Takker!
En kort kavalkade av inntrykk med mer, kommer her, fritt etter dårlig (lyd)hukommelse:
Kii Three med BXT låter feiende flott, med en ekstrem presisjon, stort lydbilde og knusktørr bass, men når volumet skrus opp merkes det at det er en skog av rimelige 6,5" som skal gjøre jobben, og det kan låte noe anstrengt tross 250w per element. Manta/10D har mer headroom i hele registeret, og mellombassen har mer kropp/punch, noe som er ganske naturlig med to 12" til rådighet. Bassen er ikke like tørr som Three/BXT, men fortsatt tight og svært presis. Det bli mer kjøtt på beinet, for å bruke blomsterspråk. Lydbildet Three/BXT tegner opp er fysisk høyere enn Manta/10D, da høyttalerne er høyere på strømpelesten, og det savnet jeg umiddelbart etter byttet, men plager meg ikke nå selv om jeg liker larger than life lydbilde, som jeg heldigvis fortsatt har grunnet høyttalerplassering og lytteposisjon. Lydmessig foretrekker jeg Manta/10D, da jeg opplever at de låter mindre påtrengende enn Three/BXT. Det at de har større kapasitet, gjør at de går på tomgang brorparten av tiden noe som bidrar til at forvrengningen forblir lav. Presisjon og detaljnivået står ikke tilbake for Kii.
Kii Control er er virkelig snop ting som jeg titt og ofte savner. Pre med innganger, PEQ og forskjellige presets i en og samme kompakte boks, var veldig kjekt å ha. Overføring av lyden via RJ45 var også finfint. Med Kii kjørte jeg konvolusjonsfiltre fra Audiolense i Roon, jeg prøvde meg med MiniDSP/Dirac, men syntes Audiolense låt bedre. Det skal sies at jeg har fått mer brukererfaring med MiniDSP og Dirac nå, så mulig forskjellen ikke er så stor lengre, men jeg vil tro at er nesten uendelig antall taps gjør at Audiolense har et fortrinn. Da jeg ikke har Audiolenseskills i det hele tatt, og ikke en lisens heller, ble det plundrete å generere nye targets, gjennomføre målinger osv, siden jeg var avhengig av en kamerat for å gjøre jobben. Global korreksjon var også svært plundrete å få til, da alt måtte gå via Roon, noe som ikke er et problem med MiniDSP som pre. Alle innganger samt strømmedelen blir korrigert. Hvis 10D hadde hatt digitale inputs hadde det vært knall, da hadde jeg sluppet en ekstra AD/DA-konvertering og RME ADI-2 AD/DA samt lange analoge strekk. Det får stå på ønskelisten til 10D v2 hvis de en gang kommer.
Alt i alt vil jeg si at Manta/10D var en oppgradering fra Three/BXT. At høyttalerne er utviklet i Norge er veldig moro, og at de er kortreiste er også et pluss, med tanke på eventuell servicetid hvis det skulle være behov for det. Kii'ene mine var utenfor reklamasjonstiden, og eventuelle reparasjoner ville blitt kostbart, selv om reparasjonsprisene virker å være rimelige for et såpass dyrt system, hvis en kan stole på internett. At de måtte sendes til Tyskland for reparasjon var også et minus. Frakten er lang og tilsvarende dyr, og begge høyttalerne måtte sendes for å kalibreres opp mor hverandre. Jeg hadde noe strømforsyningstrøbbel med ene høyttaleren under garantitiden, og begge høyttalerne var borte i totalt 6 måneder grunnet to reparasjonsturer. Jeg regner med at Sigberg Audio har betraktelig bedre responstid enn det, da både forsterkere og elementer er hyllevare, og eventuelle reparasjoner gjøres i Norge. Kundeservicen til Sigberg Audio er også enestående, jeg har flere ganger fått svar på under en time på epost, selv i helg, Kii kunne tidvis være noe trege i responsen.
