Da mangler jeg intet, og savner det meste!
Den nøgne Ø ligger på ganen, svineknoken - marinert det siste døgn i bayer og Caol Ila, samt noe hvitløk og annet stæsj som lå framme - har forlatt sin plass i kjelen (dampkokt i sin marinade), og skal få sin sprø svor under grillelementet. Jeg har slått på stortrommen, og bevilget noe ertestuing ved siden (sammen med mandelpotetene som er kokt i smør sammen med utvalgte krydderier). Siden jeg anser grønnsaker som spise skapt for kveg, blir det ingen gulrotkake.
Nå sitter jeg mest og samtaler med meg selv om rettferdighetproblematikk. Det står altså tre malt på bordet, og de skal alle ha sin oppmerksomhet, og ingen skal føle seg tilsidesatt. Det er Caol Ila (18), Lagavulin (Double Matured) og Laphroaig (Quarter Cask). Jeg har bestemt meg for å la meg behage i tre omganger (ganger tre), og se på omgangene som likestilte. Så for hver omgang (med sine tildelte rekkefølger ut fra grunnleggende rettferdighetsprinsipper), så tilbakestiller jeg Guds klokke.
Ellers sitter jeg og lar meg behage av luftens vibrasjoner, mens jeg resiterer i mitt indre Dylans kanskje største poetiske ytelse: All the tired (tied?) horses in the sun / How'm I supposed to get any ridin' done? Hmm.
Da savner jeg intet, og mangler det meste.
Gudruuuuuuuuuunnnd
Takk til dere alle for hjertelige gratulasjoner, og spesielt til det tyske folk, representert ved D&W Repair.