Diverse The Loudness war

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Liotheles skrev:
    40 år jubileumsutgaven er den første utgivelsen på CD jeg har hørt som IMO rettferdiggjør den superbe musikken. Her er varmen og fylden fra vinylen beholdt samtidig med at de har klart å få det til å låte detaljert, glassklart og med mer klang fra instrumentene. Vidunderlig jobb av Mr. Wilson :)

    Står litt her...
    http://starsdie.com/wp/jethro-tulls-aqualung-mixed-by-steven-wilson/
    http://www.progarchives.com/forum/forum_posts.asp?TID=78459
    Faen; da ble jeg nødt til å bestille den samlerutgaven (LD/CD/Blu Ray).

    Takker for tipset om denne; den hadde gått meg hus forbi.
     

    atledreier

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    30.01.2011
    Innlegg
    607
    Antall liker
    211
    Sted
    Sandnes
    Melissa Horn - Innan jag kjände dig.

    Den føles litt frisk, kanskje noen kan kjøre en analyse?
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Hedde skrev:
    Liotheles skrev:
    .....denne 40 year anniversary remasteren (egentlig en ny stereo mix) av Jethro Tull - Aqualung syns jeg virkelig har blitt bra.
    Steven Wilson fortjener cred for arbeidet!
    Var spent på hvordan denne måler i Masvis...ser bra ut....har du flere detaljer?
    Den er ikke direkte dårlig, men jeg foretrekker likevel den gamle Chrysalis utgaven fra 1996. Den har mer luft under vingene, ingen "porno-eq", og den har også langt mer dynamikk. Hvis man skrur opp 6-7 dB på Chrysalis vs 40-års remaster så har man ca samme lyttenivå. Dermed er dynamikforskjellen egentlig større enn det MASVIS grafene skulle tilsi.
     

    pedal

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    5.403
    Antall liker
    3.171
    Torget vurderinger
    1
    Mr-T skrev:
    Dermed er dynamikforskjellen egentlig større enn det MASVIS grafene skulle tilsi.
    Interressant. Hva med en DR analyse, noen? -Den gir en entydig tallverdi som forenkler jobben med å sammenligne forskjellige utgivelsers komprimeringsgrad.

    DR-programmet kan enkelt og gratis installeres i Foobar. Virker også på hi-rez og kan analysere flere album om gangen (en hel mappe hvis den ikke er for stor).
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Det blir sikkert noenlunde det samme. Disse snitt-tallene for dynamikk man får ut er i grunn bare en indikator på om ting er ekstremt komprimert eller peak-limited. I grunn mest nyttig for å sammeligne forskjellige mastere.

    Men - når en remaster er EQ'et såpass tungt som Aqualung så blir det litt avvik. Man vil få forskjellig DR-tall hvis man gjør masse EQ, selv uten å gjøre noe med dynamikken.
     

    pedal

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    5.403
    Antall liker
    3.171
    Torget vurderinger
    1
    Mr-T skrev:
    Det blir sikkert noenlunde det samme. Disse snitt-tallene for dynamikk man får ut er i grunn bare en indikator på om ting er ekstremt komprimert eller peak-limited. I grunn mest nyttig for å sammeligne forskjellige mastere.
    Nei, denne generaliseringen av DR stemmer ikke med min erfaring. Jeg har DR-testet en drøss album, og analysen graderer hårfint på en skala fra (som regel) 7 til 15. Man får en nøyaktig verdi for hver eneste låt på hvert album.

    Det er nedlagt et seriøst forsknings-/programmeringsarbeid i DR. Analysen tolker forholdet mellom peak og snittverdien i musikken.
    eg har kontrollyttet og det man hører korrelerer bra med hva man måler.

    DR-analysen er i ferd med å bli en internasjonal standard. Her bør Løten slå følge.
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Det jeg mente var at DR-tallet i seg selv ikke er noen indikator på hvorvidt en innspilling er komprimert/peak-limited. Faktisk ikke.

    Man kan få lave DR verdier selv uten å komprimere noe som helst, og man kan få høye verdier selv om man komprimerer. Det kommer i grunn mest an på musikken og instrumenteringen.

    F.eks en trommesolo vil fint kunne få et DR-tall på 15 selv med svært hard komprimering, mens et orgelstykke havner på akkurat det samme helt uten komprimering.....
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    DR-tallet er altfor simpelt som indikator - det introduserer en glatting over et helt album, og kan være meget misvisende. Noen få spor med lave verdier kan trekke snittet ned, mens albumet som helhet kan være meget akseptabelt.
    Man må, som masvis, inn i enkeltsporene for å kunne gjøre seg en oppfatning.
    Og det kunne vært interessant å få DR-verdiene på de to versjonene av Aqualung som er blitt vist nå.
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Det samme gjelder Crest verdien man får i MASVIS også, det er et snitt som i grunn ikke sier så altfor mye. Bølgeformen er det som er mest interessant egentlig.

    Jeg skal se på de to Aqualung utgavene i løpet av dagen.....
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    OK, Aqualung på slaktekrakken. 40th Anniversary remastered vs Chrysalis CD'en.

    Ian Anderson sier følgende, og legg merke til det jeg har uthevet.
    "Re-mastering is just the cleaning up and making a new copy of the original stereo master - which usually results in a clearer and more sparkling listening experience than the original, when CDs were usually just the vinyl master copied straight to the then new CD medium. These days, with digital audio, we can afford to get more dynamic range and frequency response compared to the vinyl album and (God forbid) cassette versions of old."

    Han har rett delvis rett i det med "frequency response", for 40års versjonen av Aqualung er VELDIG boostet både i topp og bånn. Det ser vi på grafene under som er FFT analyse av begge to lagt over hverandre. Den blå er Chrysalis.



    Så var det dynamikken da...



    Bølgeformene ser sånn ut:



    40års versjonen er subjektivt sett 7 dB høyere enn Chrysalis. En nøye analyse av bølgeformene gir ca samme resultat. 7 dB mindre dynamikk altså. What a bummer, Ian.
     

    Vedlegg

    marsboer

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.04.2010
    Innlegg
    4.356
    Antall liker
    1.701
    Sted
    Phobos
    Siden 40-års utgaven er boostet såpass som den er i bassområdet så er en naturlig konsekvens av dette større utslag i bølgeformen. Ergo trenger det ikke nødvendigvis være snakk om så mye som 7db redusert dynamikk generelt, men rett og slett mer bass, noe som fyller ut waveformen vesentlig mer.
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Det er like stor forskjell de partiene der det ikke er noe bass også, f.eks introen og det svake partiet som begynner ved ca 1 minutt hvor det bare er gitar og vokal.

    7 dB forskjell er et tall jeg fant ved lytting, og kun det. Men en bølgeform-inspeksjon støtter dette til en viss grad.
     

    marsboer

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.04.2010
    Innlegg
    4.356
    Antall liker
    1.701
    Sted
    Phobos
    Mr-T skrev:
    Det er like stor forskjell de partiene der det ikke er noe bass også, f.eks introen og det svake partiet som begynner ved ca 1 minutt hvor det bare er gitar og vokal.
    Ja, jeg ser det når jeg ser nærmere på waveformen. Det var ment mer som tilleggsinfo.
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Jeg vet noen synes jeg er en imbesill av en dustete tullefjomp som disser 40årsutgaven, men jeg liker den ikke. Den er friskere og mer "in your face", men noe av magien har gått tapt, spesielt rommeligheten i miksen er ikke der på samme måte.

    Å remastre et sånt mesterverk er litt som å overprøve Van Gogh ved å male over hans solsikker med litt friskere kraftigere maling..... IMHO.
     

    pedal

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    5.403
    Antall liker
    3.171
    Torget vurderinger
    1
    vredensgnag skrev:
    DR-tallet er altfor simpelt som indikator - det introduserer en glatting over et helt album, og kan være meget misvisende. Noen få spor med lave verdier kan trekke snittet ned, mens albumet som helhet kan være meget akseptabelt.
    Man må, som masvis, inn i enkeltsporene for å kunne gjøre seg en oppfatning.
    Og det kunne vært interessant å få DR-verdiene på de to versjonene av Aqualung som er blitt vist nå.
    DR-analysen gjøres spor for spor. Og den genererer en rapport som viser DR-verdi spor for spor, så det er enkelt å dypdykke i et album med mange låter. Samtidig som man kan forholde seg til det veide gjennomsnittstallet for albumet under et. Kjekt når man skal sammenligne 2 versjoner av samme album, slik som her.

    Raportens enkeltmålinger viser også max level for hvert spor. Er de presset opp i "-0,0dB" så lukter det brickwall komprimering de luxe.

    ---------

    REMASTERS GENERELT:

    EQ:
    I motsetning til Mr-T og andre, så har jeg en pragmatisk holdning til EQ, beroende på utgangspunktet. 70-talls rock ble mastret for 70-talls lydutstyr med vinyl som medium, og vurdert gjennom 70-talls monitorutstyr. Datidens utstyr hadde generelt sett mer farging og kulør, både i bass og diskant. En gjengs 70-talls platespiller hadde også mer boogie faktor og fleskete mellombass. Heller ikke mye oppløsning fra en 400-kroners pick-up anno 1975. En ganske sumarisk og betont diskant. Selv i dag skal må du opp i pris for å få en pickup med glatt og oppløst diskant.
    Vår tids utstyr, med CD som medium, er mer tonalt nøytralt og farger lyden mindre. Strammere lyd, mer båndbredde/utstrakthet på flankene, mindre fedme fra HT-kabinetter og forsterkere med mer kontroll/dempningsfaktor.

    At man således går inn og justerer EQ med moderne studiomonitorutstyr, for at det skal låte bedre/riktigere på moderne avspillingsutstyr, ja det er smart.
    -Dette gjelder som sagt typisk 70-talls rock/pop, og forutsatt "alt med måte" En liten touch her og der.

    Når det gjelder akustisk musikk som jazz/klassisk, så foretrekker jeg disse uten EQ, noe som også er mest vanlig rundt forbi.

    Dynamisk komprimering:
    Her er jeg helt på linje med Mr-T. Enhver komprimering forringer lytteopplevelsen, uansett opphavsalder og sjanger, når jeg avspiller dette på mitt moderne hi-fi utstyr.
    Men jeg er ikke helt hysterisk. Jeg tolererer litt komprimering, spesielt hvis utgangspunkter er bra.
    Etter mitt skjønn er det ikke EQ, men overdreven dynamisk kompresjon som ødelegger de mange remasters som har kommet de siste 10-15 årene.

    AQUALUNG SPESIELT:
    Jeg har ikke hørt denne nye 40års utgaven, men det virker som om de som er fornøyd vektlegger den nye EQ og at de ikke henger seg opp i komprimeringen.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.277
    Antall liker
    34.813
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    En mulig grunn til den eq-boosten i den øverste oktaven på 40-årsutgaven kan være for å motvirke den litt "varmere" lyden fra en komprimert innspilling. Altså først booste, komprimere og klippe (!) for å få den så "loud" som noen mente var kommersielt nødvendig, og deretter legge på eq i øverste oktav for å få omtrent samme subjektive klangbalanse. Ja, og litt ekstra bass for å få det til å "låte fett", selvsagt.

    Jeg tror jeg skal gjenutgi Ibsen, jeg. Remastret og forbedret. Sånn begynner den nye luksusutgaven av "Peer Gynt" for samlere, "Collectors Gold Edition", vet dere:
    ÅSE: PEER, DU LYVER!!!!
    PEER GYNT (UTEN Å STANSE): NEI, JEG GJØR EI!!!!
    ÅSE: NÅ, SÅ BANN PÅ AT DET ER SANT!!!!
    PEER GYNT: HVORFOR BANNE!!!!
    ÅSE: TVI, DU TØR EI!!!! ALT I HOP ER TØV OG TANT!!!!

    Fast forward til slutten:
    SOLVEIG (SYNGER SAKTE): SOV DU, DYRESTE GUTTEN MIN!!!!
    JEG SKAL VUGGE DEG, JEG SKAL VÅKE!!!!
    GUTTEN HAR SITTET PÅ SIN MODERS FANG!!!!
    DE TO HAR LEKET HELE LIVSDAGEN LANG!!!!
    GUTTEN HAR HVILET VED SIN MODERS BRYST!!!!
    HELE LIVSDAGEN LANG!!! GUD SIGNE DEG, MIN LYST!!!!
    GUTTEN HAR LIGGET TIL MITT HJERTE TETT!!!!
    HELE LIVSDAGEN LANG!!!! NU ER HAN SÅ TRETT!!!!
    SOV DU, DYRESTE GUTTEN MIN!!!!
    JEG SKAL VUGGE DEG, JEG SKAL VÅKE!!!!
    KNAPPESTØPERENS STEMME (BAK HUSET): VI TREFFES PÅ SISTE KORSVEIEN, PEER!!!!
    OG SÅ FÅR VI SE OM!!!! JEG SIER IKKE MER!!!!
    SOLVEIG (SYNGER HØYERE I DAGGLANSEN): JEG SKAL VUGGE DEG, JEG SKAL VÅKE!!!!
    SOV OG DRØM DU, GUTTEN MIN!!!!

    Bare rydd plass under neste års juletre, dette blir en megahit. Mesteparten av remasteringen er faktisk ferdig allerede. Jeg trenger bare å finpusse pressemeldingen om hvordan denne remasteringen får frem den iboende intensiteten i Ibsens verk og gjør det tilgjengelig for nye generasjoner. Og så noen bilder på glanset papir for kvalitetsinntrykkets skyld.
     

    Liotheles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    13.02.2002
    Innlegg
    2.822
    Antall liker
    707
    Torget vurderinger
    4
    Imbesil dustete tullefjomp ??? Langt ifra!
    Du underbygger iallefall dine meninger med målinger mens jeg kun låner mine slitte ører til de forskjellige versjonene og ender opp med å like 40 års utgaven best. Helt greit å ha forskjellig smak ;)

    Pedal er nok inne på det. Jeg liker den nye EQ'n !

    Steven Wilson har visst remasteret noen gamle King Crimson skiver også. Må sjekkes ut, kanskje jeg nok en gang kan kose meg med en god remaster. For sett i sammenheng med hvor mye elendig remasters som er gitt ut opp gjennom årene syns jeg jammen det Wilson gjør er blant det bedre. Vi er på rett spor. Tross alt ;)
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Jo jeg er enig forsåvidt, det er gjort langt værre remasters. Man har i hvertfall hatt en mer intelligent tanke bak enn bare å booste volumet med denne her.

    Men klangbalansen på 40års remasteren er VELDIG forskjellig fra Chrysalis CD'en, eller LP for den saks skyld. Greit å være klar over.

    Men jeg er vel en purist som helst vil ha den litt tynne opprinnelige lyden i stedet for en mer oppdatert og fetere lyd med mer bass og topp. En sånn retro-fyr som liker å hugge veden sin sjøl.... ;)
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Asbjørn skrev:
    En mulig grunn til den eq-boosten i den øverste oktaven på 40-årsutgaven kan være for å motvirke den litt "varmere" lyden fra en komprimert innspilling. Altså først booste, komprimere og klippe (!) for å få den så "loud" som noen mente var kommersielt nødvendig, og deretter legge på eq i øverste oktav for å få omtrent samme subjektive klangbalanse. Ja, og litt ekstra bass for å få det til å "låte fett", selvsagt.
    Nah.. det er så veldig mye mer topp på denne 40-års versjonen at det var nok ikke derfor.

    Komprimeringen som er gjort er forholdsvis mild sammenlignet med hva som er gjort med EQ.

    Som Pedal er inne på så er det forsåvidt greit å friske opp med litt EQ, men innen rimelighetens grenser. De grensene har man hatt et temmelig liberalt forhold til her synes jeg.
     

    trex

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    05.07.2003
    Innlegg
    916
    Antall liker
    29
    Og for å gjøre forvirringen komplett kan kompresjon virke som eq.....

    Man bruker kompresjon for å dempe bassenergi og for å dempe aggressive ssssss'er og høye peaker, og det fungerer i praksis som en form for eq.

    Alt blir litt kjedeligere, MEN det KAN høres ut som det blir mer trykk og lyden litt fetere. Spesielt på små forbrukeranlegg, ipod'er og i særdeleshet på "elektronisk" (om man vil) musikk. Altså med lite "ordentlige " instrumenter.

    Og der har man dessverre 95% av forbrukerne av musikk. Dermed blir de som foretrekker full dynamikk spilt av på anlegg i +50 000 kroners-klassen ofret på økonomiens alter.


    Igjen synes jeg det hadde vært på tide med 2 versjoner av samme miks.
    En rett fra miksebordet, slik mikseren hørte det i sine monitorer, og en versjon omtrent som det er i dag, slik at folk flest får det de er vant til.


    Tror kanskje det er raskeste vei til bedre lyd for entusiastene, og også et nytt marked for de som distribuerer musikk.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.277
    Antall liker
    34.813
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    trex skrev:
    Og for å gjøre forvirringen komplett kan kompresjon virke som eq.....

    Man bruker kompresjon for å dempe bassenergi og for å dempe aggressive ssssss'er og høye peaker, og det fungerer i praksis som en form for eq.

    Alt blir litt kjedeligere, MEN det KAN høres ut som det blir mer trykk og lyden litt fetere. Spesielt på små forbrukeranlegg, ipod'er og i særdeleshet på "elektronisk" (om man vil) musikk. Altså med lite "ordentlige " instrumenter.

    Og der har man dessverre 95% av forbrukerne av musikk. Dermed blir de som foretrekker full dynamikk spilt av på anlegg i +50 000 kroners-klassen ofret på økonomiens alter.

    Igjen synes jeg det hadde vært på tide med 2 versjoner av samme miks.
    En rett fra miksebordet, slik mikseren hørte det i sine monitorer, og en versjon omtrent som det er i dag, slik at folk flest får det de er vant til.

    Tror kanskje det er raskeste vei til bedre lyd for entusiastene, og også et nytt marked for de som distribuerer musikk.
    Ja, helt enig.

    Problemet er bare at vi audiofile også har latt oss lure altfor lenge. Prøv bare å grave frem noen "audiophile collector's edition" remasteringer av gamle innspillinger. Blurben på coveret skryter av 24/96 eller 24/192 signalkjede, puritansk studiokabling av det reneste unobtainium, og skiva er gjerne trykket på gullfolie i stedet for aluminium. Og audiofile nikker med kjennermine og sier at "jo, den låter meget bedre". Realiteten er at den bare er skrudd opp 3-4 dB og eq'et såpass at den låter litt mer "spennende". Resten fikser den psykoakustiske effekten av at litt høyere lyd vanligvis låter litt fyldigere og bedre. Så vi har i høyeste grad bidratt til at ting har blitt som de har blitt, vi også.
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Disse japanske SHM greiene er vel stjerneeksempelet der, og mange audiofile har latt seg lure. Eventuelt at de synes denne "besudlede" lyden er finere, noe vi jo stadig ser eksempler på, senest på forrige side i denne tråden.
     

    Liotheles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    13.02.2002
    Innlegg
    2.822
    Antall liker
    707
    Torget vurderinger
    4
    Mr-T skrev:
    Disse japanske SHM greiene er vel stjerneeksempelet der, og mange audiofile har latt seg lure. Eventuelt at de synes denne "besudlede" lyden er finere, noe vi jo stadig ser eksempler på, senest på forrige side i denne tråden.
    Aqualung besudlet? Så jeg har blitt lurt ???

    Da gjelder det i tilfelle Ian Anderson selv også.........


    Et intervju med Ian Anderson:
    http://www.bloomberg.com/news/2011-...-still-not-satisfied-with-1971-aqualung-.html



    Originally posted by Steven Wilson on his Facebook page:

    "Since Ian Anderson has been talking about this, I guess it's now official. I recently completed a brand new mix of Jethro Tull's "Aqualung" for a 40th anniversary edition. As always the remix is super faithful to the original, but with much improved sonic clarity (something that just can't be achieved with remastering). Also remixed for inclusion were many other studio tracks from the 1970-71 period (several previously unreleased), and a 5.1 mix. It should be out on EMI in September."
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Man må se ting litt i historisk perspektiv her. Ian vil kanskje at Aqualung skulle vært laget i dag, og ikke for 40 år sida. Men den ble laget da, og hvorfor kan man ikke presentere verket slik det faktisk ble? Som jeg har antydet før så er det nesten som om Van Gogh eller Michelangelo skulle dukke opp igjen nå og male om igjen alle bildene sine. Det hadde blitt annerledes, om ikke annet.

    Noe av sjarmen med musikk fra 70-tallet er at den er fra 70-tallet, den låter 70-tall, og det spilles som de gjorde på 70-tallet. Alt er 70-tall.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Mr-T skrev:
    Man må se ting litt i historisk perspektiv her. Ian vil kanskje at Aqualung skulle vært laget i dag, og ikke for 40 år sida. Men den ble laget da, og hvorfor kan man ikke presentere verket slik det faktisk ble? Som jeg har antydet før så er det nesten som om Van Gogh eller Michelangelo skulle dukke opp igjen nå og male om igjen alle bildene sine. Det hadde blitt annerledes, om ikke annet.

    Noe av sjarmen med musikk fra 70-tallet er at den er fra 70-tallet, den låter 70-tall, og det spilles som de gjorde på 70-tallet. Alt er 70-tall.
    Jeg har nok en mer pragmatisk holdning. Selv om det nok kan være at de originale utgivelsene kan låte bedre, så foretrekker jeg forbedringer når det foreligger. Ser ikke helt poenget med å lytte til dårlige utgivelser fra 70- tallet bare fordi de er fra den gang da.
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Jeg snakket om CD utgivelser da. Det er fra 81 og oppover. En CD som er en 1:1 kopi av mastertapen kan neppe bli "bedre", bare annerledes.
     

    Liotheles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    13.02.2002
    Innlegg
    2.822
    Antall liker
    707
    Torget vurderinger
    4
    Mr-T skrev:
    Man må se ting litt i historisk perspektiv her. Ian vil kanskje at Aqualung skulle vært laget i dag, og ikke for 40 år sida. Men den ble laget da, og hvorfor kan man ikke presentere verket slik det faktisk ble? Som jeg har antydet før så er det nesten som om Van Gogh eller Michelangelo skulle dukke opp igjen nå og male om igjen alle bildene sine. Det hadde blitt annerledes, om ikke annet.

    Noe av sjarmen med musikk fra 70-tallet er at den er fra 70-tallet, den låter 70-tall, og det spilles som de gjorde på 70-tallet. Alt er 70-tall.
    Det handler vel ikke om å male noe på nytt igjen? Men derimot å få fram de fargene som var der da maleriet ble malt!

    Ian sier vel noe sånt som at studioet i 1970 på Basing Street var helt nytt og ikke innkjørt, mye nytt teknologisk utstyr og de fikk ikke rattet lyden skikkelig. Han ga nesten opp å få til den lyden han ville ha på Aqualung. Han hyller Steven Wilsons jobb med remix'n.
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Liotheles skrev:
    Det handler vel ikke om å male noe på nytt igjen? Men derimot å få fram de fargene som var der da maleriet ble malt!
    Når de "fargene" ikke var der på det ferdige produktet (mastertapen og LP'en) så blir det jo å male det på nytt. Synes jeg.

    Men det er helt greit å ville forandre på egne verk. Det har kunstnere gjort i all evighet, men det er lov for publikum å ikke like det også.
     

    Liotheles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    13.02.2002
    Innlegg
    2.822
    Antall liker
    707
    Torget vurderinger
    4
    Mr-T skrev:
    Liotheles skrev:
    Det handler vel ikke om å male noe på nytt igjen? Men derimot å få fram de fargene som var der da maleriet ble malt!
    Når de "fargene" ikke var der på det ferdige produktet (mastertapen og LP'en) så blir det jo å male det på nytt. Synes jeg.

    Men det er helt greit å ville forandre på egne verk. Det har kunstnere gjort i all evighet, men det er lov for publikum å ikke like det også.
    Får ikke helt formulert dette riktig så jeg siterer heller Steven Wilson (fra booklet med CD'n), mine uthevinger:

    "Ian has stated that the original recording sessions for Aqualung was a struggle to overcome the technical shortcomings of the studio situation the band found themselves in, and it's certainly the case the original release is more a triumph of writing and performance than it is of sonic excellence.
    But I was pleased to discover that what was on the multitrack master tapes sounded better than the 1971 mix would suggest. Using the digitally transferred 16 and 8 track tapes we were able to get a lot more tone from the instruments , as well as a much greater sense of depth and clarity in the sonic picture."
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Han snakker om remixen. Det er noe annet enn å remastre den originale mixen.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Mr-T skrev:
    Han snakker om remixen. Det er noe annet enn å remastre den originale mixen.
    Tror vi snakker forbi hverandre. Denne tull-utgivelsen kommer bare som remix i den siste jubileumsutgaven. Det samme gjelder vel den medfølgende vinylen. Og låter det bedre enn noen gang før, da er i det minste jeg fornøyd.
     

    Liotheles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    13.02.2002
    Innlegg
    2.822
    Antall liker
    707
    Torget vurderinger
    4
    Poenget er at fargene var der i utgangspunktet ;)
     

    Polka

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.07.2003
    Innlegg
    5.467
    Antall liker
    3.611
    Torget vurderinger
    96
    Mr-T skrev:
    Disse japanske SHM greiene er vel stjerneeksempelet der, og mange audiofile har latt seg lure. Eventuelt at de synes denne "besudlede" lyden er finere, noe vi jo stadig ser eksempler på, senest på forrige side i denne tråden.
    Så enig. Alle SHM cd'ene jeg har hørt har vært dårligere enn den originale versjonen. De kjører opp nivået i toppen en smule + at de komprimerer. Låter dritt, men man hører detaljene litt bedre :-X Har også hørt Steely Dan Aja SHM-SACD. Absolutt ikke imponerende den heller.
    Jeg finner slikt provoserende, og det er også nok av folk som lar seg lure. Irriterende.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.277
    Antall liker
    34.813
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Blandet drops, Ry Cooder's "Pull Up Some Dust and Sit Down", 2011. Et ettertrykkelig oppgjør med tingenes tilstand i USA, men den hadde vært enda bedre hvis den hadde blitt lagt 8-10 dB lavere.
     

    Vedlegg

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.277
    Antall liker
    34.813
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    En av fjorårets kritikerfavoritter, Florence + the Machine "Ceremonials".



    Den låter ikke slik som coveret kan tyde på, men mer som man kanskje må forvente av en bestselger i 2011:



    ReplayGain mener at den bør skrus ned med 10 dB, men den klipper like ille da. Spar de pengene til noe annet.
     

    Vedlegg

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Mr-T skrev:
    Man må se ting litt i historisk perspektiv her. Ian vil kanskje at Aqualung skulle vært laget i dag, og ikke for 40 år sida. Men den ble laget da, og hvorfor kan man ikke presentere verket slik det faktisk ble? Som jeg har antydet før så er det nesten som om Van Gogh eller Michelangelo skulle dukke opp igjen nå og male om igjen alle bildene sine. Det hadde blitt annerledes, om ikke annet.

    Noe av sjarmen med musikk fra 70-tallet er at den er fra 70-tallet, den låter 70-tall, og det spilles som de gjorde på 70-tallet. Alt er 70-tall.
    Problemet er jo at Aqualung var en fiasko lyd og produksjonsmessig; kanskje den plata med dårligst lyd fra 1971 så lenge vi snakker om "store" band. Studioet var nytt; ingen kjente utstyret og akustikken (Zeppelin tok det lille studioet vegg-i-vegg; Aqualung og Zeppelin 4 er innspilt samtidig). Bandet spillte inn plata to ganger og var likevel ikke fornøyd. 1996 utgaven er fæl. låter flatt og livløst. De som fortrekker denne fremfor 40 anniversary utgaven er sære. Forøvrig kommer det visstnok et tiløsvarende Thick as a Brick utgave i år - jeg gleder meg...
     
    M

    Mr-T

    Gjest
    Jeg skjønner overhodet ikke hva dere prater om. Hos meg låter 1996 utgaven mer åpent og romslig enn den nye mixen, som er høy og "in your face", og mangler luft og detaljer. Som jeg har sagt snart 100 ganger så liker jeg den orignale best, og at folk synes jeg er sær tar jeg som et kompliment. ;)
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Mr-T skrev:
    Jeg skjønner overhodet ikke hva dere prater om. Hos meg låter 1996 utgaven mer åpent og romslig enn den nye mixen, som er høy og "in your face", og mangler luft og detaljer. Som jeg har sagt snart 100 ganger så liker jeg den orignale best, og at folk synes jeg er sær tar jeg som et kompliment. ;)
    1996 utgaven er ikke original men en dårlig remaster....
    Hør på original vinyl eller Classic sin versjon. Den er lysår bedre enn 1996 utgaven...
    Anniversary utgaven har da langt mer luft og detailjer enn 1996 CD'en; merk: jeg har kun hørt LP versjonen...
     

    achri-d

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    01.10.2005
    Innlegg
    655
    Antall liker
    83
    Sted
    Kolsås
    Torget vurderinger
    3
    Voff skrev:
    De som fortrekker denne fremfor 40 anniversary utgaven er sære.
    Neppe. Jeg lot den spinne forleden og er overbærende overrasket over utsagn som dette. Mvh
     

    The Edge

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    30.05.2011
    Innlegg
    349
    Antall liker
    0
    Har fulgt denne tråden med stor interesse og begynt eksprimentere litt med teoriene om at eldre cd skiver låter så mye bedre. Og gjett hva? Det er etter min erfaring nå også korrekt :)

    De siste par kveldene har jeg dratt frem en god del eldgamle cd skiver, blant annet et Bon Jovi album fra 95 (These Days), og et par more music samleskiver. Og det er nesten komisk hvor fet lyd/dynamikk det er på disse gamle skivene. Trommene sitter som klistret i øregangene, musikerne er så godt plassert i lydbildet at det er til å grine av, og man blir dratt inn i musikken på en ubeskrivelig måte. Blir bare sittende å glise foran anlegget :) :) Absolutt utrolig opplevelse, intet mindre.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn