|
Villa Ottone
- Trådstarter ottone
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Alene hjemme en stille lørdagskveld.
Da spiller jeg musikk som bare jeg liker. Velkjent men ikke ofte spilt her.
God brukt Eagles med synlig slitasje, men overraskende nok er det lite hørbart. Klassikere på rekke og rad.
Og så en helt uåpnet nypressing av en klassiker fra 1975 på Columbia. . Limited Edition fra Impex Records.
Husker ikke hvor jeg kjøpte den, men angrer ikke. Det låter fett som det skal. Herlig produksjon. Fristes til å skru opp, og spe på med basskontrollen i DP forforsterkeren. Quad ESL2912 tåler det.Sist redigert:
Kos med fyr i ovnen, godt i glasset og ny Macbook.
Spiller både vinyl og strømmer digitalt. Qobuz gir meg Bach med Herreweghe på Harmonia Mundi.
Det smaker godt og klinger deilig. Men irriterende at ikke Qobuz kan spille gapless gjennom Chromecast. Slike klassiske verk som h-moll-messen har mange korte satser som lydmessig glir over i hverandre på gode innspillinger, og det blir skjemmende glipp mellom mange av sporene.Sist redigert:
Klarsynt observasjon. Vi er enige der. Men det tar tid å velge ny...
Mens et godt høyttalerkjøp vurderes, et meget godt et, spiller jeg plater inspirert av en annen HFSer.
Jeg har noen utgivelser fra Speakers Corner, flere enn jeg var klar over. Hvis platesamlingen en gang selges eller går i arv er det dumt å ikke ha oversikt på audiofile nyutgivelser. Mange har jeg fjernet plastfolien på, og da er det ikke mye igjen som viser at det er utgivelse fra SC. Gjennomgang av kjøpshistorie hjelper, og noen har innlegg med reklame for Speakers Corner. Det nærmer seg en oversikt, og jeg spiller album som knapt har vært åpnet.
Jazz dominerer blant disse, nå Ben Webster.
Jeg har alltid vært svak for Ben Webster, og hans umiskjennelige stil, emosjonell og intim.
Anstrøk av audiofil nevrose merkes her når jeg finner anledning til å sammenlikne en Speakers Corner med en originalpressing.
Jeg må tenke meg godt om for å finne forskjell i lyden på disse. SC er uspilt, originalen velbrukt, men det låter ganske likt. Er det ørenes tilvenning som gjør at originalen kjennes et hårstrå mer "analog", eller kan det være 1-2dB nivåforskjell? Gidder jeg å repetere testen, neida. Originalen fra Asylum er god, og da er vel målet for en gjenutgivelse å få det like bra. Godt å ha i arkivet uansett.
En til ligger klar, ikke Speakers Corner riktignok, men tre vinylutgaver og en SACD.
Her er det, ingen overraskelse, rått parti favør av SACDen fra 2003.
Dette er enda en deilig gjenutgivelse jeg knapt har lyttet til, bare testspilt. Den er en sann fryd å høre på.
Remaster fra Das Boot Recording i California, det betyr James Guthrie. Han som bla. vant Grammy for produksjonen av The Wall.
"If you were to own only one SACD, Dark Side of the Moon is it." -sies det
Vinylen kommer i andre rekke her, men jeg mener at den velbrukte originalen låter best av de tre på mitt system.
/End of Audiophilia NevrosaDen Lindley skiva har jeg i original pressing.
Låta Mercury Blues har lenge vært min referanse på tromme innspilling.
Hærlig driv, og sugende gitarspilling
Enig, trommelyden og det levende drivet i Mercury Blues er fantastisk. En juvel i platesamlinga.
Når jeg sjekket detaljer om SACDen med DSOTM kom jeg over tilsvarende produksjon av Wish You Were Here fra 2011.
Beskrevet her av James Guthrie selv.
Stive priser for denne på ebay og discogs , kanskje jeg må unne meg en ny SACD fra Acoustic Sounds.Sist redigert:
Det er lørdag, og vi unner oss å følge den litt.
Trommisen til Lindley var Ian Wallace (ex. King Crimson) .
Mange kjekke liveopptak finnes av Mercury Blues
Her Wallace i fint driv, og Lindley med sin legendariske slidegitar, på Rockpalast. Husker du.
Vi har tilbragt en langhelg i Bergen, på noe som har vært en viktig fritidsaktivitet for oss i årevis.
NM for brassband arrangeres i Grieghallen hvert år, men nå var det tre år siden sist, og oppslutningen og entusiasmen nådde nye høyder.
Jeg spilte selv, nå i lavere divisjoner på lavbluss, men satt flere dager og hørte på de aller beste. Vi nerdet og koste meg veldig omgitt av gamle musikkvenner fra hele landet. Her noen av favorittene i aksjon. Ingen nevnt ingen glemt, for det var mange:
I et travelt program var det ikke tid til mye annet, men på vei til et øvngslokale passerte jeg overraskende en hifi-buttikk og avla en snarvisitt i et forferdelig regnvær. Jeg er en svak sjel og har vanskelig for å gå forbi sånne steder.
Duet Audio har jeg hørt om, men visste ikke hvor butikken lå. Hyggelig og fin butikk, med fornuftig profil og gode varer.
Dynaudio og KEF blant annet, solide og gode ting i godt utvalg. Jeg hadde ikke tid til lytting, men fikk se de aktive KEF LS60 for første gang.
De var mindre og penere enn jeg trodde. Meget plasseringsvennlig og konevennlig, en klar kandidat for eventuell nedgradering her. I tillegg sees noen små kandidater til hjemmekontoret.
Jeg overlot mine gamle Gradient Revolution til en venn for en tid tilbake, og angrer ikke på det.
Nå er disse høyttalerne virkelig historie, da produksjonen er slutt og modellen utgått.
Jeg har gode minner fra blant annet Horten-messa der PM Audio gav en overbevisende demo med diverse akustisk musikk, og spesielt kor. Det ble spilt på Gradient Revolution Mk4 og tilhørende doble basstårn. Når disse nå forsvinner fra markedet klarte jeg ikke la være å falle for et godt tilbud på det siste paret.
Jeg gleder meg til visitt hos Marion og Paul, for å plukke opp disse. Så får vi se hva slags bruk høyttalerne får, når jeg hører hvordan de presterer.
Stormen Otto passerte på vei nordover, og stormen Ottone blåser avgårde sørover.
Tiden går fort, ikke tid til lytting og bilder, bare noen raske inntrykk fra godtebutikken.
Og hyggelig og interessant samtale.
Så skynde seg hjemover i finværet.
Poul Mortensen med PM Audio er en veldig hyggelig og kunnskapsrik fyr, med huset fullt av godsaker. Jeg skulle kjøre fram og tilbake samme dag og hadde bestemt meg for å ikke sette meg ned og lytte. Men vi fant fort tonen og hadde mye å snakke om. Poul er en sann musikkelsker, og vi husket begge en tidlig søndag morgen før åpningstid på Hortenmesssa. Jeg var heldig å fikk være tilstede på en lukket demo med/for gamle Forsman himself, et sterkt hi-fi-minne.
Nå ble det ikke lytting, men Poul tok meg gjennom flere demorom og fortalte om Gradient og historie. Nye Gradient høyttalere, og selvsagt de flotte Altyvox panelene. Det er noe å drømme om.
PM Audio har masse audiofil plater, og jeg kunne ikke gå tomhendt fra de platehyllene. Noen virkelige referansetestplater ble med hjem i farten.
Her en gammel kjenning, nå i 45-utgave. Passer bra, for her skal det testes. Denne er beryktet for sin stortromme, og fornekter seg ikke. Kona kommer løpende og lurer på hva som dunket så voldsomt.Sist redigert:
Grattis!
Kjente seff igjen interiøret i bilen også. 
Gratulerer
mvh
12tommers 45rpm har jeg ikke mange av, måtte tenke meg om for å finne noen i det hele. Her en, direktegravert fra gullalderen. Mer demo- enn test-plate. Den har ikke vært spilt på flere tiår, og få ganger i det hele. Men jammen gøy å høre et trommesett i rommet her.
Jeg har samme Lindley på Speakers Corner, og jeg er ikke i tvil om at den låter bedre enn den gamle originalen fra utgivelsesåret her hos meg. Lyden er klarere og enda mer dynamisk. Instrumenter står mer separert fra hverandre. SC gjør ikke så mye med selve utgangspunktet som man f. eks kan høre på Mofi av og til, hvor det ofte blir litt vel basstungt i mixen. Alle platene jeg har kjøpt fra SC er av god kvalitet mht pressing og vinylen som er tyst. Det er ofte vanskelig å finne feilfrie originaler på bruktmarkedet, og det er også en grunn til å betale litt mer for et album man gjerne vil ha den beste versjonen av.
Gratulerer med nye høyttalere!
Takk for det.Jeg har samme Lindley på Speakers Corner, og jeg er ikke i tvil om at den låter bedre enn den gamle originalen fra utgivelsesåret her hos meg. Lyden er klarere og enda mer dynamisk. Instrumenter står mer separert fra hverandre. SC gjør ikke så mye med selve utgangspunktet som man f. eks kan høre på Mofi av og til, hvor det ofte blir litt vel basstungt i mixen. Alle platene jeg har kjøpt fra SC er av god kvalitet mht pressing og vinylen som er tyst. Det er ofte vanskelig å finne feilfrie originaler på bruktmarkedet, og det er også en grunn til å betale litt mer for et album man gjerne vil ha den beste versjonen av.
Gratulerer med nye høyttalere!
Du har rett ang. El Rayo X, Speakers Corner låter hakket bedre enn originalen. Jeg må sette meg i Quad sweetspot for å høre det tydelig (alt høres jo tydeligst der) Ellers virker det bare som en liten nivåforskjell, og dermed litt S/N. Jeg har samme gode inntrykk av SC gjenutgivelser, alle jeg har låter veldig bra. Tar godt vare på disse nå, har nylig gitt dem ekstra yttercover, noe jeg ellers ikke liker i hyllene.Sist redigert:
Godt spørsmål. Det er bare to alternativ egentlig, beholde eller selge. Jeg har flere stående tilbud på dem, og er åpen for alternativer. De er veldig store og svarte, et visuelt problem, og kanskje litt store for mitt rom. Men du verden som det låter, og jeg har problemer med å la dem gå.
Først skal både Quad og Gradient testes med DSP, så får vi se. Det skal veldig mye til å hamle opp med luftigheten og det grandiose lydbildet til ESL2912.
Og: jeg har blitt glad i akustisk musikk i flere kanaler, og beste jeg har hatt av den sorten var med gamle Gradient som bak/side-høyttalere.
Ja, kan levende se for meg at presentasjonen er noe ulik. Visuelt er Gradientene nette sammenliknet med de store Quadene som blir som skjermbrett i rommet ditt.
Jeg skal aldri (FLW) kvitte meg med trekkspilldiskantene mine…
Ex-Syncrolux sverger til like høyttalere over alt (Maggie 3.6 uten delefiltre men med Hypex-plater) så du får vel bare kjøpe tre Revo 4 til da? Quadene kan finansiere mye de!Sist redigert:
@Valentino aprpopos kringlyd til musikk, det kan nevnes at jeg seriøst vurderte et par Magnepan LRS som bakhøyttalere.
Et år har gått, og desverre ingenting å feire.
Jeg synger i et godt kor med en fantastisk dirigent fra Ukraina. Vi gjennomførte en følelsesladet konsert med orkesteret ifjor vår, der den ukrainske nasjonalsangen ble lagt til. Opptaket som ble lagt ut igår er et sterkt minne. Ikke en stor musikalsk prestasjon, men gjort i full fart med klump i halsen og tårer på kinnet.
Vi sang utenat, på ukrainsk, forsto ikke ordene, men meningen og følelsene. Kan den utenat fremdeles et år etterpå.
Et lurt valg
Hei Ottone, forsøkte å sende deg pm, men usikker på om du har fått den...?
Hm... ca 20 år siden jeg sist var i Stavanger... kanskje på tide å ta en tur.....
Av og til er det ekstra deilig med helg.
Som når vi er sliten og tilfreds etter en knallhard uke med koret, i oppkjøring og orkesterprøver hver kveld og konsert igår.
Ravel "Daphnis & Chloe" med SSO var et løft både for koret og orkesteret, på mange måter det vanskeligste vi har sunget.
Og et av de helt store mesterverk i orkesterlitteraturen. Bare prøvene med Andris Poga var en opplevelse nok for meg.
Fullsatt Valen-salen og mye applaus, ja jeg innrømmer at jeg liker det.
Ottone i aksjon, med minner for livet:
En velfortjent nattlig avrunding med orkesteret, bilder derfra forblir privat, og man sovner ikke så fort etter sånt.
Nå blir det noen dager med fred og ro hjemme, og hifien står til oppvarming..Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…