Gjestemedlem skrev:
Men hvis det viktigste for deg er at du og andre skal være glade og oppleve glede og velbehag i kropp og sjel, er da vel kristendommen et pussig valg av livsfilosofi. Er ikke en rendyrket hedonisme mye bedre egnet til dette da?
Du må jo huske at Hver gledesstund du fikk på jord betales skal med sorg. Så å være glad på jorden, vil jo ha en høy pris for deg og andre siden. Kanskje du dømmer du deg og mottakeren av gaven, som ble glad, til lange pinsler som straff for slik frivoldighet?
Gjestemedlem skrev:
* Jeg er egentlig bare et viderekommet dyr, som i litt større grad enn andre dyr klarer å maskere mine
intensjoner.
Korrekt.
Må innrømme at jeg har vært, og er, i villrede om hvordan jeg skal besvare innleggene. Mange mulige vinklinger, men det var vel kanskje også meningen?
Først har jeg lyst til å be om unnskyldning, på vegne av alle kristne, for at vi har forledet deg til å tro at vi har en kjedelig og gledesløs tilværelse. Kan forsikre deg om at det overhodet ikke er tilfelle. Det er faktisk noen fordeler i dette livet også. Sier som Finn Kalvik : "Ja jeg tror på et liv før døden". Jeg er dessuten veldig spent på hvilke morsomme ting dere empiri-tilhengere gjør som du mener jeg ikke kan gjøre fordi jeg er kristen?
Minner forresten om at jeg ihht til bibelen faktisk er en hedning.
Så til katten.
Den dukket opp utenfor huset en dag, var veldig kontaktsøkende og snill, så vi tok den inn og gav den mat og kos. Den trivdes åpenbart med dette, for den gav ingen tegn på å ville forlate oss. Etter et par dager merket vi at den var konstant søvnig og utmattet, så vi tok den med til dyrlegen. Til mine barns fortvilelse anbefalte dyrlegen avliving, fordi den var alvorlig syk. Vi fulgte anbefalingen. Er dette også en kurant metode for behandling av menneske-dyret?
Det er selvfølgelig et retorisk spørsmål. Jeg tror at en livsanskuelse som tar utgangspunkt i at vi er dyr, og derfor ikke trenger å ta andre menneskers (eller våre egne for den saks skyld)problemer/følelser så veldig høytidelig, fører til tomhet, smerte og apati hos mennesker. Iveren etter å fylle tomheten eller å døyve smerten kan gi seg mange utslag. Ansvarsunnvikelse, kjøpetrang, stoffmisbruk, selvskading m.m. Jeg tror at mennesket er påvirket av en faktor til, nemlig ånd. Nei, jeg kan ikke bevise det, det er basert på min observasjon av menneskene rundt meg og min tro på Guds Ord. Dessuten synes jeg det er ulogisk at alt har blitt til av seg selv. Guds tilbud er å bytte ut menneske-ånden med sin egen, slik at livet får et mer positivt innhold, og vi får endret synet vi har på oss selv og andre mennesker. Kall meg gjerne "bløthjerne" eller andre ting, men det gir i hvertfall livet en mening.
Det er ikke dermed sagt at jeg synes alle ikke-kristne er dårlige mennesker, spesielt ikke her på HFS
Det er Din dag i dag, Herre, Gud, for en herlig dag!
