Godalive skrev:
Sender spørsmålet og påstanden i retur.
Siden du bringer følelseslivet inn i bildet : De fleste av oss har vel en eller annen gang gitt et nærtstånde menneske en gave. Kun for å gjøre vedkommende glad. Ikke under press, uten tanke på motytelse eller annen vinning. Hvilken rasjonell, vitenskapelig fundamentert årsak er det i såfall være for gaven? Eller er en slik gave umulig, da mennesket er et produkt av arv (utvikling) og miljø, og derfor kun opptatt av å styrke sin egen posisjon? Hvis det siste er tilfelle, hvordan kan det så ha seg at man mest sannsynnlig blir såret dersom gaven umiddelbart (evt. billedlig talt) kastes i gulvet og knuses av mottakeren?
Hvis du gir noen en gave er det fordi du selv har utbytte av dette.
1. Det kan forbedre forholdet mellom deg og mottaker
1.b Perslonlige relasjoner er uhyre viktig, og å forbedre disse har mange praktiske fordeler
2. Ved å forvente taknemlighet setter du deg i en posisjon over mottaker, og har forskøvet balansen mellom dere.
3. Man kan bruke gaver til å fore ens eget ego og fromhetsfølelse. Hvis det gir deg glede av å gi noen noe er det like mye et utslag av at du ønsker å oppleve denne gleden som det objektist sett er at de andre blir glade. De som ikke persnlig opplever at de får noe igjen selv av slike utvekslinger tyr sjelden til gave med mindre de er kulturelt påkrevet. Som ved geburtsdager, jul og bryllupp.
Et barn til noen kan også være en belønning i oppdragelsesøyemed.
Hvis man som du nevner ikke skulle ha noen egeninteresse av en slik gave, hvordan kan de da ha seg at man kan bli såret hvis den ikke har den ønskede effekt? Å bli såret er jo en negativ følelsesmessig reaskjon i deg som er det motsatte av at DU føler deg glad og generøs ved å gi en gave. At man opplever noe slikt er jo et sterkt tegn på at man selv er følelsesmessig involvert i transasjonen og forventer et følelsesmessig utbytte av den.
Det kan også være et forsøk på å kjøpe seg god karakter på de religøse krefter som en er overbevist om overvåker en til enhver tid. Man får jo angivelig noen ekstra gullfisker når man er "snille med andre uten omtanke for seg selv." Så her er bare din forventede belønning noe forsinket. Det er jo akkurat dette punktet som kristne organisasjoner bruker for å fiansiere sine eskapader.
Du stiller spørsmålet om man kan gi en gave kun for å gjøre noen glad. Men man må også ta med i betraktningen hva du ønsker å oppnå med å gjøre denne personen glad, og om det også involverer at du selv blir glad av å betale for det. Hvis sistnevtne er tilfelle er jo bare gaven en alminnelig økonomiske transaksjon som alle andre.
Men hvis det viktigste for deg er at du og andre skal være glade og oppleve glede og velbehag i kropp og sjel, er da vel kristendommen et pussig valg av livsfilosofi. Er ikke en rendyrket hedonisme mye bedre egnet til dette da?
Du må jo huske at Hver gledesstund du fikk på jord betales skal med sorg. Så å være glad på jorden, vil jo ha en høy pris for deg og andre siden. Kanskje du dømmer du deg og mottakeren av gaven, som ble glad, til lange pinsler som straff for slik frivoldighet?
Greit?
