Det er nok det 11. bud som dikterer dette, fra TU- ser ut som det rene bestillingsverket
Energi i 2040: – Vind som i stor grad drar lasset for ny kraft
Forbruket vil øke – og det vil ta tid før ny produksjon kommer etter.
Ina Andersen– Journalist, 16. juli 2026 - 05:00
I 2040 vil strømforbruket i Norge ha økt kraftig, mens produksjonen bare er litt høyere enn i dag. Det vil gi en stram energisituasjon – og kanskje også underskudd på strøm i en periode.
Det vi får av ny energiproduksjon vil i hovedsak komme fra vind – både til lands og til havs.
– I våre analyser er det vind som i stor grad drar lasset for ny kraft, sier Raghav Klokk Gogia, fagleder for analyse i NVE.
Kraftbalansen
TU har snakket med eksperter fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og rådgivningsselskapet DNV om hvordan energisituasjonen vil se ut de neste 10-15 årene. De påpeker at det nødvendigvis er usikkerhet knyttet til dette.
Men med unntak av noen variasjoner i analysene, er de likevel i det store og hele relativt enige; forbruket vil øke kraftig, men det gjør ikke produksjonen. I hvert fall ikke til å begynne med.
Det gjør at vi en periode kan få underskudd på kraft, ifølge DNV – eller en svært stram kraftsituasjon, ifølge NVEs analyser.
Det er i hovedsak tre ting som driver forbruket fremover; elektrifisering av bilparken, elektrifisering av sokkelen og ny industri – og da særlig datasenter.
– Det kan kan komme fort og brått og mye. Vi så allerede en 50 prosent økning i fjor. Det er i tillegg mange aktører som har fått reservert kapasitet eller som står i kapasitetskø hos Statnett. Det blir enorme mengder om alt blir realisert, sier Gogia, og viser til en
statusrapport fra NVE fra mai.
Gogia er fagleder for analyse i NVE. Han påpeker at de valgene vi tar for kraftproduksjon i dag, vil ha mye og si for det systemet vi har om ti-femten år. Foto: NVE
Vindkraft-boom
Det vil likevel komme ny kraftproduksjon på 2030-tallet, som bedrer balansen.
– Det kan komme en del vindkraft i strømnettet etter 2030, og det er det som bidrar mot 2040. Da bygger vi opp kraftoverskuddet igjen. Men det er mye usikkerhet knyttet til vindkraften, og den er ikke blitt mindre siden sist vi ga ut vår langsiktige kraftmarkedsanalyse i fjor, understreker Gogia.
DNV ser en lignende utvikling. Forskningsdirektør for energiomstilling, Sverre Alvik, viser til at nesten 90 prosent av kraften i strømnettet i dag kommer fra vannkraft.
– I 2040 vil det kun være 73 prosent i våre beregninger. Så får vi heller 25 prosent vind, cirka halvparten hver fra land og hav, og størst andel av det igjen fra bunnfast havvind. Så er det knappe to prosent fra sol, sier han til TU.
– Kommer ikke av seg selv
Det er likevel nå man må sette i gang hvis prosjekter skal produsere på 30-tallet.
– Vi står overfor noen valg. Det er lange ledetider i energisektoren, og de valgene vi tar i dag vil ha mye å si for det systemet vi har i 2035-2040, påpeker Gogia i NVE.
Valgene handler om hvor vi er på vei, og hva vi ønsker at energisystemet i Norge skal være i fremtiden.
Selv om det er mange løp under planlegging, så vil de kreve at forholdene ligger til rette for at prosjektene kan realiseres.
– Vindkraften vi har lagt til grunn på 2030-tallet kommer ikke av seg selv, understreker han.
Mindre motstand
Vind på land er den desidert billigste kraftproduksjonen, og denne vil øke frem mot 2040, etter flere år med stans i ny utbygging.
– Landvind er lønnsomt, men det har andre utfordringer. Det er betydelig motstand i befolkningen mot å få vindturbiner i nærheten av der de bor og ferdes, og av natur- og kulturinteresser, påpeker Alvik.
Det er likevel landvind og bunnfast havvind DNV har mest tro på at det kommer mer av i Norge.
Forskningsdirektør for energiomstilling i DNV, Sverre Alvik, mener havvind er det største risikoelementet i den fremtidige energiproduksjonen i Norge. Foto: DNV
– Det er en risiko for at motstanden vil vedvare og at det ikke bygges noe mer, men vi tror den langsomt vil reduseres. Man vil se at det trengs mer kraft for å få ny industri og elektrifisering, og da må vi velge noen lokasjoner og tåle det inngrepet, understreker han.
Også NVE påpeker at landvind er den mest lønnsomme teknologien for ny kraftproduksjon på kort sikt, og at det er her økningen vil komme.
– Så er det dette med arealkonflikter og lokal aksept. Etter at kommunene fikk vetoretten i 2023, så ser vi at det er mange prosjekter som stopper på kommunenivå, uten at de i det hele tatt kommer på vår pult. Så kan det være gode grunner til det, men det er en potensiell brems, sier Gogia.
Risikoelement
Både NVE og DNV har havvind inne i sine analyser for 2040, med henholdsvis 10 TWh og 27 TWh.
For NVE kommer dette i hovedsak fra de to prosjektene som er under planlegging; Sørlige Nordsjø II, med rundt 7 TWh bunnfast havvind og Utsira Nord, med rundt 2 TWh flytende havvind.
DNV tror på mer kraft fra havvind, men av den fremtidige, norske strømproduksjonen, er det også havvind som er det største risikoelementet, mener Alvik. Bare den siste tiden er det skapt ny usikkerhet om fremdriften
til de to planlagte prosjektene i Norge.
– Det er så store utbygginger, og så skal det så lite til, som vi nå ser både med denne søknaden om utsettelse på Sørlige Nordsjø II og at Stortinget skal se på støtten til Utsira Nord igjen. Det er tiltak som kan sette hele prosjektene i fare og i beste fall forsinke dem, sier han.
Lønnsomhet
Og selv om det er stort potensial for havvind i Norge, er lønnsomheten lav i forhold til vind på land. For bunnfast mener DNV at det vil kunne bli lønnsomt uten subsidier, mens flytende havvind vil kreve statsstøtte i lang tid fremover.
NVE har tidligere pekt på at de
ikke tror det blir lønnsomt med havvind i Norge etter 2040. Det vil kreve en høyere strømpris enn NVE har tro på.
– Det er lønnsomhetsspørsmålet som pekes på som den store usikkerheten. Utfordringen er at aktørene er avhengige av støtte for å regne prosjektene hjem, og disse subsidiene er nå i spill, understreker Gogia.
Men hva skjer om vi ikke bygger havvind?
– Det er ikke ikke utenkelig at det vil være markedstilpasninger. Hvis du får høyere strømpris er det kanskje lettere å regne hjem andre former for kraftprosjekter, sier Gogia.
Alvik mener det vil kunne være et argument for å få mer vind på land, når alternativet er å importere mer strøm fra utlandet og høyere priser, eller si nei til nye kraftbehov.
Bærebjelken
Selv om det kommer mer vind inn i det norske kraftsystemet i 2040, så er det fortsatt vannkraft som vil være den store bærebjelken. Men det blir begrenset med ny vannkraft.
– Det er et veldig begrenset potensial for å bygge ut mer vannkraft. Vi kan bygge mer effekt, og det gjør vi også, men vannet blir fortsatt bare brukt én gang, sier Alvik i DNV.
Vannkraft vil fortsatt står for størstedelen av norsk kraftproduksjon, men det vil komme lite ny kraft frem mot 2040. Her jobber de med oppgradering av Kjela vannkraftverk på Haukelifjell. Foto: Arash A. Nejad
– Det er sannsynlig at vi får noen pumpekraftverk, men da må vi fortsatt bruke strøm for å pumpe vannet opp igjen, legger han til.
NVE peker på det kommer noe ny vannkraft, i form av opprustning og utvidelser av gamle kraftverk og noe småkraft.
– Så kommer det også litt i form av økt tilsig til reservoarene på grunn av klimaendringer, sier Gogia.
– Ingen ryggrad
Selv om regjeringen har et mål om 8 TWh med solkraft i 2030, så har ikke NVE tro på mer enn 7 TWh – ti år senere.
– Vi tror vi får noe solkraft, men er spente på hvor mye som blir realisert. Det dabbet litt av etter energikrisen for noen år tilbake, poengterer Gogia.
I dag er det fem bakkemonterte solparker. NVE peker på at spørsmål om nettilknytning kan blit en viktig begrensning videre, i tillegg til lønnsomhet.
Selv om solkraft er blitt stort ellers i Europa, går utbyggingen tregt i Norge. Vi har få solparker og Norgespris setter en brems for sol på boliger. Her fra Buer solkraftverk. Foto: Arash A. Nejad
– Sol kommer ikke til å være en ryggrad i det norske systemet, men om det blir høyere strømpris, så kan det hende flere ser verdien i å bygge ut mer produksjon, sier han.
Det kan for eksempel skje dersom de planlagte havvind-prosjektene ikke skulle bli noe av.
Alvik peker også på at interessen for solkraft på bolig i stor grad har forsvunnet med strømstøtte og norgespris.
– Sol på næringsbygg går også forbausende sakte, uten at jeg har noe godt svar på hvorfor.
Ingen kjernekraft
Verken direktoratet eller rådgivningsselskapet har tro på at det kommer kjernekraft i Norge før 2040.
– Vi klarer ikke regne dette hjem for Norge. Absolutt ikke i 2040, og trolig ikke i årene etter heller, sier Alvik.
– Vi rekker ikke kjernekraft til 2040, poengterer Gogia.
Ingen av dem har heller tro på gasskraft med CO2-rensing innen den tid, selv om det er
prosjekter på gang for å få dette til.
Halvert oljeproduksjon
Selv om kraften vi får gjennom strømnettet er nesten helt fornybar, er fortsatt halvparten av energiforbruket her til lands fossilt.
Og av produksjonen er over 90 prosent fossil, takket være norsk olje- og gassutvinning. Vi eksporterer mer enn 2000 TWh fossil energi til Europa årlig, påpeker Alvik.
I 2040 vil det være dramatisk redusert, fordi produksjonen på sokkelen vil gå ned.
– Oljeproduksjonen vil være halvert fra i dag, mens gassproduksjonen vil ha en nedgang på 35 prosent, sier han.
Han påpeker at DNVs anslag er ganske likt som middelanslaget til Sokkeldirektoratet.
Også den europeiske etterspørselen vil gå ned, men ifølge selskapets analyser vil den norske produksjonen hele tiden ligge under Europas behov.
– Krigen i Iran har gitt en forsterket forståelse av at import av olje og gass er sårbart. Norge ses på det tryggeste alternativet for Europa, så det er grunn til å tro at vi får solgt all gass vi produserer, også etter 2040, sier Alvik.