Valentino skrev:
Dire Straits etter Dire Straits.
Etter Communique tror jeg vi sier. Og årsaken er ganske åpenbar: Når ble det akseptabelt med låter som i snitt er rundt 25 minutter i den enkle genren? Sålenge de holdt seg (hårfint) under fem minutter (i snitt) passerte de gjennom nåløyet mitt, men fra Making Movies og dens tidssløsing var det strengt tatt over. Og det er noe jeg ikke skjønner meg på, altfor lange låter. Egentlig går grensen et sted mellom tre og fire minutter, fem til nøds. Dette er rock, for fanden. Samme gjelder for pop, der låtene strengt tatt bør være under fire minutter. Roots/americana-orientert rock som DS skal ikke ha så lange låter.
@ Vredens: En dårlig Moog finnes ikke, hvis du da ikke mener ødelagte moog-er. Når det gjelder åttitallet var det FM-synther som Yamaha DX7 som gjorde lydbildet så ekstremt ensformig på synth-siden. Spesielt jazzen var plaget av de samme patchene på DX7 som gikk igjen på alle plater, men også pop-en. Men en deilig analog synth som Moog vil aldri bli dårlig i seg selv, og jeg kan ikke huske å ha hørt den dårlig anvendt. Tøff synth-bass er vel det viktigste Moog ble brukt til på åttitallet.