Kunst og talent ligger på opptaket.
Avspillingen av opptaket har verken med kunst eller talent å gjøre.
Derfor angripes de to aktivitetene (innspilling vs. avspilling) best på forskjellig vis.
|
Tilbake til enkelheten (og musikken)
- Trådstarter Olav2
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Avspillingen av opptaket har verken med kunst eller talent å gjøre.
Derfor angripes de to aktivitetene (innspilling vs. avspilling) best på forskjellig vis.
Ja, hvis noe høres helt riktig ut, er jo antakelig mange detaljer på plass! Men kan likevel være vanskelig å sette ord på hva de er. Og hvis noe ikke høres 100% riktig ut, så er det vanskelig for meg å sette helt fingern på hva det er.
Prinsipielt enig, svart-hvitt. Men også du bruker jo din egen subjektivitet når du bedømmer anlegg. Når du har lyttet litt rundt, og skapt deg en opplevelse av hvordan Genelecene dine er i forhold til andre oppsett - så er jo det en subjektiv bedømming?
Nettopp, når ting høres naturlig ut, så er det meste på plass. Mesteparten av dette ligger i frekvensrespons og samlet energi fra rommet, pluss timing.
Jeg forholder meg stort sett til, skal vi kalle det, den mest objektive måten å bedømme lyd på. Ellers er jo bedømmelse av lyd særs subjektiv.
Interessant. Men hva legger du i dette? Har litt vanskelig for å forstå hva mikro- og makrodynamikk betyr her...Etter min mening (subjektivt
) må i tillegg til det The Shy nevner forholdet mellom mikro og makrodynamikk være riktig, ref Slukoteket.
Ikke helt lett å forklare hva jeg tenker på, men lyden av cymbaler er kanskje et eksempel. Et hardt anslag mot et cymbal er en veldig brutal lyd i starten, men så klinger den av og en myriade av metalliske klanger kommer frem. Disse klangene forandrer seg etterhvert som lyden blir svakere, men det låter som metall hele tiden.
Ble det litt klarere eller fremdeles bare tåke? Jeg trodde TrompetN hadde forklart det tidligere, men jeg finner det ikke igjen (husker sikkert feil)
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Kan det være noe jeg har skrevet i akustikkhjørnet mitt?Ikke helt lett å forklare hva jeg tenker på, men lyden av cymbaler er kanskje et eksempel. Et hardt anslag mot et cymbal er en veldig brutal lyd i starten, men så klinger den av og en myriade av metalliske klanger kommer frem. Disse klangene forandrer seg etterhvert som lyden blir svakere, men det låter som metall hele tiden.
Ble det litt klarere eller fremdeles bare tåke? Jeg trodde TrompetN hadde forklart det tidligere, men jeg finner det ikke igjen (husker sikkert feil)
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Liker tankegangen bak lyttemuskelinnlegget ditt Olav. Jeg synes hvertfall det er et spennende felt å forsøke å forstå mer om.
Når det gjelder å ikke stole på hørselen sin så er jo det en spissformulering som kommer fra en tankerekke for at alle kabelforskjeller som folk har hørt opp gjennom er innbilt. Det samme gjelder egentlig andre nullforskjellshypoteser. Nå er det jo heldigvis blitt konsensius at forskjeller mellom kabler kan være hørbare så da faller samtidig spissformuleringen bak tankerekken bort.
Derfor synes jeg det blir både rart og uheldig at den innarbeidete "sannheten" om forventningsbias osv er større innen dette feltet enn alle andre. Mitt syn på sansene våre er at noen morgenkaffer smaker godt og andre dårlig selv om det kun er smakssansen som varierer. Det er ikke dermed sagt at man derfor ikke skal kunne være entusiastisk over opplevelser etter en fjelltur eller en prøvetur i en fet bil. Opplevelsen oppstår fortsatt kun i vårt hode. Så synes vi alle bør åpne opp for lyriske vendinger i beskrivelse av lyd, for selv om det ikke er 100% objektivt eller nøyaktig er det det beste verktøyet vi har. REW-målinger blir litt fattig i forhold. Når det er sagt så synes jeg både og er bedre enn enten eller. Vi trenger måleutstyr, kunnskap om lyd og gode ører. Hadde flertallet her vært gode på alt dette ville det nok vært mindre kabeldebatter tror jeg.
Når det gjelder å trene lytting så synes jeg man kan se paraleller fra idrett og andre øvelser. Man må ha mengde (vi bruker jo hørsel hele tiden), variabel intensitet, kvalifisert veiledning og stor variasjon.
Den enkeltøvelsen jeg tror jeg har lært mest av er å en gang sitte med en 48 bånds grafisk EQ noen timer, høre på musikk, løfte litt systematisk på de ulike frekvensbåndene under ulik musikk og høre hvilke frekvenser som gir utslag på hva. Audiolense er jo et lydstudium i seg selv. Men lyttemuskelen blir også slapp når man ikke trener den. Det skjer litt for fort synes jeg.Sist redigert:
Fant det ikke der, jeg trodde du nevnte det etter besøk hos Sluket. Det er mulig jeg blander begrepene litt og sikter mer til timbre?
Kan det være noe jeg har skrevet i akustikkhjørnet mitt?Ikke helt lett å forklare hva jeg tenker på, men lyden av cymbaler er kanskje et eksempel. Et hardt anslag mot et cymbal er en veldig brutal lyd i starten, men så klinger den av og en myriade av metalliske klanger kommer frem. Disse klangene forandrer seg etterhvert som lyden blir svakere, men det låter som metall hele tiden.
Ble det litt klarere eller fremdeles bare tåke? Jeg trodde TrompetN hadde forklart det tidligere, men jeg finner det ikke igjen (husker sikkert feil)
Når det gjelder mikro- kontra makrodynamikk handler det ikke bare om en amplitudeforskjell, men over hvilken tid disse forskjellene skjer. Makrodynamikk beskriver små/store forandringer over lang tid og mikrodynamikk kan relateres til tilsvarende forandringer over (svært) kort tid. Står en grei liten ingress her: AES E-Library » Measures of Microdynamics.Ikke helt lett å forklare hva jeg tenker på, men lyden av cymbaler er kanskje et eksempel. Et hardt anslag mot et cymbal er en veldig brutal lyd i starten, men så klinger den av og en myriade av metalliske klanger kommer frem. Disse klangene forandrer seg etterhvert som lyden blir svakere, men det låter som metall hele tiden.
Ble det litt klarere eller fremdeles bare tåke? Jeg trodde TrompetN hadde forklart det tidligere, men jeg finner det ikke igjen (husker sikkert feil)
Et hardt cymbalslag vil nok være et bedre eksempel på en transient, og beskrevne klangforandringer (evt. "klangkompleksitet") blir jo også litt på siden – selv om de forsåvidt forekommer parallelt med fallende amplitude.
mvh e
Min erfaring er at når høyttaleren måler bra i utgangspunktet - eller gjennom DSP og akustiske tiltak - så stemmer det overens med lytteinntrykket. Det som måler bra, låter bra.
Ta f.eks. Genelecene og Kii Three: Begge måler bra og høres like ut i den grad at lydforskjeller kan like gjerne skyldes ulik EQ i mine ører.
Jeg anbefaler den nylig utgitte tredjeutgaven fra Toole om reproduksjon av lyd og akustikk. Han viser kurver for eldre høyttalerdesign og nyere design. Nyere design gir ofte svært gode målinger til en moderat pris (la oss si 50.000 til 200.000 kroner for kjøpeanlegg).
Med andre ord: For folk som ikke legger så mye vekt på annet enn lyden, og ikke er DIY-orientert, er det enklere enn noen gang å kjøpe et anlegg uhørt og usett basert på spesifikasjoner (fra kompetent tredjepart eller fra seriøs produsent).
Veldig artig! Mange gode poenger der, synes jeg.
Takk! Klargjørende
Når det gjelder mikro- kontra makrodynamikk handler det ikke bare om en amplitudeforskjell, men over hvilken tid disse forskjellene skjer. Makrodynamikk beskriver små/store forandringer over lang tid og mikrodynamikk kan relateres til tilsvarende forandringer over (svært) kort tid. Står en grei liten ingress her: AES E-Library » Measures of Microdynamics.Ikke helt lett å forklare hva jeg tenker på, men lyden av cymbaler er kanskje et eksempel. Et hardt anslag mot et cymbal er en veldig brutal lyd i starten, men så klinger den av og en myriade av metalliske klanger kommer frem. Disse klangene forandrer seg etterhvert som lyden blir svakere, men det låter som metall hele tiden.
Ble det litt klarere eller fremdeles bare tåke? Jeg trodde TrompetN hadde forklart det tidligere, men jeg finner det ikke igjen (husker sikkert feil)
Et hardt cymbalslag vil nok være et bedre eksempel på en transient, og beskrevne klangforandringer (evt. "klangkompleksitet") blir jo også litt på siden – selv om de forsåvidt forekommer parallelt med fallende amplitude.
mvh e
95 prosent enig, TrompetNLiker tankegangen bak lyttemuskelinnlegget ditt Olav. Jeg synes hvertfall det er et spennende felt å forsøke å forstå mer om.
Når det gjelder å ikke stole på hørselen sin så er jo det en spissformulering som kommer fra en tankerekke for at alle kabelforskjeller som folk har hørt opp gjennom er innbilt. Det samme gjelder egentlig andre nullforskjellshypoteser. Nå er det jo heldigvis blitt konsensius at forskjeller mellom kabler kan være hørbare så da faller samtidig spissformuleringen bak tankerekken bort.
Derfor synes jeg det blir både rart og uheldig at den innarbeidete "sannheten" om forventningsbias osv er større innen dette feltet enn alle andre. Mitt syn på sansene våre er at noen morgenkaffer smaker godt og andre dårlig selv om det kun er smakssansen som varierer. Det er ikke dermed sagt at man derfor ikke skal kunne være entusiastisk over opplevelser etter en fjelltur eller en prøvetur i en fet bil. Opplevelsen oppstår fortsatt kun i vårt hode. Så synes vi alle bør åpne opp for lyriske vendinger i beskrivelse av lyd, for selv om det ikke er 100% objektivt eller nøyaktig er det det beste verktøyet vi har. REW-målinger blir litt fattig i forhold. Når det er sagt så synes jeg både og er bedre enn enten eller. Vi trenger måleutstyr, kunnskap om lyd og gode ører. Hadde flertallet her vært gode på alt dette ville det nok vært mindre kabeldebatter tror jeg.
Når det gjelder å trene lytting så synes jeg man kan se paraleller fra idrett og andre øvelser. Man må ha mengde (vi bruker jo hørsel hele tiden), variabel intensitet, kvalifisert veiledning og stor variasjon.
Den enkeltøvelsen jeg tror jeg har lært mest av er å en gang sitte med en 48 bånds grafisk EQ noen timer, høre på musikk, løfte litt systematisk på de ulike frekvensbåndene under ulik musikk og høre hvilke frekvenser som gir utslag på hva. Audiolense er jo et lydstudium i seg selv. Men lyttemuskelen blir også slapp når man ikke trener den. Det skjer litt for fort synes jeg.
Når det gjelder forventningsbias så mener nemlig ikke jeg at det er mer på lyd enn på andre områder. Noe av det første man lærer som forsker i metodekurset er nettopp å bli klar over egen forventningsbias, som kan prege de utroligste ting. Alt - fra de største til de minste ting - preges i en eller annen forstand av forventningsbias. Spørsmålet for meg er ikke om det finnes og om det er utbredt, men hvordan man kan komme forbi det... og hvor troverdige blindtester er. I dag tenker jeg vel at både seende og blind lytting har bias og feilkilder, men hver på sin måte. Jeg tror seende lytting ofte fører til at man overdriver forskellene, mens blind lytting over gjør at man underdriver forskjellene. Men jeg er ikke i mål på hva jeg tenker om dette - og er i hvert fall ikke i mål når det gjelder egen praktisk lytteerfaring!
EDIT: Samtidig er det viktig å huske på at de fleste store ting menneskeheten har frembrakt - kunst og vitenskap og teorier og byggverk - har blitt frembrakt i fullstendige seende og ikke-blind tilstand.
Har du/dere forresten vært borti lyttekurset til Toole & co ? Mener at det ble lagt ut på nettet for noen år siden. Lastet det ned for et år siden eller noe, men kom aldri så langt til å prøve det, og nå har harddisken formatert og kurset borte...
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
100% enig.
95 prosent enig, TrompetNLiker tankegangen bak lyttemuskelinnlegget ditt Olav. Jeg synes hvertfall det er et spennende felt å forsøke å forstå mer om.
Når det gjelder å ikke stole på hørselen sin så er jo det en spissformulering som kommer fra en tankerekke for at alle kabelforskjeller som folk har hørt opp gjennom er innbilt. Det samme gjelder egentlig andre nullforskjellshypoteser. Nå er det jo heldigvis blitt konsensius at forskjeller mellom kabler kan være hørbare så da faller samtidig spissformuleringen bak tankerekken bort.
Derfor synes jeg det blir både rart og uheldig at den innarbeidete "sannheten" om forventningsbias osv er større innen dette feltet enn alle andre. Mitt syn på sansene våre er at noen morgenkaffer smaker godt og andre dårlig selv om det kun er smakssansen som varierer. Det er ikke dermed sagt at man derfor ikke skal kunne være entusiastisk over opplevelser etter en fjelltur eller en prøvetur i en fet bil. Opplevelsen oppstår fortsatt kun i vårt hode. Så synes vi alle bør åpne opp for lyriske vendinger i beskrivelse av lyd, for selv om det ikke er 100% objektivt eller nøyaktig er det det beste verktøyet vi har. REW-målinger blir litt fattig i forhold. Når det er sagt så synes jeg både og er bedre enn enten eller. Vi trenger måleutstyr, kunnskap om lyd og gode ører. Hadde flertallet her vært gode på alt dette ville det nok vært mindre kabeldebatter tror jeg.
Når det gjelder å trene lytting så synes jeg man kan se paraleller fra idrett og andre øvelser. Man må ha mengde (vi bruker jo hørsel hele tiden), variabel intensitet, kvalifisert veiledning og stor variasjon.
Den enkeltøvelsen jeg tror jeg har lært mest av er å en gang sitte med en 48 bånds grafisk EQ noen timer, høre på musikk, løfte litt systematisk på de ulike frekvensbåndene under ulik musikk og høre hvilke frekvenser som gir utslag på hva. Audiolense er jo et lydstudium i seg selv. Men lyttemuskelen blir også slapp når man ikke trener den. Det skjer litt for fort synes jeg.
Når det gjelder forventningsbias så mener nemlig ikke jeg at det er mer på lyd enn på andre områder. Noe av det første man lærer som forsker i metodekurset er nettopp å bli klar over egen forventningsbias, som kan prege de utroligste ting. Alt - fra de største til de minste ting - preges i en eller annen forstand av forventningsbias. Spørsmålet for meg er ikke om det finnes og om det er utbredt, men hvordan man kan komme forbi det... og hvor troverdige blindtester er. I dag tenker jeg vel at både seende og blind lytting har bias og feilkilder, men hver på sin måte. Jeg tror seende lytting ofte fører til at man overdriver forskellene, mens blind lytting over gjør at man underdriver forskjellene. Men jeg er ikke i mål på hva jeg tenker om dette - og er i hvert fall ikke i mål når det gjelder egen praktisk lytteerfaring!
EDIT: Samtidig er det viktig å huske på at de fleste store ting menneskeheten har frembrakt - kunst og vitenskap og teorier og byggverk - har blitt frembrakt i fullstendige seende og ikke-blind tilstand.
Har du/dere forresten vært borti lyttekurset til Toole & co ? Mener at det ble lagt ut på nettet for noen år siden. Lastet det ned for et år siden eller noe, men kom aldri så langt til å prøve det, og nå har harddisken formatert og kurset borte...
Når jeg drev som mest og feilsøke blindtesting så la jeg merke til at forventningsbiaset prøvde å få ulike modeller til å "passe" med lyden jeg hørte mens jeg blindtestet. For min del var det mer forventningsbias som forstyrret når jeg ikke visste hva jeg hørte på enn seende. For da kunne jeg slappe av og kun være kritisk og konsentrere meg om lyden. Husker at jeg gjerne ville konkludere veldig raskt, men jo lengre jeg klarte å utsette konklusjonen med hvilken "modell" som passet jo mer nøyaktig ble resultatet.
En søkt forklaring på hvordan det føltes inni mitt hode når jeg blindtestet.
Metoden jeg bruker seende er rett og slett tid. Jeg lytter mye til nye komponenter. Låner de gjerne en uke før jeg leverer tilbake. Kobler så opp det gamle igjen og lar det gå tid. Hvis det etter flere uker er egenskaper jeg fortsatt savner ved det lånte komponentet så konkluderer jeg med at det mest sannsynlig var reelle egenskaper der som jeg ikke har til vanlig. Selv om den er seende tror denne metoden 10 av 10 ganger er mer nøyaktig enn blindtester som er unnagjort på en dag. Det beste ville selvsagt vært å blindtestet begge komponentene over den perioden, men det er ganske upraktisk.
Dette gjelder identifisering av forskjeller og det å skape forskjeller som ikke er der. Når det gjelder tolkningen av de reelle forskjellene og ulike egenskaper så kan jeg ikke komme på hvordan den skal bli noe annet enn å koble det opp mot sin kulturelle kompetanse på området. Man kan jo lære seg å like noe annet, men det vil fortsatt forbli subjektivt.
Har sjekket ut kurset til Olive og Toole. For min del var ikke dette den type trening jeg har bruk for.Sist redigert:
Veldig artig. Omtrent nøyaktig det samme sa nemlig Don Morrison, den svært objektivistiske konstruktøren av høyttalerne jeg snart får i hus... Jeg spurte ham om dette med forsterkere og hva han anbefalte, og hva han tenkte om forskjellene der. Og om man kunne stole på blindtester som ofte viste liten forskjell. Da var det dette han svarte:
"There is not a night & day difference in power amps. It takes a speaker with resolving ability to sort out the differences. The Crown 1500 amps are pretty good for cheap. A lot of my clients use them. Currently I'm using ATI 1202 amps and they work great. When you live with the ATI amps and then go back to the Crown you realize that the ATI is a wee bit more refined. The only way to really tell is to go back and forth over a few days".
Nå er det klart at Crown på ingen måte er high-end, og ATI er jo kvalitet - men rimelig i forhold til mye annet. Likevel mente han altså at den eneste måten å bli kjent med forskjellene var lytting over en viss tid, ikke rask A/B-sammenlikning. Og jeg vet at han vært inne på tanken på å drive sine egne høyttalere med Hypex Ncore. Uansett er det interessant at dere har kommet til samme konklusjon når det gjelder hvordan man kan identifisere forskjeller på elektronikk.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Morsomt når andre uavhengig kommer fremt til samme konklusjon. Vi er så mange om den konklusjonen at det for meg i dag er en no brainer. Problemet for vitenskapen er jo at det må være blindt for å ha et objektivt resultat å vise til samtidig som det helst skal gå fort og være kostnadseffektivt. Harmans argumenter for blindtesting og trente lyttere ser jeg personlig kun på som ren PR-gimmick.
Kloke ord fra Morrison. Skal en oppdage forskjeller så må en leve med utstyret over tid. Høyttalere er selvsagt enklere/raskere å ta.
Artig at det er din erfaring også, Sluk-far. Må vel innrømme at jeg fortsatt er agnostisk her - har verken prøvd ut nok av blindtesting eller utstyrsprøving til å si noe!Sist redigert:
Fin tråd, dette. Mykje fornuftig om lytting.
En av de mest oppegående trådene på forumet for tiden, liker godt drodlingen og erfaringene dere deler her
Jeg skjønner meg ikke på de som bytter og bytter, til og med mer enn en gang på en kveld, og freser over utstyret raskere enn horer ved flåtebesøk... men det er mulig de har så god peiling og så godt gehør at det er enklere for de. Jeg har ikke de egenskapene og da må jeg ta tiden til hjelp. Det er jo ikke sikkert at en eventuell forskjell er dårligere/bedre, bare annerledes. Og da tar det tid for meg å finne ut av det. Har et knippe cd spillere her og jeg prøvde en gang mest for moro skyld å sammenligne de innbyrdes og mot server/DAC løsningen jeg også bruker.... ikke for å single ut noen, for alle skulle beholdes, men for å se hvor stor forskjell det var.
Kan ikke med min største vilje si at noen av de utmerket seg i hverken positiv eller negativ retning - ev. forskjeller var ikke større enn at de antagelig ble borte i bias, nivåforskjeller etc. etc. Jeg forventet ikke store oppdagelser heller så min egen forventningsbias spilte sikkert også inn! Men det gjør jo ikke noe egentlig, for spillerne skulle ingen steder og jeg hadde ingen rapport å skrive!
Takk for hyggelige ord, karer! Det varmer.En av de mest oppegående trådene på forumet for tiden, liker godt drodlingen og erfaringene dere deler her
Litt mer om lyting: Ble i dag igjen minnet på mine begrensninger som analytisk lytter. I påvente av de nye rundstrålerne er det to anlegg det lyttes til om dagen. Det aktive oppsettet i stua med AVI DM10 og Ken Kreisel-sub, og sonos-oppsettet på kjøkkenet med 2 x Play:1 og en Sonos sub. Det er liksom ingen konkurranse når jeg hører disse opp mot hverandre. Ja, jeg synes Sonos gir ekstremt mye for pengene, og de vinner verdensmesterskapet i brukervennlighet og funksjonalitet lett som en plett. Men likevel - det er relativt dramatisk hvor store forskjellene er. Men hva dreier disse forskjellene seg om? Jeg er sannelig ikke helt sikker på om jeg klarer å sette ord på det.
I dag hører jeg for eksempel på den nyeste plata til Bon Iver, som meg synes er helt nydelig. Den tidligere så akustiske Bon Iver gikk plutselig hen og laget en eksperimentell teknologisk greie. Ofte synes jeg slike tekno-eksperimenter faller pladask. Men denne plata er nydelig. Den har beholdt sjela, på en måte.
Når jeg hører denne låta på begge anleggene, med forsøksvis samme tonale balanse, er det likevel en veldig stor forskjell, som jeg er sikker på at jeg ville tatt i 100 av 100 blindtester. Den primære forskjellen, synes jeg, vil jeg beskrive som klarhet. AVI-oppsettet er krystallklart, som en sylhvass kniv. Bakgrunnen er nattsvart, og alt annet fremtrer med store kontraster. Sonos-oppsettet, i sammenlikning, oppleves mer grumsete og grøtete. Som om den hvasse kniven har blitt sløv og ikke klarer å skjære gjennom.
Men hvilken objektiv virkelighet samsvarer med disse begrepene - klarhet, hvasshet, osv? Usikker. Kanskje er det akustikk og refleksjoner. AVIene står mye mer optimalt plassert. Kanskje er det den automatiske romkorreksjonen til Sonos, som fører til en stor forbedring sammenliknet med uten å ha romkorreksjon, men likevel tilfører ekstra støy? Er det det fasekorrekte åtteorders-delefilteret til AVI som gjør at alt faller mer på plass? Eller er det så enkelt som forvrengning? Jeg vet ikke.
Jeg har ikke noe problem med å høre forskjell. Den er stor. Men å kunne sette ord på dette, å identifisere det... det har jeg lyst å lære megDilemma: "Stands to reason"
Mitt siste innkjøpsdilemma i forbindelse med Morrison-rundstrålerne: Skal jeg kjøpe de dedikerte mini-stativene han har laget til dem, eller ikke? I likhet med alt annet Don Morrison gjør, ser det ut som, er disse stativene designet ut fra rasjonalitet og måling, og i full overbevisning om at folk som tenker annerledes tar feil så det synger. Her er det han skriver i beskrivelsen av stativene:
Dette stemmer ganske godt med hva jeg har lest av andre om vibrasjoner osv, og hvilken type underlag som er best. ("spikes er satans verk", mener jeg at jeg har lest på forumet før)
MEN: Jeg synes 435 USD er litt dyrt. Og jeg er usikker på om jeg synes det blir så pent å heve høyttalerne opp i lufta. Se bilde:
Jeg har lurt på om det kan funke like bra med dempeføtter fra Sonic design, der man sender inn vekta på høyttaleren slik at den blir tilpasset riktig. Eller er det verdt det å gå for stativene/dempeføttene som Morrison har spesialutviklet til sine egne høyttalere?
Det er jo ikke verdt mer enn du er villig til å betale for en kombinasjon av designet og resultatet. Resultatet kan du nok oppnå med mange løsninger, som billige dørstoppere og lignende. Da blir det vel enkelheten og designet du må betale for til syvende og sist
Min type konstruktør den mannen kjenner jeg
Enig - jeg har en softspot for intelligente og dedikerte besserwissere!Det er jo ikke verdt mer enn du er villig til å betale for en kombinasjon av designet og resultatet. Resultatet kan du nok oppnå med mange løsninger, som billige dørstoppere og lignende. Da blir det vel enkelheten og designet du må betale for til syvende og sist
Min type konstruktør den mannen kjenner jeg
Enig i det med pris osv. Spørsmålet for meg er bare om det er sannsynlig at sonic design sine dempeføtter vil gjøre akkurat det samme som det Don Morrison beskriver her. De er jo designet ut fra samme prinsipper. Eller om det er sannsynlig at kombinasjonen av luft og to separate dempematter vil gjøre totalresultatet enda bedre. Når jeg først betaler så mye for dette her, tenker jeg jo at det er verdt det å optimalisere resultatet. Men synes også det vil være penere med et par diskrete dempeføtter under. Eller kanskje jeg vender meg til det?
Dust
Hadde besøk av en god venn i dag - i bagasjerommet på hans hypermoderne Mercedes... hva lå der? Hm...? Nettopp - et stort knippe med strøkne 78 rpm. plater med flott klassisk musikk. Har du hørt hvordan en strøken 78 låter med en god innspilling? En nærhet og livaktighet i midtregisteret som er aldeles vanedannende. Så kom ikke her og mobb formater! Jeg har langt større glede av min .5.000 ++ store CD/SACD samling enn den dobbelt så store bunken med vinyl.
Løp og kjøp. Hold deg til samme designer. Stativer som akustisk tiltak er viktige.
Nåh, du må da skjønne at det bare var dårlig skjult misunnelse som lå bak den sarkasmen, Sluket! Sant å si savner jeg å spille musikk fra CDer. I forbindelse med flytten Vestover, som egentlig bare skulle være for et år, ble alle CDene mine lagret i esker i garasjen til foreldrene mine. Og siden har jeg liksom ikke kommet meg til å få dem fraktet over fjellet, i og med at jeg fortsatt ikke vet hvor lenge vi blir her, og det unektelig lokker å bo i en by som ikke setter nye regnrekorder hvert eneste år. Pluss at roon/streaming jo funker veldig bra. Enkelt og praktisk. Likevel... savner ritualet med å sette på en CD og glemme bort nettet helt!Dust
Hadde besøk av en god venn i dag - i bagasjerommet på hans hypermoderne Mercedes... hva lå der? Hm...? Nettopp - et stort knippe med strøkne 78 rpm. plater med flott klassisk musikk. Har du hørt hvordan en strøken 78 låter med en god innspilling? En nærhet og livaktighet i midtregisteret som er aldeles vanedannende. Så kom ikke her og mobb formater! Jeg har langt større glede av min .5.000 ++ store CD/SACD samling enn den dobbelt så store bunken med vinyl.
*****
(dessuten, et av de mørkeste kapitlene i Olav2 sine familieannaler er som følger: etter at CD-eskene hadde stått i garasjen hos opphavet i to år, fikk mamma for seg at jeg ikke trengte dem lenger. så plutselig var halvparten av de 1000+ CDene mine gitt bort, før faren min oppdaget det og klarte å stoppe galskapen. The horror! The horror! The horror!)
Begynner å lure på om du har rett. Det er jo veldig sannsynlig at han vet best hvordan hans egne høyttalere dempes på best mulig måte.
hehe... ikke lov å spøke med så alvorlige ting!
Akkurat til pass for en sånn non-believer! Synes mora di var svært så hyggelig, jeg fikk ikke lov å betale for frakt en gang
Stativ-oppdatering: Noen ganger hjelper det å bare sette ord på ting man tenker på, for å få klarhet. Det gikk fort, egentlig. Når jeg tenkte gjennom det, innser jeg at det egentlig er en no-brainer å prøve å optimalisere så mye som mulig de høyttalerne jeg tross alt har brukt veldig mye penger på. Dersom jeg virkelig synes det ser rart ut med stativene... så har jeg alltids mulighet til å skaffe mer diskrete dempeføtter senere. SÅ mye penger er det ikke snakk om.
Dermed var de også bestilt!
God beslutning, Olav2.
Da blir det komplett, inklusive eierglede.
Man setter ikke helårsdekk på en Ferrari.
Tror du har helt rett i det!
Ja, godt mulig sorbothane funker like bra. Men det er vanskelig å vite. Såvidt jeg har skjønt er det vanskelig å få til 100 prosent isolering mellom høyttalere og underlag, nesten uansett hva man gjør. Dersom dette stativet virkelig får til 100 prosent isolering, så blir det uansett ikke bedre enn det. Men ja: Uansett gir det meg fred i sinnet (og en litt tommere lommebok) å gjøre det på denne måten
Kanskje av interesse? Se s. 38, kapitlet om «decoupling» i denne:
Tror du har helt rett i det!
Ja, godt mulig sorbothane funker like bra. Men det er vanskelig å vite. Såvidt jeg har skjønt er det vanskelig å få til 100 prosent isolering mellom høyttalere og underlag, nesten uansett hva man gjør. Dersom dette stativet virkelig får til 100 prosent isolering, så blir det uansett ikke bedre enn det. Men ja: Uansett gir det meg fred i sinnet (og en litt tommere lommebok) å gjøre det på denne måten
https://www.resolutionmag.com/wp-content/uploads/2017/05/Monitoring-Supplement-2017.pdf -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…