Romjulsrefleksjoner foran anlegget, hva skjedde med eiergleden i musikkverden??

[Karma]

;D ;D Nå er jeg også forvirret, over din forvirring!!

Påstand:
Jeg har større grunn til å være forvirret av deg enn det du har av meg. ;D

(Jeg prøver da å mene det samme hele tiden..)

 

[Sluket]

Ingen motstridigheter der, Karma? Litt forskjellig vinklinger bare, men det er lov å ikke like den generelle forflatningen som skjer samtidig som en ikke ser noe galt i foranledningene til de samme forflatningene... Det er hvordan folk ter seg og håndterer tingene som avgjør.

 

[Sluket]

Må smile litt. Jeg har fått "The Graduate" i hus, som spolebånd.

På innercover står:

What is so downright perplexing is that the young now seem so much more severely serious than the old. Even so much more conservative in a special sense -- the sense of honoring and cherishing the very best that's in them -- like sincerity, openness, honesty and love. While the middle-aged so often express cynicism and self disappointment.

There is, sadly, perhaps something very American about all this. Americans have always had a certain knack of being young. We know how. Up to a point. Then, the older we get chronologically, the greater and more apparent becomes the difference between our ages and our maturity. Emotional maturity in the average American adult -- so says the joke -- arrives at age 29. And lasts for an hour and twenty-seven minutes.

Det er mulig det er relevant.

Kjemp for kvalitet, påpek når den mangler, la være å betale for dårlig kvalitet. (Innen HiFi: kikk under lokket).

Der er vi hjertens enige, og dette har INGEN TING med alder, kjønn etc. å gjøre. Jeg har hele livet forfektet KVALITET, kommmer til å fortsette med å gjøre det forever. Jeg betaler heller ikke for dårlig kvallitet, påpeker mangler og dårlig service når jeg opplever slikt, og prøver samtidig å være fair overfor de som har tilsvarende holdning tilbake. Respekterer andre som har en annen filosofi, all den tid det ikke er min sak.

 

[vredensgnag]

Jeg er med på at kommersiell forflatning kan få oss til å prioritere feil.
Karma har jo selv gått gjennom den underlige opplevelsen at det å bidra til utvikling av skreddersydde og kompromissløse høyttalere fikk tommelen ned i deler av HiFi-miljøet, mens det å plukke høyttaler fra en katalog tydeligvis er høyverdig i sammenligning. Det må ha vært en underlig erfaring.

Men det at valgmulighetene øker betyr mest at det er opp til oss å velge bedre, og å ikke gro fast i våre valg. F.eks. la være å kjøpe/spille musikken vi har hørt 100(0) ganger før, og spille noe nytt for øret.

Nåvel - 2. januar allerede. Jeg må finne noe jeg ikke har hørt før!

EDIT: Jeg skal ellers være med på at det å kjøpe mp3-filer kan medføre kvalitetsforflatning. Man kan, f.eks., komme til å kjøpe Turandot med Nilsson & Co på mp3, og få en innspilling der kun venstre kanal er med. Det ville vært synd, og da er det nok best å ha originalen på plate eller tape. Godt jeg har det. ;D

;D

 

[Sluket]

Noe DU ikke har hørt før?? Hva med å høre på andre.. ;D ;D ;D Kødda!

 

[Gjestemedlem]

Er det ikke greit å noen ganger stoppe opp, og tenke gjennom hva som er bra og hva som er mindre bra i vår tid? Om velstandsøkningen nødvendigvis bare medfører noe positivt? Om bruk og kast kanskje også fører til at vi mister noe vesentlig på veien? Om vi kan bli overmette og overfladiske som følge av alle tilbud og valgmuligheter? Hvordan skal vi kunne utvikle oss som mennesker, om vi ikke skal evne å diskutere dette?

For meg virker det søkt når mennesker her med hifianlegg til hundrevis av tusener beklager seg over velstanden i Norge som fører til at de unge har større tilgang til musikk enn det man helst ville tillatt dem å ha.

:-\

 

[Sluket]

Jeg er med på at kommersiell forflatning kan få oss til å prioritere feil.
Karma har jo selv gått gjennom den underlige opplevelsen at det å bidra til utvikling av skreddersydde og kompromissløse høyttalere fikk tommelen ned i deler av HiFi-miljøet, mens det å plukke høyttaler fra en katalog tydeligvis er høyverdig i sammenligning. Det må ha vært en underlig erfaring.

Det kalles "å smile til verden og få en støvel i kjeften!!"

Fryktelig frustrerende.

 

[Karma]

Er det ikke greit å noen ganger stoppe opp, og tenke gjennom hva som er bra og hva som er mindre bra i vår tid? Om velstandsøkningen nødvendigvis bare medfører noe positivt? Om bruk og kast kanskje også fører til at vi mister noe vesentlig på veien? Om vi kan bli overmette og overfladiske som følge av alle tilbud og valgmuligheter? Hvordan skal vi kunne utvikle oss som mennesker, om vi ikke skal evne å diskutere dette?

For meg virker det søkt når mennesker her med hifianlegg til hundrevis av tusener beklager seg over velstanden i Norge som fører til at de unge har større tilgang til musikk enn det man helst ville tillatt dem å ha.

:-\

Det er ikke tilgangen i seg selv som er problemet, men hvordan en slik ubegrenset tilgang potensielt kan bidra til mer overfladisk holdning til musikk som kunstform.
Jeg stiller også slike spørsmål til meg selv. Det kalles refleksjon og selvransakelse.
Jeg kan gjerne innrømme at min egen velstand har ført til at jeg ikke like lett lar meg glede over de små ting i livet..

 

[HC]

Er det ikke greit å noen ganger stoppe opp, og tenke gjennom hva som er bra og hva som er mindre bra i vår tid? Om velstandsøkningen nødvendigvis bare medfører noe positivt? Om bruk og kast kanskje også fører til at vi mister noe vesentlig på veien? Om vi kan bli overmette og overfladiske som følge av alle tilbud og valgmuligheter? Hvordan skal vi kunne utvikle oss som mennesker, om vi ikke skal evne å diskutere dette?

For meg virker det søkt når mennesker her med hifianlegg til hundrevis av tusener beklager seg over velstanden i Norge som fører til at de unge har større tilgang til musikk enn det man helst ville tillatt dem å ha.

:-\

Det er ikke tilgangen i seg selv som er problemet, men hvordan en slik ubegrenset tilgang potensielt kan bidra til mer overfladisk holdning til musikk som kunstform.
Jeg stiller også slike spørsmål til meg selv. Det kalles refleksjon og selvransakelse.
Jeg kan gjerne innrømme at min egen velstand har ført til at jeg ikke like lett lar meg glede over de små ting i livet..

Hvordan vil en mer overfladisk holdning til musikk som kunstform manifistere seg? Jeg savner eksempler på hva som vil skje eller hva som har skjedd, noen konkrete virkninger man kan forholde seg til.

 

[Karma]

Karma har jo selv gått gjennom den underlige opplevelsen at det å bidra til utvikling av skreddersydde og kompromissløse høyttalere fikk tommelen ned i deler av HiFi-miljøet, mens det å plukke høyttaler fra en katalog tydeligvis er høyverdig i sammenligning. Det må ha vært en underlig erfaring.

En både underlig og faktisk ganske vond erfaring.
Vel, dette var et sidesprang. Men likevel har det en viss sammenheng med trådens tema om "eierglede"..

Men det mer morsomme, i denne trådens sammenheng, er at mitt anlegg helt fra starten var satt opp med hd-basert kilde. Det ble selvsagt også den gang brukt som et moment for hvorfor anlegget aldri kunne betegnes som high-end. ;D

 

[Karma]

Hvordan vil en mer overfladisk holdning til musikk som kunstform manifistere seg? Jeg savner eksempler på hva som vil skje eller hva som har skjedd, noen konkrete virkninger man kan forholde seg til.

Jeg synes det er rart at du ikke har funnet en rekke innlegg i denne tråden som gir noen svar på det?

 

[vredensgnag]

Jeg vil påstå at vi koker problem av noe som slett ikke utgjør et problem: vi har fått utrolige valgmuligheter, de av oss som også har lyst til å være kresne på et bestemt område kan være det, de som velger å bruke musikk som muzak kan gjøre det.

Gidder ikke ligge våken og ergre meg over dem som ikke opplever musikken slik den kan være når man er kresen til den.

En liten opplevelse fra lille Nyttårsaften. Noen venner innom, og min datter. Vi snakket om The Beatles, spilte Beatles for Sale i stereoversjon, first UK-pressing, og mine venner og datter merket seg at de hørte ting de ikke hadde hørt før. Det var sjokkerende for mine venner å høre at det de hadde trodd var én røst var a capella fra flere, blant annet. Så gikk vi inn i det andre rommet og kikket på Youtube-videoen om hvordan John Lennon og Beatles arbeidet med Strawberry Fields Forever.
Og deretter så vi i Recording the Beatles boken, spesielt omkring arbeidet med Beatles for Sale.

En herlig kveld, og min datter ble enda mer klar over hvorfor "fatter'n" holder på med dette hifi-anlegget sitt.

 

[Karma]

Nei, dette er ikke noe problem for deg og meg. Vi har nok begge tilstrekkelig erfaring og referanser til å kunne bruke de nye muligheter til fulle på en berikende måte.
Grunnlaget for diskusjonen er vel mer om hva problematikken på sikt kan føre til for dem som ikke har den samme ballast som oss? Flere innlegg har jo tydelig vist til tendenser som gir grunnlag for en viss pessimisme.
Synest det er litt typisk for kollisjoner i denne debatten at ressurspersoner som deg selv ikke skjønner problemet..

 

[vredensgnag]

For å være helt ærlig gir jeg blanke katta i om "andre" skjønner problemet. Om mange skjønte problemet ville vinylen og båndene jeg er ute etter, samt PU-ene og båndspillerne, bli jævlig dyre.

;D

 

[Karma]

For å være helt ærlig gir jeg blanke katta i om "andre" skjønner problemet. Om mange skjønte problemet ville vinylen og båndene jeg er ute etter, samt PU-ene og båndspillerne, bli jævlig dyre.

;D

Blir diskusjonen dypere nå, så drukner vi.. ;D ;D

 

[nb]

Bare tenk på hvor mange som tuslet andektig og lykkelig ut fra platesjappa med Pink floyds 'Dark side of the moon' under armen, rett hjem og inn på gutterommet og forsiktig satte på platen for første gang. Intenst lyttende til de første hjerteslagene.... Deretter hele plata i en intens kobling mellom musikk, platecover, sagnomsust gruppe og en spinkel ungdom.

Og nå sitter noen disse og diskuterer på nett hvor bikkja til Waters befinner seg

(jada, jeg vet den er fra en annen (solo)plate).

 

[Odd J]

For meg er det et paradoks at selv med:

- dagens dramatisk mye bedre orienteringsmuligheter (kvantitet/kvalitet/sjanger/whatever) gjennom Spotify, Youtube osv

- dagens enormt gode kvalitet, både byggmessig, designmessig og ikke minst lydmessig på hifiutstyr (i alle prisklasser)

- dagens mye større kjøpekraft enn før;

- dagens trend med selvrealisering, prioritering av egen fritid, velvære etc

så klarer ikke Hifi å øke gjennomslagskraften i samfunnet. Det er mulig at det alltid har vært en greie for relativt få dette med musikk a la HFS sine medlemmer. Men at dette ikke er en hobby som brer om seg i økende grad i våre dager gitt at forutsetningene aldri har vært så gode som nå - er en gåte!

Folk krysser gjerne av for ekstrautstyr for 50-100k i den nye Audien, men bruker man tilsvarende på musikk er man (av andre) som regel omtalt med tilhørende hoderysting og ønske om god bedring. Hvorfor er det slik? Altså; det er stereoanlegg i de aller fleste hjem og sikkert også en god del musikk. Men av de to tusen innbyggerne i min kommune er det sikkert mulig å telle de som seriøst driver med Hifi i vår betydning på en til to hender.

Og når det gjelder klassisk tidligmusikk som er min greie vet jeg ikke om noen andre. Får vurdere å komme ut av skapet etterhvert, men må samle mot litt til... ;D

 

[The Edge]

For meg er det et paradoks at selv med:

- dagens dramatisk mye bedre orienteringsmuligheter (kvantitet/kvalitet/sjanger/whatever) gjennom Sotify, Youtube osv

- dagens enormt gode kvalitet, både byggmessig, designmessig og ikke minst lydmessig på hifiutstyr (i alle prisklasser)

- dagens mye større kjøpekraft enn før;

- dagens trend med selvrealisering, prioritering av egen fritid, velvære etc

så klarer ikke Hifi å øke gjennomslagskraften i samfunnet. Det er mulig at det alltid har vært en greie for relativt få dette med musikk a la HFS sine medlemmer. Men at dette ikke er en hobby som brer om seg i økende grad i våre dager gitt at forutsetningene aldri har vært så gode som nå - er en gåte!

Folk krysser gjerne av for ekstrautstyr for 50-100k i den nye Audien, men bruker man tilsvarende på musikk er man (av andre) som regel omtalt med tilhørende hoderysting og ønske om god bedring. Hvorfor er det slik? Altså; det er stereoanlegg i de aller fleste hjem og sikkert også en god del musikk. Men av de to tusen innbyggerne i min kommuner det sikkert mulig å telle de som seriøst driver med Hifi i vår betydning på en til to hender.

Og når det gjelder klassisk tidligmusikk som er min greie vet jeg ikke om noen andre. Får vurdere å komme ut av skapet etterhvert, men samle mot litt til... ;D

Helt enig med deg! Det er faktisk helt ubegripelig.

 

[vredensgnag]

For meg er det et paradoks at selv med:

- dagens dramatisk mye bedre orienteringsmuligheter (kvantitet/kvalitet/sjanger/whatever) gjennom Spotify, Youtube osv

- dagens enormt gode kvalitet, både byggmessig, designmessig og ikke minst lydmessig på hifiutstyr (i alle prisklasser)

- dagens mye større kjøpekraft enn før;

- dagens trend med selvrealisering, prioritering av egen fritid, velvære etc

så klarer ikke Hifi å øke gjennomslagskraften i samfunnet. Det er mulig at det alltid har vært en greie for relativt få dette med musikk a la HFS sine medlemmer. Men at dette ikke er en hobby som brer om seg i økende grad i våre dager gitt at forutsetningene aldri har vært så gode som nå - er en gåte!

Folk krysser gjerne av for ekstrautstyr for 50-100k i den nye Audien, men bruker man tilsvarende på musikk er man (av andre) som regel omtalt med tilhørende hoderysting og ønske om god bedring. Hvorfor er det slik? Altså; det er stereoanlegg i de aller fleste hjem og sikkert også en god del musikk. Men av de to tusen innbyggerne i min kommune er det sikkert mulig å telle de som seriøst driver med Hifi i vår betydning på en til to hender.

Og når det gjelder klassisk tidligmusikk som er min greie vet jeg ikke om noen andre. Får vurdere å komme ut av skapet etterhvert, men må samle mot litt til... ;D

Vi bør kanskje erkjenne at dette er en hobby for et fåtall, og at antallet personer som verdsetter nyansene i god gjengivelse av musikk er lite. Og det hjelper ikke at HiFi er pokke fullt av innbilning, som gjør at ikke-frelste hoderystende lurer på hva det er for villfarelser klanen har rotet seg utpå.

Er man oppriktig opptatt av rekruttering til bedre musikkgjengivelse ville det være smart å fokusere på signalkjedeledd som faktisk har avgjørende betydning, fremfor å satse på kollektiv suggesjonskraft som går i alle retninger rundt kvantemekaniske fenomen som CERN ville stått i avmakt overfor.

 

[Brasse]

Så er det vel også sli at dagens kompaktanlegg og dockingstasjoner (som B&W Zeppelin og Geneva) let godt nok.

 

[Odd J]

Vi bør kanskje erkjenne at dette er en hobby for et fåtall, og at antallet personer som verdsetter nyansene i god gjengivelse av musikk er lite. Og det hjelper ikke at HiFi er pokke fullt av innbilning, som gjør at ikke-frelste hoderystende lurer på hva det er for villfarelser klanen har rotet seg utpå.

Er man oppriktig opptatt av rekruttering til bedre musikkgjengivelse ville det være smart å fokusere på signalkjedeledd som faktisk har avgjørende betydning, fremfor å satse på kollektiv suggesjonskraft som går i alle retninger.

Jo det kan så være, men jeg tror nå at det egentlig ikke er så stor forskjell på folk. Og at årsaken til at dette er en hobby for de få er at de aller fleste ikke har blitt eksponert for Hifi på sitt aller beste; når musikk, lydkvalitet, sinnstemning og alt i rundt virkelig klaffer og går opp i en høyere enhet, så å si. Tror egentlig at det er veldig får Drilloer som altså er totalt uinteressert i musikk. Men det skal jo litt til for å løfte folk opp de nødvendige trinn på stigen.

Og det er kanskje her vi alle kan bidra med et ekstra nyttårsforsett: I stedet for å la denne hobbyen forbli en sær aktivitet i enerom (satt på spissen), hvorfor ikke invitere venner og andre til åpne musikkvelder der man prøver å få folk til å oppleve det samme som en selv. Forklare, diskutere, lytte. Faktisk tørre å la musikken og anlegget stå i sentrum og ikke bare spille bakgrunnsmusikk når folk er på besøk. Det krever faktisk litt mot å sette på Monteverdi for folk som kommer rett fra P4! Man blottstiller seg og det er jo allltids en fare for å'dumme seg ut', men altså: Litt aktiv markedsføring bør vi forsøke oss på. Og mange er sikkert flinke til dette allerede. Og kanskje såes det frø til nye Hifi-spirer...

 

[Ulf-B]

Vi bør kanskje erkjenne at dette er en hobby for et fåtall, og at antallet personer som verdsetter nyansene i god gjengivelse av musikk er lite. Og det hjelper ikke at HiFi er pokke fullt av innbilning, som gjør at ikke-frelste hoderystende lurer på hva det er for villfarelser klanen har rotet seg utpå.

Er man oppriktig opptatt av rekruttering til bedre musikkgjengivelse ville det være smart å fokusere på signalkjedeledd som faktisk har avgjørende betydning, fremfor å satse på kollektiv suggesjonskraft som går i alle retninger.

Jo det kan så være, men jeg tror nå at det egentlig ikke er så stor forskjell på folk. Og at årsaken til at dette er en hobby for de få er at de aller fleste ikke har blitt eksponert for Hifi på sitt aller beste; når musikk, lydkvalitet, sinnstemning og alt i rundt virkelig klaffer og går opp i en høyere enhet, så å si. Tror egentlig at det er veldig får Drilloer som altså er totalt uinteressert i musikk. Men det skal jo litt til for å løfte folk opp de nødvendige trinn på stigen.

Og det er kanskje her vi alle kan bidra med et ekstra nyttårsforsett: I stedet for å la denne hobbyen forbli en sær aktivitet i enerom (satt på spissen), hvorfor ikke invitere venner og andre til åpne musikkvelder der man prøver å få folk til å oppleve det samme som en selv. Forklare, diskutere, lytte. Faktisk tørre å la musikken og anlegget stå i sentrum og ikke bare spille bakgrunnsmusikk når folk er på besøk. Det krever faktisk litt mot å sette på Monteverdi for folk som kommer rett fra P4! Man blottstiller seg og det er jo allltids en fare for å'dumme seg ut', men altså: Litt aktiv markedsføring bør vi forsøke oss på. Og mange er sikkert flinke til dette allerede. Og kanskje såes det frø til nye Hifi-spirer...

Spør du meg, kommer hifi ganske opplagt med på listen over ting som er uviktig her i livet. Jeg har mange musikalske venner - en del av dem spiller t.o.m. selv - men hifi? Nei, sier de - man trenger ikke å bruke tid og penger for å få allright lyd. En 10-15.000 kroner - og du har kommet ganske langt. Det pussige er at jeg griper meg selv i å si det samme når jeg er på besøk hos dem. Musikkgleden er upåklagelig - platesamlingene er store og interessante. Enda mer pussig er det at det faktisk låter veldig bra fra disse billige anleggene. Anlegg som i det store og hele er kjøpt inn en gang for alle - uten tanke på tweaking og oppgraderinger og slikt. Bare med tanke på å spille musikk.

F.eks. startet mitt lille anlegg nr. 3 som et lite 10.000 kroners anlegg. Etterhvert har det sildret nedover litt utstyr fra de to hovedanleggene mine - jeg er ikke lysten på å gi bort tingene mine heller - men hvis jeg legger hånden på hjertet, og det bør man kan hende være ærlig nok til å gjøre av og til, vel: da sier jeg at musikkgleden i det store og hele er nokså uforandret - til tross for at utstyret er blitt bedre. Lyden også - ingen tvil om det - men musikkgleden, som sagt, uforandret. Skal man banne i kirken - ikke pent - da sier jeg at enkelte ganger føler jeg at det stadig bedre utstyret noen ganger blir en hindring. Noen ganger merker jeg at blir sittende og lytte etter svakheter i lydgjengivelsen i stedet for å la meg trekke inn i musikkens magi. Det beste blir det godes fiende. Det blir litt som å gå på skitur og hele tiden tenke teknikk, fraspark, sittestilling og hva vet jeg - i stedet for rett og slett å nyte den praktfulle naturen.

 

[Sluket]

Vi bør kanskje erkjenne at dette er en hobby for et fåtall, og at antallet personer som verdsetter nyansene i god gjengivelse av musikk er lite. Og det hjelper ikke at HiFi er pokke fullt av innbilning, som gjør at ikke-frelste hoderystende lurer på hva det er for villfarelser klanen har rotet seg utpå.

Er man oppriktig opptatt av rekruttering til bedre musikkgjengivelse ville det være smart å fokusere på signalkjedeledd som faktisk har avgjørende betydning, fremfor å satse på kollektiv suggesjonskraft som går i alle retninger.

Jo det kan så være, men jeg tror nå at det egentlig ikke er så stor forskjell på folk. Og at årsaken til at dette er en hobby for de få er at de aller fleste ikke har blitt eksponert for Hifi på sitt aller beste; når musikk, lydkvalitet, sinnstemning og alt i rundt virkelig klaffer og går opp i en høyere enhet, så å si. Tror egentlig at det er veldig får Drilloer som altså er totalt uinteressert i musikk. Men det skal jo litt til for å løfte folk opp de nødvendige trinn på stigen.

Og det er kanskje her vi alle kan bidra med et ekstra nyttårsforsett: I stedet for å la denne hobbyen forbli en sær aktivitet i enerom (satt på spissen), hvorfor ikke invitere venner og andre til åpne musikkvelder der man prøver å få folk til å oppleve det samme som en selv. Forklare, diskutere, lytte. Faktisk tørre å la musikken og anlegget stå i sentrum og ikke bare spille bakgrunnsmusikk når folk er på besøk. Det krever faktisk litt mot å sette på Monteverdi for folk som kommer rett fra P4! Man blottstiller seg og det er jo allltids en fare for å'dumme seg ut', men altså: Litt aktiv markedsføring bør vi forsøke oss på. Og mange er sikkert flinke til dette allerede. Og kanskje såes det frø til nye Hifi-spirer...

Spør du meg, kommer hifi ganske opplagt med på listen over ting som er uviktig her i livet. Jeg har mange musikalske venner - en del av dem spiller t.o.m. selv - men hifi? Nei, sier de - man trenger ikke å bruke tid og penger for å få allright lyd. En 10-15.000 kroner - og du har kommet ganske langt. Det pussige er at jeg griper meg selv i å si det samme når jeg er på besøk hos dem. Musikkgleden er upåklagelig - platesamlingene er store og interessante. Enda mer pussig er det at det faktisk låter veldig bra fra disse billige anleggene. Anlegg som i det store og hele er kjøpt inn en gang for alle - uten tanke på tweaking og oppgraderinger og slikt. Bare med tanke på å spille musikk.

F.eks. startet mitt lille anlegg nr. 3 som et lite 10.000 kroners anlegg. Etterhvert har det sildret nedover litt utstyr fra de to hovedanleggene mine - jeg er ikke lysten på å gi bort tingene mine heller - men hvis jeg legger hånden på hjertet, og det bør man kan hende være ærlig nok til å gjøre av og til, vel: da sier jeg at musikkgleden i det store og hele er nokså uforandret - til tross for at utstyret er blitt bedre. Lyden også - ingen tvil om det - men musikkgleden, som sagt, uforandret. Skal man banne i kirken - ikke pent - da sier jeg at enkelte ganger føler jeg at det stadig bedre utstyret noen ganger blir en hindring. Noen ganger merker jeg at blir sittende og lytte etter svakheter i lydgjengivelsen i stedet for å la meg trekke inn i musikkens magi. Det beste blir det godes fiende. Det blir litt som å gå på skitur og hele tiden tenke teknikk, fraspark, sittestilling og hva vet jeg - i stedet for rett og slett å nyte den praktfulle naturen.

;D ;D -glimrende analogi, Ulf - og samtidig årsaken til at jeg ikke går på ski!! ;D ;D

 

[uob]

- da sier jeg at enkelte ganger føler jeg at det stadig bedre utstyret noen ganger blir en hindring. Noen ganger merker jeg at blir sittende og lytte etter svakheter i lydgjengivelsen i stedet for å la meg trekke inn i musikkens magi. Det beste blir det godes fiende. Det blir litt som å gå på skitur og hele tiden tenke teknikk, fraspark, sittestilling og hva vet jeg - i stedet for rett og slett å nyte den praktfulle naturen.

Må desverre si meg ganske enig. Jeg finner at jeg iriterer meg mere over "dårlig" lyd over anlegget, en jeg gjør i bilen. Der koser jeg meg, og godtar at det ikke er veldig bra. (på den annen side, når det sitter).

Jeg tror at om man skal få folk interesert i hobbien, eller bare det å høre musikk over et anlegg igjen, så må man gjøre det simpelt, finne de tingene som virkelig er viktige, og ikke begynne med dyre kabler, svinedyr kilde etc. Bare et par enkel høytalere og en ok forsterker. Forskjellene er mye mindre en vi vil like å tro. Og har man først satt igang så blir man fort bitt av basillen.

Ellers kan også hjemmekino være en vei å gå, det er mye mere imponerende, og kjøper man et ok rurrerunt anlegg så har man et ok stereoanlegg, en begynnelse.

De fleste jeg kjenner har knapt en radio, og hører på musikk i bilen eller på ipod. Bare et lite anlegg til 5000-10000 vil være en start.

 

[marsboer]

Mitt anlegg er et kombinasjonsanlegg med dedikert stereoelektronikk, men som med et tastetrykk blir en del av hjemmekinodelen som også har fått omtrent like mye oppmerksomhet fra min side.

Jeg kan bekrefte at for "uinnvidde" så er den generelle opplevelsen jeg har at de fleste er enige om at det låter mye bedre enn de er vant til på musikk, men det er litt sånn der "det var morsomt å oppleve men over på neste tema".

Når jeg imidlertid setter anlegget i kinomodus, og dette er ikke et hvilket som helst random påkladdet kinoanlegg plassert etter hvor ting passet, bare så det er sagt, så svares det med overveldende entusiasme og et "må-ha begjær".

Det er altså ikke mulig å motstå et flott projektorbilde på skikkelig rammelerret, kalibrert med probe for mest mulig ekthet, et totalt omsluttende surroundperspektiv (noe de stort sett aldri har opplevd fordi surroundoppsett stort sett blir feilplassert der ting passer) og et subsystem som tar tak i sofaen og får buksebeina til å vibrere uten at det hverken skriker i øra eller er fjortislydnivå.

Jeg tror det er slik fordi film/konsert (blu-ray) i et større hjemmekinoanlegg i langt større grad gir deg en der og da opplevelse som ikke krever hverken fantasi, entusiasme, interesse eller innlevelse. I tillegg er forskjellen radikal både fysisk (dvs lydmessig) og visuelt i forhold til det de ser når de ser på divx på laptopen eller en Canal Digital film på en 42" med TV-lyd.

Musikk fra et hi-fi anlegg krever imidlertid både fordypning i musikk og en generell interesse for virkelig å settes pris på. Hvis man i tillegg er vant til å få musikken foret via øreplugger så må man huske på at lyden er uten rompåvirkning og at de derfor har ganske så bra lyd i form av detaljering og musikalsk informasjon allerede. Dette med å sette pris på mer "hi-fi" ting som et realistisk 3D perspektiv og glatt topp krever mer interesse fordi de nærmest ikke vet at det er der og derfor ikke lytter etter denne informasjonen.

 

[Brasse]

Enig! Heimekino er mykje kulere enn HIFI! 8)

 

[Sluket]

Dust ;D Godt år, forresten, long time..

 

[HC]

Hvordan vil en mer overfladisk holdning til musikk som kunstform manifistere seg? Jeg savner eksempler på hva som vil skje eller hva som har skjedd, noen konkrete virkninger man kan forholde seg til.

Jeg synes det er rart at du ikke har funnet en rekke innlegg i denne tråden som gir noen svar på det?

Det mest konkrete i denne tråden er vel at økt tilgjegelighet er linket til kompresjon. Sett bort fra den påstanden så har jeg ikke sett noe særlig utover løse betraktninger rundt musikkens påståtte synkende verdi og liknende. Menes det at man har fått kvalitativt dårligere musikk som følge av flere distribusjonskanaler og økt tilgjengelighet eller er det slik at man hører mindre på musikk nå enn før fordi man har blitt overeksponert?

 

[Asbjørn]

Hvordan vil en mer overfladisk holdning til musikk som kunstform manifistere seg? Jeg savner eksempler på hva som vil skje eller hva som har skjedd, noen konkrete virkninger man kan forholde seg til.

Jeg synes det er rart at du ikke har funnet en rekke innlegg i denne tråden som gir noen svar på det?

Det mest konkrete i denne tråden er vel at økt tilgjegelighet er linket til kompresjon. Sett bort fra den påstanden så har jeg ikke sett noe særlig utover løse betraktninger rundt musikkens påståtte synkende verdi og liknende. Menes det at man har fått kvalitativt dårligere musikk som følge av flere distribusjonskanaler og økt tilgjengelighet eller er det slik at man hører mindre på musikk nå enn før fordi man har blitt overeksponert?

Jeg mener jo at økt tilgjengelighet og harddiskbaserte avspillingskjeder er det som kommer til å gjøre slutt på lydstyrkekrigen. Den galskapen er uløselig knyttet til det fysiske CD-formatet, ettersom en CD-spiller med fast gain gjør at en CD som er innspilt høyere også blir avspilt høyere, og psykoakustikken tilsier at noe som spilles litt høyere også låter litt fyldigere og bedre. En CD kan ikke gå over 0 dBFS, så hele krigen har gått ut på å komprimere og toppkutte dynamikken for å klemme gjennomsnittlig lydstyrke så tett opptil full utstyring som mulig for å snike seg til å ta kontroll over konsumentens avspillingsvolum. Det fungerer, i det minste til en viss grad, for konsumenter som ikke er bevisste på avspillingsvolum eller som foretrekker komprimert lyd som bakgrunnslyd i miljøer med mye støy (f eks i bil). Etter 15-20 år med det der er CD-mediet ødelagt som troverdig distribusjonskanal for kvalitetslyd. Hvis du impulskjøper en CD i en av de få gjenværende platebutikkene nå, er det overveiende sannsynlig at du får degradert lydkvalitet.

Med harddiskbasert avspilling kan du i stedet

• Sette korrekt avspillingsvolum automatisk basert på gjennomsnittsvolum for hver sang og hvert album, sånn at hele incentivet til å skru opp volumet på innspillingen forsvinner (ReplayGain).
• Analysere og sammenligne ulike versjoner av en innspilling - er det tuklet med dynamikkompresjon eller equalizing? - og dele den informasjonen med andre på standardisert vis (MasVis, se "loudness war"-tråden).
• Dyppe en tå forsiktig i vannet ved å kjøpe ett spor i lav oppløsning først og sjekke det grundig før du betaler for et helt album med "24/96 studio master quality".
• Kjøpe musikk fra kvalitetsprodusenter, uavhengig av om din lokale plateforretning finner det kommersielt forsvarlig å lagerføre noe så sært som Cookie Marencos siste utgivelse på Blue Coast Records. For eksempel.

Å mene at økt kompresjon og lydstyrkekrig skyldes økt tilgjengelighet og streaming-baserte avspillingskjeder er å snu ting fullstendig på hodet. Det faktum at lydstyrkekrigen begynte allerede rundt 1990, hadde kommet så langt at lydkvaliteten begynte å degraderes fra ca 1995, for så å ta fullstendig overhånd fra ca 2000 og utover, tyder vel også på at dette ikke hadde så mye med streaming og økt tilgjengelighet via nettbaserte tjenester å gjøre.

Enkel test: Rekk opp hånden hvis du hadde harddiskbasert streaming i forrige årtusen. Ingen? Tenkte meg det, ja.

 

[marsboer]

Enkel test: Rekk opp hånden hvis du hadde harddiskbasert streaming i forrige årtusen. Ingen? Tenkte meg det, ja.

Jeg har faktisk aldri hatt noe annet enn harddiskbasert avspilling (jeg har aldri eid en ordentlig CD-spiller) så jeg må rekke opp handa her.
Stereoanlegget mitt var imidlertid ikke mye å skryte av på 90-tallet. Vi snakker gammalt ræl fra kjellern, eller "vintage" som jeg nå liker å tenke på det som ;D

Lurer på om det var noen Radionette TK 600 på en eller annen diger og brei kombinasjonssak med LP, kasett, radio og forsterker i ett, etter at den opprinnelige Tandberg receiveren til slutt tok kvelden etter å ha blitt lappet sammen flere ganger.

Men jeg fikk i det minste lurt inn et analogsignal fra en PC på et eller annet vis (mener vi måtte lodde noen egne RCA->DIN kabler for å få til dette på utstyret, men husker ikke helt)

Noe begrep om loudness hadde jeg imidlertid ikke på 90-tallet

Det var forøvrig enklere tider da. Winamp var stort sett eneste seriøse avspilleralternativ og audiograbber var verktøyet for CD-ripping. Jeg husker da jeg fikk mine første MP3er. PCen min var av gammel avdanket sort med hele 256MB stor harddisk. Jeg måtte slette unna en rekke spill for å få lagt inn et par MP3 album. Men vi snakker da en PC som var sikkert 5 år etter nyeste generasjon på daværende tidspunkt.

 

[nb]

Rekk opp hånden hvis du hadde harddiskbasert streaming i forrige årtusen. Ingen? Tenkte meg det, ja.

Er forsåvidt interessant at i en hobby hvor ny teknologi ikke akkurat tas imot raskt og med åpne armer så har det gått fra å være en fattigmannsløsning for folk som ikke har råd til en ordentlig, high-end diskettstasjon til å bli den lydmessig beste løsningen på bare noen ganske så få år. Endatil uten at noe nevneverdig har skjedd med selve teknologien eller løsningene.

 

[Brasse]

Enkel test: Rekk opp hånden hvis du hadde harddiskbasert streaming i forrige årtusen. Ingen? Tenkte meg det, ja.

Avspilling fra PC til stereo sidan første PC som blei kjøpt for konfpenger.
Alle mine CD'er blei rippa i 320kbps MP3, har dei framleis på ein 1. gen iPod (20 gb).
1985+14=1999. Gikk akkurat det ;D

 

[Hedde]

Er forsåvidt interessant at i en hobby hvor ny teknologi ikke akkurat tas imot raskt og med åpne armer så har det gått fra å være en fattigmannsløsning for folk som ikke har råd til en ordentlig, high-end diskettstasjon til å bli den lydmessig beste løsningen på bare noen ganske så få år. Endatil uten at noe nevneverdig har skjedd med selve teknologien eller løsningene.

Sant som sagt. Jeg tror det har med det faktum at redbook cd-avspilling aldri ble bra, når vi ser bort fra enkelte svært høyt prisede spillere. Skal man erstatte teknologi som funker, så er det nok langt vanskeligere. Jeg tror vell egentlig ikke at cd-spilleren får en kullt slik som vinyl og rør har det.

 

[HCS]

Et annet spm... Er eq en gave til forbrukeren eller en forbannelse ? Har til dags dato ikke hørt et anlegg som bruker eq som har den fremførelsen som ligger meg nærmest i referanse. Er dette fordi folk ikke kan utstyret sitt godt nok, eller er teknologien ennå ung ?

 

[trex]

Hvordan vil en mer overfladisk holdning til musikk som kunstform manifistere seg? Jeg savner eksempler på hva som vil skje eller hva som har skjedd, noen konkrete virkninger man kan forholde seg til.

Jeg synes det er rart at du ikke har funnet en rekke innlegg i denne tråden som gir noen svar på det?

Det mest konkrete i denne tråden er vel at økt tilgjegelighet er linket til kompresjon. Sett bort fra den påstanden så har jeg ikke sett noe særlig utover løse betraktninger rundt musikkens påståtte synkende verdi og liknende. Menes det at man har fått kvalitativt dårligere musikk som følge av flere distribusjonskanaler og økt tilgjengelighet eller er det slik at man hører mindre på musikk nå enn før fordi man har blitt overeksponert?

Jeg mener jo at økt tilgjengelighet og harddiskbaserte avspillingskjeder er det som kommer til å gjøre slutt på lydstyrkekrigen. Den galskapen er uløselig knyttet til det fysiske CD-formatet, ettersom en CD-spiller med fast gain gjør at en CD som er innspilt høyere også blir avspilt høyere, og psykoakustikken tilsier at noe som spilles litt høyere også låter litt fyldigere og bedre. En CD kan ikke gå over 0 dBFS, så hele krigen har gått ut på å komprimere og toppkutte dynamikken for å klemme gjennomsnittlig lydstyrke så tett opptil full utstyring som mulig for å snike seg til å ta kontroll over konsumentens avspillingsvolum. Det fungerer, i det minste til en viss grad, for konsumenter som ikke er bevisste på avspillingsvolum eller som foretrekker komprimert lyd som bakgrunnslyd i miljøer med mye støy (f eks i bil). Etter 15-20 år med det der er CD-mediet ødelagt som troverdig distribusjonskanal for kvalitetslyd. Hvis du impulskjøper en CD i en av de få gjenværende platebutikkene nå, er det overveiende sannsynlig at du får degradert lydkvalitet.

Med harddiskbasert avspilling kan du i stedet

• Sette korrekt avspillingsvolum automatisk basert på gjennomsnittsvolum for hver sang og hvert album, sånn at hele incentivet til å skru opp volumet på innspillingen forsvinner (ReplayGain).
• Analysere og sammenligne ulike versjoner av en innspilling - er det tuklet med dynamikkompresjon eller equalizing? - og dele den informasjonen med andre på standardisert vis (MasVis, se "loudness war"-tråden).
• Dyppe en tå forsiktig i vannet ved å kjøpe ett spor i lav oppløsning først og sjekke det grundig før du betaler for et helt album med "24/96 studio master quality".
• Kjøpe musikk fra kvalitetsprodusenter, uavhengig av om din lokale plateforretning finner det kommersielt forsvarlig å lagerføre noe så sært som Cookie Marencos siste utgivelse på Blue Coast Records. For eksempel.

Å mene at økt kompresjon og lydstyrkekrig skyldes økt tilgjengelighet og streaming-baserte avspillingskjeder er å snu ting fullstendig på hodet. Det faktum at lydstyrkekrigen begynte allerede rundt 1990, hadde kommet så langt at lydkvaliteten begynte å degraderes fra ca 1995, for så å ta fullstendig overhånd fra ca 2000 og utover, tyder vel også på at dette ikke hadde så mye med streaming og økt tilgjengelighet via nettbaserte tjenester å gjøre.

Enkel test: Rekk opp hånden hvis du hadde harddiskbasert streaming i forrige årtusen. Ingen? Tenkte meg det, ja.

Vi både tok opp og spilte av fra PC fra rundt 1994. Hvis ikke husken har gått helt føyka var det på en Atari SL med Notator software fra Emagic. Det som i dag er kjent som Apple Logic Pro. Hva slags interface som ble brukt husker jeg ikke, men muligens et ADAT-system fra Alesis. Husker det var noe som het Nucleus også men ikke hva det var.....
Notator-systemet i seg selv var vel best egnet til midi, men styrte audioopptaket mot HD-recorderen.

Hifi derimot tok det litt lenger tid med, rundt omkring 2000-2001 før man begynte å rippe CD'er og ikke bare spille av hjemmesnekra lydfiler.


Men å kalle noen av delene HD-basert streaming er vel å trekke begrepet langt...

 

[Audiophile-Arve]

Lydkvalitet er sjølvsagt viktig, men ikkje avgjerande for å ha det gøy.

Vi putla vel på med datamaskinmusikk (og ymse diskettar til Amiga 500-maskina) heilt attende til ca 1989, men det var ikkje på grunn av lydkvaliteten.
Fyrste CD-spelaren eg kjøpte, var ein magasinspelar. Dårlegare lyd enn vinylplatene, men lettare å ha kontroll på då det var småbarn i huset.

Har vel ikkje heilt vorte fullstendig fornøgd med noko anna lydformat enn spoleband, trur eg (sjølv om det er vinyl eg har mest av) ....og var strengt tatt ikkje fornøgd då heller. Kjøpte iallfall ikkje spolebandspelar - hadde berre på lån.

Eg tok nokre svært gode opptak med ein Teac Tascam 144 "Portastudio", som framleis har sine sterke sider. Dette er ein kassettspelar som brukar ekstra stor fart på teipen. Høyrde at Bruce Springsteen gjorde det same då han spelte inn "Nebraska", og denne plata er ganske ok lydmessig.

Digitallyd høyrde eg fyrste gong med Ry Cooder "Bop 'till you drop" og 1812-overture på Telarc. Noko som eg prinsipielt ikkje var fornøgd med, men som musikalsk sett var veldig hyggjeleg.

Det kan også vere kos å spele 78-plater, sjølv om frekvenskorreksjonen vert heilt på trynet, mono-attgjevinga trasig, og knitringa travel.

Ting fungerer vel stort sett som vi kan forvente, eller kva?

 

[espege]

Jeg mener jo at økt tilgjengelighet og harddiskbaserte avspillingskjeder er det som kommer til å gjøre slutt på lydstyrkekrigen. Den galskapen er uløselig knyttet til det fysiske CD-formatet, ettersom en CD-spiller med fast gain gjør at en CD som er innspilt høyere også blir avspilt høyere, og psykoakustikken tilsier at noe som spilles litt høyere også låter litt fyldigere og bedre. En CD kan ikke gå over 0 dBFS, så hele krigen har gått ut på å komprimere og toppkutte dynamikken for å klemme gjennomsnittlig lydstyrke så tett opptil full utstyring som mulig for å snike seg til å ta kontroll over konsumentens avspillingsvolum. Det fungerer, i det minste til en viss grad, for konsumenter som ikke er bevisste på avspillingsvolum eller som foretrekker komprimert lyd som bakgrunnslyd i miljøer med mye støy (f eks i bil). Etter 15-20 år med det der er CD-mediet ødelagt som troverdig distribusjonskanal for kvalitetslyd. Hvis du impulskjøper en CD i en av de få gjenværende platebutikkene nå, er det overveiende sannsynlig at du får degradert lydkvalitet.

Å mene at økt kompresjon og lydstyrkekrig skyldes økt tilgjengelighet og streaming-baserte avspillingskjeder er å snu ting fullstendig på hodet. Det faktum at lydstyrkekrigen begynte allerede rundt 1990, hadde kommet så langt at lydkvaliteten begynte å degraderes fra ca 1995, for så å ta fullstendig overhånd fra ca 2000 og utover, tyder vel også på at dette ikke hadde så mye med streaming og økt tilgjengelighet via nettbaserte tjenester å gjøre.

Med all mulig respekt; "loudness"problemet forsvinner neppe med CD-formatet…

For det første har den anvendte komprimeringen med mer enn avspillingsstyrke å gjøre – det er mao. ikke bare å "skru opp volumet"… bevisstheten omkring kompresjon som effekt er jo heller ikke noe som oppsto i synergi med CD som format.

Grunnen til at lydstyrkekrigen kan spores tilbake til 1990 (og før) er nok heller knyttet opp til framveksten av digital studioteknikk… og akkurat den teknikken vil naturligvis overleve CD'ens død. Mulighetene til å presse en miks er i det digitale domenet kontra det analoge er ekstreme.

For et halvårs tid siden kom det forespørsel fra en venn av meg som ikke var fornøyd med resultatet etter besøk i ett av byens (Bergen) kommersielle lydstudioer… jeg fikk en 24/96 miks ihende (på CD) for om mulig å "fikse" litt på den (i mitt beskjedne, men fullt kapable kjellerstudio), men fant fort ut at denne miksen (som for ordens skyld var i 24/96 med tanke på å leveres videre til mastering) var like presset som bandets "lyttemiks" (16/44 CD).

Er redd for at "håndverkerne" her – altså lydteknikerne – generelt sett er så preget av denne digitale utviklingen at både vilje og evne til å gjøre noe med fenomenet (loudness) er fraværende.

Tror ikke vi hadde – for å spekulere litt – vært noe bedre stilt om "formatutviklingen" hadde hoppet over CD og gått direkte fra vinyl/teip til HD…

mvh e

 

[Asbjørn]

OK, jeg er vel enig i det. Det er det digitale formatet med 0 dBFS som absolutt max og manglende standard for "riktig" innspillingsnivå som gjør dette mulig. Det ble introdusert med CD, men forsvinner ikke automatisk med overgang til harddisk-basert streaming. Jeg har selv sendt sinte emails til flere plateselskaper for å klage på (betalte!) "24/96 studio master quality" nedlastinger som var komprimert akkurat like knallhardt og hadde RMS-nivå ved samme absurde -12 dBFS som CD-versjonen. På et medium med potensiale for 144 dB dynamikk.

Filmlyd har unngått hele greia, selv på DVD, ettersom standarden sier at -20 dBFS på lydsporet = 83 dB i kinosalen. Hvis noen hadde tenkt såpass langt frem at de definerte 0 dB (loudness) som -20dBFS i Red Book-standarden og spesifiserte at det skulle gi en viss spenning på de analoge utgangene fra spilleren, og at dette igjen skulle tilsvare 83 dB(C) på studiomonitorene, så kunne mye vært unngått.

Slik:
http://www.digido.com/level-practices-part-2-includes-the-k-system.html
og slik:
http://wiki.hydrogenaudio.org/index.php?title=ReplayGain.

Men nå roter vi oss langt inn i loudness-tråden, og det er vel grundig off topic her.

 

[The Edge]

OK, jeg er vel enig i det. Det er det digitale formatet med 0 dBFS som absolutt max og manglende standard for "riktig" innspillingsnivå som gjør dette mulig. Det ble introdusert med CD, men forsvinner ikke automatisk med overgang til harddisk-basert streaming. Jeg har selv sendt sinte emails til flere plateselskaper for å klage på (betalte!) "24/96 studio master quality" nedlastinger som var komprimert akkurat like knallhardt og hadde RMS-nivå ved samme absurde -12 dBFS som CD-versjonen. På et medium med potensiale for 144 dB dynamikk.

Filmlyd har unngått hele greia, selv på DVD, ettersom standarden sier at -20 dBFS på lydsporet = 83 dB i kinosalen. Hvis noen hadde tenkt såpass langt frem at de definerte 0 dB (loudness) som -20dBFS i Red Book-standarden og spesifiserte at det skulle gi en viss spenning på de analoge utgangene fra spilleren, og at dette igjen skulle tilsvare 83 dB(C) på studiomonitorene, så kunne mye vært unngått.

Slik:
http://www.digido.com/level-practices-part-2-includes-the-k-system.html
og slik:
http://wiki.hydrogenaudio.org/index.php?title=ReplayGain.

Men nå roter vi oss langt inn i loudness-tråden, og det er vel grundig off topic her.

Jepp, greit å spore tilbake nå. Gode og innsiktsfulle innlegg fra deg og flere andre over den siste siden nå, men som du sier er dette vel inne i loudness debatten.

Forøvrig forteller den store interessen rundt denne tråden alt om at dette utvilsomt er et tema som vekker sterke følelser og engasjement hos mange, og således er dette en svært viktig debatt å ta. Selvom det har vært diskutert grundig tidligere, er dette et så viktig tema at det vil dukke opp på nytt og på nytt. Hadde det vært så enkelt som at utviklingen er prima på alle felt med ipad,nettbrett, streamingtjenester og digitalisering av musikksamlingene så ville ikke denne tråden vekket et slikt voldsomt engasjement.

 

[Dr Dong]

Litt i periferien av topic, men ville bare gjøre oppmerksom på et lite kurs fra Yale som ligger ute på nettet:

Listening to Music.

This course fosters the development of aural skills that lead to an understanding of Western music. The musical novice is introduced to the ways in which music is put together and is taught how to listen to a wide variety of musical styles, from Bach and Mozart, to Gregorian chant, to the blues.

http://oyc.yale.edu/music/listening-to-music