Fikk et tips om noen prinsipielle diskusjoner, og det var visst veldig mye å ta av her. Flere har kommet med riktige opplysninger, men blir allikevel korrigert.
Lydtrykk er ikke en funksjon av slaglengde og membranareal. Det er direkte ekvivalent til akselerasjon og membranareal da det ikke dannes nevneverdig trykk foran et legeme som beveger seg med konstant hastighet. Slaglengden blir da en konsekvens av dette, men tenk litt over implikasjonen her. Om vi dobler massen så reduserer vi lydtrykket med 6dB. Men forvrengningen er uendret. Når vi måler forvrengning måler vi den akustiske kurveformen, og dersom økning av massen gjorde noe annet enn å redusere akselerasjonen helt linjært ville vi målt det som harmonisk forvrengning, altså endring av kurveformen.
Tilgjengelig slaglengde er en god ting. Når vi kommer over rundt 1m/s kan vi begynne å få en hørbar intermodulasjonsforvrengning. Det betyr for eksempel en grenseverdi rundt 12mm slaglengde for en bassrefleksløsning tunet til rundt 25Hz. Dette er det som kalles doppler.
Når vi øker tilgjengelig slaglengde øker vi også lineariteten for kortere slaglengder, og det er ofte mangelen på linearitet som er den største kilden både til harmonisk forvrengning og intermodulasjonsforvrengning. [korrigert formulering, takk
@MakkinTosken]
En annen viktig kilde til forvrengning som følge av slaglengde er at opphenget modulerer membranarealet. Når en fremoverrettet opphengsbølge strekkes ut vil den bevege seg bakover, uavhengig av om membranen beveger seg fremover eller bakover. Det betyr at man får mer membranareal på vei innover enn på vei utover.
Opphenget beskrives ofte som en kilde til forvrengning, men det representerer i relativt begrenset grad kilde til forvrengning. Man skal ganske langt under resonansfrekvensen før opphenget utgjør den dominerende kraften som virker mot motoren og dermed bidrar vesentlig til forvrengningen.
Men induktans var nevnt her. Den sier noe om hvor god koblingen mellom spole og stål er. Om denne koblingen er god betyr det at spolen kan påvirke de magnetiske domenene i stålet i betydelig grad. Dette gir betydelig modulering av kraftfaktoren. Den skal helst være uendret i alle situasjoner, men avvik større enn 50% er ikke uvanlig, og dette er en massiv kilde til både harmonisk forvrengning og intermodulasjonsforvrengning.
Rask bass er en begrepsmisforståelse. Ingen bass mangler hastighet. Men den subjektive opplevelsen av "treg bass" beskrives ofte som en følge av valgt driver som har for høy masse, valgt kasse som har bassrefleks og liknende. I realiteten er bassrefleks og lukket kasse omtrent nøyaktig like raske. Ser vi på midbassen er som regel bassrefleks marginalt raskere, mens i dypbassen vil forsinkelsen i bassrefleks øke i det området der den lukkede konstruksjonen mister så mye nivå at den ikke lenger er anvendelig. Den eneste måten vi kan redusere groupdelay betydelig og få faktisk rask bass er ved å velge så voldsom overkapasitet og drivere med så utstrakt passbånd nedover i frekvens at driverens resonante område først kommer langt under 20Hz. Dette er verken vanskelig eller komplisert, men det gir enorme dimensjoner, lav følsomhet osv.
Men følelsen av "rask bass" henger saklig sett sammen med riktig avrulling i bassen, altså frekvensrespons, og lav forvrengning. Det høres banalt ut, og på en måte er det også det, men det er krevende sett fra et teknisk ståsted. Når folk snakker om rask bass ifm mindre drivere så er det en helt typisk konsekvens av at en gjennomsnittlig liten driver ruller av tidligere enn en større, og dermed gir relativt sett mer nivå i øvre bass. En annen faktor som virker inn på frekvensresponsen er varme. Når spolen blir varm øker dens motstand. Da synker nivået i passbåndet, mens rundt avrullingen i bunnen opprettholdes nivået nesten uendret. Det betyr at man flytter fokuset mot de laveste frekvensene, og bassen føles tregere.
Det er mye mer som kan sies, men kom ikke på så mye lurt i farten. Tar det med forsterkere i eget innlegg.