Arild Andersen er ein bauta i norsk jazz. Eg har ikkje tal på kor mange gonger eg har sett og høyrt han på Voss og i Bergen, både i regi av Vossajazz, Voss jazzklubb og Nattjazz. So mange at han kjenner meg att.
Sagn (Arild Andersen)
Og sidan Bendik Hofseth òg er mellom dei desiderte favorittane mine, seier det seg sjølv at denne konserten måtte eg rekka. Det var ein hard kveld laurdagen i førevegen, men eg rakk da. Konserten byrja kl. 15.15 i Idrottshallen. Det er i tidlegaste laget for ein svartkledd jazzar, men me gjer eit unntak for Palmehelga og Vozzajazz, sidan begge kjem berre ein gong i året, og ofte samstundes.
Øvrige musikarar var, som i 1990, Kirsten Braten Berg (på vokal, treng eg verkeleg skriva det?), Frode Alnæs gitar, Bugge Wesseltoft på svarte og kvite tangentar, og Thomas Strønen på trommer og perkusjon. Sistnemnde er det einaste bytet sidan 1990. Nana Vasconcelos frå Brasil, som i stor grad var med å forma det opphavelege lydbiletet, er diverre avliden.
Slik eg forstår verket eller prosjektet Sagn, ville Arild kle folkemusikkens songar og stev inn i jazz. Kva me skal kalla denne nye sjangeren er det delte meiningar om, men Hauknes i salt peanuts.eu peikar på at Arild med dette bidrog til å vidareutvikla folkemusikken frå ein nærast museal stillstand. Brått var “folkemusikkjazz" poppis, og Sagn låg stendig på platespelaren min, ein Thorens TD 126 forresten, som også Arv seinare, sidan begge vart spelt inn. Ein ny sjanger var fødd, ein sjanger du òg kan ana konturane av i dag når t.d. folkemusikaren Tuva held konsert...
Les heile rapporten fra Vossajazz - Sundag i Audiophile.no