Diverse The Loudness war

[trex]

Ingen tvil om at det er veldig mange musikere som har vanskelig for å bedømme et sluttprodukt på korrekt måte. Derfor gjør de ikke det i så stor grad heller, men konsentrerer seg ofte om lyden i eget instrument og lydrigg i de fleste tilfeller. Selv om de etterhvert er tvunget til å være teknikere selv i større grad.

Man stoler ofte på noen som lever av ørene sine. Når Bent Bredesen refererer til øresus etter en dag i studio, må man huske på at han står inne i liverommet og spiller gitar. Gjerne høyt, så man røra til å vrenge og får "fot" og litt live-følelse. Lydnivået er myyye lavere ute i kontrollrommet hvor teknikeren sitter. De passer vanligvis godt på øra sine.

 

[emotikon]

En av mine tidligere elever er i disse dager i ferd med å ferdigstille ett av sine prosjekter. Vi meldes ofte på FB og senest i natt bad jeg ham instendig om å ikke ødelegge musikken sin med dette helv.... som musikkbaransjen holder på med. Han tar med seg Mac`en sin til meg og vi kobler opp for å ta en sjekk om ikke så alt for lenge.
I sin ungdom`s iver har denne jazztrommisen fått det for seg at komprimering og dets like, er genreavhengig. Njaaaa sier jeg da.

 

[baluba]

hmmm, har ett spørsmål jeg da, er dette grunnen til at mange av mine eldre cder/lp, gjerne rock/heavy oppleves som å ha bra lyd kontra mye av dagens musikk ?

Demokratiet er på musikerens side i dag. Før gikk kritikken på at musikerne hadde for liten makt, og at de ofte endte opp med overproduserte hifi-utgivelser. Nå er situasjonen annerledes. Artistene har i dag mye større makt, og produsentene er ofte musikere selv. Teknikere som produsenter er ikke så vanlig som før. Jeg har selv blitt beordret til å mastre ting knallhardt, men da har det vært for reklameproduksjoner. Det er fryktelig å måtte presse musikk inn i en så liten boks, men det er pengene som rår.

 

[Gjestemedlem]

Spøk til side, ingen er uenige om at det er noe dritt at det klippes over en lav sko, men dette forumet leses ikke av en eneste masteringtekniker, så man må på banen i helt andre fora, skal man oppnå noe annet enn å sutre.

I likhet med de fleste andre tråder her på sentralen er det vel ingen som tror at de gjør noen forskjell i praksis. Men det kan være med på å gjøre folk oppmerksom på problemet og ikke minst gi en forklaring på hva det er som gjør at så mye musikk i dag låter forferdelig. Hvis ikke dette er noe som opptar hifi-interesserte er det vel lite håp for resten av befolkningen.

 

[trex]

Nå tenkte vel jeg nærmest tvert om, at hifi-interesserte kunne bruke profflyd-forumene mer for å fremme saken. De sitter tross alt på den største sluttbruker-kompetansen når det gjelder musikk i alle former.

Info'en og meningene som kommer frem her er selvsagt kun av det gode.

 

[baluba]

Nå tenkte vel jeg nærmest tvert om, at hifi-interesserte kunne bruke profflyd-forumene mer for å fremme saken. De sitter tross alt på den største sluttbruker-kompetansen når det gjelder musikk i alle former.

Info'en og meningene som kommer frem her er selvsagt kun av det gode.

Musikerforumene er kanskje enda bedre, for det er de som driver fram utviklingen i dag. Musikere er fryktelig lite interessert i lyd, men har sine idealer som ofte er usunne. Vis slike målinger som dette på slike fora, og få igang en diskusjon. Er det egentlig dette vi ønsker, kan dere spørre?

Det som er ille er jo at ofte så er sporene allerede så presset at når de kommer til mastring er det ingenting mer å gå på. Det var vel tilfellet med Metallica. Grunnlaget var allerede ødelagt å umulig å jobbe med for den siste instans, mastringsteknikerne. Alle vil låte høyt, Metallica vil låte enda høyere. Derfor kjørte de på allerede når de spilte inn og mikset ned platen, noe som jo er aldeles håpløst. Hva skal de med mastring da? En lett eq? Skulle tro det var drittunger som lekte seg i studio, og ikke noen av de eldste rockerne i gamet. Idioter, er min mening. De skulle vite bedre, og blir utsatt for en sviende boikott fra balubas side. Tenker nok det svir i pengepungen... not! :

Og det verste er at tusen millioner debutband kommer i studio med Metallica som referanse, og det må den betalte slaven (teknikeren og produsenten) bare etterleve, og forsøke å etterligne så godt som mulig. Før en produksjon måtte jeg for eksempel lytte til en håndfull plater av Allan Jackson for å finne ut hva kunden ønsket, men heldigvis er Nashville fortsatt ikke så berørt av problemet. I alle fall ikke på den tiden.

 

[rocknrolla]

Ille.. :-\

Det ante meg.

Jeg husker for en del år siden at jeg synest album fra kirkelig kulturverksted stort sett hadde ok lyd . Mulig de har kastet seg på loudnessbølgen de også.

 

[KJ]

...
Jeg husker for en del år siden at jeg synest album fra kirkelig kulturverksted stort sett hadde ok lyd. Mulig de har kastet seg på loudnessbølgen de også.

KKV mikser/mastrer platene ofte med henblikk på å spille på et lavt volum (det har vært ganske gjennomgående i alle fall de siste 10-15 årene), dvs ofte med alt for mye bass til litt mer volum. Det er muligens også en tendens til å produsere en litt «tettere» og «høyere» lyd over omlag samme periode.

mvh
KJ

 

[CDWMcInSpots]

...
Jeg husker for en del år siden at jeg synest album fra kirkelig kulturverksted stort sett hadde ok lyd. Mulig de har kastet seg på loudnessbølgen de også.

KKV mikser/mastrer platene ofte med henblikk på å spille på et lavt volum (det har vært ganske gjennomgående i alle fall de siste 10-15 årene), dvs ofte med alt for mye bass til litt mer volum. Det er muligens også en tendens til å produsere en litt «tettere» og «høyere» lyd over omlag samme periode.

mvh
KJ

Høyt og lavt vs. sterkt og svakt

Hva mener du med «høyere»?

• Sterk/høy styrkegrad?
• Høy frekvens og dermed mange hertz?

Noe av det første man må lære når man skal spille i korps og ande større ensembler er forskjellen på høyt og lavt og sterkt og svakt slik at man har et felles, fornuftig begrepsapparat for helt sentrale aspekter ved musikkutøvelse.

Bevissthet om denne distinksjonen, enn si relevante, differensierte begreper, er (totalt) fraværende i den øvrige befolkning. Det er dog rart at den også meget ofte er fraværende blant audiofile o.l.

 

[lars_erik]

...
Jeg husker for en del år siden at jeg synest album fra kirkelig kulturverksted stort sett hadde ok lyd. Mulig de har kastet seg på loudnessbølgen de også.

KKV mikser/mastrer platene ofte med henblikk på å spille på et lavt volum (det har vært ganske gjennomgående i alle fall de siste 10-15 årene), dvs ofte med alt for mye bass til litt mer volum. Det er muligens også en tendens til å produsere en litt «tettere» og «høyere» lyd over omlag samme periode.

mvh
KJ

Er ikke enig. De fleste avf.eks. Kari Bremnes utgivelser har veldig bra lyd.

 

[vredensgnag]

Dessverre ikke riktig, lars-erik. En rekke av de tidlige utgivelsene, ja - men så har det blitt laget saus og goulasj av en del.

Kanskje skjønner jeg nå hvorfor jeg aldri har fått fot på Bell & Sebastian og Kent. Husker jeg stusset veldig over den fra B&S, og på hvor ulik karakteren i lyden var. Minnene velter inn her når jeg ser den oversikten - den platen ble spilt én gang.

Med digital distribusjon er det fullt mulig for musikere å slippe ulike versjoner - en med headroom og en presset.
Når det så gjelder hvorfor dette gjøres? Jeg har selv vært i lydmiks og som et siste ledd kunnet sjalte mellom komprimert/ukomprimert. Første gang jeg presset lyden var til en reklamefilm for VG med en leilighet som eksploderer og en papegøye (don't ask, it's complicated). Stolt avsted til Colosseum for å prøvelytte før godkjenning av visningskopi - eksplosjon som en fjert og lyden mumlende i forhold til de andre reklamefilmene. Så tilbake for å presse lyden, vente noen dager mens laboratoriet gjorde sitt - nå smalt det ordentlig og dialogen var der - viktig å kunne høre "VG er en drittavis" må vite.
Men alle nyansene jeg hadde lagt inn i lydmiks var borte - bare de store punktlydene igjen.

Musikerne ofrer hodet for å kunne trampe med foten.

(Hmm, det var godt sagt.)

 

[baluba]

Jeg nevnte det for Jan (Eggum) over Facebook forleden, da jeg spurte han om trilogien kommer på vinyl også. Nevnte Gube som eksempel på distribusjon av hirez lydfiler. Nå er det i alle fall nevnt av meg i de "riktige" miljøene, og jeg kommer nok til å fortsette å nevne det der det er høvelig.

 

[Asbjørn]

Har sagt det før, sier det igjen: Skriv klager til plateselskapene, gjerne også til bandene. Forklar på en høflig måte at dette låter dritt. Forklar gjerne også at moderne teknologi som replay gain fjerner alle innbilte fordeler ved å øke innspillingsvolumet, det eneste som skjer er at plata låter dritt, og at vi som fortsatt betaler for musikken vår er rimelig misfornøyde med dette. Legg gjerne ved en utskrift fra MasVis som dokumentasjon.

Gjentar også oppfordringen til hifi-blader med musikkanmeldelser i: Skriv en linje på slutten av hver anmeldelse, f eks "Crest factor 9.8 - 11.2 dB", som viser hvor ille vedkommende innspilling er angrepet av galskapen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjøpt en CD ettter å ha lest positive anmeldelser, for å så oppleve at plata spilles én gang før den går tilbake på hylla fordi jeg ikke orker tanken på å høre den en gang til. Skriv gjerne også en populærteknisk artikkel i samme nummer som man begynner med dette, slik at folk vet hva tallet betyr. Vi som allerede vet, vil styre langt unna alt med crest factor < 16 dB (som allerede er ganske hardt komprimert).

Forskjellen i lydkvalitet mellom en plate med crest factor 11 og en med crest factor 18 er større enn kvalitetsforskjellen mellom en chipamp til 250 kr og en tungvekts effektforsterker til 80 000, så vi som er opptatt av god lydkvalitet bør heller være interessert i dette. Det er ikke så mye annet som er verdt pengene om ikke denne galskapen snart avtar.

 

[nma]

Dessverre ikke riktig, lars-erik. En rekke av de tidlige utgivelsene, ja - men så har det blitt laget saus og goulasj av en del.

Kanskje skjønner jeg nå hvorfor jeg aldri har fått fot på Bell & Sebastian og Kent. Husker jeg stusset veldig over den fra B&S, og på hvor ulik karakteren i lyden var. Minnene velter inn her når jeg ser den oversikten - den platen ble spilt én gang.

Tror det bare er den aller siste til B&S som er så ekstrem. Siste til Kent er vel også lit over the top, selv til slik musikk å være. Ting var bedre i gamle dager for begge band...

 

[trex]

Vreden nevner det som er grunnen til mye ulyd i dag. Lyden blir direkte sammenliknet med andre, og det må IKKE være lavere ihvertfall........
Han nevner også en annen grunn til at man MÅ bruke kompressorer, når reklameguruen eller produsenten får den ypperlige idéen å blande, ja la oss bruke en eksplosjon og en papegøye. Og det forlanges at begge skal høres tydelig. Noe som ikke forekommer naturlig, medmindre man finner en gigantisk papegøye, da må man trikse litt med dynamikken, ellers blir ikke de som betaler lønna blide, desssverre.

Så får man håpe at ikke siste til Metallica er den endelige malen.

 

[lydbjørn]

Hvorden skal en perfekt kurve/diagram se ut?

Har en del CD,er (det meste er heldigvis borte) som er helt soleklart ødelagt av denne "krigen", og det ødelegger nesten hele musikkopplevelsen :'(

 

[Asbjørn]

Hvorden skal en perfekt kurve/diagram se ut?

For akustisk musikk, omtrent som dette eksemplet med Radka Toneff fra "Fairytales":

Legg merke til den innsvingte "klokkeformen" på grafen "histogram", at linjene på "Allpassed crest factor" ligger nokså tett oppå hverandre, og at punktene i "Peak vs RMS level" ikke trenger seg sammen mot toppen.

Eller som bildet dazed la ut fra Roger Waters' "Amused to death":

Litt tettere, men fortsatt innsvinget histogram som går helt ned ytterst. Ingen "skuldre" som buler ut på histogrammet, heller ingen "spikes" ytterst eller loddrett avkuttede ytterfløyer. Ukomprimert musikk har crest factor fra 18 dB og oppover, så allerede med det ene tallet kan man se hvor hardt dette er prosessert.

 

[KJ]

... «høyere» lyd ...

Høyt og lavt vs. sterkt og svakt

Hva mener du med «høyere»?

• Sterk/høy styrkegrad?
• Høy frekvens og dermed mange hertz?

Noe av det første man må lære når man skal spille i korps og ande større ensembler er forskjellen på høyt og lavt og sterkt og svakt slik at man har et felles, fornuftig begrepsapparat for helt sentrale aspekter ved musikkutøvelse.

Bevissthet om denne distinksjonen, enn si relevante, differensierte begreper, er (totalt) fraværende i den øvrige befolkning. Det er dog rart at den også meget ofte er fraværende blant audiofile o.l.

Høyt og lavt mht volum ikke mht frekvens.

mvh
KJ

 

[Parelius]

... «høyere» lyd ...

Høyt og lavt vs. sterkt og svakt

Hva mener du med «høyere»?

• Sterk/høy styrkegrad?
• Høy frekvens og dermed mange hertz?

Noe av det første man må lære når man skal spille i korps og ande større ensembler er forskjellen på høyt og lavt og sterkt og svakt slik at man har et felles, fornuftig begrepsapparat for helt sentrale aspekter ved musikkutøvelse.

Bevissthet om denne distinksjonen, enn si relevante, differensierte begreper, er (totalt) fraværende i den øvrige befolkning. Det er dog rart at den også meget ofte er fraværende blant audiofile o.l.

Høyt og lavt mht volum ikke mht frekvens.

mvh
KJ

Min mor «skrek» av og til ut: Trenger du å spille så høyt? Jeg var vel aldri i tvil om hva hun mente. (Når naboen gjør det samme nå for tiden, så forstår jeg ikke bæret av hva han snakker om. Han har nok bakgrunn fra korpsmusikken…)

 

[CDWMcInSpots]

... «høyere» lyd ...

Høyt og lavt vs. sterkt og svakt

Hva mener du med «høyere»?

• Sterk/høy styrkegrad?
• Høy frekvens og dermed mange hertz?

Noe av det første man må lære når man skal spille i korps og ande større ensembler er forskjellen på høyt og lavt og sterkt og svakt slik at man har et felles, fornuftig begrepsapparat for helt sentrale aspekter ved musikkutøvelse.

Bevissthet om denne distinksjonen, enn si relevante, differensierte begreper, er (totalt) fraværende i den øvrige befolkning. Det er dog rart at den også meget ofte er fraværende blant audiofile o.l.

Høyt og lavt mht volum ikke mht frekvens.

mvh
KJ

Altså sterkt og svakt.

 

[Dazed]

... «høyere» lyd ...

Høyt og lavt vs. sterkt og svakt

Hva mener du med «høyere»?

• Sterk/høy styrkegrad?
• Høy frekvens og dermed mange hertz?

Noe av det første man må lære når man skal spille i korps og ande større ensembler er forskjellen på høyt og lavt og sterkt og svakt slik at man har et felles, fornuftig begrepsapparat for helt sentrale aspekter ved musikkutøvelse.

Bevissthet om denne distinksjonen, enn si relevante, differensierte begreper, er (totalt) fraværende i den øvrige befolkning. Det er dog rart at den også meget ofte er fraværende blant audiofile o.l.

Høyt og lavt mht volum ikke mht frekvens.

mvh
KJ

Altså sterkt og svakt.

Sier du virkelig "å spille sterkt" og "å spille svakt"? jeg synes "spille høyt"/"spille lavt" er helt greie, vanlige og innarbeidede begreper.

 

[KJ]

...
Er ikke enig. De fleste avf.eks. Kari Bremnes utgivelser har veldig bra lyd.

Sa jeg noe om «dårlig lyd»?

mvh
KJ

 

[CDWMcInSpots]

... «høyere» lyd ...

Høyt og lavt vs. sterkt og svakt

Hva mener du med «høyere»?

• Sterk/høy styrkegrad?
• Høy frekvens og dermed mange hertz?

Noe av det første man må lære når man skal spille i korps og ande større ensembler er forskjellen på høyt og lavt og sterkt og svakt slik at man har et felles, fornuftig begrepsapparat for helt sentrale aspekter ved musikkutøvelse.

Bevissthet om denne distinksjonen, enn si relevante, differensierte begreper, er (totalt) fraværende i den øvrige befolkning. Det er dog rart at den også meget ofte er fraværende blant audiofile o.l.

Høyt og lavt mht volum ikke mht frekvens.

mvh
KJ

Altså sterkt og svakt.

Sier du virkelig "å spille sterkt" og "å spille svakt"? jeg synes "spille høyt"/"spille lavt" er helt greie, vanlige og innarbeidede begreper.

Hvordan skiller du da mellom høyt i betydningen sterkt og betydningen 15 kHz? Ditto for lavt i betydningen svakt og 25 Hz?

 

[KJ]

...
Hvordan skiller du da mellom høyt i betydningen sterkt og betydningen 15 kHz? Ditto for lavt i betydningen svakt og 25 Hz?

For egen regning lar jeg det som regel komme tydelig fram at det gjelder frekvenser/toner når det er det jeg snakker om. Jeg beklager ellers tvetydigheten i å skrive "«høyere» lyd" uten å spesifisere at det gjaldt volum.

mvh
KJ

 

[Parelius]

...
Hvordan skiller du da mellom høyt i betydningen sterkt og betydningen 15 kHz? Ditto for lavt i betydningen svakt og 25 Hz?

For egen regning lar jeg det som regel komme tydelig fram at det gjelder frekvenser/toner når det er det jeg snakker om. Jeg beklager ellers tvetydigheten i å skrive "«høyere» lyd" uten å spesifisere at det gjaldt volum.

mvh
KJ

Aner vi at du ikke har spilt i korps, KJ?

 

[KJ]

...
Aner vi at du ikke har spilt i korps, KJ?

Platesamlinga og husalteret har det uinnskrenkede ansvaret for musikaliteten her i huset. Kattejammeret som oppstår når jeg får nærkontakt med et musikkinstrument vil jeg på det sterkeste fraråde at noen «legger øret til».

mvh
KJ

 

[Dazed]

... «høyere» lyd ...

Høyt og lavt vs. sterkt og svakt

Hva mener du med «høyere»?

• Sterk/høy styrkegrad?
• Høy frekvens og dermed mange hertz?

Noe av det første man må lære når man skal spille i korps og ande større ensembler er forskjellen på høyt og lavt og sterkt og svakt slik at man har et felles, fornuftig begrepsapparat for helt sentrale aspekter ved musikkutøvelse.

Bevissthet om denne distinksjonen, enn si relevante, differensierte begreper, er (totalt) fraværende i den øvrige befolkning. Det er dog rart at den også meget ofte er fraværende blant audiofile o.l.

Høyt og lavt mht volum ikke mht frekvens.

mvh
KJ

Altså sterkt og svakt.

Sier du virkelig "å spille sterkt" og "å spille svakt"? jeg synes "spille høyt"/"spille lavt" er helt greie, vanlige og innarbeidede begreper.

Hvordan skiller du da mellom høyt i betydningen sterkt og betydningen 15 kHz? Ditto for lavt i betydningen svakt og 25 Hz?

Dypt/mørkt og lyst, høy- og lavfrekvent?

Du har teknisk sett rett, men som regel går jo uansett meningen frem av sammenhengen.

Sier jeg "høy lyd" er det sannsynligvis "høy lydstyrke/høyt volum/høy amplitude" jeg mener. Sier jeg "høye toner", er det frekvensen jeg snakker om. Tror ikke dette er så uvanlig. ???

 

[Gjestemedlem]

Bruce Springsteen - The Promise

 

[janly]

Se der ja - bekrefter hvorfor jeg synes skiva til Springsteen er slitsom å høre på.

 

[CDWMcInSpots]

[...]
Hvordan skiller du da mellom høyt i betydningen sterkt og betydningen 15 kHz? Ditto for lavt i betydningen svakt og 25 Hz?

Dypt/mørkt og lyst, høy- og lavfrekvent?

Du har teknisk sett rett, men som regel går jo uansett meningen frem av sammenhengen.

Sier jeg "høy lyd" er det sannsynligvis "høy lydstyrke/høyt volum/høy amplitude" jeg mener. Sier jeg "høye toner", er det frekvensen jeg snakker om. Tror ikke dette er så uvanlig. ???

Dypt = 25 Hz/lavt fungerer bra. Jeg har derimot ikke funnet det rette antonymet for å dekke den andre enden av skalaen (dvs. 15 kHz/høyt).

Høy- og lavfrekvent vil virke, men er nok for teknisk for mange og i mange sammenhenger. Man kan f.eks. ha behov for å si til en trompetist at hornet hans er stemt for høyt eller lavt. Begrepene bass og diskant vil heller ikke fungere i mange sammenhenger.

Mørkt er for meg noe annet. Det har vel mere med klangkarakter å gjøre enn (kun) frekvens? Ditto for lyst.

Sier jeg "høy lyd" er det sannsynligvis "høy lydstyrke/høyt volum/høy amplitude" jeg mener. Sier jeg "høye toner", er det frekvensen jeg snakker om. Tror ikke dette er så uvanlig. ???

Nei, dessverre.

 

[emotikon]

Se der ja - bekrefter hvorfor jeg synes skiva til Springsteen er slitsom å høre på.

Ditto
Og det er nok ett eksempel på mange fne musikker som får mindre spilletid her i huset pga. dette helv...
Tror jeg ripper den over på mobiltelefonen.....og dytter en inearsak inn i den.... "slik som ungdommen like"

 

[Gjestemedlem]

Staind - Illusion of Progress

(I det minste et treffende navn på utgivelsen)

 

[Gjestemedlem]

Metallica - Death Magnetic

(Malen for nyutgivelser)

 

[vredensgnag]

Og musikkindustrien lurer på hvorfor folks betalingsvilje er blitt mindre.

 

[emotikon]

"Racing in the Street" på denne Promise utgivelsen er en heeeelt annen verden enn den som finnes i The Collection 1973-84 boksen. Sitter å sammenligner nå. Gud så deilig sterkt jeg kan spille denne låten fra denne samlingen!
DET er nærmest umulig på den fra Promise- uten at jeg gråter tårer fra øregangene.
Darkness albumet er forøvrig min favorittplate fra BS.

ER de virkelig fra samme opptak?

 

[CDWMcInSpots]

Deph:
Jeg bliir rett og slett deprimert av disse siste sidene.

Ja det er mye verre enn hva jeg hadde trodd før jeg begynte å se på nyere utgivelser. Begredelig og trist. Fatter ikke at musikerne godtar slikt som dette.

Det er ofte musikerne selv som ber om det.

Dette kan jo ikke være hele forklaringen. Asbjørn viste jo at dette også gjelder nyere utgivelser som er utgitt lenge etter artistens død. Radka Toneff døde visst samme måned som CDen ble introdusert (hvis wikipediaopplysningene stemmer). Hennes musikk er mao. innspilt før CDen og lenge før loudness war-fenomenet. Her er det en annen enn Radka Toneff (dvs. musikeren) som er den skyldige. Ditto vil sikkert gjelde for mange andre reutgivelser som det er tuklet med. Musikerne er langt fra alltid involvert ved reutgivelser.

 

[CDWMcInSpots]

Gamle vs. nye CD-(re)utgivelser

hmmm, har ett spørsmål jeg da, er dette grunnen til at mange av mine eldre cder/lp, gjerne rock/heavy oppleves som å ha bra lyd kontra mye av dagens musikk ?

Hvis jeg har forstått rett, har loudness war vært et tiltagende problem siden slutten av 1980-tallet. CDene som ble utgitt i CDens barndom før denne tiden, er m.a.o. ikke rammet av dette problemet, og har dermed generelt bedre lyd på dette området.

På den annen side var det flere andre (potensielle) svakheter ved utgivelsene fra CDens barndom, ofte kalt kriseutgivelser, inkl. (listen er neppe komplett):

• (Mye) dårligere ADKer enn i dag
• Hasteutgivelser basert på digitalisering av analoge masterbånd for plateproduksjon, ofte 3. generasjonskopier eller verre
• Manglende kunnskap om (arbeid i) det digitale domenet

Etterhvert tok man tak i disse problemene, la ned mye arbeid i remastring basert på originalopptak osv., men mer eller mindre samtidig så innførte man altså et nytt kvalitetsproblem (loudness war). Det er jo virkelig tragisk.

 

[CDWMcInSpots]

I hvilke produksjonsledd ødelegger man musikken med loudness war?

baluba og andre:
I hvilke produksjonsledd ødelegger man musikken med loudness war? Skjer det allerede i originalopptakene, eller skjer det først (langt) senere i prosessen? Hvis i det minste originalopptakene fremdeles er gode, kan man jo håpe at i hvert fall den gode musikken kan reutgis med god kvalitet i fremtiden. Hvis ikke, er jo dessverre alt håp ute for mye av musikken som har vært utgitt i denne perioden.

 

[ottone]

Skrekk og gru. Jeg visste at komprimering og klipping var vanlig på nye utgivelser av pop og rock,men at det skulle være så ille?
Det får meg til å tenke over hvorfor jeg syns at også mange jazz-innspillinger høres så mye bedre ut på vinyl. Og at klassisk alltid låter fint i forhold til det meste. Jeg hadde ikke tenkt å bruke fritiden min til å se på grafiske plott av lyd (rikelig å gjøre det full tid på jobb), men her må jeg visst igang.

Man kan jo bli hifi-purist av bare å se på grafene her, behøver ikke høre på engang. Dette må kommuniseres til venner og kjente, og aller mest til ungdommen.

Testing av kabler og DACer (som jeg har holdt på med) er jo fullstendig bortkastet sammenliknet med dette. Her skal det plottes, testes og demonstreres.
Kan man forresten klippe og komprimere i gratis-program som Audiacity?

 

[Loevhagen]

Kan man forresten klippe og komprimere i gratis-program som Audiacity?

Ja.