BT skrev:
baluba skrev:
Uansett er det absurd å begrense folks valg av klær. Totalt absurd. Det åpner for muligheten til å begrense friheten på fryktelig mange andre områder. Burde punkerne blitt bøtelagt eller fengslet for å bruke svastikaen på sine klesplagg?
Du kan ikke mene at det er noen form for frihet i at muslimske kvinner tvinges til å gå med klær som begrenser deres mulighet til å bestemme over egen kropp og eget liv? Dette er mye mer sammenlignbart med kyskhetsbeltet enn med silikonpupper, fotballskjerf, svastika og alt mulig annet som brukes.
Jeg hevder ikke at muslimske kvinner tar på seg dette frivillig, selv om det er helte klart at mange gjør det. Men det at mange frie muslimske kvinner oppfatter det som et uttrykk for sin identitet, er heller ikke noe godt argument for burka. Det er bare det at å forby å ta på seg tøy på den måten man ønsker det, er helt absurd. Det går ikke an i et samfunn som holder individuell frihet høyt å forby folk å kle seg som de vil. Samme hvor provosert offentligheten blir av det. Eneste krav som kan stilles med forbud er mangel av klær, eller blotting - som det også kalles.
Tojes blogginnlegg/kommentar (ikke artikkel) var interessant nok, men ikke akkurat spekket med nyheter. Jeg hadde vel forventet sprekere avsløringer enn dette, ut fra hvordan kommentaren startet. Men et utsagn fra en av de kritiske svenskene han møtte var litt interessant.
Ham de kaller «Gais» ser på skoene sine og mumler at det er vel naturlig at man vil leve blant sine egne. Han kan ha rett i det. I en lang rekke europeiske land ser vi at når en gruppe innvandrere når en viss mengde, har de en tendens til å søke sammen.
Betyr det at vi kanskje må godta at det finnes bydeler som er "etniske"? Er det da naturlig at vi bor separat, men i samme by? Er det på andre områder vi må forlange mer av våre nye landsmenn mht integrering? Det stiller endel spørsmål. Svenskene har utvilsomt vært naive med sin ikke-eksisterende integreringspolitikk. Jeg har pratet med endel innvandrere med norsk statsborgerskap om dette. De etterlyser en form for troskaps-erklæring. En erklæring a-la USAs. En erklæring der muslimer må sverge å være tro mot Norge på Koranen, kristne på Bibelen, og andre på det som måtte passe. De tar ofte ikke ateister med i beregningen, for de anser dem ikke for å være potensielle problemer.
Disse ønskene om krav til innvandrere kommer selvsagt fra folk med et sekulært livssyn. Ofte muslimer, men sekulære. De mener at det kan skape en annen følelse av samhør og lojalitet overfor landet de skal leve i. Og kanskje det er veien å gå, nemlig å forlange at hånden som strekkes ut møtes av en hånd.
Btw: Min konklusjon som henger sammen med artikkelen i Dag og Tid er at SSBs beregninger bygger på gamle dogmer, og ikke det som nå begynner å regnes som realiteten. Ut fra befolkningsveksten blant muslimer som i dag er den reelle så er det umulig at 100.000 +/- skal kunne dominere de øvrige 4,6-7 millionene. Mattestykket går rett og slett ikke opp. Kanskje det kan skje i bydeler i Oslo, eller Drammen. Men Norge eksisterer også nord for Sinsenkrysset, og generelt i Oslo vil heller ikke forholdstallene forandre seg så dramatisk.
Kan vi derfor regne med at bydeler blir "unorske"? Vel, det kommer vel helt an på måten vi tar inn folk på, og hvilke krav vi stiller til de som er her allerede. Som mange andre steder, så spørs det om ikke det er kvinnene som til slutt sitter på løsningen. Hvis de går tilstrekkelig langt fra sine mannlige søsken akademisk, så vil de også få tilsvarende mer makt i det sekulære samfunnet. Er vi heldige, vil det kunne tvinge fram endel holdningsendringer i forskjellige miljøer. Noen miljøer vil for alltid være tapt, slik som våre egne Jehovas Vitner og Smiths Venner.