Overskriften er en spissformulering og det finnes selvsagt untak. Jeg synes denne diskusjonen er så vidt aktuell at den passer her på Hi-fi generelt, slik at flere får kan ta del i denne interessante diskusjonen.
Her forenkles audiofile og proffenes utstyrskrav til å være like (samsvarende). Det er de ikke.
Proffene har utstyret sitt som levebrød. De er opptatt av utstyr med max funksjoner. De har behov for alskens tilkoblingsmuligheter og formater. De trenger denne fleksibiliteten i sitt arbeide. Scene og studioutstyr har særkrav: Myke kabler med pålitelige termineringer med mekanisk lås" (XLR, Speakon, etc) i tilfelle noen snubler i en mikrofonkabel, portabilitet, mekanisk soliditet, etc. Andre særkrav er trafo-balanserte inn-/utganger, lavpass- og høypassbåndbegrensning (unngå DC-støy, brumsløyfer og innstrålt støy på opptak). Og så videre. Sist men ikke minst; Apparatet skal være billig. Ja du leste riktig. For en proff-bruker, så inngår utstyret i et bedriftsregnskap som forhåpentligvis skal gå i pluss.
Mitt inntrykk er også at musikere og studiofolk ikke er SÅ opptatt av nyansene i lyden, elektronikkutstyret imellom. Er det såpass bra som man finner under lokket på "typisk Behringer", ja så er det greit. Det er i grunnen forståelig, fordi proffbrukeren befinner seg "på den andre siden" av mediet. Et lite puff på en nivåfader trekker fram vokalen i lydmiksen mye tydeligere enn om apparatet bruker switchmode eller lineær strømforsyning. Husk at på "den andre siden" så jobber de i multikanal. Hvert spor utgjør en ingrediens. Hvordan ingrediensene blandes har mye større påvirkning på sluttresultatet enn om op-ampene er av nyeste dato. Og hørbart brum på en Steely Dan CD ville vært mye mer skjemmende enn om lydbildet var ørlite mer oppløst. For det er klart at hva vi hi-fi entusiaster holder på med, er nyanser. Så pass må vi vedstå. Så får hver og en hifi entusiast definere hvor grensen går, for hva han synes er viktig. Noen drar denne lidenskapen lengre enn andre.
Til vredensgnag sin jitter kommentar ovenfor, så vil jeg anta at proffbrukeren har andre jitterkrav i studio enn en hi-fi entusiast. Med mange digitale apparater i bruk, så er hovedproblemet i studio SYNKRONISERING av klokkefrekvensen. Alle apparater må jobbe nøyaktig i takt, ellers klarer man ikke synkronisere de mange lydspor og prosesser som en 2-kanals miks utgjør. En hi-fi entusiast er mer opptatt av at jitteren er så lav så mulig i (det ene) apparatet han har: CD-spilleren, eventuelt driv+dac.
Forøvrig så finnes det et highend segment også innenfor proffbransjen. Det er noen få proffer som kjøper dedikert utstyr MED highend kvaliteter. Men da koster også utstyret det samme, eller mer, enn i hi-fi bransjen! Feks DACer fra Weiss, nyeste modell fra DEQX og den danske modulære A/D/A konverteren som OMF nylig har anskaffet.
I iveren etter å trekke bastante konklusjoner, så forsvinner (av og til) nyansene.vredensgnag skrev:I Computer Audiophile tråden jeg linker til kommer samme påstand: det finnes ingen audiofile implementeringer, kun proff.
Siden proff omfatter dem som lager musikken de audiofile lytter til, får vi et logisk dilemma:
1. Påstanden betyr at proff-utstyr stanger mot et tak, og at kun audiofilt utstyr ligger over dette.
2. Hva er det da de audiofile lytter til, siden proffenes utstyr traff et påstått tak. Lytter de etter ting som proffene ikke kunne høre, når de lagde musikken?
Jeg gjentar hva jeg har sagt før. Det eneste reelle jitterproblemet er audiobransjens nervøsitet over konsekvensene av computeravspilt musikk - men man løser ikke dette vet å lage kunstige skillelinjer som det er lynkjapt å gjennomskue...
Her forenkles audiofile og proffenes utstyrskrav til å være like (samsvarende). Det er de ikke.
Proffene har utstyret sitt som levebrød. De er opptatt av utstyr med max funksjoner. De har behov for alskens tilkoblingsmuligheter og formater. De trenger denne fleksibiliteten i sitt arbeide. Scene og studioutstyr har særkrav: Myke kabler med pålitelige termineringer med mekanisk lås" (XLR, Speakon, etc) i tilfelle noen snubler i en mikrofonkabel, portabilitet, mekanisk soliditet, etc. Andre særkrav er trafo-balanserte inn-/utganger, lavpass- og høypassbåndbegrensning (unngå DC-støy, brumsløyfer og innstrålt støy på opptak). Og så videre. Sist men ikke minst; Apparatet skal være billig. Ja du leste riktig. For en proff-bruker, så inngår utstyret i et bedriftsregnskap som forhåpentligvis skal gå i pluss.
Mitt inntrykk er også at musikere og studiofolk ikke er SÅ opptatt av nyansene i lyden, elektronikkutstyret imellom. Er det såpass bra som man finner under lokket på "typisk Behringer", ja så er det greit. Det er i grunnen forståelig, fordi proffbrukeren befinner seg "på den andre siden" av mediet. Et lite puff på en nivåfader trekker fram vokalen i lydmiksen mye tydeligere enn om apparatet bruker switchmode eller lineær strømforsyning. Husk at på "den andre siden" så jobber de i multikanal. Hvert spor utgjør en ingrediens. Hvordan ingrediensene blandes har mye større påvirkning på sluttresultatet enn om op-ampene er av nyeste dato. Og hørbart brum på en Steely Dan CD ville vært mye mer skjemmende enn om lydbildet var ørlite mer oppløst. For det er klart at hva vi hi-fi entusiaster holder på med, er nyanser. Så pass må vi vedstå. Så får hver og en hifi entusiast definere hvor grensen går, for hva han synes er viktig. Noen drar denne lidenskapen lengre enn andre.
Til vredensgnag sin jitter kommentar ovenfor, så vil jeg anta at proffbrukeren har andre jitterkrav i studio enn en hi-fi entusiast. Med mange digitale apparater i bruk, så er hovedproblemet i studio SYNKRONISERING av klokkefrekvensen. Alle apparater må jobbe nøyaktig i takt, ellers klarer man ikke synkronisere de mange lydspor og prosesser som en 2-kanals miks utgjør. En hi-fi entusiast er mer opptatt av at jitteren er så lav så mulig i (det ene) apparatet han har: CD-spilleren, eventuelt driv+dac.
Forøvrig så finnes det et highend segment også innenfor proffbransjen. Det er noen få proffer som kjøper dedikert utstyr MED highend kvaliteter. Men da koster også utstyret det samme, eller mer, enn i hi-fi bransjen! Feks DACer fra Weiss, nyeste modell fra DEQX og den danske modulære A/D/A konverteren som OMF nylig har anskaffet.