Jeg frisker med dette opp igjen en halvgammel tråd. Først og fremst fordi jeg må dele min begeistring for de sist ankomne komponentene i stereoanlegget her: Heed Enigma 5 høyttalere
Heed Enigma - Technical info
Ikke er de store og tunge, ikke er de dyre (kjøpte mine brukt, men de er- i hifisammenheng - rimelige også som nye), de er i det store og hele slett ikke imponerende på noe vis. Til man spiller musikk, that is.
Plassert litt ut fra veggen og med litt tå-inn kvitterer de med en homogen og fyldig, men åpen lyd. Lydbildet står som en stor avlang scene foran deg der det er umulig med øynene lukket å si hvor selve høyttalerne står. Dette fordi lydbildet har like egenskaper over hele det store panoramaet fra side til side: Lyden oppleves like sterktlydende enten det kommer fra høyre og venstre side (der høyttalerne står) eller i midten (der høyttalerne ikke står). Stemmer og instrumenter som skal være midt i lydbildet
står fjellstøtt midt foran deg! Også om du beveger hodet der du sitter i sweetspot. Du kan se sideveis ut av vinduet, lydbildet er det samme. Godstolen opptatt i kveld? Sett deg i stolen ved siden av, du får samme lyden som sjefen. Det er ikke noe sweetspot. Eller rettere sagt - det er kjempestort! Men altså uten at alt sauses sammen til en grøt foran deg.
Jeg har presumptivt 'bedre' høyttalere stående her. Bedre diskant, dypere bass og litt renere mellomtone. Men Heed vinner uansett. Fordi de lar deg bade i et kjempestort lydbilde der instrumenter og stemmer likevel lett plasseres der de skal være og uten at du må konsentrere deg om å mane fram det stereoperspektivet som direktestrålende høyttalere også skal gi deg. Ved direkte A/B-testing (har forsterker med mulighet for å skifte mellom høyttalerpar A og B med fjernkontrollen) er forskjellen enorm. Mye større enn jeg hadde trodd på forhånd. Konsertopptak er helt fantastiske på Heed Enigma, alt blir bare helt riktig! Fra å få en reprodusert utgave av konserten blir man flyttet dit. Illusjonen er overbevisende.
Jeg har vært misfornøyd med lyden i anlegget her i flere år. Bytte av forsterkeri hjalp noe, men jeg kom etter hvert til at spredningsmønsteret ikke var som det skulle. Paradoksalt likte jeg lyden i bilen bedre fordi der var det ikke hull i midten sånn som i stua. Jeg vurderte alvorlig å lage et flerkanalsanlegg for å få lydbildet riktig, men valgte å gi tokanals èn sjanse til og da med høyttalere med annet spredningsmønster. Heed og Larsen er kjent for å produsere høyttalere etter prinsippet der dynamiske elementer ikke hiver lyden rett på deg, men vinkles slik at det du får er en miks mellom direktestrålt og reflektert lyd. For meg har dette vært så overbevisende at det er meg en gåte hvorfor etablerte høyttalermerker overhode ikke utforsker dette med virkninger av ulike spredningsmønster. Det legges ned store ressurser på oppgraderinger og nye modeller som hele tiden skal ta den direktestrålende høyttaleren litt videre. For meg fremstår nå dette tilnærmet meningsløst når jeg hører hvor mye som likevel går tapt når de ikke vil endre på grunnleggende spredningsmønster for konstruksjonene sine. Jeg har som de fleste lest og drømt om den ene høyttaleren flottere enn den andre, være det seg Sonus faber eller Respons Grand. Men nå er disse uinteressante faktisk.
Håper virkelig flere tar seg tid til å prøve denne type høyttalere fra Heed, Larsen og noen få produsenter til. Det kan virkelig bli en øreåpner.
