ErosLoveking skrev:
T A F skrev:
ErosLoveking skrev:
T A F skrev:
Om det finnes noken god MGP låt??? NEI.
TAF
jo, det gjør det faktisk. Sjekk den andre MGP-tråden
Greit nok,men eg velger å definere MGP som søpppel og ikkje låt/musikk/sang/hygge o.s.v..
Det vskal seiast at eg er fan av Keep of Kalessin,men MGP låta deira ner rævvva.
Hiver meg tilbake i sofaen og swtsjer over på RUSH-Rush In Rio. ;D
Skål!!
TAF
Plutselig ser det ut som jeg er forkjemper for MGP. NEI!!!!!
Å joda, det er du Eros. Du har nemlig alltid vist god smak, og det fordrer smak å ha det. ;D
I år som alle andre år går jeg glipp av finalen direkte, men jeg pleier å se det i reprise fordi det går på en tid av døgnet en pappa er omgitt av mye annet ståk. Og jeg må si at jeg ikke helt forstår alt det negative ståket rundt årets finale. De som var med i den gjennomkjøringen og oversikten før gullfinalen som jeg fikk med meg var kompetente (om enn ganske pregløse) eksempler av sine forskjellige genre. Den Motown-pastisjen var ikke akkurat Diana Ross & The Supremes, men Motown-pastisjer sjarmerer alltid. Svulstig soul som også var kompetent representert går også hjem hos mange i de store masser, og de er vel ikke akkurat så avanserte i sin smak som vi kan være. Kompetent Boyband, kompetent metall og kompetent ditt og datt. Ganske pregløst det meste, men likevel såpass kompetent at jeg ikke skjønner hvorfor det blir så mye asing om GP.
Jeg har visse tanker om hvorfor vinneren (som jeg enda ikke kan navnet på fordi finalen går i reprise i bakgrunnen as we are speaking) har vinnersjanser i den internasjonale finalen. Jeg mener i alle fall etter første hele gjennomhøring at den har flere ting som taler for en god plassering. Tror jeg venter til jeg har hørt den bli spilt som vinnerlåt før jeg gjør meg opp en mening.
Men nå tilbake til starten av denne posten. Eros er skapsympatisør med GP, og det er de fleste i denne tråden. For hvorfor ellers bryr folk seg om fenomenet at de gidder skrive på et forum om det? Gome on, med det engasjementet må det ligge en form for kjærlighet til fenomenet GP. Et litt mykt hjerte langt der inne som faktisk kan føle for disse enkle men ofte fengende og følelsesladde melodiene som er så gjennomarbeidede at de glir like lett ned som grønn gele.
Når det gjelder KoK så utgjør de en del av den musikalske utvikling som er viktig. De har endelig klart å vippe sort metall ned fra den "ukommersielle" tronen de har sittet på til nå. Endelig er den musikken også blitt gemen folkekultur. Hverdagsrock for hverdagsmennesker. Det var sannelig på tide. ;D
Tør jeg forresten minne på at vi en gang i tiden nesten sendte dypt teatralsk progrock til GP. Ingerlise og Terje Rypdal featuring Jahn Teigen.
Låten endte på andreplass i den norske finalen. Ser vi en sammenheng her? Jeg har enda ikke sett resultatene fra avstemmingen så jeg vet enda ikke hvem som kom på andreplass, og jeg har som sagt enda ikke lært navnet til vinneren. Men det passer fint å skrive nå når hun Dolly-dama driver på med en av sine plagsomt intelligente forestillinger.