baluba skrev:
HC skrev:
baluba skrev:
HC skrev:
baluba skrev:
coolbiz skrev:
HC skrev:
oddgeir skrev:
HC skrev:
roesok skrev:
Hovedpoenget er at Gud er skaper og livgiver. Så har det hele rullet videre. Men prosessen må starte fra et punkt.
Men hva var før det punktet? Jeg synes hele 'watch maker' argumentet faller sammen da noen også må ha skapt skaperen hvis man følger den argumentasjonen.
Det punktet sliter vel vitenskapen med også?
Egentlig ikke, det klassifiseres som "unknown" og ferdig med det.
Ikke bare "unknown", men
"unknowable".
Mens religionen faktisk ikke sliter så mye med det, fordi det opereres med en evighet som det ikke er noe poeng å stille spørsmål med i religiøse forklaringer. Og det er egentlig like greit ut fra denne forståelsen.
All menneskelig forståelse av tid sliter med begrepet evigheten. Det er for stort til å forstå. HC viser at han ikke får det til ved å lansere en idé om at også Gud er skapt av noe/n som kom før. Det strider imot religionens tanke om evigheten, med en Gud som alltid har vært og alltid kommer til å være. Som er en like god forklaring om enhver annen gitt at tanken om en gud godtas. Dermed er HCs uttalelse om at Gud som skaper også må ha blitt skapt en gang i tiden uten noen gyldighet. På den måten skiller ikke religion seg fra sekulær vitenskap. Mangelen på viten om den absolutte begynnelse av eksistens er lik for alle, og kan ikke tas til inntekt for hverken tro eller tvil.
Min uttalelse om at noen må ha skapt Gud var som motsvar til en ide om at noen måtte ha skapt verden altså "watch maker" argumentet som stadig dras til torg av religiøse. Hvis man godtar at Gud alltid har vært der så hvorfor ikke også godta at universet alltid har vært der.
Hvem gjør egentlig ikke det, da? Det viser seg jo at Roesok ikke er noen kreasjonist som tror på skapelsesberetningen som en ordrett forklaring, men mer som en antydning av progresjonsrekkefølgen. Ifølge den mest vanlige kristne logikk har både Gud og universet alltid fantes. Jeg ser ingen kontroverser i det.
Det er vel en logisk brist i at universet alltid skal ha eksistert men ikke jorden.
Hvorfor det? Vi vet med stor sikkerhet at/når jorden ble skapt, men har ikke samme mulighet til å påvise det samme for universet.
Noe av de samme tankebanene var også Ivar Aasen (1831-1896) inne på i diktet "Vit og tru". Han grublet over de store linjer i tilværelsen og kommer inn på universets dimensjoner og tenker at det vel være en ende en plass? Men så tenker han videre; hva er så utenfor og bakenfor enden da? Hans konklusjon er: "Nei, vesle vitet det rekk ikkje til.."
Vit og tru
av Ivar Aasen
Me høyra stundom so stort eit Ord
um alt, som Folk tykkjast vita
um Liv og Lagnad, um Himmel og Jord
og alt, som Mann kan gita.
Eg ottast, alt, som me vita fullt,
er litet mot alt, som fyr' oss er dult.
Eit Frækorn fell av eit Tre i Mold,
det sjølv til eit Tre seg lagar
med diger Stuv og med fager Koll,
som høgt i Vinden svagar.
Kven vilde vel tru, naar han ikkje saag,
at all den Kraft inn-i Frækornet laag?
Me sjaa kring um oss eit Liv so rikt,
i tusund Skap det seg rører.
Det unge Dyr er det gamle likt,
og lystigt sitt Liv det nører.
Kvat er detta Livet? Kor kom det der,
og kvar verd det av det, naar ut det fer?
Me sjaa ei Sol, som sender oss Dag
og jamstødt søkker og spretter.
Det gjenger kvart Aar med same Lag,
med Vaar og Sumar og Vetter.
Kor lenge gjekk det vel so som no?
Kor lenge skal det vel ganga so?
Me sjaa uti Rømdi so stor ein Kring,
der Stjernor i Natti yrja;
og Vetterbrauti stend som ein Ring,
der framande Himlar byrja.
Seg, er der vel einstad ein Ende paa?
Og kvat er so utanfyr' Enden daa?
Nei, vesle Vitet det rekk ikkje til.
Ei Tru maa stydja upp-under, -
ei Tru, som trøysta og styrkja vil
i myrke, stormande Stunder.
Eg vonar, den Viisdomen hjelper mest,
som med slik ei Tru kunde semjast best.