Politikk, religion og samfunn Overvåkningssamfunnet

[BT]

Tror du DLD fjernes hvis det avdekkes at det ikke oppklares flere kriminalsaker enn hva som var tilfellet før innføringen av direktivet?

Nei, jeg tror vel egentlig ikke det, selv om det er jo lov å håpe..

Mvh

Jeg tror ikke vi kan forvente at det oppklares flere kriminalsaker etter at DLD innføres.

Hva er da argumentet?

Godt spørsmål. Tilfør en lov nok kompromisser så blir den nokså meningsløs. Det er det som ofte skjer.
Men vi blir sikkert populær i Brüssel.

 

[BT]

Det nye demokratiet. Hackerne straffer lovgivere de ikke liker. Er det Deph som står i midten der?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10091776

 

[Slubbert]

Det nye demokratiet. Hackerne straffer lovgivere de ikke liker. Er det Deph som står i midten der?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10091776

Sivil ulydighet er helt legitimt når regimet undergraver rettighetene våre.

 

[Gjestemedlem]

Det nye demokratiet. Hackerne straffer lovgivere de ikke liker. Er det Deph som står i midten der?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10091776

Sivil ulydighet er helt legitimt når regimet undergraver rettighetene våre.

Denne aksjonen er på sin plass og de har min fulle moralske støtte.

De som har forrådt sine landsmenn fortjener ingen fred, ingen frihet, intet privatliv og ingen hvile. De bør heretter få en mest mulig utrivelig og vanskelig tilværelse. Jeg ønsker dem alt vondt. La dem få lide til det til det går opp for dem hva de har stelt i stand.

Håper mange av dem tvinges ut av politikken permanent av "helsemessige årsaker".

Så det blir artig å se hva denne gjengen finner på. Godt det finnes opposisjonelle i Norge også.

 

[bambadoo]

Og vi er igang.

http://www.digi.no/866935/ap-og-hoyre-rammet-av-ddos
http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Web-og-sosiale-medier/Rammet-av-nett-angrep

Nå nevnte jeg vel tidligere i en post at det blir endel "plantet" på diverse politikere også med tid og stunder.

 

[mteinum]

Huh!?

 

[LydGeir]

Så det blir artig å se hva denne gjengen finner på.

Du vil ha dem i posisjon?

 

[BT]

DLD blir nok nestemt i 2. runde nå som hackerne har skremt de som stemte for sist.

 

[Gjestemedlem]

Aldri har vel DNAs slogan vært mer passende.

 

[HC]

Og folk sier jeg er naiv.
Har du anelse om hvor mye som lagres om deg?
Enhver banktransaksjon, helseopplysninger, bruk av offentlige tjenester, rettslige tjenester, you name it.

Det lagres enormt, så hvorfor skal vi da trenge mer?

Lenger, ikke mer.
Som sagt, for at politiet skal bedre løse sitt mandat.
Nå har jeg ikke sagt at jeg er enig i hele DLD.
Jeg mener bare vi burde diskutere det reelle innholdet istedet for å se på DLD som atomavfall.

Lenger OG mer

Hva mer?

http://stoppdld.no/kunnskapsbanken/hva-skal-lagres/

Den linken svarer ikke på spørsmålet.
Den tabellen sier hva man plikter å lagre i dag, ikke hva som faktisk lagres.
Sletteplikten er for øvrig videreført, men nå altså først etter 6 mnd.

Tror du leverandørene har laget systemer for å ta vare på mer data enn de behøver for fakturering? De slurver kanskje med sletting men de bruker garantert ikke penger på å utvikle systemer de ikke kan tjene penger på. Du kan være sikker på at mengden data som skal lagres etter DLD vil være enormt mye større enn det som var tilfellet før DLD. Lurer på hvem som skal betale for gildet, vi de overvåkede?

 

[Gjestemedlem]

Storbritannia har kommet litt lenger en Norge allerede, men vi kommer etter med stomskritt. Gi quislingkameratene et par sesonger til så er vi nok ikke dårligere.

http://en.wikipedia.org/wiki/Telecommunications_data_retention

Access to retained data

The bodies that are able to access retained data in the United Kingdom are listed in the Regulation of Investigatory Powers Act 2000 (RIPA). These are the following:
Police forces (as defined in section 81(1) of RIPA)
National Criminal Intelligence Service
National Crime Squad (now Serious Organised Crime Agency)
HM Customs and Excise
Inland Revenue (the latter two have been merged into HM Revenue and Customs)
Security Service
Secret Intelligence Service
Government Communications Headquarters

However, the Regulation of Investigatory Powers Act 2000 (RIPA) also gives the Home Secretary powers to change the list of bodies with access to retained data through secondary legislation. The list of authorised bodies now includes[9]:
Food Standards Agency
Local Authorities
The National Health Service
[edit]
Reasons for accessing retained data

The justifications for accessing retained data in the United Kingdom are set out in the Regulation of Investigatory Powers Act 2000 (RIPA). They are -
in the interests of national security;
for the purpose of preventing or detecting crime or of preventing disorder;
in the interests of the economic well-being of the United Kingdom;
in the interests of public safety;
for the purpose of protecting public health;
for the purpose of assessing or collecting any tax, duty, levy or other imposition, contribution or charge payable to a government department;
for the purpose, in an emergency, of preventing death or injury or any damage to a person's physical or mental health, or of mitigating any injury or damage to a person's physical or mental health;
for any purpose (not falling into the above) which is specified for the purposes of this subsection by an order made by the Secretary of State.

 

[BT]

Og folk sier jeg er naiv.
Har du anelse om hvor mye som lagres om deg?
Enhver banktransaksjon, helseopplysninger, bruk av offentlige tjenester, rettslige tjenester, you name it.

Det lagres enormt, så hvorfor skal vi da trenge mer?

Lenger, ikke mer.
Som sagt, for at politiet skal bedre løse sitt mandat.
Nå har jeg ikke sagt at jeg er enig i hele DLD.
Jeg mener bare vi burde diskutere det reelle innholdet istedet for å se på DLD som atomavfall.

Lenger OG mer

Hva mer?

http://stoppdld.no/kunnskapsbanken/hva-skal-lagres/

Den linken svarer ikke på spørsmålet.
Den tabellen sier hva man plikter å lagre i dag, ikke hva som faktisk lagres.
Sletteplikten er for øvrig videreført, men nå altså først etter 6 mnd.

Tror du leverandørene har laget systemer for å ta vare på mer data enn de behøver for fakturering? De slurver kanskje med sletting men de bruker garantert ikke penger på å utvikle systemer de ikke kan tjene penger på. Du kan være sikker på at mengden data som skal lagres etter DLD vil være enormt mye større enn det som var tilfellet før DLD. Lurer på hvem som skal betale for gildet, vi de overvåkede?

Det er diskutert i høringene, uten at jeg husker hva som ble konklusjonen.

 

[HC]

Og folk sier jeg er naiv.
Har du anelse om hvor mye som lagres om deg?
Enhver banktransaksjon, helseopplysninger, bruk av offentlige tjenester, rettslige tjenester, you name it.

Det lagres enormt, så hvorfor skal vi da trenge mer?

Lenger, ikke mer.
Som sagt, for at politiet skal bedre løse sitt mandat.
Nå har jeg ikke sagt at jeg er enig i hele DLD.
Jeg mener bare vi burde diskutere det reelle innholdet istedet for å se på DLD som atomavfall.

Lenger OG mer

Hva mer?

http://stoppdld.no/kunnskapsbanken/hva-skal-lagres/

Den linken svarer ikke på spørsmålet.
Den tabellen sier hva man plikter å lagre i dag, ikke hva som faktisk lagres.
Sletteplikten er for øvrig videreført, men nå altså først etter 6 mnd.

Tror du leverandørene har laget systemer for å ta vare på mer data enn de behøver for fakturering? De slurver kanskje med sletting men de bruker garantert ikke penger på å utvikle systemer de ikke kan tjene penger på. Du kan være sikker på at mengden data som skal lagres etter DLD vil være enormt mye større enn det som var tilfellet før DLD. Lurer på hvem som skal betale for gildet, vi de overvåkede?

Det er diskutert i høringene, uten at jeg husker hva som ble konklusjonen.

Ok, skal vedde ganske mye på at man ikke har et realistisk bilde på hva det vil koste

 

[Snickers-is]

Ingen ting å bekymre seg for...

 

[Trane]

Tror du leverandørene har laget systemer for å ta vare på mer data enn de behøver for fakturering? De slurver kanskje med sletting men de bruker garantert ikke penger på å utvikle systemer de ikke kan tjene penger på. Du kan være sikker på at mengden data som skal lagres etter DLD vil være enormt mye større enn det som var tilfellet før DLD. Lurer på hvem som skal betale for gildet, vi de overvåkede?

Det er diskutert i høringene, uten at jeg husker hva som ble konklusjonen.

Ok, skal vedde ganske mye på at man ikke har et realistisk bilde på hva det vil koste

Innrømmer usikkerhet
Ap og Høyre bekrefter overfor Dagsavisen at de ikke har oversikten over hvor mye innføringen av direktivet vil koste.

– Vi har ikke noen eksakte tall, men ser for oss at kostnadene vil ligge på et akseptabelt nivå, sier stortingsrepresentant Øyvind Halleraker (H).

Ap påpeker at det er vanskelig å vite prisen for direktivet i kroner og øre, men forsikrer at kostnadsberegningene vil være klare innen utgangen av 2011. Ifølge avtalen mellom Høyre og Ap skal DLD tre i kraft senest 1. april 2012.

– I avtalen stiller vi ikke krav til kryptering av data, men åpner for at Datatilsynet vil kunne pålegge dette. Derfor er det vanskelig å si hvor dyrt dette blir, sier stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten (Ap).

Hvorvidt det er staten eller forbrukernes tjenestetilbydere som får regningen ønsker hun ikke å si noe om.

 

[Gjestemedlem]

Innenriksministeren forklarer

 

[bambadoo]

En farlig mann for landet personen over her. Det er han som har mye av skylden. Knakk "ryggen" og gikk på en "smell" under alle de harde lønnsforhandlinger med polti for en tid tilbake. Siden har han føyd seg hver gang polti har noen mening.

 

[vredensgnag]

Ap og H har nå valgt å tilsidesette denne Grunnlovsbestemmelsen:

§ 102.
Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.

I Norge har vi riktignok ikke en spesifikk bestemmelse som omhandler retten til forsamling og organisering uten myndighetenes oppsyn, noe man gjerne finner i andre demokratiske lands grunnlover. Men det som nå er gjennomført er et angrep på denne forsamlingsretten.

Vi så nylig hvor viktig denne er under opptøyene i Egypt. Etterhvert som motstanden vokste så innførte myndighetene lavere og lavere tall for hvor mange som kunne forsamles uten å være i strid med reglene for allmenn orden. Opprørerne valgte å se bort fra myndighetenes krav (etter førti år med lovfestet Unntakstilstand blir man vel noe avslappet til hva myndighetene forsøker å smøre på av ytterligere unntakstilstand.)

Men merk ordet - Unntakstilstand.

En nasjon har et sett lover den er pålagt å styre etter - dersom ekstraordinære forhold tilsier det, kan man gjøre unntak fra bestemmelser i lovverket. Og i denne situasjonen har altså norske myndigheter sett det nødvendig å sette til side Grunnlovens §102, om hus-inkvisitioner.

Vel vitende om at sikkerhetstjenester som USAs og Sveriges (!) lagrer all data- og telefontrafikk, så vet man at man kan finne tilbake til innholdet når man kjenner sende-ID og tidslinjedata. (Svenskene lagrer bl.a. all telefontrafikk som går via deres satellitt-uplinks, og all norsk telefontrafikk via satelitt går til svenskenes uplink-antenner. Den veien går også internett-trafikken, selvsagt.)

Før data- og mobiltrafikk ble allemannseie var det forholdsvis enkelt for makten å holde oversikt med eventuelle utfordrergrupperinger - det har i århundreder handlet om å holde oppsyn med forsamlinger og møtevirksomhet, gjerne ved infiltrasjon. Dette er også årsaken til at man i grunnlover etterhvert har tilkjempet seg fri forsamlingsrett - da med unntak av i vår egen, der vi faktisk finner det motsatte i §99s annet ledd. I denne har man gitt regjeringen anledning til å gripe inn mot forsamlinger, dog med henvisning til bestemmelsene som gjelder opprør. Det var denne som ble brukt da militære styrker ble satt inn mot ulike arbeidersakforkjempere, på 1800-tallet og et stykke ut i 1900-tallet, her hjemme.

Det er ganske spesielt at vi ikke har grunnlovsbeskyttet forsamlingsrett, men det kan tyde på at mennene på Eidsvold var usikre på hvilken støtte man egentlig hadde i folket for en løsrivelse fra koloniherrene, og at man derfor skrev seg rundt denne. Man vet at det ble skuet til både den amerikanske uavhengighetserklæringen og grunnloven, og til den franske deklarasjonen av universelle menneskerettigheter, og i begge er forsamlingsretten sentral.

Mot dette bakteppet blir det selvsagt enklere å forstå maktmenneskenes ønske om DLD, både her og i andre land. Når møtene er blitt virtuelle (og ytterst effektive) må man ty til nye virkemidler for å beskytte sin makt, da må man få lov til å holde oppsyn med den virtuelle møtevirksomheten.

I denne tråden er det en del skribenter som ikke har forstått grunnleggende menneskerettigheter. Jeg anbefaler at man begynner med vår egen grunnlovs §100, som myndighetene liker å skryte av er så liberal her hjemme.

Såvidt jeg kan forstå strider DLD mot flere viktige paragrafer i vår egen grunnlov, samtidig som DLD angriper den frie forsamlingsrettens hovedprodukt: adgangen for borgere til å ha samtaler om hva som helst, uten å frykte at statens agenter registrerer disse.

Velkommen til Et Nytt og Forbedret Norsk Demokrati - levert av Administrasjonspartiet, med støtte fra det dypt forvirrede Høyre.
I Egypt slo man av internett og stanset mobiltrafikk når det røynet på. Det er selvsagt langt mer demokratisk å bare kunne følge med på alt som skjer.

 

[BT]

Ap og H har nå valgt å tilsidesette denne Grunnlovsbestemmelsen:

§ 102.
Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.

Dette er grundig drøftet i NOUen. Å hente ut trafikkdata sidestilles med ransakelse av bolig. Det er derfor det kreves:
1. Rettslig kjennelse for å kunne hente ut data
2. Konkret mistanke mot personen det gjelder
3. Minimum strafferamme på 4 år, 3 år for organsiert kriminalitet

Og til kommentaren lenger opp om at Storberget dikteres av politiet - politiet ville absolutt ikke ha det sånn. Jf. politiets høringsuttalelse.

 

[vredensgnag]

Ap og H har nå valgt å tilsidesette denne Grunnlovsbestemmelsen:

§ 102.
Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.

Dette er grundig drøftet i NOUen. Å hente ut trafikkdata sidestilles med ransakelse av bolig. Det er derfor det kreves:
1. Rettslig kjennelse for å kunne hente ut data
2. Konkret mistanke mot personen det gjelder
3. Minimum strafferamme på 4 år, 3 år for organsiert kriminalitet

Og til kommentaren lenger opp om at Storberget dikteres av politiet - politiet ville absolutt ikke ha det sånn. Jf. politiets høringsuttalelse.

Det at "det er grundig drøftet" gjør det ikke til noen mindre tilsidesettelse. Og siden trafikkdata er fritt tilgjengelige på tvers av EØS-området, kan man enkelt omgå disse tre punktene dersom man ønsker å innhente opplysninger uten å anmode om begrunnet tillatelse. Quid pro quo er noe som har smurt mang en etterforskning.

 

[Delle]

....

 

[BT]

Ap og H har nå valgt å tilsidesette denne Grunnlovsbestemmelsen:

§ 102.
Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.

Dette er grundig drøftet i NOUen. Å hente ut trafikkdata sidestilles med ransakelse av bolig. Det er derfor det kreves:
1. Rettslig kjennelse for å kunne hente ut data
2. Konkret mistanke mot personen det gjelder
3. Minimum strafferamme på 4 år, 3 år for organsiert kriminalitet

Og til kommentaren lenger opp om at Storberget dikteres av politiet - politiet ville absolutt ikke ha det sånn. Jf. politiets høringsuttalelse.

Det at "det er grundig drøftet" gjør det ikke til noen mindre tilsidesettelse. Og siden trafikkdata er fritt tilgjengelige på tvers av EØS-området, gjør at man enkelt kan omgå disse tre punktene dersom man ønsker å innhente opplysninger uten å anmode om begrunnet tillatelse. Quid pro quo er noe som har smurt mang en etterforskning.

Det betyr bare at juristene mener at man beveger seg på riktig side av den paragrafen. Man kan naturligvis være uenig i dette. Det er uansett en innstramming i forhold til dagens praksis, hvor det ikke kreves verken rettslig kjennelse, konkret mistanke eller minimumsstraff.

Det kreves rettslig kjennelse osv. uansett om forespørselen kommer fra andre EU-/EØS-land.

 

[bambadoo]

Hva mener du med at politiet ikke ville ha det sånn? Om ikke 100% så veldig mange %.
Storberget ville ha det akkurat som politiet og det var det jeg mente og skrev. Og du skulle visst hvilken korridorpolitikk som foregikk på stortinget samt "bestilte" paneldebatter regisert av Storberget uten representanter som var mot. Vel kanskje dette er alment kjent? Korridorpolitikk gjøres selvsagt begge veier.
Prinsippet kom gjennom og politi er omtrent den eneste faginnstansen som har vært for.
Nå har jeg mest hatt kontakt med Kripos om dette og om vi definerer Kripos som endel av politiet kan jeg garantere at de ville ha det sånn (prinsipielt). Bortsett fra lenger lagringstid og evt. redusert strafferamme.
Det at det kun ble 6 mnd. kan vi faktisk takke høyre for. Det at det kom gjennom kan vi også takke høyre for.

Mine tidligere stemmer til AP er forsvunnet foresten.

Her er "konklusjon/oppsummering" av Kripos sitt høringssvar.

DEL VIII - Sammendrag / oppsummering
Politiet har benyttet trafikkdata i etterforskningen siden 90-tallet. Trafikkdata er godt
etablert som en av politiets viktigste verktøy i etterforskning av alvorlig kriminalitet. Det
vises til gjennomgangen av politiets bruk av trafikkdata og vurderingen av nytteverdien i
etterforskning i henholdsvis del II og del III av høringssvaret.
Det finnes ikke noe alternativ til trafikkdata i ”politiets verktøykasse”. Trafikkdata er en av
få objektiv kontrollerbare bevis i mange etterforskninger. Sikringspålegg etter strpl §215a
kan i liten grad reparere manglende lagring da dette krever både at trafikkdata faktisk lagres
for at det skal være noe å ”fryse” og at politiet allerede i starten vet hvilke data som er
relevante. Det siste er sjeldent tilfelle.
Trafikkdata har så langt vært lagret ut fra teletilbydernes interne behov, og dette behovet er
nå i ferd med å forsvinne. For IP-data er det allerede en meget mangelfull lagringspraksis
som resulterer i at alvorlige saker ikke oppklares. For politiet er det meget viktig at det nå
sikres at trafikkdata også for fremtiden fortsatt vil være tilgjengelige for politiets behov ved
at det innføres en lagringsplikt for tilbyderne. Innføringen av EUs datalagringsdirektiv er en
meget godt egnet måte å gjøre dette på. Dette vil skape en forutsigbarhet for hvilke data
som skal være tilgjengelig for politiets etterforskning. Kripos anbefaler derfor sterkt at
direktivet innføres.

55
Høringsnotatet, pkt 4.7 – særlig pkt 4.7.3 og 4.7.4.5 Datalagringsdirektivet – høringssvar fra Kripos 43
Kripos mener at en lagringstid på minst 1 år for trafikkdata fremstår som en fornuftig
avveining av både personvernhensyn og politiets behov for lagring innenfor Kripos’
ansvarsområde. Kripos anbefaler at det ikke skilles i lagringstid for telefon- og IP-trafikk.
De foreslåtte nasjonale bestemmelsene om politiets tilgang til trafikkdata medfører en
kraftig innskjerping av dagens praksis. Kripos mener prinsipalt at det ikke bør innføres et
strafferammekrav på 3 års fengsel. Dette vil avvike fra de øvrige bestemmelsene i
straffeprosessloven om innhenting av bevis. Subsidiært må det gjøres unntak for blant annet
etterforskning etter strpl §224, 4.ledd (ulykker), saknetsaker og redningsaksjoner. Videre må
det gjøres en nøye gjennomgang av hvilke straffebud i både straffeloven og særlovgivningen
som skal særskilt opplistes i kategorien ”særlige saker”.
Videre mener Kripos at kravet om at ”noen mistenkes” ikke bør innføres. Dette vil utelukke
viktige stedsspesifikke trafikkdata som er av stor betydning for etterforskning av en rekke
sakstyper.
Det må også gis hastekompetanse for påtalemyndigheten for innhenting av trafikkdata, på
samme måte som det er for øvrige tvangsmidler.
Dersom direktivet ikke innføres, eller at det legges for begrensende nasjonale føringer på
lagringstid og politiets tilgang til data, er det utvilsomt at en rekke alvorlige straffesaker ikke
vil oppklares. Dette sett hen til betydningen av trafikkdata i etterforskning av alvorlig
kriminalitet. Politiet vil således ikke kunne innfri de forventninger samfunnet og
fornærmede har til at sakene skal oppklares.
Høringsnotatet skisserer flere løsninger for tilbydernes lagring av trafikkdata. Det sentrale er
at det velges en lagring med sanntidskryptering av alle lagrede data. Dette vil redusere de
personvernmessige betenkelighetene til et absolutt minimum. Kripos mener at en
sentralisert og kryptert mellomløsning er beste løsning, både av hensyn til sikring av data,
politiets behov for tilgang til data og krav til konfidensialitet. Kripos anbefaler ikke at det
skal være opp til tilbyderne å velge lagringsløsning. Dette vil medføre at kostnadsspørsmål
vil være den drivende faktoren fremfor viktige spørsmål som sikring av data og politiets
behov for tilgang til data.
Kripos mener at de forslagene til hvilke data som skal lagres i det vesentlige fremstår som
hensiktsmessige og riktige. Det er imidlertid viktig å avklare uklarheter knyttet til noen av
kategoriene av data som foreslått lagret, se pkt 7.1. Det er viktig at det innføres
teknologinøytrale regler for lagring som også ivaretar at nye behov som melder seg innen
rimelig kort tid.

 

[BT]

Hva mener du med at politiet ikke ville ha det sånn?
Nå har jeg mest hatt kontakt med Kripos om dette og om vi definerer Kripos som endel av politiet kan jeg garantere at de ville ha det sånn. Bortsett fra lenger lagringstid.
Det at det kun ble 6 mnd. kan vi faktisk takke høyre for. Det at det kom gjennom kan vi også takke høyre for.

Mine tidligere stemmer til AP er forsvunnet foresten.

I hørinsuttalelsen skriver politiet at de ønsker å beholde dagens praksis, hvor de får tilgang til trafikkdata via påtalemyndighetene i stedet for å måtte gå til retten, de ønsker å kunne få tilgang uten konkret mistanke mot personen de skal ha data om, siden det ofte trengs data om flere personer enn mistenkte i etterforskningen, og de synes fireårskravet er for drøyt fordi mye voldskriminalitet har lavere strafferamme, og fordi en mistenkt gjerne kan være mistenkt for flere lovbrudd som tilsammen har strafferamme på minst 4 år, men det holder altså ikke.

Politiet syntes at 12 måneder langringstid var for lite. Da kan man tenke seg hva de synes om 6 måneder.

Edit: Jeg tror for øvrig ikke det er mulig å trekke tilbake stemmer fra tidligere valg. ;D

 

[bambadoo]

Hei, har redigert innlegget. Det var ikke riktig skrevet og manglet endel informasjon.
Angående tidligere stemmer...Du har rett ;D

Okay får gjøre det framover da......

PS: Et spørsmål. Vet ikke om det er skrevet før men hva jobber du med BT? Virker som om du står rimelig rakrygget (nesten) alene i denne debatten på HFS som tilhenger av DLD. Det skal du ha

Kunne vært interessant å vite.

 

[Honkey-Chateau]

Majoriteten av de data som benyttes av ssb er ikke personrelatert, men fullstendig anononyme gruppetall, så det blir en litt feilaktig sammenligning.

Alt statistikkgrunnlag om befolkning, helse, sosial og kriminlaitet, utdanning, personlig økonomi og boforhold, arbeidsliv, yrkesdeltaking og lønn er knyttet til personnummer, med unntak av forbruk.

Dette er nødt til å være en sannhet med meget kraftige modifikasjoner. Kan ikke under noen omstendighet forestille meg at Datatilsynet ville akseptere at ssb samler inn og benytter sterkt personlige forhold knyttet opp mot enkeltpersoner. Det ligger jo i sakens natur at det ikke kan være tilfelle, all den tid statistikk omhandler alt ANNET enn enkeltpersoner.
Så jeg ser gjerne at du underbygger denne påstanden. Om den skulle medføre riktighet, må det jo løftes fram for å få satt en stopper for det.

Honkey

 

[Trane]

Både Kripos og resten av politiet ville ha fri tilgang. De mente det var en forutsetning for effektivt politiarbeide at de ikke ble hindret og sinket av restriksjoner. At det ble krav om mistanke, minimum strafferamme og krav om rettskjennelse tror jeg vi tross alt skal takke Høyre for. Minnes ikke at dette ble særlig vektlagt av Ap før forhandlingene med H.
Kripos er fortsatt unntatt disse kravene.

Forresten litt påfallende hvordan Ap og politiet før debatten fremstilte det som om de alltid måtte ha nettopp rettslig kjennelse. At slik ble gitt nærmest summarisk er en annen sak. Nå blir det derimot fremstilt som om det var fullstendig fritt frem tidligere.

 

[BT]

Politiets høringssvar er litt langt til å lime inn her, men se kapittel 3.3:

https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_720.pdf

 

[Spiralis]

Ap og H har nå valgt å tilsidesette denne Grunnlovsbestemmelsen:

§ 102.
Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.

Denne bestemmelsen gikk man bort fra i praksis da våpenloven ble endret for endel år siden!

Hvis politiet ønsker å gå gjennom mitt hus fra kjeller til loft kan de i praksis bare banke på døra og be om å få komme inn.
Hvis jeg nekter vil det komme brev fra politiet om at alle mine våpen må leveres på politikammeret umiddelbart !
Regelverket tilsier at de skal sende et brev 2-3 dager på forhånd, men rettspraksis viser at denne bestemmelsen ikke har noen verdi!

Hvis de derimot ønsker å gå igjennom min nabos hus, han som "hele bygda" VET at driver med kriminell virksomhet, narkotikahandel, kjører Harley med HA vest på seg etc etc. Ja da må politiet pent oppsøke en dommer og få en rettskjennelse først !

Logikk ??

La oss legge til at for å komme i den situasjon at man er registrert våpeneier MÅ man kunne vise til et plettfritt rulleblad, edruelig livsførsel etc etc. Som gruppe er norske våpeneiere de mest lovlydige i landet. Kanskje det er derfor man da har lavere vern mot "husinkvisasjoner" enn resten av befolkningen?

Dette var litt OT men viser litt av den samme mangel på logikk som preger DLD.

 

[bambadoo]

http://www.regjeringen.no/pages/2281080/kripos.pdf

Å få fram "nyansene" med faktisk å snakke/diskutere med saksbehandler hos Kripos og hva som står mellom linjene er også interessant og en god øvelse.
Å gå hardt ut offisielt for så å bli "jekket ned" et par hakk er en vanlig måte å få gjennom slike ting på.

Det kalles "å gi og ta"

 

[BT]

Hei, har redigert innlegget. Det var ikke riktig skrevet og manglet endel informasjon.
Angående tidligere stemmer...Du har rett ;D

Okay får gjøre det framover da......

PS: Et spørsmål. Vet ikke om det er skrevet før men hva jobber du med BT? Virker som om du står rimelig rakrygget (nesten) alene i denne debatten på HFS som tilhenger av DLD. Det skal du ha

Kunne vært interessant å vite.

Det verste er at jeg er ikke for DLD en gang, jeg er bare for å diskutere fakta og ikke skremselspropaganda. Jeg er for at vi bør ha et klart regelverk rundt dette, men DLD som det er nå gagner verken folket eller politiet.

Jeg vil nødig fortelle hva jeg jobber med, men jeg har tidligere vært med på lovforarbeidene til en helt annen lov (my 15 minutes), og vet at det tas ikke lett på denne typen arbeid, og juristene som gjør grovarbeidet har en imponerende kompetanse om alle lover man kunne grense mot. Sto man i fare for å bryte en grense var de der med en gang og påpekte hva som sto hvor og hvorfor. Og under høringsmøtene kunne de parrere enhver usaklighet med fakta på direkte konfrontasjon.

Utfordringen er at det er så mange instanser som skal bli hørt og det gjøres så mange kompromisser for å få en lov vedtatt innen rimelig tid at de blir aldri så gode som de burde blitt.

 

[vredensgnag]

Men saken er at nå finner Hus-Inkvisitioner sted, også når det ikke gjelder kriminelle tilfeller. Det sitter en kar i kroken og registrerer alt, i tilfelle ...

Og hva som defineres som "et tilfelle," kan variere sterkt og ikke nødvendigvis være i tråd med demokratiske spilleregler. Naturligvis har man latt jurister vurdere og begrunne - men nettopp dette at man har følt det nødvendig å kikke på Grunnlovens §102 burde si sitt.

Det nye statsprosjektet er at alle skal beskyttes fra alt vondt - etter passiv røyking kan vi regne med forbud mot overdreven parfymestank.
http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/060801/vil-forby-parfyme

Og vi som beskyttes får spørre oss selv hva det er verdt å bli så godt beskyttet? Er det verdt vår frie forsamlingsrett? Vår frie rett til å spekulere, grunne, debattere, og organisere - uten å behøve å frykte for hvordan dette kan brukes mot oss ved en senere anledning?

Er det i orden at et land med innreiserestriksjoner får utlevert en fullstendig kommunikasjonslogg på oss, når vi søker om visum dit? Og er vi komfortable med at man har krysskjørt alle våre data- og mobilkommunikasjoner for å se om varselord eller flaggkontakter forekommer?

Quis custodiet ipsos custodes - hvem vokter vokterne - er mer enn noensinne blitt et spørsmål vi trenger bedre svar på enn dem vi gis.

 

[BT]

men nettopp dette at man har følt det nødvendig å kikke på Grunnlovens §102 burde si sitt.

Det er jo en del av mandatet, og har et eget kapittel som er nokså omfattende.

Etter utvalgets mandat skal utvalget «påse at forslagene ligger innenfor rammene av Grunnloven, herunder Grl. § 102 om husinkvisisjoner».

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2009/nou-2009-15/14.html?id=569552

 

[BT]

Det nye statsprosjektet er at alle skal beskyttes fra alt vondt - etter passiv røyking kan vi regne med forbud mot overdreven parfymestank.

Det er litt mer nyansert enn som så. Innledningen i NOUens del 2:

Alle mennesker er i utgangspunktet frie individer som beskyttes av et sett med grunnleggende rettigheter. Blant disse er retten til personvern og rettssikkerhet. For at staten skal kunne gjøre inngrep i disse rettighetene, må den kunne vise til et legitimt behov og påvise at dette behovet er så tungtveiende at inngrepet kan rettferdiggjøres. Behovet for å bekjempe kriminalitet kan være et slikt legitimt hensyn.

Disse tre hensynene har dannet utgangspunktet for Metodekontrollutvalgets arbeid. Den videre analysen av de respektive hensynene vil begynne med en redegjørelse for hvorfor disse hensynene er viktige i det samfunnet vi lever i. Deretter redegjøres det for hvordan hensynene er reflektert i Norges internasjonale forpliktelser, og hvilke positive forpliktelser og negative skranker disse innebærer for de reglene som utvalget har vurdert. Avslutningsvis utdypes disse hensynenes stilling i norsk rett, før utvalget trekker opp noen linjer eller prinsipper for hvordan avveiningen av disse hensynene best kan foretas.

Deretter kommer følgende kapitler:
6 Personvern
7 Rettssikkerhet
8 Behovet for effektiv kriminalitetsbekjempelse

Alt ligger her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2009/nou-2009-15.html?id=569379

 

[vredensgnag]

Vi snakker nok litt forbi hverandre. Det er fullt mulig å begå overtramp selv når man tilsynelatende har gjort hva man kunne for å utvise ansvar i prosessen. Både demokratiske og diktatoriske samfunn er basert på lovverk, og noen ganger kan det være vanskelig å se forskjell på paragrafene.
Det er prinsippene bak og hvordan disse opprettholdes som er avgjørende, mao. hvilke mål man styrer etter, og hva man anser som formålet med ens gjerning.

Norge er et land der den voksne befolkningen behandles som umyndige, og hvor denne også finner seg i bli behandlet slik. Man skal ikke langt avsted før man får de mest forundrede reaksjoner på at vi aksepterer å bli satt i barnehage av våre forvaltere på områder som andre mener formynderiet skal holde seg langt unna.
Myndighetene ville ikke en gang prøvd å gjennomføre DLD om de ikke tok for gitt at folket vil føye seg.

Nå er pendelen på vei vekk fra personlige friheter og over mot statsskapt sikkerhet bygd på krenking av personvernet. Vi får gleden av å se hvor langt den svinger i vår livstid!

 

[Gjestemedlem]

3-4 års strafferammeregelen har ingen ting å si i praksis. Det holder lenge at politiet etterforsker en sak med strafferamme på 4 år. Da har man hjemmel til å hente ut personlige data fra tusenvis av mennesker for å grafse og søke i den. Hvis noe fælt har skjedd i en bydel en gang i April, kan man hente all personlig informasjon om alle som har bodd i dette området og brukt telefon i denne tiden. Da kan man søke på de alle for å se om man finner noe man kan bruke i saken sin med 4-års strafferamme.

Har du snakket med noen på telefon som kanskje har begått noe tilstrekkelig kriminelt er du fritt vilt. For saken som etterforskes har jo en strafferamme på minst 4 år.

Med andre ord er denne begrensningen av null verdi i den virkelige verden, og statens maktapparat har fullt og helt innsyn i alt de måtte ønske.

Har noen snakket med en advokat eller avis om noe som angår en sak med strafferamme over 4 år... null beskyttelse og anonymitet lenger. Hvem har tipset i en slik sak... avlsørt. Lekkasjer om korrupsjon, maktmisbruk og overgrep.. livsfarlig nå.

Avisene bør jo snarest vurdere å sette opp systemer for muligheter for uovervåket kommunikasjon med sine kilder. For nå er vi tilbake i den kalde krigens statsmetoder.

 

[Gjestemedlem]

Danmark har hatt litt lenger tid enn oss på å kjøre inn stasisystemet.

http://www.b.dk/tech/data-overvaagning-spraenger-alle-skoen

IT-branchen skal hvert år registrere milliarder af data om danskerne. SF og LA vil have undersøgt politiets brug af oplysningerne, mens K kalder registreringen nødvendig.

Af Elisabeth Arnsdorf Haslund

14. marts 2011, 06:01

De udvidede krav til registrering af danskernes telefon- og internetadfærd, som blev indført med anti-terrorpakke II og den såkaldte logningsbekendtgørelse, indebar, at IT- og telebranchen i fjor foretog ca. 550 milliarder registreringer af tele- og IT-trafik.

Det svarer til 100.000 registreringer pr. borger på et enkelt år. Da loven blev vedtaget, lød forventningen på ca. 15.000 registreringer pr. borger årligt.

De nye tal er baseret på et skøn fra Telekommunikationsindustrien i Danmark (TI).

Her erkender direktør Jakob Willer, at regningen for den massive registrering og lovmæssige opbevaring af oplysningerne i ét år - som anslås til 50 mio. kroner i driftsomkostninger årligt - ender hos borgerne.

»Logningen bliver ikke betalt over skattebilletten, så det er selskaberne nødt til at indregne i deres normale omkostninger. Og i bund og grund er der ikke andre til at betale end kunderne,« siger han.

Siden 2007 har tele- og IT-brancen skullet registrere oplysninger om mobiltelefoni - hvem ringer til hvem og sender sms’er til hvem og hvornår - samt informationer om internetopkobling.

Alt sammen oplysninger, som branchen stort set gemte på i forvejen for at kunne lave regninger.

Det store ekstraarbejde for branchen kom med kravet om at registrere internet-sessioner, forklarer Jakob Willer.
Besøg på hjemmesider registreres

Ved alle typer internetadfærd bliver der sendt og modtaget en masse »data-pakker« med oplysninger om, hvilke netsider der bliver besøgt og hvornår.

Her foregår registreringen som stikprøve med kun registrering af hver 500. datapakke - alligevel løber det op.

Ifølge Jakob Willer indebar alene internetudbyderen TDCs logning af internetsessioner sidste år ca. 600 millioner registreringer i døgnet. Og ifølge Jakob Willer har politiet kun i »et par hundrede tilfælde« fået kendelse til at få udleveret den type oplysninger.

»Vi taler om en ret stor mængde registreringer, der udgør langt over halvdelen af den samlede mængde registreringer. Men ser man på statistikken over, hvor meget det bliver brugt, så er det disse oplysninger, der bliver brugt mindst af politiet,« siger han og sammenligner med telefon-registreringerne, der bliver brugt langt hyppigere af politiet.
Danske regler er skrappere end andre landes

Direktøren efterlyser, at politikerne tager stilling til proportionaliteten, og han hæfter sig også ved, at de danske regler er mere indgribende end i andre lande.

»Vi er i Danmark gået længere, end hvad man gør andre steder, og hvad der kræves fra EU. Jeg vil ikke gøre mig til dommer over, om det er besværet værd, men jeg vil gerne have fakta frem og pege på, at det er en ret stor byrde for branchen,« siger han.

Både SF og Liberal Alliance efterlyser mere fakta om politiets brug af de store datamængder.

SFs retsordfører, Karina Lorentzen, hæfter sig ved, at netop internetoplysningerne er blevet brugt »meget lidt«.

Hun ønsker en redegørelse for, om tilfældene handler om terror eller andre former for kriminalitet.

Liberal Alliances Simon Emil Ammitzbøll bakker ønsket om en redegørelse op :

»Det er vigtigt med en diskussion af, om det virkelig er nødvendigt at gå så langt, som vi er gået. Selvfølgelig skal vi have en effektiv terrorbekæmpelse, men jeg mener ikke, at man nødvendigvis behøver at lagre så store mængder data om almindelige danskeres internetforbrug,« siger han.

Hos de Konservative peger retsordfører Tom Behnke imidlertid på, at registreringen er afgørende for politiets arbejde.

»Vi skal ikke lave dataindsamling bare for at gøre det, men jeg er overbevist om, at det i nogle sager ikke ville være muligt at nå samme god resultat for at forhindre terror, som hvis politiet ikke havde den mulighed. Så indtil denne dataindsamling bliver overflødiggjort af andre efterforskningsmetoder, så skal vi fortsætte,« siger Tom Behnke.

Han pointerer desuden, at regningen for registreringen svarer til en ti-krone pr. borger, og det vil han i hvert fald gerne selv ofre.

Logningsbekendtgørelsen skal efter planen evalueres i næste folketingssamling.

Det skulle være sket sidste år, men revisionen blev udskudt, bl.a. for at afvente en evaluering af EUs logningsdirektiv.

 

[tkr]

Jamfør de siste dagers oppstuss over dna-registeret for å finne ut hvor mye slike begrensninger er verd. Jeg tar det som en selvfølge at når dld først er innført, så vil det også bli (mis)brukt fra dag 1.

mvh

 

[BT]

3-4 års strafferammeregelen har ingen ting å si i praksis. Det holder lenge at politiet etterforsker en sak med strafferamme på 4 år. Da har man hjemmel til å hente ut personlige data fra tusenvis av mennesker for å grafse og søke i den. Hvis noe fælt har skjedd i en bydel en gang i April, kan man hente all personlig informasjon om alle som har bodd i dette området og brukt telefon i denne tiden. Da kan man søke på de alle for å se om man finner noe man kan bruke i saken sin med 4-års strafferamme.

Det er sånn det fungerer nå, men ikke med DLD. Det er her politiet har sitt kanskje sterkeste ankepunikt. Fra politiets høringsuttalelse:

3.3.4 Vilkåret om skjellig grunn til mistanke
Samtlige politidistrikt som har uttalt seg om dette spørsmålet, går i mot å innføre et vilkår
om skjellig grunn til mistanke mot en bestemt person. Et slikt krav vil medføre at politiet ikke
kan innhente trafikkdata i saker med ukjent gjerningsmann, eksempelvis drap og
overfallsvoldtekter. I mange alvorlige saker foreligger det skjellig grunn til mistanke om en
straffbar handling, men ikke til en bestemt person. I saker der gjerningspersonen er ukjent,
kan trafikkdata være viktig for nettopp å identifisere hvem som står bak det straffbare
forhold.

 

[Nifelheim]

Både Kripos og resten av politiet ville ha fri tilgang. De mente det var en forutsetning for effektivt politiarbeide at de ikke ble hindret og sinket av restriksjoner. At det ble krav om mistanke, minimum strafferamme og krav om rettskjennelse tror jeg vi tross alt skal takke Høyre for. Minnes ikke at dette ble særlig vektlagt av Ap før forhandlingene med H.
Kripos er fortsatt unntatt disse kravene.

Forresten litt påfallende hvordan Ap og politiet før debatten fremstilte det som om de alltid måtte ha nettopp rettslig kjennelse. At slik ble gitt nærmest summarisk er en annen sak. Nå blir det derimot fremstilt som om det var fullstendig fritt frem tidligere.

takke høyre for? for noe sprøyt! Arbeiderpartiet la seg taktiskt på et relativt strengt nivå på vilkårene sånn at Høyre skulle få noe å forhandle om. Og jammen meg beit Høyre på åtet også. agn, sluk og søkke laaaangt nedi maven.