen og den vanlig versjonen fra Tidal. Mqa-filen synes jeg låter litt renere, instrumentene står fram tydeligere. Min største innvending lydmessig er at MQA ikke støtter romkorreksjon. Så om jeg klarer å temme 10-12 db stående bølger på 50-60 Hz, er jeg med. Litt senere kan det være aktuelt å invitere til lytting.
At MQA ikke støtter romkorreksjon er et resultat av at man ‘bryter’ autentiseringen.
Tilhengerskaren til autoritetene her inne vil alltid tre støttende til for å understøtte den pågående argumentasjonen, uavhengig av erfaring, så dette er en kjent sak.
Tror allikevel at dette fenomenet ikke er noe som noen leirer kan fritas for.
(Sånn, der demmet jeg opp for likes)TTT.
Gjest
Hva baseres en slik uttalelse på, ren synsing?
Jeg detter litt av her. Altså, den siste digitale versjonen av Radkas plate ligger på Tidal som en MQA. Sågar i to forskjellige varianter - uten at jeg aner hva som er forskjellen. Jeg har ikke slik MQA-avspillingsmulighet. Hva er det da jeg hører? Clean cut CD kvalitet eller noe som er tukla med (lossy som MQA)?
- Ble medlem
- 21.01.2013
- Innlegg
- 438
- Antall liker
- 400
Jeg sikter til at i denne tråden var det ingen andre enn Distictive som har hørt MQA-filer. Jeg mente på ingen måte generelt, og ser at konklusjonen basert på resoponsen i denne tråden er tynn da slettes ikke alle responderte.
Hva baseres en slik uttalelse på, ren synsing?
- Ble medlem
- 21.01.2013
- Innlegg
- 438
- Antall liker
- 400
Har man en decoded mqa-strøm og sender den en ny runde AD/DA-runde så mister man noe at det mqa skal fikse, tidsfeil i distribusjonen. Slik jeg har fått det forklart.At MQA ikke støtter romkorreksjon er et resultat av at man ‘bryter’ autentiseringen.
Tilhengerskaren til autoritetene her inne vil alltid tre støttende til for å understøtte den pågående argumentasjonen, uavhengig av erfaring, så dette er en kjent sak.
Tror allikevel at dette fenomenet ikke er noe som noen leirer kan fritas for.
(Sånn, der demmet jeg opp for likes)
- Ble medlem
- 21.01.2013
- Innlegg
- 438
- Antall liker
- 400
Hør på begge versjoner, så kan du selv gjøre deg opp en mening. MQA-versjonen spilt ikke mqa-decoded viser 24/44,1 hos meg. Jeg har lyttet litt til Tidal vanlig vs. mqa-versjon og kan ikke si at jeg hører særlig forskjell. Reklamen sier at mqa-versjonen skal låte LITT bedre, men jeg kan ikke si det. Det jeg kan si klart, jeg kan ikke høre noe som helt forringelse.
Jeg klarer ikke godt å forklare forskjellen mellom Tidal vanlig album og mqa-versjon. Men, jeg har forstått det slik at det er tatt utgangspunkt i den originale masteren og tidskorrigert for diverse konvertere. Ved mqa-hardware upsamples det til 192 og 384kHz.XX186841
Gjest
Du har tydeligvis ikke lest tråden, jeg har også hørt MQA på 2 forskjellige dac,er som støtter MQA. Ble overbevist om att MQA ikke var noe for meg ihvertfall. Høres kunstig ut og noen ganger litt slitsomt og tynt. Drivet i musikken blir liksom borte. Så tittelen på tråden er helt riktig, dårligere lyd og dyrere produkter.
Jeg sikter til at i denne tråden var det ingen andre enn Distictive som har hørt MQA-filer. Jeg mente på ingen måte generelt, og ser at konklusjonen basert på resoponsen i denne tråden er tynn da slettes ikke alle responderte.
Hva baseres en slik uttalelse på, ren synsing?
Her er en lyttetest med -erfaringer:Ikke sant.......
Så, hvor finner vi lytteerfaringene?
Archimago's Musings: INTERNET BLIND TEST: MQA Core Decoding vs. Standard Hi-Res Audio
Basert på disse erfaringene er det mest sannsynlig at folk flest ikke hører forskjell på MQA og vanlig format.Det er i ganske fascinerende at det fantes betydelig motvilje mot lossless-formater som FLAC og ALAC kontra ukomprimerte formater som WAV i deler av det audiofile miljøet for noen år siden, rett og slett fordi formatene var komprimert. Nå er vi i 2018 og nå kjempes det plutselig for et format som beviselig er lossy!
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.015
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Hvis ingen hører forskjell i praksis, hvorfor legges det da ned så mye energi i å diskutere MQA? Bortkastet tid med unntak av for de som har et korsfarerkompleks. Akkurat det siste er jo en lidelse svært mange har her inne, så spørsmålet mitt er kanskje fåfengt.
Jeg ser to klare motforestillinger som jeg vanskelig kan si meg uenig i. Først og fremst så har vi den politiske siden av dette. Enhver form for proprietær løsning og lisensiering er politisk ukorrekt, og erfaringene med DRM gjør at mange av oss har et gammelt "lydtraume" som vi minnes fra nittitallet og vi ikke ønsker å gå gjennom igjen. Fair enough, men det er ikke mer enn en politisk korrekt innstilling, og har ingenting med lyden å gjøre.
Den andre motforestillingen som jeg mener har tung vekt er at MQA ikke er kompatibelt med DSP. For svært mange seriøse audiofile er det en no go, for det gir dårligere lyd i praksis enn det DSP kan tilby for de som driver med slikt. En purist som prøver å hoppe bukk over flest mulig prosesser synes nok det er unødvendig, men med den viktige posisjon DSP har i dag så vil de gjøre MQA uaktuelt for ganske mange av oss. Når jeg tillater meg å overse det politisk ukorrekte med MQA så står dette igjen som det mest alvorlige ankepunktet mot MQA, et argument som jeg respekterer fullt ut. Men da må også de som driver med DSP akseptere at det også finnes produkter som er direkte myntet på de som ikke driver med DSP.
Et problem med hifi er at det er en sekulær religion. Enkelte av de som driver med DSP er av den oppfatning av at dette er den overlegne løsningen uansett, og du finner akkurat samme holdning på motsatt side. Begge ytterligheter tar selvsagt feil. Det er årsaken til at jeg er lite aktiv i disse diskusjonene, jeg lar meg ikke fullt ut overbevise om det ene eller det andre.
Selv har jeg som nevnt ikke sammenlignet Masters med Hifi, med unntak av tre spor jeg testet med utpakking i Tidal-app helt i starten. De første månedene jeg brukte Henry Audio måtte jeg bruke en ASIO Bridge. Den viste fortløpende bitrate og samplefrekvens, og når jeg spilte av Masters kunne det variere fra 44,1 til 96. Høyere fikk jeg ikke siden jeg ikke har MQA-DAC, og bridgen fortalte meg ingenting om kompresjonen. Her er en screenshot fra Evo IIs PS Audio DAC som er fullt ut kompatibel. Vi kan lese at det er 24 bit og 192 kHz. Det er det ingenting å si på. Båndbredden er det som forteller oss hvor tungt komprimert dette er, jfr påstandene om en effektiv oppløsning på 14 bit.
Når båndbredden er såpass høy som 1744 kbps så forteller det oss at tapet ikke er så radikalt som en påstand om 14 bit skulle tilsi. Jeg har hverken evner eller ork til å ta matten, ikke bryr jeg meg heller om jeg tar feil eller har rett, men 1744 kbps er ikke så komprimert at det skulle tilsi noe så radikalt tap som helt ned til 14 bit i praksis. Tviler også på at det er verre enn Redbook. 24/192/1744 kan jeg ikke forstå skal være mindre oppløst enn 16/44/881, som er en typisk lossless Redbook FLAC-fil. Det er lossy, det vet vi, men informasjonen som ligger i filen er heller ikke ihjelkomprimert ut fra de tallene såvidt jeg kan forstå. Det er mulig at Hotel California har en mildere kompresjon enn andre MQA-utgivelser, som ethvert lossy format så kan tapet justeres i styrke.TTT.
Gjest
Jeg er av den oppfatningen at MQA låter bra, problemet er at utvalget av musikk er for skrint
Baluba, mener du at FLAC er et lossy format? Edit: Jeg misforsto kanskje set du skrev, da du i den ene setninger refererer til FLAC som et lossless redbiok format, men så skriver du: «Det er lossy», men da refererer du antakelig til MQA som du beskrev tidligere i teksten?Sist redigert:
... og jeg er av den oppfatning at Meridian og utviklerne av MQA vil tjene noen penger ved å koke suppe på et par spiker...
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.015
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Enig med TT, men det begynner å ta seg opp. Det er jo et nytt format, og jeg tror nok katalogen er større enn den var for SACD på samme tid. Spørsmålet er vel om MQA overlever lenge nok til at det blir stort utvalg. Jeg leter ikke etter Masters når jeg skal spille musikk, men det er stadig oftere at når jeg søker opp et album i Tidal så får jeg valget mellom Masters og Hifi. Det er jo tross alt flere tusen album på Tidal, men det er ikke lett å søke direkte på dem utover nyheter i Masters som har egen mappe i Tidal.
En veldig stor andel av nye utgivelser kommer i MQA, noe som er naturlig siden de er tatt opp i 24 bit i utgangspunktet. Verdien av å omkode vanlig Redbook til MQA er høyst tvilsom hvis det ikke er problemer med fase og/eller tidsdomenet, så mye av det som kom ut fra midten av åttitallet til et stykke opp på totusentallet vil ikke være aktuelle å lage MQA av. Men følg med den Tidal-fanen der nyheter presenteres, så ser vi at det hele tiden lanseres nye utgivelser som kodes til MQA fra første dag.
Her er det stort sett nye utgivelser, og på tampen der ser vi to remastre av tidlige Tom Waits-album. For min del ser jeg gjerne mer av vår favorittmusikk fra det analoge syttitallet bli distribuert som Masters i Tidal. Gi dem litt tid så kommer nok det også. Men kommer Spotify med en high rez-løsning sammen med sitt lossless-prosjekt som er mer lik franskmennenes fulle 24 bit-oppløsning i FLAC-format så er det ut med Tidal for meg. Ikke fordi jeg er sikker på at det låter bedre, men fordi lossless er å foretrekke teoretisk og av politisk korrekte årsaker.
Spikersuppe er det ikke, HC. Til det så er de øvrige egenskapene til MQA for substansielle. Spørsmålet er om det er verdt å foreta det offeret MQA er med lisenser og slikt for å oppnå de fordelene som teknikerne får med dette verktøyet. Igjen, HC, Stuart og gjengen har tenkt adskillig breiere enn utelukkende sluttformat som du ser ut til å forholde deg til. Vi hififreaks er såpass navlebeskuende noen ganger at vi tror at alt handler om det vi driver med, finlytting til musikk. Jeg og flere har i mange poster skrevet om akkurat dette poenget, men de fleste leserne overser disse argumentene fordi de ikke passer dem. Men jeg må få lov til å minne dere på at det ikke er hverken dere eller de som lager DAC-er til dere som er viktigst i kjeden, de viktigste i kjeden er artistene som skriver og spiller musikken, og studiofolkene som videreformidler den. Hvis den siste gruppen finner dette å være et format som er et nyttig verktøy så betyr det uendelig mye mer enn hva absolutt alle hififreaks i verden måtte mene kollektivt. I alle fall sålenge de fleste av dem i tillegg ikke hører forskjell ifølge dem selv.
Det minner litt om hififreaks som kjøper ferdige komponenter men er motstandere av at det utvikles bedre lodderoboter og loddebolter fordi de ikke bruker dem selv. MQA er en todelt greie, det er et redigeringsverktøy og det er et sluttprodukt. Jeg aner ikke hvilken idé som kom først, men har en svak mistanke om at sluttformatet Masters er et biprodukt av redigeringformatet MQA. Hønen eller egget? Egentlig ikke, for uten musikkproduksjonen blir stereoanlegg meningsløse bokser.Sist redigert:TTT.
Gjest
Dette minner meg om VHS vs BetaMax. VHS vant fordi de kunne levere nok «software», selv om BetaMax var bedre. Jeg gir blaffen i om noen tjener seg rik på bedre lydkvalitet, men som nevnt, utvalget av musikk er alt for dårlig. Man blir lei av Hotel California etter noen runder...
HDCD, SACD, rart vi audiofile ikke lærer... Marginale endringer for å skvise mer ut av tideligere opptak. Kanskje ikke så rart når en ser endel av den nyere musikken som blir produsert..TTT.
Gjest
Du sier noe. Ikke glem BluRay heller. Er dette som kalles utvikling visstnok, men egentlig skulle vi nok heller holdt oss til rørforsterker og «grammafon».
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.015
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Det er ikke så ille, TT. Majoriteten av nye utgivelser ser ut til å komme på Masters samtidig som Hifi. Det at vi er så gamle at storparten av det som er ny populærmusikk ikke er av stor verdi for oss er selvsagt et argument, men det står ikke så ille til for oss heller. Bare velg en liten håndfull av artister du liker så vil du finne Masters i mange av tilfellene som alternativ. På pc og Mac så ser du lett hva som er M og ikke M. Det som er et problem ut fra ditt argument er at de burde ha gjort det lettere å søke opp Masters eksklusivt. For selv om jeg ikke har funnet Masters-filene med å søke nyheter så dukker de opp så og si daglig i katalogen til artistene. Det er nok ikke utvalget som er problemet, det er markedsføringen av utvalget som gjør at du ikke får det med deg.
Masters er ikke viktig i min musikknytelse, derfor søker jeg aldri etter Masters utover å se på nyheter fra tid til annen. Men jeg vil anta at kanskje ti prosent av det jeg søker opp som album, uansett format, har Masters som et alternativ i tillegg til Hifi. Slutt heller å lete etter Masters, så interessant og essensielt er det ikke, men gled deg heller når slike filer dukker opp hvis de låter bedre enn den vanlige hifi-versjonen.
De 1744 kbps tilsvarer ca 18 bits ved 48 kHz og 20 bits ved 44.1 kHz to-kanals WAV, hvis jeg regner riktig. Men det er båndbredden på rådata, og sier ingen ting om hva hver enkelt bit inneholder. Poenget er at ganske mange av bit'sene i MQA er overskrevet med kontrolldata ("autentisering") og nedkodet høyfrekvent innhold som så skal pakkes ut for å gjengi frekvenser langt over Nyquist-grensen for den aktuelle samplingfrekvensen. MQA ofrer en del bits oppløsning for å kunne kode ultrasoniske frekvenser som ellers ikke kunne representeres ved en gitt samplingfrekvens. For meg virker det som feil prioritering. Det ville vært riktigere med 24/48 lossless FLAC uten noen lossy fiksfakserier, som også bare ville brukt ca 1500 kbps båndbredde.
Uansett er vi her på samplingfrekvenser og bitdybder hvor det sannsynligvis ikke vil være nevneverdige hørbare forskjeller. Mine ører strekker nok ikke over 16 kHz på en god dag, så for min del er samplingfrekvenser på 32 kHz godt nok, 44.1 kHz mer jeg enn noensinne har vært i stand til å høre, og 48 kHz langt mer enn nødvendig. Derimot ville jeg lyttet nøye til hvordan de aller svakeste signalene gjengis mot støygulvet via støysvake forsterkere i et veldig stille lytterom for å detektere eventuelle forskjeller mellom MQA og lossless. Vi vet at MQA gir et høyere støygulv, både når det er korrekt dekodet og når det bare kjøres gjennom hvilken som helst DAC, og det vil nok være hørbart som et høyfrekvent sus under optimale forhold.
http://archimago.blogspot.no/2016/02/measurements-impressions-meridian.htmlSist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…