Romjulsrefleksjoner foran anlegget, hva skjedde med eiergleden i musikkverden??

[Kaare G. Opsahl]

den mest kommersielle musikken har alltid tjent inn mest penger, noen må tro på artisten og bruke en masse penger til promotion for å skape "storsalg"

Skal i hvert fall ikke krangle med deg om det poenget! ;D

Poenget mitt er at jeg frykter at dagens distribusjonsformer skal føre til at smalere artister ikke gidder lenger.
Men som tidligere nevnt, kan kanskje løsningen for disse bli bedre tilrettelegging for nedlasting.

tror det blir bedre for smale artister, bedre distrubisjon blant annet

 

[tkr]

den mest kommersielle musikken har alltid tjent inn mest penger, noen må tro på artisten og bruke en masse penger til promotion for å skape "storsalg"

Skal i hvert fall ikke krangle med deg om det poenget! ;D

Poenget mitt er at jeg frykter at dagens distribusjonsformer skal føre til at smalere artister ikke gidder lenger.
Men som tidligere nevnt, kan kanskje løsningen for disse bli bedre tilrettelegging for nedlasting.

Men det vi ser nå er vel et paradigmeskifte i distribuisjonen av musikk, ikke produksjonen...

Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at det skal være noe galt i å hoppe over kostnadskrevende ledd som cd- produksjon, forpakning, transport, osv. til fordel for nedlasting fra nett og direkte inn på HD. Som noen andre skrev, da får vel de smalere artistene heller opprette en hjemmeside hvor man kan laste ned musikken deres mot betaling.
Sikkert uendelig mye billigere for artisten, det, enn å produsere og distribuere en cd.

mvh

 

[Karma]

den mest kommersielle musikken har alltid tjent inn mest penger, noen må tro på artisten og bruke en masse penger til promotion for å skape "storsalg"

Skal i hvert fall ikke krangle med deg om det poenget! ;D

Poenget mitt er at jeg frykter at dagens distribusjonsformer skal føre til at smalere artister ikke gidder lenger.
Men som tidligere nevnt, kan kanskje løsningen for disse bli bedre tilrettelegging for nedlasting.

Tvert i mot, det er blitt lettere enn noensinne for smale artister å finne et publikum. Det største problemet er vel gammeldagse musikkjøpere som ikke vet å finne disse artistene.

Du har rett i forhold til en del av markedet (spesielt for en rekke for meg totalt ukjente artister), men likevel finner ikke jeg nedlastingsmulighet i stor grad for musikk jeg prioriter enda. Men fremtidsløsningen for mangfoldet er nok nedlasting, og i mindre grad streaming. Det fordrer dermed at ikke streaming overtar helt og fullt..

 

[espege]

Men for all det, det er sikkert hyggelig for dem at det fremdeles finnes emballagefetishister som alle distribusjoneleddene kan tjene penger på.

hva er galt med emballasjefetishisme?

mvh e

 

[Karma]

. Som noen andre skrev, da får vel de smalere artistene heller opprette en hjemmeside hvor man kan laste ned musikken deres mot betaling.
Sikkert uendelig mye billigere for artisten, det, enn å produsere og distribuere en cd.

mvh

Absolutt en relevant og god løsning!

 

[trex]

Faktum er at artistene har adskillig dårligere betalt nå en før fra musikksalg. Men de er som nevnt, også i adskillig større grad tilgjengelig, nærmest etter hvor mye jobb du legger i det.
Konkurransen er større, det er lettere for ukjente å promotere seg selv (som er bra), men det medfører mindre salg. I dag får man gullplate etter 15000 solgte i Norge. Det har aldri vært lavere og færre som får det.

Men det er en overgangsfase nå, dette er i ferd med å bedre seg og bli mer kontrollert enn det har vært.
Dette har sine fordeler og bakdeler, både for forbruker og artist, men kommer nok tilbake i kontrollert (av større selskaper) form etterhvert som de som sitter på pengene får summet seg.

Den store bakdelen sett fra musikkentusiastens ståsted, er etter min mening at de store kjente opptaksrommene (studioene) i verden har for lite å gjøre/for dårlige priser og legges ned i høyt tempo. Dermed går noen av de beste rommene for opptak i verden tapt og blir neppe bygd opp til den standarden igjen.
Det er også veldig mye hjemmesnekring av lyd, det kan falle heldig ut, men gjør det ofte ikke. Det er fortsatt stor forskjell på et hjemmestudio og et studio med 30 års oppsamlet highend utstyr og mikker og erfarne lydfolk. (Og bland nå ikke inn dårlig mastering i dette)

Men dette kommer seg nok også på beina igjen etter en viss tid vil jeg tro, bransjen må bare henge med på utviklingen enten man liker det eller ikke. Bedre å styre den, enn å forbanne den.

Fordelen med dette, er at musikerne og artistene må ut å spille for å tjene penger. De som ikke kan, faller bort helt naturlig....

Artisten tjener bare på direkte distribusjon hvis man gjør det selv. Og da når man ikke mange om man ikke har veldig flaks eller er veldig dyktig.
Man må nok fortsatt ha ett selskap i ryggen som er villig til å bruke penger på PR om man skal bli rik.....PR koster fortsatt veldig mye penger selv om det er lettere å nå ut i dag enn for bare 5 år siden via diverse sosiale kanaler.

 

[Gjestemedlem]

Men for all det, det er sikkert hyggelig for dem at det fremdeles finnes emballagefetishister som alle distribusjoneleddene kan tjene penger på.

hva er galt med emballasjefetishisme?

mvh e

Ikke annet enn at det ikke bør forveksles med musikkinteresse og musikkglede. Når noen synes musikk blir stusselig uten et plastikcover å stryke på på og en diskett man skal utføre et rituale med .. så har man tapt det viktigste allerede. Når eiergleden over emballagen overskygger gleden over musikken så er man på villspor i mine øyne.

Jeg har ikke noen problemer med at noen har slike preferanser, men de bør jo ikke tro at det er noen almengyldige prinsipper de har dumpet over, snarere enn at de ikke helt greier å oppdatere seg i en ny og skremmende verden.

 

[Karma]

Men for all det, det er sikkert hyggelig for dem at det fremdeles finnes emballagefetishister som alle distribusjoneleddene kan tjene penger på.

hva er galt med emballasjefetishisme?

mvh e

Ikke annet enn at det ikke bør forveksles med musikkinteresse og musikkglede. Når noen synes musikk blir stusselig uten et plastikcover å stryke på på og en diskett man skal utføre et rituale med .. så har man tapt det viktigste allerede. Når eiergleden over emballagen overskygger gleden over musikken så er man på villspor i mine øyne.

Jeg har ikke noen problemer med at noen har slike preferanser, men de bør jo ikke tro at det er noen almengyldige prinsipper de har dumpet over, snarere enn at de ikke helt greier å oppdatere seg i en ny og skremmende verden.

Nå kan det vel tenkes at det er informasjonen som finnes tilgjenglig i emballasjen som mange setter pris på, og ikke selve plastikken? Det er i hvert fall noe jeg selv savner med min Squeezebox. For min musikkglede er det relevant å f.eks. holde meg orientert om hvem som f.eks. spiller bass på spor 5.
Jeg vet selvsagt at det finnes stadig bedre nettbaserte løsninger på dette også..

 

[Dr Dong]

Men for all det, det er sikkert hyggelig for dem at det fremdeles finnes emballagefetishister som alle distribusjoneleddene kan tjene penger på.

hva er galt med emballasjefetishisme?

mvh e

Utrolig!

Er det virkelig noen som mener at det er så flott med platikkembalasje og at det fører dem ned i musikkens dybder?

Virkelig utrolig.

 

[espege]

Men for all det, det er sikkert hyggelig for dem at det fremdeles finnes emballagefetishister som alle distribusjoneleddene kan tjene penger på.

hva er galt med emballasjefetishisme?

mvh e

Utrolig!

Er det virkelig noen som mener at det er så flott med platikkembalasje og at det fører dem ned i musikkens dybder?

Virkelig utrolig.

Utrolig!

Er det virkelig noen som tror at noen mener at det er så flott med platikkembalasje og at det fører dem ned i musikkens dybder?

Virkelig utrolig.

mvh e

 

[Gjestemedlem]

Men for all det, det er sikkert hyggelig for dem at det fremdeles finnes emballagefetishister som alle distribusjoneleddene kan tjene penger på.

hva er galt med emballasjefetishisme?

mvh e

Ikke annet enn at det ikke bør forveksles med musikkinteresse og musikkglede. Når noen synes musikk blir stusselig uten et plastikcover å stryke på på og en diskett man skal utføre et rituale med .. så har man tapt det viktigste allerede. Når eiergleden over emballagen overskygger gleden over musikken så er man på villspor i mine øyne.

Jeg har ikke noen problemer med at noen har slike preferanser, men de bør jo ikke tro at det er noen almengyldige prinsipper de har dumpet over, snarere enn at de ikke helt greier å oppdatere seg i en ny og skremmende verden.

Nå kan det vel tenkes at det er informasjonen som finnes tilgjenglig i emballasjen som mange setter pris på, og ikke selve plastikken? Det er i hvert fall noe jeg selv savner med min Squeezebox. For min musikkglede er det relevant å f.eks. holde meg orientert om hvem som f.eks. spiller bass på spor 5.
Jeg vet selvsagt at det finnes stadig bedre nettbaserte løsninger på dette også..

Det er nok bare et vikarierende argument. Langt i fra alle CDer som inneholder mer en låttitler og et par morsomme bilder. Bruker man derimot en ipad til å styre samlingen og avspillingen så har man en verden av tilleggsinformasjon tilgjengelig samtidig som langt overgår den sammenbrettede papirlappen i en jewelcase.

 

[Dr Dong]

Men for all det, det er sikkert hyggelig for dem at det fremdeles finnes emballagefetishister som alle distribusjoneleddene kan tjene penger på.

hva er galt med emballasjefetishisme?

mvh e

Utrolig!

Er det virkelig noen som mener at det er så flott med platikkembalasje og at det fører dem ned i musikkens dybder?

Virkelig utrolig.

Utrolig!

Er det virkelig noen som tror at noen mener at det er så flott med platikkembalasje og at det fører dem ned i musikkens dybder?

Virkelig utrolig.

mvh e

Likevel et argument i diskusjonen.

Det er utrolig det!

 

[TrompetN]

CD var ikke allverdens inntektskilde for musikerne da det ble lansert. Seriene ble produsert med limit på 5000 for hele verden, fordi det var så få som hadde spillere, og mesteparten gikk til forhandlere og distributører/plateselskap, og ikke til artistene.

Streaming er kommet for å bli, det er den nye radio/TVen for promovering, og de får betalt. Nedlasting gir enda mer betalt, og firma som gubemusic, 2L og andre viser veien til en fremtid der artistene sitter igjen med mer for hver solgte enhet enn de noen gang har fått, mens de selger til hele verden.

Spotify har ulike avtaler i de ulike landene.
I Norge har Tono gitt Spotify en "etableringsavtale" i 5 år for å hjelpe til å etablere et nytt marked.
Den nye avtalen som stiller høyere krav til Spotify om betaling til artistene er enten relativt nylig avsluttet eller pågår fortsatt. Hvordan det ligger an i andre land vet jeg lite om, men tror Norge er blant de som har hatt Spotify lengst.
Den nye avtalen vil bli/er ganske god for artistene tror jeg.

 

[Dr Dong]

Her har det vært voldsom krangel, må en nesten kunne si. Noe helt grunnleggende må en altså være uenig i. Det kan se ut som om det «nerviske» punkt er:

Skal vi la folk få høre på det de liker å høre på når de vil høre på det og gjennom det medium de selv velger?

Noen mener at folk skal få velge selv.

De som er uenige viser stemmeseddel NÅ!

 

[espege]

Men for all det, det er sikkert hyggelig for dem at det fremdeles finnes emballagefetishister som alle distribusjoneleddene kan tjene penger på.

hva er galt med emballasjefetishisme?

mvh e

Ikke annet enn at det ikke bør forveksles med musikkinteresse og musikkglede. Når noen synes musikk blir stusselig uten et plastikcover å stryke på på og en diskett man skal utføre et rituale med .. så har man tapt det viktigste allerede. Når eiergleden over emballagen overskygger gleden over musikken så er man på villspor i mine øyne.

Vel, det er jo én måte å se det på… og med de begrensende forutsetningene er vi nok mer eller mindre enige, men for min egen del fungerer det visuelle og det taktile (…og her skal absolutt ikke stoffligheten til den gjengse "jewelcase" overdrives på noen som helst måte!) som forsterkende og videreførende elementer… kan ikke se at musikkinteressen kompromitteres av den grunn.

Jeg har ikke noen problemer med at noen har slike preferanser, men de bør jo ikke tro at det er noen almengyldige prinsipper de har dumpet over, snarere enn at de ikke helt greier å oppdatere seg i en ny og skremmende verden.

Selvinnsikt er en fin ting.

mvh e

 

[Odd J]

Snøballkrig!! Jippi, hvem forsvarer borgen og hvem angriper??

Ok, det er egentlig bare tull å blande seg inn i krangletråder, men jula har vært kjedelig. Så derfor: Jeg har ikke oppfattet trådstarter til å ville diskutere harddisk kontra fysiske medier i det hele tatt. Det han bl.a. ytrer bekymring for er hvorvidt den ekstreme tilgjengeligheten til musikk også utenom de typiske musikkstundene foran stereoen påvirker vårt forhold til musikken.

Jeg mener at det gjør det og deler forsåvidt noen av hans bekymringer i så måte. Det er noe med at det som vi får i overflod, uten å måtte 'slite' for det, heller ikke settes pris på. Aldri tidligere har folk hatt tilgang til så mye musikk uten hverken å betale for det enn si aktivt ha gjort noe for å få den (jfr hodesløs nedlasting av megasvære filsamlinger osv). For mange unge er dette måten de skaffer seg musikk på. De har svimlende mye musikk, men kanskje veldig overflatisk kunnskap om hva/hvem/hvor rundt det de hører på?

Tenk tilbake da vi var unge,vi måtte jobbe og spare for hver plate vi kjøpte. Kunne ikke kjøpe alt, vi måtte prioritere, velge nøye en plate for så å sette de tre andre på venteliste til seinere. Vi fikk et intenst forhold til både plater og grupper fordi det kostet innsats å skaffe seg musikk og anlegg, vi ventet med lengsel på nye utgivelser, tok ekstra helgejobb for å tjene noen kroner osv. Tror kanskje mange gledet seg mer over de veldig beskjedne platesamlingene vi satt på for tredve år siden, enn dagens unge med x antall Giga. Bare tenk på hvor mange som tuslet andektig og lykkelig ut fra platesjappa med Pink floyds 'Dark side of the moon' under armen, rett hjem og inn på gutterommet og forsiktig satte på platen for første gang. Intenst lyttende til de første hjerteslagene.... Deretter hele plata i en intens kobling mellom musikk, platecover, sagnomsust gruppe og en spinkel ungdom. Ikke var det hifi, men skjellsettende opplevelser, ja. Og misunnelsesverdige opplevelser som vi nesten ikke er i stand til i å oppnå i dagens overflodssamfunn, jfr egne ungers blaserte omgang med alle julegavene, osv. At vi som fikk vår musikkinteresse oppvakt på denne enkle måten i gamle dager vet å hegne om disse opplevelsene foran stereoanleggene våre også i dag, som såkalt audiofile er vel derfor naturlig. Men hva med dagens unge som ikke har hatt dette løpet? Det er jo en veldig dårlig rekruttering til vår audiofile andedam. Er det en naturlig konsekvens av at dagens unge har en helt annen tilnærming til musikk,overflatisk, hurtigkonsumert og hurtig glemt? Sittern ikke ved første lytt så bort me'n?

Det er jo ikke vanskelig å se at dette er helt analogt med en rekke andre samfunnstendenser; vi skifter biler titt og ofte, og er blaserte nok til knapt å gidde vaske bilen når den er tre måneder gammel, vi skal jo likevel skifte den om et par-tre år. Mens de som omsider fikk råd til å kjøpe seg en Hillman på 60-tallet virkelig var kry over bilen og beholdt den i 14 år og mekka og skrudde på den kjære bilen sin, helt til den var en rusthaug.

Dagens unger/ungdommer er de første helprofesjonelle forbrukergenerasjonene der bruk - forbruk - kast sitter som ryggmargsrefleks. Det er derfor vi ikke helt forstår hvorfor de så ubesværet pælmer sykkelen eller driter i om CDen din ligger med smørsida ned på stuegulvet etter at du høytidelig har lånt bort noen av de liker best.

Så har vi selvfølgelig kråkesølv-genet i mange av oss; vi lar oss imponere av tykke frontplater,høy vekt og elegante kabler, gjør vi ikke? Og vi kjøper, bytter og 'oppgraderer' som vi så pent kaller det, vel vitende om at det egentlig ikke er nødvendig for å nyte musikken. Pink Floyd på gutterommet var ikke Hifi (for de fleste av oss, hvertfall og ikke i dagens betydning). Så om vi pynter oss med fjonge fjær i form av imponerende Hifi-bokser, store plate/CD-samlinger ("min beskjedne samling på 5000 CD'er" herregud, mann!!), har huset fullt av bøker (som vi leser èn gang og like gjerne kunne lånt på biblioteket) eller vi kan fremvise en imponerende gedigen kvalitetssamling av lossless/hirez på HD med et elegant system for beherskelse av vidunderet via touch/appedutter osv: ALT er utslag av det samme. Egentlig.

Men der vi fremdeles kan falle i staver over et apparat eller en kabel (jfr Fidelitys evindelig kjør om at nesten enhver blank boks eller kabelstump er verdt hver krone av de 150 000 den koster) så gir ungdommene jamt faen og velter colaglasset sitt i forsterkeren din uten å forstå hvorfor du skriker sånn.


PS. Jeg er forbanna på P4 som på død og liv må spille ihjel 'Stairway to Heaven' for meg.

 

[Dr Dong]

Snøballkrig!! Jippi, hvem forsvarer borgen og hvem angriper??

Ok, det er egentlig bare tull å blande seg inn i krangletråder, men jula har vært kjedelig. Så derfor: Jeg har ikke oppfattet trådstarter til å ville diskutere harddisk kontra fysiske medier i det hele tatt. Det han bl.a. ytrer bekymring for er hvorvidt den ekstreme tilgjengeligheten til musikk også utenom de typiske musikkstundene foran stereoen påvirker vårt forhold til musikken.

Jeg mener at det gjør det og deler forsåvidt noen av hans bekymringer i så måte. Det er noe med at det som vi får i overflod, uten å måtte 'slite' for det, heller ikke settes pris på. Aldri tidligere har folk hatt tilgang til så mye musikk uten hverken å betale for det enn si aktivt ha gjort noe for å få den (jfr hodesløs nedlasting av megasvære filsamlinger osv). For mange unge er dette måten de skaffer seg musikk på. De har svimlende mye musikk, men kanskje veldig overflatisk kunnskap om hva/hvem/hvor rundt det de hører på?

Tenk tilbake da vi var unge,vi måtte jobbe og spare for hver plate vi kjøpte. Kunne ikke kjøpe alt, vi måtte prioritere, velge nøye en plate for så å sette de tre andre på venteliste til seinere. Vi fikk et intenst forhold til både plater og grupper fordi det kostet innsats å skaffe seg musikk og anlegg, vi ventet med lengsel på nye utgivelser, tok ekstra helgejobb for å tjene noen kroner osv. Tror kanskje mange gledet seg mer over de veldig beskjedne platesamlingene vi satt på for tredve år siden, enn dagens unge med x antall Giga. Bare tenk på hvor mange som tuslet andektig og lykkelig ut fra platesjappa med Pink floyds 'Dark side of the moon' under armen, rett hjem og inn på gutterommet og forsiktig satte på platen for første gang. Intenst lyttende til de første hjerteslagene.... Deretter hele plata i en intens kobling mellom musikk, platecover, sagnomsust gruppe og en spinkel ungdom. Ikke var det hifi, men skjellsettende opplevelser, ja. Og misunnelsesverdige opplevelser som vi nesten ikke er i stand til i å oppnå i dagens overflodssamfunn, jfr egne ungers blaserte omgang med alle julegavene, osv. At vi som fikk vår musikkinteresse oppvakt på denne enkle måten i gamle dager vet å hegne om disse opplevelsene foran stereoanleggene våre også i dag, som såkalt audiofile er vel derfor naturlig. Men hva med dagens unge som ikke har hatt dette løpet? Det er jo en veldig dårlig rekruttering til vår audiofile andedam. Er det en naturlig konsekvens av at dagens unge har en helt annen tilnærming til musikk,overflatisk, hurtigkonsumert og hurtig glemt? Sittern ikke ved første lytt så bort me'n?

Det er jo ikke vanskelig å se at dette er helt analogt med en rekke andre samfunnstendenser; vi skifter biler titt og ofte, og er blaserte nok til knapt å gidde vaske bilen når den er tre måneder gammel, vi skal jo likevel skifte den om et par-tre år. Mens de som omsider fikk råd til å kjøpe seg en Hillman på 60-tallet virkelig var kry over bilen og beholdt den i 14 år og mekka og skrudde på den kjære bilen sin, helt til den var en rusthaug.

Dagens unger/ungdommer er de første helprofesjonelle forbrukergenerasjonene der bruk - forbruk - kast sitter som ryggmargsrefleks. Det er derfor vi ikke helt forstår hvorfor de så ubesværet pælmer sykkelen eller driter i om CDen din ligger med smørsida ned på stuegulvet etter at du høytidelig har lånt bort noen av de liker best.

Så har vi selvfølgelig kråkesølv-genet i mange av oss; vi lar oss imponere av tykke frontplater,høy vekt og elegante kabler, gjør vi ikke? Og vi kjøper, bytter og 'oppgraderer' som vi så pent kaller det, vel vitende om at det egentlig ikke er nødvendig for å nyte musikken. Pink Floyd på gutterommet var ikke Hifi (for de fleste av oss, hvertfall og ikke i dagens betydning). Så om vi pynter oss med fjonge fjær i form av imponerende Hifi-bokser, store plate/CD-samlinger ("min beskjedne samling på 5000 CD'er" herregud, mann!!), har huset fullt av bøker (som vi leser èn gang og like gjerne kunne lånt på biblioteket) eller vi kan fremvise en imponerende gedigen kvalitetssamling av lossless/hirez på HD med et elegant system for beherskelse av vidunderet via touch/appedutter osv: ALT er utslag av det samme. Egentlig.

Men der vi fremdeles kan falle i staver over et apparat eller en kabel (jfr Fidelitys evindelig kjør om at nesten enhver blank boks eller kabelstump er verdt hver krone av de 150 000 den koster) så gir ungdommene jamt faen og velter colaglasset sitt i forsterkeren din uten å forstå hvorfor du skriker sånn.


PS. Jeg er forbanna på P4 som på død og liv må spille ihjel 'Stairway to Heaven' for meg.

Men altså, mener du virkelig ikke at folk skal få bestemme selv? Og at det ikke er fint med valgfrihet?

(For sikkerhets skyld: Spørsmålene er tykkladent med ironie, og samtidig helt irrelevant.)

Godt innlegg som del av grunnlag for en refleksjon og litt spekulativ tenking.

 

[Odd J]

Jo selvfølgelig mener jeg at vi bestemmer selv! Jeg har ingen spesielle preferanser når det gjelder hvorledes folk lagrer eller bruker musikken sin - på individuell basis! Heller ikke hva de hører på. Jeg (og trådstarter også, skulle jeg mene) snakker om de store linjene, hvordan vårt forhold til musikk har forandret seg over tid og i befolkningen generelt. Om du eller andre spiller LP, har ørten CDer eller har kun harddisk er i denne sammenhengen derfor uinteressant. Jeg har kun CDer, av den enkle årsak at jeg er en tufs på data, kan ikke engang flytte musikk fra en PC til en ipod. Og LP dropper jeg av den enkle grunn at det blir for dyrt å begynne med dette nå. Koster fort 15-20 000 for en habil spiller/RIAA/pickup. Og platene er det vel fort 200kr pr stk for? CD'er får du for en 50-100kr og enda billigere nå når folk selger samlingene sine. Men at det er så stor forskjell på oss hifinørder som vi vil ha det til, nei det er detikke! Vi er underlagt de samme drifter egentlig og er mer like enn vi vil innrømme, slaver som vi er av vår tids enorme krav om å flashe individualitet for enhver pris. Derfor lager vi krangletråder av alt for mye, bygger vennskap med de Rette her inne og dyrker uvennskap med De Håpløse. Vår tids markeringsbehov som vi ikke slipper unna.

Men altså: På samme måte som vi lever i et fragmentert mediasamfunn som omtrent kveler oss med all slags nyttig og unyttig input/informasjon/påvirkning og hvor det varierer stort hvorledes folk lykkes i å filtrere ut det som er nyttig/riktig/brukbart og atpåtil skape seg tid og rom til å bearbeide all infoen til egne kunnskaper og verdier - på samme vis er det stor variasjon i hvordan folk greier å forhold seg til all musikken vi oversvømmes av. Noen forblir passive tilfeldig lyttere av P4 hele livet, aner ikke hva eller hvem de hører på, aner slett ikke at de er et offer for kynisk formatering i kommersielle radiokanalers reklamesalg. Men ørefyllet holder for dem, lykkelig (?) uvitende om den enorme verdenen av skikkelige musikkopplevelser de går glipp av. George Orwell? You bet! Og enda har vi ikke nevnt dataspill.....

Vi har altså ikke en situasjon med for liten valgfrihet, problemet er at den er så stor at mange ikke greier å velge! Hva er viktig/uviktig, hva er musikk/muzak, kunnskap/kvasikunnskap. Du kan bruke et helt liv på P4 og VG og likevel ikke ha fått med deg noe som helst!!Og du vet det altså ikke selv engang!!

Men så er det likevel en liten gruppe som holder stand (gallerne? Nei, Hifigærningene!). Vi som vet hva musikk kan gi; Store sjelsopplevelser, oppdagerglede, eierglede (javisst!), misjoneringsglede når man treffer noen potensielt mottakelige der ute, gleden ved å dyrke en felles interesse med andre. Og det er jo her inne på sentralen vi er, mye mer like enn vi vil innrømme.

Men jeg vil på stå at det var lettere å bli Hifigærning før enn nå. Den gang livet var litt enklere, ting gikk litt saktere og man jobbet som fan en hel sommer for å kjøpe platespiller til høsten.

 

[The Edge]

Snøballkrig!! Jippi, hvem forsvarer borgen og hvem angriper??

Ok, det er egentlig bare tull å blande seg inn i krangletråder, men jula har vært kjedelig. Så derfor: Jeg har ikke oppfattet trådstarter til å ville diskutere harddisk kontra fysiske medier i det hele tatt. Det han bl.a. ytrer bekymring for er hvorvidt den ekstreme tilgjengeligheten til musikk også utenom de typiske musikkstundene foran stereoen påvirker vårt forhold til musikken.

Jeg mener at det gjør det og deler forsåvidt noen av hans bekymringer i så måte. Det er noe med at det som vi får i overflod, uten å måtte 'slite' for det, heller ikke settes pris på. Aldri tidligere har folk hatt tilgang til så mye musikk uten hverken å betale for det enn si aktivt ha gjort noe for å få den (jfr hodesløs nedlasting av megasvære filsamlinger osv). For mange unge er dette måten de skaffer seg musikk på. De har svimlende mye musikk, men kanskje veldig overflatisk kunnskap om hva/hvem/hvor rundt det de hører på?

Tenk tilbake da vi var unge,vi måtte jobbe og spare for hver plate vi kjøpte. Kunne ikke kjøpe alt, vi måtte prioritere, velge nøye en plate for så å sette de tre andre på venteliste til seinere. Vi fikk et intenst forhold til både plater og grupper fordi det kostet innsats å skaffe seg musikk og anlegg, vi ventet med lengsel på nye utgivelser, tok ekstra helgejobb for å tjene noen kroner osv. Tror kanskje mange gledet seg mer over de veldig beskjedne platesamlingene vi satt på for tredve år siden, enn dagens unge med x antall Giga. Bare tenk på hvor mange som tuslet andektig og lykkelig ut fra platesjappa med Pink floyds 'Dark side of the moon' under armen, rett hjem og inn på gutterommet og forsiktig satte på platen for første gang. Intenst lyttende til de første hjerteslagene.... Deretter hele plata i en intens kobling mellom musikk, platecover, sagnomsust gruppe og en spinkel ungdom. Ikke var det hifi, men skjellsettende opplevelser, ja. Og misunnelsesverdige opplevelser som vi nesten ikke er i stand til i å oppnå i dagens overflodssamfunn, jfr egne ungers blaserte omgang med alle julegavene, osv. At vi som fikk vår musikkinteresse oppvakt på denne enkle måten i gamle dager vet å hegne om disse opplevelsene foran stereoanleggene våre også i dag, som såkalt audiofile er vel derfor naturlig. Men hva med dagens unge som ikke har hatt dette løpet? Det er jo en veldig dårlig rekruttering til vår audiofile andedam. Er det en naturlig konsekvens av at dagens unge har en helt annen tilnærming til musikk,overflatisk, hurtigkonsumert og hurtig glemt? Sittern ikke ved første lytt så bort me'n?

Det er jo ikke vanskelig å se at dette er helt analogt med en rekke andre samfunnstendenser; vi skifter biler titt og ofte, og er blaserte nok til knapt å gidde vaske bilen når den er tre måneder gammel, vi skal jo likevel skifte den om et par-tre år. Mens de som omsider fikk råd til å kjøpe seg en Hillman på 60-tallet virkelig var kry over bilen og beholdt den i 14 år og mekka og skrudde på den kjære bilen sin, helt til den var en rusthaug.

Dagens unger/ungdommer er de første helprofesjonelle forbrukergenerasjonene der bruk - forbruk - kast sitter som ryggmargsrefleks. Det er derfor vi ikke helt forstår hvorfor de så ubesværet pælmer sykkelen eller driter i om CDen din ligger med smørsida ned på stuegulvet etter at du høytidelig har lånt bort noen av de liker best.

Så har vi selvfølgelig kråkesølv-genet i mange av oss; vi lar oss imponere av tykke frontplater,høy vekt og elegante kabler, gjør vi ikke? Og vi kjøper, bytter og 'oppgraderer' som vi så pent kaller det, vel vitende om at det egentlig ikke er nødvendig for å nyte musikken. Pink Floyd på gutterommet var ikke Hifi (for de fleste av oss, hvertfall og ikke i dagens betydning). Så om vi pynter oss med fjonge fjær i form av imponerende Hifi-bokser, store plate/CD-samlinger ("min beskjedne samling på 5000 CD'er" herregud, mann!!), har huset fullt av bøker (som vi leser èn gang og like gjerne kunne lånt på biblioteket) eller vi kan fremvise en imponerende gedigen kvalitetssamling av lossless/hirez på HD med et elegant system for beherskelse av vidunderet via touch/appedutter osv: ALT er utslag av det samme. Egentlig.

Men der vi fremdeles kan falle i staver over et apparat eller en kabel (jfr Fidelitys evindelig kjør om at nesten enhver blank boks eller kabelstump er verdt hver krone av de 150 000 den koster) så gir ungdommene jamt faen og velter colaglasset sitt i forsterkeren din uten å forstå hvorfor du skriker sånn.


PS. Jeg er forbanna på P4 som på død og liv må spille ihjel 'Stairway to Heaven' for meg.

Amen er det bare å si her, meget godt innlegg hvor du toucher innom svært sentrale elementer i denne problemstillingen.

 

[Valentino]

Ang. dagens ungdom versus da "vi" var unge. Bøg vil alltid være bøg, og ikkebøgen (med genuin musikkinteresse) lytter. Nå som dengang.

Ikkebøgen finner senere uoppdaget musikk, mens bøgen holder seg til nyutgivelser av Dire Straits og Pink Floyd. Tar dekning.

 

[Brasse]

Aldri tidligere har folk hatt tilgang til så mye musikk uten hverken å betale for det enn si aktivt ha gjort noe for å få den (jfr hodesløs nedlasting av megasvære filsamlinger osv). For mange unge er dette måten de skaffer seg musikk på. De har svimlende mye musikk, men kanskje veldig overflatisk kunnskap om hva/hvem/hvor rundt det de hører på?

Samtidig er det gjort undersøkelser og dei viser at dei som laster ned mest også kjøper mest musikk.
På ei av dei lukka nedlastingssidene eg har tilgang til har folk ein enorm kompetanse på musikk og det diskuteres godt og bredt!

 

[vredensgnag]

http://instrumentmakeriet.no/

Som vintage-entusiast med forkjærlighet for å bruke betydelige beløp på å gjenoppbygge eldre hifi-komponenter, samt en gjenfunnet glede over vinyl og tape, kan jeg vanskelig føle meg truffet av det som måtte være av kritikk her. Men jeg forstår ikke helt hva det er som er så kritikkverdig:

1. At det tilbys mange enheter innenfor ulike kategorier i konsumentsamfunnet? Burde vi hatt færre å velge mellom?

2. At det innføres nye formater for avspilling?

3. At det lyttes for mye til musikk?

Det siste kan jeg være enig i, eller snarere: at det spilles altfor mye musikk, overalt, slik at vi slutter å ense den og verdsette den. Men når jeg først skal lytte kan jeg vel fint klare det uten å behøve CD-covers? (For mange år siden slengte jeg min plast i søpla og la cover med CD i mapper. Men når jeg lytter slår jeg opp artisten på min iPad - bedre å søke selv blant en mengde informasjon, enn å være begrenset til det lille som fikk plass på cover).

Endringsvegring er vel noe man bør gi slipp på i vår tid - må være det eneste som er helt sikkert, at det kontinuerlig kommer endringer, og fort. Nesten ikke til å tro hva som har skjedd siden jeg gikk i kortbukser og trodde Beatles sang "Slafsjujejeje".

Takker ellers Odd J for kråkesølv-referansen. Kråkesølv-HiFi er et godt og dekkende ord.

 

[Karma]

...... Men at det er så stor forskjell på oss hifinørder som vi vil ha det til, nei det er detikke! Vi er underlagt de samme drifter egentlig og er mer like enn vi vil innrømme, slaver som vi er av vår tids enorme krav om å flashe individualitet for enhver pris. Derfor lager vi krangletråder av alt for mye, bygger vennskap med de Rette her inne og dyrker uvennskap med De Håpløse. Vår tids markeringsbehov som vi ikke slipper unna.

......

Tusen takk for dine to bidrag i denne tråden! Det er noe av det mest treffende jeg har lest på forumet på laaaaang tid.
Bare så synd at så få klarer å ta til seg innholdet. At tilsynelatende intelligente medlemmer her ikke klarer å se at du tar tidsånden på kornet, er faktisk ganske tragisk. Fortsatt prøver jo noen å gjøre dette til en debatt om plastcover... :'(

 

[vredensgnag]

Men at det er tidsånden det handler om har vi da skjønt, likevel er jeg ute av stand til å ergre meg over at folk ikke ser seg tilbake i tilstrekkelig grad. Best om hver enkelt av oss fatter sine egne valg, og bryr seg mindre om hva andre måtte gjøre.

Siden vi i dag har tilgang til alle mulige slags avspillingskvaliteter - i eget hjem - fra det å selv musisere (med greie instruksjoner til samme) og helt ned til å spille på Kazoo eller panfløyte (et vederstyggelig instrument), må det være opp til den enkelte å avgjøre hva vedkommende er tilfreds med.

Jeg kan kjøpe masterkopi av DECCAs innspillinger, og avspille denne på en kalibrert 2-spors Studer A80, eller jeg kan lytte til samme via Spotify. Et herlig spenn, og kvaliteten over Spotify er langt bedre enn de bakstreverske skal ha det til.

Jeg har også fått tilgang til innspillinger som ellers ville vært borte for meg for alltid. Hvordan kan dette være tegn på at noe er galt med tidsånden?
Denne sutringen tyder på at enkelte er mest bekvemme om alle gjør like ting, og at man misliker at folk foretar individuelle valg. Å skulle ergre seg over at ungdommen ikke tar ens egne valg er vel like gammelt som evnen til å tenke tanken, og lite å bruke tid på.

Merkelig å skulle bruke grinetryne her, Karma. ;D

 

[Karma]

re vredensgnag:

Det må da være legitimt å diskutere tidsånden, uten å bli møtt med påstander om at man ikke respekterer andres valg?
Er det ikke greit å noen ganger stoppe opp, og tenke gjennom hva som er bra og hva som er mindre bra i vår tid? Om velstandsøkningen nødvendigvis bare medfører noe positivt? Om bruk og kast kanskje også fører til at vi mister noe vesentlig på veien? Om vi kan bli overmette og overfladiske som følge av alle tilbud og valgmuligheter? Hvordan skal vi kunne utvikle oss som mennesker, om vi ikke skal evne å diskutere dette?
Selvsagt er det mye positivt vi kan oppleve som følge av våre nye muligheter. Men det går vel ann å ha flere tanker i hodet samtidig?
Hvorfor prøver så mange å kvele debatten ved å prøve å få motdebattanter til å fremstå med påstander og meninger som de ikke kjenner seg igjen i?

 

[vredensgnag]

re vredensgnag:

Det må da være legitimt å diskutere tidsånden, uten å bli møtt med påstander om at man ikke respekterer andres valg?
Er det ikke greit å noen ganger stoppe opp, og tenke gjennom hva som er bra og hva som er mindre bra i vår tid? Om velstandsøkningen nødvendigvis bare medfører noe positivt? Om bruk og kast kanskje også fører til at vi mister noe vesentlig på veien? Om vi kan bli overmette og overfladiske som følge av alle tilbud og valgmuligheter? Hvordan skal vi kunne utvikle oss som mennesker, om vi ikke skal evne å diskutere dette?
Selvsagt er det mye positivt vi kan oppleve som følge av våre nye muligheter. Men det går vel ann å ha flere tanker i hodet samtidig?
Hvorfor prøver så mange å kvele debatten ved å prøve å få motdebattanter til å fremstå med påstander og meninger som de ikke kjenner seg igjen i?

Selvsagt skal vi kunne stanse opp og reflektere over "hva som er bra og hva som er mindre bra i vår tid" - men å forestille seg at det skal bli enighet om samme er mye forlangt. HFS er et engasjerende forum fordi det med stor tydelighet viser hvor ulike vi er i våre preferanser og sympatier, i tillegg til våre verdensbilder. Ressurssterke personer med helt ulike verdensoppfatninger deler av sine oppfatninger.
Kom inn i tråden etter at den var blitt saftig moderert pga noen meget ufine ytringer, så emnet vekker helt klart sterke følelser. Men siden subjektive preferanser vil avgjøre "hva som er bra og hva som er mindre bra i vår tid", og da vi i tillegg har media, nettsteder, politiske partier og grendelag som er viet til samme, er det liten grunn til å forvente stort annet enn kjekling, av den typen man kunne se i tråden før den ble renset opp i, omkring emnet.

La nå folk gjøre som de vil, vi har en kort liten reisestutt på jorden, og må kunne fylle den med det innholdet vi mener passer. Har noen sett lyset på sin særegne måte, er det sikkert fint å følge det lyset, men det er rart å derfra skulle forlange at alle andre skal henge samme lykt på sin reisestav.

Syns jeg. Og tendensen mot slik uniformering er tydelig i tråden, uten at jeg gidder sitere trådstarters setninger herom.

 

[Brasse]

+1,4

 

[uob]

...... Men at det er så stor forskjell på oss hifinørder som vi vil ha det til, nei det er detikke! Vi er underlagt de samme drifter egentlig og er mer like enn vi vil innrømme, slaver som vi er av vår tids enorme krav om å flashe individualitet for enhver pris. Derfor lager vi krangletråder av alt for mye, bygger vennskap med de Rette her inne og dyrker uvennskap med De Håpløse. Vår tids markeringsbehov som vi ikke slipper unna.

......

Tusen takk for dine to bidrag i denne tråden! Det er noe av det mest treffende jeg har lest på forumet på laaaaang tid.
Bare så synd at så få klarer å ta til seg innholdet. At tilsynelatende intelligente medlemmer her ikke klarer å se at du tar tidsånden på kornet, er faktisk ganske tragisk. Fortsatt prøver jo noen å gjøre dette til en debatt om plastcover... :'(

Men er dagens forbrukere så forskjellige fra gårsdagen. Min påstand er at det kunn er teknologien som er anderledes.

På tidlig 80 tall hadde jeg walkman og hørte på musikk omtrent overalt. Musikken jeg hørte på var kasetter jeg hadde tatt opp fra radio, og fra andre sine inkjøpte kasetter. Dvs. jeg hadde ikke betalt en øre for det (bortsett fra tomme kasettene). Tilgangen var stor, vi var nemmelig veldig mange som gjorde dette, og med skychannel og videoer fikk vi også masse musikk forran tven.

Så hva er så forferdelig anderledes fra meg og mine piratkopierte kasetter til dagens ungdom og spotify. Ja de har enda større utvalg, men dagen består bare av 24 timer, så hva de får hørt er ikke mere en jeg fikk hørt.

Og dere som snakker om at dere måtte kjøpe musikk for hardt opptjente penger, for det var eneste mulighet, er vi på 60 tallet her? I såfall så burde dere kommet med denne iritasjonen over ungdommen i slutten av 70 årene og ikke nå.

 

[Asbjørn]

Jeg kan også legge til min mors massekonsum av lett underholdningsmusikk via en Kurér reiseradio på slutten av sekstitallet. Jeg husker lukten av varmt strykejern og strykestivelse med Nitimen i bakgrunnen. Den radioen sto på fra morgen til kveld, enten det var folkemusikkhalvtimen eller ønskekonserten. Forferdelige greier, selvsagt. Dagens ungdom, den forkastelige tidsånden, og alt det der. Nei, sveivegrammofon er tingen, da må man svette litt for nytelsen.

Edit: , om noen skulle være i tvil om akkurat det.

 

[Sluket]

Nå får det da jaggu være nok sutring i denne tråden. Dere skulle skamme dere. Alle varianter av avspilling kan fint eksistere side om side, det gjelder selvsagt også de forskjellige teknologier og remedier som skal til for å få jobben gjort.

Eiergleden bør være på tverst av alt dette; eierglede over å eie evnen til å kose seg med musikken, enten den er " dødsseriøs og fra 1850" eller gårsdagens listepop-vomfyll.

La nå ikke forutinntatte meninger og egen påståelighet forsure 2012 også. Musikk er en gave! Musikk er en glede, og et fantastisk språk på tvers av alle verdens landegrenser! Når øssfollinger får fot av reggae da er det tross alt håp. At ikke vi lydnerder er helt fornøyd med en del tekniske saker for tiden får så være; dette går gjerne i bølgedaler, og når den kommersielle delen av produksjonsapparatet finner ut at det finnes et marked (lønnsomt) så blomstrer sakene opp igjen. På en eller annen måte. Dessuten, noe avhengig av typen musikk man ivrer og brenner for så er det slettes ikke så ille som man skulle tro.

 

[trex]

Takk for flott innlegg pengesluk! Du har 100% rett etter min mening.

 

[Ulf-B]

Nå får det da jaggu være nok sutring i denne tråden. Dere skulle skamme dere. Alle varianter av avspilling kan fint eksistere side om side, det gjelder selvsagt også de forskjellige teknologier og remedier som skal til for å få jobben gjort.

Eiergleden bør være på tverst av alt dette; eierglede over å eie evnen til å kose seg med musikken, enten den er " dødsseriøs og fra 1850" eller gårsdagens listepop-vomfyll.

La nå ikke forutinntatte meninger og egen påståelighet forsure 2012 også. Musikk er en gave! Musikk er en glede, og et fantastisk språk på tvers av alle verdens landegrenser! Når øssfollinger får fot av reggae da er det tross alt håp. At ikke vi lydnerder er helt fornøyd med en del tekniske saker for tiden får så være; dette går gjerne i bølgedaler, og når den kommersielle delen av produksjonsapparatet finner ut at det finnes et marked (lønnsomt) så blomstrer sakene opp igjen. På en eller annen måte. Dessuten, noe avhengig av typen musikk man ivrer og brenner for så er det slettes ikke så ille som man skulle tro.

Helt enig! Det er faktisk ikke ille i det hele tatt.

Det er jo ikke vår skyld at musikk er blitt et slags overflodsprodukt - som produkter flest. Ikke kan vi gjøre veldig mye med det heller. Det er mye ved det moderne forbrukersamfunnet - og da tenker jeg ikke bare musikk - man kan irritere seg over - hvis man velger den tilnærmingen. På den annen side må det jo være positivt at aldri har så mye bra og variert musikk vært så lett tilgjengelig for så mange.

 

[Karma]

Men er dagens forbrukere så forskjellige fra gårsdagen. Min påstand er at det kunn er teknologien som er anderledes.

Min oppfatning er at menneskene endrer seg i takt med velstandsøkning. Noe er bra og annet er mindre bra. Overdreven massekonsum og bruk og kast har flere sider. Musikk er vel i en slik sammenheng ikke unntatt? Dette må det kunne være en viss interesse av å diskutere på et forum som dette? Det betyr ikke at vi forsøker å tvinge andre til å mene det samme som oss. Meningen er å diskutere, ikke diktere.
Ikke mener jeg å surmule heller. Uansett hvor mange ganger man møtes med en slik påstand..

 

[vredensgnag]

Enig med Pengesluket, la oss glede oss over all musikken som er tilgjengelig, og alle de rike mulighetene vi har for å nyte den.

Akkurat nå sitter jeg med "Recording the Beatles", mens jeg merkelig nok lytter til Turandot med Nilsson, Tebaldi, Björling, Tozzi under Leinsdorf. Turandot kommer fra et 7 1/2/ips bånd fra Living Stereo, og jeg kikker nå på et av vedleggene til Beatles-boken, der de har avfotografert miksepulten som ble brukt på de tidlige Beatles-opptakene. (se under)

Snakker om å kunne nyte musikk! Og hvordan den fanges og kan avspilles, vha teknologi.

Boken kom i posten fra USA, bestilt over nettet; tapen kom fra motsatt ende av USA; min bevissthet omkring og glede over The Beatles kommer fra livet jeg har levd, og min kjærlighet til opera kommer fra min mor!

Vi er utrolig heldige som har tilgang til dette overflødighetshornet, så får det bli opp til hver enkelt av oss å avgjøre hvordan vi skal øse av det. Syns jeg.

 

[Sluket]

Velstandslefse smaker godt... ingen tvil om det nei! Og nå kan alle få det de vil; vinyl, CD, nedlasting fra den simpleste form til hi-rez, vi har egentlig ingen ting å klage over faktisk. Og alt dette ER TILGJENGELIG i fullt monn foreløpig, og kommer til å være det i lang tid fremover. La musikken flomme - enten det er bruk & kast eller seriøse samlingsoppbygginger. Alle sjikt har sine funksjoner og verdier, akkurat som i idretten; noen tar på seg skiene et par ganger i året, andre gjør det de kan for å ende på Northug-nivå.

En annen bønn fra en til tider frustrert Sluk;

La oss bli ferdige med lettvinte floskler som at "det er musikken som er viktigst" etc. etc. Selvsagt er musikken senteret i denne hobbyen, det mener vi vel de aller aller fleste av oss, MEN, veldig mange har like mye glede av andre aspekter i dette, DIY, teknologi og sosiale sider er ikke mindre interessante. Og det er ikke noe galt i en slik tilnærming, tvert i mot. HIFISENTRALEN heter dette, dersom en ikke er så veldig interessert i teknikken og alt det andre så finnes det mange rendyrkede musikkfora å boltre seg i, både norske og utenlandske...

 

[Karma]

Velstandslefse smaker godt... ingen tvil om det nei! Og nå kan alle få det de vil; vinyl, CD, nedlasting fra den simpleste form til hi-rez, vi har egentlig ingen ting å klage over faktisk. Og alt dette ER TILGJENGELIG i fullt monn foreløpig, og kommer til å være det i lang tid fremover. La musikken flomme - enten det er bruk & kast eller seriøse samlingsoppbygginger. Alle sjikt har sine funksjoner og verdier, akkurat som i idretten; noen tar på seg skiene et par ganger i året, andre gjør det de kan for å ende på Northug-nivå.

Blir litt forvirret nå.
Hvem var det som skrev dette?:

"MEN, betenkt over den generelle forflatning som preger så mye av vår hverdag inklusive ting rundt hobbyen vår, enten vi snakker musikk, teknikk eller andre elementer. Det er markedsmakten som får lov til å ta mer og mer kontroll, det er raskere, fortere, mere, NÅ, hele tiden STRAKS... mens det vi kanskje trenger mer enn noensinne er å stoppe opp og vurdere kvalitet, tempo, føle litt på hva som er BRA, hva som åpenbart er fornuftig, hva som kan styrke oss som individer og helhet, hva som er NOK, hva som er ressursmessig plausibelt og forsvarlig. Men nå blir dette for voldsomt, og jeg høres ut som en jævla predikant og det må vi unngå. Dog, litt av poenget er at mye henger sammen, og vi burde ikke automatisk tiljuble endringer og nyheter for enhver pris uten å gå grundig inn i hva det betyr, hvilke konsekvenser ting får osv."

Og dette:

"Vi "trader" kvalitet mot kvantitet/tilgjengelighet. Det skumle er at da blir markedet i sin helhet overlatt de store aktører, og til slutt så blir det lite av de "gode" varene tilgjengelig for de av oss som heller vil ha kvaliteten. Inntil skuta snur. De fleste ting får gjerne sin renessanse, selv om det kan ta lang tid.

Matbransjen og musikkbransjen er forbløffende like i så måte. Desverre er det slik at de som tror at "stordriftsfordelene" og at det frie markedet sikrer at kvalitet opprettholdes og blir billigere, de er nok noe naive."

 

[Sluket]

;D ;D Nå er jeg også forvirret, over din forvirring!!

 

[Ulf-B]

Velstandslefse smaker godt... ingen tvil om det nei! Og nå kan alle få det de vil; vinyl, CD, nedlasting fra den simpleste form til hi-rez, vi har egentlig ingen ting å klage over faktisk. Og alt dette ER TILGJENGELIG i fullt monn foreløpig, og kommer til å være det i lang tid fremover. La musikken flomme - enten det er bruk & kast eller seriøse samlingsoppbygginger. Alle sjikt har sine funksjoner og verdier, akkurat som i idretten; noen tar på seg skiene et par ganger i året, andre gjør det de kan for å ende på Northug-nivå.

Matbransjen og musikkbransjen er forbløffende like i så måte. Desverre er det slik at de som tror at "stordriftsfordelene" og at det frie markedet sikrer at kvalitet opprettholdes og blir billigere, de er nok noe naive."

Da kona og jeg giftet oss for over 35 år siden, var det ikke mye gourmet-mat å få tak i noe sted. Nå kan man få kjøpt det meste av det hjertet begjærer av denslags også. Riktignok side om side med Grandiosa - og heller ikke i de samme mengdene som Grandiosa - men delikatessene ER der i hvert fall. En helt annen verden - takket være de "egoistiske" markedskreftene. Samme med musikk. I gamle dager var vi prisgitt platebutikkens valg av sortiment. Nå kan man i det minste google opp den sjeldne musikalske godbiten man er ute etter og få den hjem til seg.

 

[erato]

Velstandslefse smaker godt... ingen tvil om det nei! Og nå kan alle få det de vil; vinyl, CD, nedlasting fra den simpleste form til hi-rez, vi har egentlig ingen ting å klage over faktisk. Og alt dette ER TILGJENGELIG i fullt monn foreløpig, og kommer til å være det i lang tid fremover. La musikken flomme - enten det er bruk & kast eller seriøse samlingsoppbygginger. Alle sjikt har sine funksjoner og verdier, akkurat som i idretten; noen tar på seg skiene et par ganger i året, andre gjør det de kan for å ende på Northug-nivå.

Matbransjen og musikkbransjen er forbløffende like i så måte. Desverre er det slik at de som tror at "stordriftsfordelene" og at det frie markedet sikrer at kvalitet opprettholdes og blir billigere, de er nok noe naive."

Da kona og jeg giftet oss for over 35 år siden, var det ikke mye gourmet-mat å få tak i noe sted. Nå kan man få kjøpt det meste av det hjertet begjærer av denslags også. Riktignok side om side med Grandiosa - og heller ikke i de samme mengdene som Grandiosa - men delikatessene ER der i hvert fall.

Det er nok en tosidighet i dette. Volumvarene blir mer og mer standardiserte og kjedelige - alle kjedene har samme havregryn, slik var det ikke før - samtidig som utvalget av italiensk pesto for de som vil lete er større enn noensinne. Likevel er mitt bilde at standardvarene som "alle" handler, og som dominerer innkjøpene våre, er mer ensartet og kjedeligere enn før pga ensidig fokus på pris, og at de store kjedenen med sin standardisering dominerer mer og mer. Det er omtrent umulig å drive en normal dagligvarebutikk uten kjedetilknytning i dag, og straks du er kjedetilknyttet er 95% av vareutvalget ditt bestemt, og i all hovedsak likt de andre kjedenes. Unntatt kjedenes egne merker da, som stort sett ikke er introdusertfor variasjonens eller kvalitetens skyld, men for at mer av avansen skal bli innomhus. I mitt hode er hovedinntrykket standardisering og kjedeliggjøring 97% av tiden for de aller fleste, men med økte muligheter for de som er virkelig interessert og vil gjøre en ekstra innsats.

Omtrent som i musikken altså.

 

[vredensgnag]

Må smile litt. Jeg har fått "The Graduate" i hus, som spolebånd.

På innercover står:

What is so downright perplexing is that the young now seem so much more severely serious than the old. Even so much more conservative in a special sense -- the sense of honoring and cherishing the very best that's in them -- like sincerity, openness, honesty and love. While the middle-aged so often express cynicism and self disappointment.

There is, sadly, perhaps something very American about all this. Americans have always had a certain knack of being young. We know how. Up to a point. Then, the older we get chronologically, the greater and more apparent becomes the difference between our ages and our maturity. Emotional maturity in the average American adult -- so says the joke -- arrives at age 29. And lasts for an hour and twenty-seven minutes.

Det er mulig det er relevant.

Kjemp for kvalitet, påpek når den mangler, la være å betale for dårlig kvalitet. (Innen HiFi: kikk under lokket).