Pink Floyd har vel stort sett vært pompøst siden de forlot psykedelia-musikken på slutten av 60-tallet, så det kan vel neppe komme som noen overraskelse.
Jeg har første gjennomlytt nå, og synes det låter veldig pinkfloydsk. Liker man floydske lydbilder tror jeg man synes dette er helt ok eller bedre. Dersom man heller setter pris på de floydske tekstene og mer pop/rock-orienterte låtene, blir nok denne skiva veldig kjedelig.
Selv hører jeg både 70- og 90-talls Floyd-stemninger på denne plata, og det er ikke negativt i mine ører. Kanskje er det noe litt uforløst i en del av låtene. Det virker som de bygger seg opp til noe som ikke kommer, omtrent som om Shine On You Crazy Diamond skulle bli kuttet rett før de begynner å synge.
Så til tross for at jeg liker det jeg hører, gjør muligens savnet av enda mer til at jeg foreløpig ikke gir toppscore, men lander på en svak firer, muligens er det ett øye for høyt, og at den får litt for høy score grunnet gleden over at PF er tilbake med "nytt" materiale.
Roy