Fekk nokre tankar ved å kike på denne strengen. Burde eigentleg bruke morgontimane til å skrive artiklar om hifi, men de veit korleis det er.....
Det er interessant å sjå at både koranen og muslimsk religiøs praksis ikkje har bydd på paradis for å gjere sjølvmord. Det er i dei siste 20 åra dette har vorte akseptert.
Dette er endå verre enn den bibeltolkninga og det verdsbildet Luther tok eit oppgjer mot, og det er eit enormt ansvar på den einskilde mullah, og spesielt for dei som tolkar koranen og allah på vegne av massane.
Når det er sagt, har vi sett at radikaliseringa av islam har oppstått i krigssoner eller i okkuperte områder. Når ein ikkje har anna å trøyste seg med, går ein til religionen. Og så endrar ein religionsforståinga til noko som passar inn med den situasjon (og det humør) ein er i.
Radikaliseringa av musilimar i vest er noko heilt nytt. Bortsett frå når det kjem mullahar som passar godt med det gamle, norske ordtaket; "Heime alen, borte galen". Slike som er fullstendig ute av stand til å tilpasse seg vestlege samfunn, og gjer alt dei kan for å gjere t.d. Oslo til ein kopi av ei iransk landsbygd, bør ikkje vere andre stadar enn der dei kom frå.
Som det vert sagt i strengen, har det vore forbausande roleg i innvandrarmiljøa i vest fram til no. Men dette skuldast nok ikkje at dei har vore for "feige" til å sette i gong demonstrasjonar og terror tidlegare, men snarare at det ikkje har vore vilje til sånt. Folk flest i dei fleste miljø er stort sett fornuftige.
Håpar berre dei vestlege og spesielt våre norske muslimar er i stand til å dempe alt dette ekstreme. Dei kjenner vesten, og har trass i ulempene ein måtte ha ved å vandre ut, sett dei positive sidene ved å vere i våre samfunn. Også relativt konservative/ortodokse muslimar bør vere i stand til å sjå fordelane med vesten.
Eg har avgrensa kjennskap til kor lukkelege gjennomsnittsmenneska er i velståande musilmsk styrte land. Men eg har aldri lese ei bok av eller snakka med ei fornøgd muslimsk kvinne. Muslimske menn forsikrar oss om at dei er det, sjølvsagt, men det trur eg berre sånn passeleg på. Ei vanleg empatisk øving er "tenk om det var deg". Sjølv ville eg ikkje likt å vere påpassa, stengt inne, pakka inn bak slør eller burka, og eg veit at korkje kona mi eller jentene vil trivest med eit sånt liv. Ut frå min ståstad (kanskje ikkje den beste for ei slik vurdering, men men) vil dei færraste muslimske jenter velje ein tradisjonell, arabisk (ikkje muslimsk - å trekkje religion inn i dette, er ein strategi som Luther gjorde opprør mot, noko som førte til blodige oppgjer) levemåte framfor ein vestleg. Men frykta for å miste familie, nettverk og det trygge/kjente ein er glad i, hindrar sjølvsagt mange frå å gjere anna enn det dei gamle krevjer av dei.
Vi kjenner Maslow sitt behovshierarki, og VEIT at eit kvart menneske, etter kvart som dei underliggjande behova vert stetta, også ynskjer seg sjølvrealisering, også kvinnene. Einaste måten å få dei til å velje noko anna, er å syte for at dei underliggjande behova (behova for næring, behova for tryggleik) ikkje er stetta. For dei er viktigare, slik at realiseringsbehovet vert sett til side.
Det skjer lange prosessar som fører i retning av større interaksjon mellom svært ulike kulturar på jorda. Dette er svært innfløkt. På sikt trur eg på evolusjonsteorien også innan samfunnsutvikling, at den best skikka livsstil vil overleve. Det er svært mykje negativt som kan seiast om "the American way". Og endå meir negativt om føydalsamfunn tufta på sharia-lovverk. Dei som sit som maktpersonar og har det heilt topp innan desse to systema, er godt fornøgde, og vil gjere så mykje som råd for å halde status quo. Religion er såleis eit glimrande politisk verkemiddel, så lenge oponionen godtek at dette vert brukt på ein sånn måte.
Mi overtyding er at religion fyrst og framst må vere reguleringa av den personlege tru og kontakt på Gud. I både kristendom og islam er fellesskapet også eit viktig element (dessutan har kristendomen misjonspåbodet, som gjer dette til den mest agressive religionen, når det kjem så langt). Dei fleste religionar har også historiar og skrifter som går på korleis gud (gjennom menneske) har drive krigar og drap (men berre av dei som ikkje er guds utvalde, sjølvsagt) for å gjennomføre ei plan. I urolege tider vert dette gjerne fokusert, slik at radikale krefter brukar dette til "inshallah" og "gott mit uns" - paroler. Og dei som er redde, let seg lett leide på ville vegar (har de sett ein saueflokk på vill flukt frå ein meir eller mindre imaginær fare, har de eit glimrande bilde).
Nettopp i tider som disse, gjeld det å tenkje nøye før ein handlar. Tanken om å brenne koranen var nok ikkje den klokaste.....