Beskjeden om Hans Christian sin bortgang traff meg hardt. Veldig trist når en god kamerat blir borte for alltid. Vi snakket mye på tlf og på meldinger. Flere ganger i uken, vi var kamerater som hadde det tøft og som støttet oppunder hverandre.
Jeg forsto at noe var galt da Hans Christian ikke svarte på siste mld. Og at den forble ulest. Men at det skulle gå slik hadde jeg ikke trodd.
Er veldig glad for at jeg kunne bli kjent med Hans Christian. Veldig glad for at han var typen som han var. Blir aldri glemt hos meg. Har sitti å tenkt litt hver kveld og fått tårer i øynene. Tenkt på alle musikk tipsene han gav meg, flere er band jeg aldri ville oppdaget uten Hans Christian. Tenkt på alle gangene vi har møttes både hjemme hos han, hjemme hos meg og ut på tur. Mange titalls møter har det blitt opp igjennom årene.
Første gang jeg traff Hans Christian så var han på besøk her hos meg. Vi satt og spillte musikk og plutselig så fikk jeg kramper og ble helt borte. Insulin sjokk rett og slett, var en periode jeg slet litt med det. Hans Christian gikk bare ned og prata med frøken og fikk med seg en sprøyte som han satt på meg. Noen minutter senere så var jeg klar igjen. Hadde dette vert omtrent hvem som helst andre så hadde de blitt skremt og aldri tatt kontakt igjen.. Ikke Hans Christian, han ringte dagen etter og inviterte meg hjem for ett nytt forsøk på å bli kjent. Siden den gang har vi altså hatt svært mye kontakt og jeg ser på Hans Christian som en av mine aller beste venner.
Hvil i fred min venn, nå er du fri smerter og plagene som har fulgt deg lenge.
This cover of 'Hallelujah' by these two talented sisters is sure to leave you speechless! 😍 ARK Media.
fb.watch