Muslimer i politiet har jeg ingen innvendinger mot - der må det gjerne arbeide et variert personale hva gjelder kultur og religion. Men diskusjonen gjaldt hvorvidt man skulle kunne gå med hijab når man var i uniform, og det er noe annet.
Poenget, overordnet hijabsaken, er at det i en kultur vil finnes et utall grenser, noen av dem med berettigelse, andre som man godt kan kritisere. Over tid er det også mulig at alle grenser etterhvert vil bli borte, og at "anything goes."
MEN - man kan ikke late som om grensene er blitt borte over natten, uten å legge et grunnlag for hvorfor de skal vekk. Og over de seneste tyve årene har vi i Norge blitt utsatt for et sosialeksperiment som har gått såpass fort at det har skapt problemer.
Noen grenser har jeg lyst til å forsvare sterkt. Ytringsfriheten og trykkefriheten, for eksempel. Så om jeg ser noen oppfordre til at en forlagsredaktør skal drepes, fordi han har utgitt en bok som en imam i et annet land misliker, så skal man ikke gi etter på det punktet. Og kanskje skal man kaste de som kom med den oppfordringen i fengsel, eller ut av landet.
Tilsvarende når det gjelder norske borgeres adgang til utdanning, likebehandling og kvinners rettigheter - inklusive forbud mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, o.a. Og jeg finner det uforståelig at man forsvarer f.eks. sistnevnte utfra en misforstått holdning om at fremmede kulturers skikker skal respekteres, og må tillates, i Norge.
Men det er usedvanlig vanskelig å trekke grenser - hva er klokt, hva blir stupdumt?
Årsaken til at de rødgrønne tapte valget skyldes ikke gamle skillelinjer mellom kommunisme/kapitalisme. Det skyldes heller ikke at det har gått dårlig med norsk økonomi, snarere tvert imot (selv om skyene samler seg nå). Det skyldes ikke at nordmenn ikke får godt stell. Ting kan alltid forbedres, men sammenlignet med et hvilket som helst annet land, har vi det usedvanlig forbannet godt i Norge. Så valgutfallet skyldes ikke materiell misnøye, om så var burde de rødgrønne fått større oppslutning, for likefordelingen av materielle goder vil ikke øke under de borgerlige.
Nordmenn ville ha grensesetting. Og i fjor var denne tendensen så sylklar at det var et tydelig blå/blått flertall. Siden den tid har H og Frp spilt ballen av banen så mange ganger at de mistet dette. Men nordmenn vil uansett ha grensesetting - velgerne vendte seg vekk fra de rødgrønne fordi de har mistet troen på at gode nok grenser vil bli trukket opp på den fløyen. Og det til tross for at både Ap og Sp forsøkte å stramme til, men ikke overbevisende nok. Det er ikke ost nordmenn vil at det skal trekkes opp grenser mot.
Så nå ville man se om de borgerlige kan få det bedre til. Og det blir litt av en nøtt å knekke, for Solberg må hente støtte fra to partier som ikke har lyst til å trekke grenser på akkurat de områdene nordmenn ønsker at det skal dras noen tydelige linjer. Og Solbergs eget parti har en agenda på arbeidsinnvandring, og Venstre ønsker fri flyt sammenlignet med Frp.
Så personlig er jeg litt pessimistisk. Jeg tror ikke norske velgere får det de ønsket, da de styrte stemmene sine til disse fire partiene. Eller som erato sa det, skal bli spennende å finne ut hva vi egentlig stemte på.
