SACD med god lyd

[Sony5600es]

Joined At The Hip Bob James, Kirk Whalum (Jazz/Fusion) er en av de beste SACD jeg har hørt til dags dato.
https://www.platekompaniet.no/musikk/cd/jazz/bob-james-joined-at-the-hip-uk-import-sacd

 

[Sony5600es]

Har en Denon DCD-A110 / 110th Anniversary Edition CD/SACD Player. Den låter utrolig bra på SACD

Yes, the Denon DCD-A110 plays DSD natively (DSD Direct), meaning it decodes the DSD stream without converting it into PCM first.

https://www.hifiklubben.no/denon-dcd-a110-cd-spiller/dendcda110gs/

 

[Espen R]

Tangent: Om jeg husker riktig er det samme maskin DG brukte til sine tidlige innspillinger i Berlinfilharmonien. ADC-ene var så som så i den. EBS har brukt en 60-talls rørpult for å få Karajans digitalinnspilling av tre første Brucknersymfoniene i Original Source LP-boksen til å låte riktig.

Mulig, vet ikke. Men det som kjennetegner disse digitale innspillingene er at dem er svært ren i lyden, også temmelig så "analog" i høyfrekvensen. Når Sony sine DASH maskiner på 16/48 og 20/48 kom på markedet og ble dominerende, var lyden litt mere uren og "digital". Men prisen på disse var jo langt billigere.

Radka Toneff "Fairytales" ble innspilt på japans svar på denne amerikanske 3M maskinen, en Mitsubishi på 16 bit/50,4 kHz og låter akkurat like rent.
(ett spor på plata ble innspilt analogt i Nrk)

 

[Voff]

Tipper at "renheten" i lyden sier mer om produksjonen enn teknologien bak...

 

[Espen R]

Tipper at "renheten" i lyden sier mer om produksjonen enn teknologien bak...

Tror det er en kombinasjon. Ingen tvil om st denne maskinen hadde et godt lydmessig rykte, spesielt toppen låt mer naturlig en senere Sony DASH-maskiner.

Men så til dette med produksjonen. Dette var helt i startgropa på digital, hverken CD standarden eller den profesjonnelle studio standarden på 48kHz var satt da maskinen ble lagd. Siden det fantes minimalt med redigeringsmuligheter i det digitale domene måtte alt skje riktig «on the fly». Og siden digitale drop-outs svært gjerne kunne skje fra tid til annen var det å jobbe i dette formatet en pain in the ass.

Edit: siden albumet ble utgitt i 1993 og 32-spors Sony DASH maskiner var tilgjengelig «overalt», finner jeg ingen annen grunn til å bruke denne 3M maskinen annet enn….lyden.

Det står en artikkel på nett at dem kjørte simultant analog båndmaskin mot digital i studio for å teste hva som låt best. Analogt ble forkastet, digitalt låt nærmere det som dem hørte live i studioet.

 

[Espen R]

Under tråden «MoFi Kamakiriad» på Hoffman forum har den profesjonelle lydteknikeren Jamie Howarth skrevet noen innlegg. Howarth er vel en av de siste igjen på Hoffman forum av profesjonelle studio teknikere. Alle andre har flyktet, dem gidder ikke mere. Det å av-mystifisere og avkle alle mytene som HiFi-folket har lullet seg inn i, det har sin pris. Å ødelegge illusjonene til folk, det koster.

Howarth driver denne «Plangent process», en måte å korrigere pitch-feil (små hastighetsvariasjoner ) som finnes på stort sett alle analoge opptak, i større eller mindre grad. Flere av MoFi sine utgivelser er Plangent processed, blant annet Dire Straits «love over gold», vinyl og SACD utgaven.

Howarth skriver at det ble brukt samme 3M maskin på «Nightfly», som på Kamakiriad, men det er kun Roger Nichols som har hørt 50kHz versionen av Nightfly. Tapen ble konvertert til 16/44.1 og alle vinyl og CD utgaver er fra denne tapen.

Howarth sier også at digitalinnspillinger som utgis på vinyl og CD og hvor mastering er gjort riktig på begge format, vil CD alltid låte bedre og mer tro mot innspillingen, uten unntak.

Jamie Howarth: Plangent Processes & Tape Restoration

Jamie Howarth reveals revolutionary tape restoration techniques using Plangent Processes technology. Learn how bias tone recovery transforms archival audio, improves wow/flutter correction, and preserves musical history.

tapeop.com