SACD med god lyd

[Espen R]

Dagens SACD fangst fra Japan. Ser at Jimmy Smith plata er merket med Acoustic Sounds SACD series. Det ser ut som et samarbeid mellom Universal Japan og Acoustic Sounds. Dette er en slik SHM-SACD. Håper at også denne er mastret fra originale mastertape slik som de øvrige SHM-SACDer fra Universal Japan de senere år.

Rapport følger.


Vis vedlegget 1157795

Har denne Jimmi Smith «The Cat» i en tidligere SHM-SACD utgave, utgitt i 2011 i sånn de-luxe cover. Mastering ikke oppgitt, men låter absolutt bra.

 

[Espen R]

Da har jeg sammenlignet "Bridge over troubled water" mot Mofi utgaven på SACD. Denne japanske utgaven synes jeg låter hakket bedre. Mer trøkk og dynamikk og litt større nærvær. Litt luftigere også. MOFI er generelt litt mer laidback men detaljene er tilstede også her.

Hvis den låter bedre enn MoFi må den være superb, fordi MoFi låter svært bra sammenlignet med alle tidligere digitale utgaver, inkl Sony Mastersound Gold, Doug Sax mastering fra 1992.

 

[Espen R]

Da har jeg sammenlignet "Bridge over troubled water" mot Mofi utgaven på SACD. Denne japanske utgaven synes jeg låter hakket bedre. Mer trøkk og dynamikk og litt større nærvær. Litt luftigere også. MOFI er generelt litt mer laidback men detaljene er tilstede også her.

Sammenlig sporet «The only living boy in NY» på Jpn SACD og MoFi SACD, hva hører du spesifikt på dette sporet?

 

[Voff]

Sammenlig sporet «The only living boy in NY» på Jpn SACD og MoFi SACD, hva hører du spesifikt på dette sporet?

Akkurat på denne låta hører jeg veldig liten om noen forskjell. På de mer energiske numrene er det bitte litt mindre slør over det hele. Bassen er også litt dypere. Men forskjellene er små og det neppe noen grunn til å gå mann av huse og kjøpe denne japanske utgaven dersom man har Mofi.

 

[Espen R]

Akkurat på denne låta hører jeg veldig liten om noen forskjell. På de mer energiske numrene er det bitte litt mindre slør over det hele. Bassen er også litt dypere. Men forskjellene er små og det neppe noen grunn til å gå mann av huse og kjøpe denne japanske utgaven dersom man har Mofi.

Takk for info. Nevnte låt er en av låtene hvor MoFi virkelig «nailed it» med nydelige overtoner og hvor aaahhh-koret «henger i rommet».
Uansett, blir sikkert å bestille Jpn utgaven ved neste ordre fra CD japan.

 

[Voff]

Takk for info. Nevnte låt er en av låtene hvor MoFi virkelig «nailed it» med nydelige overtoner og hvor aaahhh-koret «henger i rommet».
Uansett, blir sikkert å bestille Jpn utgaven ved neste ordre fra CD japan.

Ja, det er den låten som låter best på plata. Den japanske utgaven er litt høyere mastret som gjør det litt vanskeligere å avgjøre forskjeller. Det sammen med at jeg har bare en SACD spiller, og kan ikke bare switche fra den ene eller andre slik som ved vinyl kontra SACD.

 

[Espen R]

Ja, det er den låten som låter best på plata. Den japanske utgaven er litt høyere mastret som gjør det litt vanskeligere å avgjøre forskjeller. Det sammen med at jeg har bare en SACD spiller, og kan ikke bare switche fra den ene eller andre slik som ved vinyl kontra SACD.

Over tid…den utgaven du sånn umiddelbart bare plukker ut av hylla når du vil lytte til albumet, uten å tenke deg mere om…det er den beste utgaven

 

[Voff]

Over tid…den utgaven du sånn umiddelbart bare plukker ut av hylla når du vil lytte til albumet, uten å tenke deg mere om…det er den beste utgaven

Ved første gjennomlytting av denne japanske SACD utgaven fikk jeg inntrykk av at den var litt mer dynamisk og litt krispere i lyden enn hva jeg er vant til for Bridge over Troubled water.
Ved direkte sammenlignet med MOFI ble jeg mer usikker. Jeg husker imidlertid at da jeg sammelignet MOFI med min 70-talls britiske vinylpressing låt de svært likt; nærmest identisk. Så for å kunne sammeligne direkte uten pause ved å switche mellom innganger på forsterkeren, sammenlignet jeg begge SACD utgavene mot vinylen i stedet for mot hverandre og trekker konklusjonene ut fra dette.
Den Japanske SACD utgaven er litt åpnere i toppen, som om et tynt slør er fjernet fra musikken og bitte litt mer dynamisk. Men vi snakker om små forskjeller her, men de er hørbare ved direkte sammenligning. Ikke like åpenbare når det går tid mellom sammenligningene fordi man må ta ut en plate og sette inn en annen.

 

[PederP]

Experts Reveal That Most SACD Players Don’t Deliver the Pure DSD Sound Buyers Are Paying For

 

[Espen R]

Experts Reveal That Most SACD Players Don’t Deliver the Pure DSD Sound Buyers Are Paying For

Jepp, en kjent sak at flertallet av SACD spillere konverterer til Pcm ett eller annet sted i elektronikken.

Technics SL-G700M2 er listet som en av spillerne som gir native DSD ut, men gjelder også M1 utgaven som jeg har.

In the end…det som teller er den endelige lydkvaliteten ut av spilleren, ikke om det er native DSD eller DSD konvertert til Pcm.

 

[Espen R]

Ved første gjennomlytting av denne japanske SACD utgaven fikk jeg inntrykk av at den var litt mer dynamisk og litt krispere i lyden enn hva jeg er vant til for Bridge over Troubled water.
Ved direkte sammenlignet med MOFI ble jeg mer usikker. Jeg husker imidlertid at da jeg sammelignet MOFI med min 70-talls britiske vinylpressing låt de svært likt; nærmest identisk. Så for å kunne sammeligne direkte uten pause ved å switche mellom innganger på forsterkeren, sammenlignet jeg begge SACD utgavene mot vinylen i stedet for mot hverandre og trekker konklusjonene ut fra dette.
Den Japanske SACD utgaven er litt åpnere i toppen, som om et tynt slør er fjernet fra musikken og bitte litt mer dynamisk. Men vi snakker om små forskjeller her, men de er hørbare ved direkte sammenligning. Ikke like åpenbare når det går tid mellom sammenligningene fordi man må ta ut en plate og sette inn en annen.

Det å A-B sammenligne ved å switche, det er kontroversielt. Det handler om «lydsmitte», eller sagt på en annen måte: hjernen lagrer informasjon, spesielt lydlige detaljer. Derfor ender man opp med å bli forvirret, eller at ting høres likt ut.
Nb! Gjelder sammenligninger av i utgangspunktet relativt subtile forskjeller.

Erfarte dette allerede i 15-16 års alderen. Da jeg spilte plater jeg kjente ut og inn på mitt eget anlegg, for så å spille samme plate på bedre anlegg hørte jeg detaljer jeg aldri før hadde lagt merke til. Når jeg så spilte samme plate igjen hos meg selv, hørte jeg disse «hidden details» i musikken, gjennom støygulvet. Hjernen hadde lagret informasjonen, som den så til en viss grad fylte inn hjemme hos meg selv.

 

[PeriodeLytter]

In the end…det som teller er den endelige lydkvaliteten ut av spilleren, ikke om det er native DSD eller DSD konvertert til Pcm.

Der strides det nok av prinsippielle grunner. En spiller som konverterer til PCM før intern DAC kan vel egentlig best beskrives å ha funksjon som "kompatibel" med DVD plater med DSD innhold.

Da DSD ble lansert komersielt til hifimarkedet ble det opplest og vedtatt at formatet kun hadde hensikt all tid man nytter en nativ DSD kjede. Altså at innspilling utføres direkte til et DSD stereospor og videreført i sin opprinnelige form. Eller at man tar en transkript fra en analog tapemaskin med mulig ny analog mastering før konvertering til 2 spor DSD. All tid audio er innom PCM (ikke DoP) er "fordelene" DSD byr på med høy SR borte.

Så langt jeg har funnet er Octave DSD Studio alene om å tilby multisporsopptak gjort etter disse prinsippene.

 

[Espen R]

Der strides det nok av prinsippielle grunner. En spiller som konverterer til PCM før intern DAC kan vel egentlig best beskrives å ha funksjon som "kompatibel" med DVD plater med DSD innhold.

Aller helst ønsker jeg native DSD ut på mine SACD plater, for nettopp å ivareta de kvalitetene som DSD har.

Det jeg tenkte på er at i de tilfellende den høyfrekvente støyen med lavere DSD samplinger muligens kunne være en ulempe rent lydmessig, kan kanskje dette utlignes med en pcm konvertering, i de tilfeller en hardware utvikler ikke helt vet hvordan man gjør det med pure DSD.

Men uansett, færrest mulig digitalkonverteringer frem og tilbake, må være å foretrekke.

 

[Voff]

Her er en "ekte" SACD spiller. Veier bare 29kg og har strømforsyning verdig en 100W effektforsterker.
Får se om jeg får råd hvis jeg blir rik. Koster bare 230 000kr.

 

[Espen R]

Ja ja @Voff , vet det bare er to merker som gjelder for deg på digital; Accuphase og Denon

Hvis jeg var deg ville jeg kanskje hatt øynene på ett av disse nye drivverkene som gir native DSD ut og parret den med en riktig god Dac.

Det interessante med disse nye drivverkene som har native DSD ut er at alle brukererfaringer jeg har lest hittil, er at folk opplever bedre lydkvalitet selv på CD, sammenlignet med hvis dem bruker den gamle CD spilleren som drivverk.

 

[Musikkmannen]

Merker jeg lever lenge med min Sony spiller. Den har alt jeg ønsker.

 

[JMM]

Ditto her når det gjelder min Denon. Har fremdeles til gode å høre en jeg synes er bedre.

 

[mnorste]

Jepp, en kjent sak at flertallet av SACD spillere konverterer til Pcm ett eller annet sted i elektronikken.

Technics SL-G700M2 er listet som en av spillerne som gir native DSD ut, men gjelder også M1 utgaven som jeg har.

In the end…det som teller er den endelige lydkvaliteten ut av spilleren, ikke om det er native DSD eller DSD konvertert til Pcm.

Hei, jeg tror jeg leste en kommentar av deg på Steve Hoffman Forum om Technics SL-G700M2 og MQA-cd-er. Jeg vurderer å kjøpe den Technicsen. Så vidt jeg skjønte innlegget ditt, har og spiller du MQA-cd-er. Nå er vel formatets framtid litt usikker, men jeg lurer på å hoppe på toget og kjøpe spillerene og en del CD-er før det kanskje er for sent. Kan du si noe om hvor fornøyd du er med dette? Hvilken musikk liker du det best for? Har du noen konkrete anbefalninger? Selv liker jeg best sekstitallsjazz og klassisk, og det litt fordi jeg blir trøtt av å høre på orkestermusikk på CD jeg vurderer dette. Takk for eventuelt svar.

 

[Espen R]

Hei, jeg tror jeg leste en kommentar av deg på Steve Hoffman Forum om Technics SL-G700M2 og MQA-cd-er. Jeg vurderer å kjøpe den Technicsen. Så vidt jeg skjønte innlegget ditt, har og spiller du MQA-cd-er. Nå er vel formatets framtid litt usikker, men jeg lurer på å hoppe på toget og kjøpe spillerene og en del CD-er før det kanskje er for sent. Kan du si noe om hvor fornøyd du er med dette? Hvilken musikk liker du det best for? Har du noen konkrete anbefalninger? Selv liker jeg best sekstitallsjazz og klassisk, og det litt fordi jeg blir trøtt av å høre på orkestermusikk på CD jeg vurderer dette. Takk for eventuelt svar.

Hei. Har M1 versjonen, ikke M2. Det som er forskjell er Dac-chipen + noen andre mindre ting.
Har ikke hørt M2 men tror nok det er en riktig god spiller.
En på Hoffman forum eier både Technics SL-G700 og den helt nye Marantz SACD 10 som i Norge koster 140.000,-. Han skriver at det er temmelig liten forskjell i lydkvaliteten på disse to. Noe som overhodet ikke overrasket meg. Du får mye value for pengene på Technics, streamer har den også + inngang for ekstern lagringsdisc og USB stick
Hvis du liker ærlig, nøytral og oppløst lyd uten særlig «sminke», så er dette spilleren for deg.
Ja, spiller MQA og kjekt å ha for CD’er som er kodet med MQA.

Mye eldre jazz og klassisk utgitt på SACD, spesielt på japanske SHM-SACD’er og fra amerikanske analogue production.

Det var det jeg rakk å skrive nå

 

[Espen R]

Da har jeg sammenlignet "Bridge over troubled water" mot Mofi utgaven på SACD. Denne japanske utgaven synes jeg låter hakket bedre. Mer trøkk og dynamikk og litt større nærvær. Litt luftigere også. MOFI er generelt litt mer laidback men detaljene er tilstede også her.

Har fått denne Sony 7’’ SACD’en med Simon & Garfunkel fra Japan sammens med noen andre .

Ja, enig i dine lytteobservasjoner.
Det er som om teamet bak denne Sony SACD har finlyttet på MoFi utgaven og spurt seg selv om hvordan dem kunne overgå MoFi SACD’n ved å vektlegge mange små detaljer.
Den tonale balansen og Eq setting er nesten identisk på disse to. Begge utgivelsene forholder seg til de originale «Eq notes» som Roy Halee har vedlagt esken til master tapene.

Der hvor den japanske utgivelsen skiller seg er at den er litt bedre på alt. Litt større klarhet i lydbildet, litt mere luft i lydbildet, enda litt dypere nedover (spesielt på Cecilia og Bye Bye Love). Og dynamikken, dynamikken og dynamiske kontraster er mer uttalt på japan utgaven. Når man switcher over på MoFi er lydbildet generelt litt mer kompakt og dynamikken litt mer «inside», realiseres ikke helt som på Jpn SACD’en.

Dynamic Range database:
Jpn SACD (SACD layer), track 1-11 DR numbers:
9-10-10-9-12-10-11-11-10-10-10

MoFi SACD, track 1-11 DR numbers:
9-10-11-9-12-9-11-10-10-10-10

Altså, det er ingenting som tyder på at forskjeller i opplevd dynamikk har noen sammenheng med komprimering, det er i mastering forøvrig at forskjellene ligger.

Bridge Over Troubled Water er kjent for å være ganske krevende å mastre, å få til å låte riktig som original utgivelsen på vinyl. Må bare si meg dypt imponert over denne utgivelsen både på lyd og innpakning. Min nye referanse.