Oppskrytt high end elektronikk?

[lars_erik]

Som alltid ender slike tråder med at noen mener at de av oss som har dyrt utstyr, har det pga av status eller annet "utenomliggende" årsaker. At det kun er fordi at man gjennom flere år har funnet at det gir best lyd, er jo selvsagt utenkelig ???

Bling-faktor :

Det er vel litt begge deler, er det ikke :.

Tviler jeg vel egentlig sterkt på. Det er å nedvurdere folk. For meg er det kun lyden og en dæsj stuevennlighet som teller. At noen som selv ikke har high-end driver utstrakt synsing av andres grunner, er mest av alt morsomt- og en smule patetisk.

At du påstår at eneste grunn til at mennesker kjøper det dyreste av produkter (være seg klær, biler, hifi, møbler etc. ) kunn er pga. kvalitet og ikke pga. hva ens interessefeller eller naboer skal synes om deg så er du i beste tilfelle meget naiv.

Snakker for meg selv, og andre jeg kjenner. Ingen har noe annet enn best mulig lyd i fokus. Hva andre har til grunner, er totalt uinteressant. Det er opp til den enkelte.

 

[Audiophile-Arve]

Som alltid ender slike tråder med at noen mener at de av oss som har dyrt utstyr, har det pga av status eller annet "utenomliggende" årsaker. At det kun er fordi at man gjennom flere år har funnet at det gir best lyd, er jo selvsagt utenkelig ???

Bling-faktor :

Det er vel litt begge deler, er det ikke :.

Tviler jeg vel egentlig sterkt på. Det er å nedvurdere folk. For meg er det kun lyden og en dæsj stuevennlighet som teller. At noen som selv ikke har high-end driver utstrakt synsing av andres grunner, er mest av alt morsomt- og en smule patetisk.

At du påstår at eneste grunn til at mennesker kjøper det dyreste av produkter (være seg klær, biler, hifi, møbler etc. ) kunn er pga. kvalitet og ikke pga. hva ens interessefeller eller naboer skal synes om deg så er du i beste tilfelle meget naiv.

Eg kan tilrå lesing av Robert M. Pirsig "Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel". Fyrste halva av boka er eit glimrande innlegg om kvalitet, og kva dette er. Det kan vere sunt å vere så naiv at ein vurderer kva som er kvalitet. Blingfaktor er ein kvalitet, dersom du har stort behov for å syne att. Faren med denne "kvaliteten", er at du risikerer å verte vurdert ut frå kva du hengjer på deg/syner deg fram med, og ikkje har noko anna å stå for. Men det er eit av kjenneteikna på postmodernisme - innpakninga er viktigare enn innhaldet. Difor trur eg vi får sånne debattar som dette.

Nokre personlege erfaringar som kanskje har relevans:

Sist helg var eg i Bergen. Den gamle fjellbuksa mi var utslitt, og eg måtte ha ei ny. Dongeri tørkar for seint, og eg vil gjerne ha noko litt meir ledig når eg er på tur, samstundes som det skal vere lett og brukbart under dei fleste vertilhøve. Eg hadde altså klart for meg kva mine kvalitetskriterier var.

I Bergen var Norrøna og Bergans på tilbod, også buksene derifrå. Eg kunne få ei veldig god Bergans fjellbukse for 990 kr, men det var "overkill" til mitt bruk (eg brukar belte, ikkje selar, og vil ha tynnare stoff). Så fann eg "Gaupa". Kosta 300 kr, men dei hadde også brune og blå til halv pris, fordi fargen ikkje var "in". Når eg går i fjellet, vert eg berre sett av kjentfolk og dyr, der buksefarge ikkje vil vere nokon faktor på noko som helst felt. Altså kjøpte eg to bukser, ei blå og ei brun, og kan no skifte når eg vert våt. Svært låg vekt gjer at eg kan ha med ei ekstra. Men om eg skal i jobbintervju, tek eg ganske sikkert på meg noko anna.

Når vi snakkar om hifi, er det fleire moment som ein må gå etter. Det viktigaste er å gjere seg klar over kva ein eigentleg leitar etter. Då må ein vere nyfiken, audmjuk og bruke mykje tid på å bygge seg opp erfaringar.

Etter å ha leita etter noko fornuftig i mange tiår, veit eg no ganske klart kva som er dei viktige felta for meg. Så no har eg handla høgtalarar, og det syner seg at eg er veldig fornøgd. Men dei er vanskelege å drive, så eg leitar etter den perfekte forsterkar. Eg likar veldig godt rør, så eg har for meg at eg må finne 2 - 800 rørwatt av beste slag. Og eg er nøydd til å høyre at det verkar for meg. Når eg så ikkje har råd til slike forsterkarar, må eg (inntil vidare) kompromisse med enklare ting.

 

[uob]

Som alltid ender slike tråder med at noen mener at de av oss som har dyrt utstyr, har det pga av status eller annet "utenomliggende" årsaker. At det kun er fordi at man gjennom flere år har funnet at det gir best lyd, er jo selvsagt utenkelig ???

Bling-faktor :

Det er vel litt begge deler, er det ikke :.

Tviler jeg vel egentlig sterkt på. Det er å nedvurdere folk. For meg er det kun lyden og en dæsj stuevennlighet som teller. At noen som selv ikke har high-end driver utstrakt synsing av andres grunner, er mest av alt morsomt- og en smule patetisk.

At du påstår at eneste grunn til at mennesker kjøper det dyreste av produkter (være seg klær, biler, hifi, møbler etc. ) kunn er pga. kvalitet og ikke pga. hva ens interessefeller eller naboer skal synes om deg så er du i beste tilfelle meget naiv.

Snakker for meg selv, og andre jeg kjenner. Ingen har noe annet enn best mulig lyd i fokus. Hva andre har til grunner, er totalt uinteressant. Det er opp til den enkelte.

De fleste av oss kjøper eller har kjøpt produkter på bakgrunn av hva andre sier at disse produktene står for, og da kan man ikke hevde at det bare er pga. av kvaliteten (i dette tilfellet lydkvaliteten) man kjøper det. Det kan være at man tror på disse personene har veldig stor kunnskap om ens eget anlegg og lydpreferanser, men jeg tror også at det kan være andre psykologiske eller praktiske grunner til at man velger slik.

Har du innen hifi alltid valgt etter omfattende lydtester av produktet i eget anlegg så er jo situasjonen en annen, men jeg tror i såfall du er en av veldig få som gjør dette.

 

[Lieng]

Må si meg enig her!

Har aldri kjøpt hifi pga snobberi, men KUN pga den lydopplevelse jeg vil ha. Ingen vet hva mine komponenter koster og ingen av mine nære venner har noe som helst interesse for hifi
Forstår heller ikke at det kan være noe status med dyr hifi da man blir sett på som rar dersom "normale" folk får greie på hva det koster.

Som alltid ender slike tråder med at noen mener at de av oss som har dyrt utstyr, har det pga av status eller annet "utenomliggende" årsaker. At det kun er fordi at man gjennom flere år har funnet at det gir best lyd, er jo selvsagt utenkelig ???

Bling-faktor :

Det er vel litt begge deler, er det ikke :.

Tviler jeg vel egentlig sterkt på. Det er å nedvurdere folk. For meg er det kun lyden og en dæsj stuevennlighet som teller. At noen som selv ikke har high-end driver utstrakt synsing av andres grunner, er mest av alt morsomt- og en smule patetisk.

At du påstår at eneste grunn til at mennesker kjøper det dyreste av produkter (være seg klær, biler, hifi, møbler etc. ) kunn er pga. kvalitet og ikke pga. hva ens interessefeller eller naboer skal synes om deg så er du i beste tilfelle meget naiv.

Snakker for meg selv, og andre jeg kjenner. Ingen har noe annet enn best mulig lyd i fokus. Hva andre har til grunner, er totalt uinteressant. Det er opp til den enkelte.

 

[Aubi]

Snakker for meg selv, og andre jeg kjenner. Ingen har noe annet enn best mulig lyd i fokus. Hva andre har til grunner, er totalt uinteressant. Det er opp til den enkelte.

Det finnes to typer mennesker. De med konkuranseinstinkt, og de som ikke vet at de har det!

 

[utgatt60135]

Som alltid ender slike tråder med at noen mener at de av oss som har dyrt utstyr, har det pga av status eller annet "utenomliggende" årsaker. At det kun er fordi at man gjennom flere år har funnet at det gir best lyd, er jo selvsagt utenkelig ???

Bling-faktor :

Det er vel litt begge deler, er det ikke :.

Tviler jeg vel egentlig sterkt på. Det er å nedvurdere folk. For meg er det kun lyden og en dæsj stuevennlighet som teller. At noen som selv ikke har high-end driver utstrakt synsing av andres grunner, er mest av alt morsomt- og en smule patetisk.

At du påstår at eneste grunn til at mennesker kjøper det dyreste av produkter (være seg klær, biler, hifi, møbler etc. ) kunn er pga. kvalitet og ikke pga. hva ens interessefeller eller naboer skal synes om deg så er du i beste tilfelle meget naiv.

Enig, uob. Jeg stoler på at du er ærlig lars_erik, men for meg betyr eierglede en god del også. Jeg tror ikke at jeg er uvanlig på det området. Tvert imot.

 

[lars_erik]

Snakker for meg selv, og andre jeg kjenner. Ingen har noe annet enn best mulig lyd i fokus. Hva andre har til grunner, er totalt uinteressant. Det er opp til den enkelte.

Det finnes to typer mennesker. De med konkuranseinstinkt, og de som ikke vet at de har det!

Så det å oppnå best mulig lyd- i forhold til egne preferanser, viten og økonomi- har altså med konkurranse å gjøre? Tullball.

 

[lars_erik]

Som alltid ender slike tråder med at noen mener at de av oss som har dyrt utstyr, har det pga av status eller annet "utenomliggende" årsaker. At det kun er fordi at man gjennom flere år har funnet at det gir best lyd, er jo selvsagt utenkelig ???

Bling-faktor :

Det er vel litt begge deler, er det ikke :.

Tviler jeg vel egentlig sterkt på. Det er å nedvurdere folk. For meg er det kun lyden og en dæsj stuevennlighet som teller. At noen som selv ikke har high-end driver utstrakt synsing av andres grunner, er mest av alt morsomt- og en smule patetisk.

At du påstår at eneste grunn til at mennesker kjøper det dyreste av produkter (være seg klær, biler, hifi, møbler etc. ) kunn er pga. kvalitet og ikke pga. hva ens interessefeller eller naboer skal synes om deg så er du i beste tilfelle meget naiv.

Enig, uob. Jeg stoler på at du er ærlig lars_erik, men for meg betyr eierglede en god del også. Jeg tror ikke at jeg er uvanlig på det området. Tvert imot.

Stuevennlighet.

 

[MORNING STAR]

Hi-Fi utstyr er vel priset ut i fra råvarekostnader og arbeide med å sette sammen kassen av blikk eller aluminium med masse komponenter innvendig.
Som igjen SER ut som om det låter bra, men ikke høres bra ut når lyden kommer ut av høyttalere.

Hvorfor NAD 3020 spilte gørra av disse store flotte japsene da den kom på markedet, var vel heller på grunn av konstruksjon og komponentvalg, istedet for utseendet, for det har den ikke med seg hverken utvendig eller innvendig.

 

[utgatt60135]

Forstår heller ikke at det kan være noe status med dyr hifi da man blir sett på som rar dersom "normale" folk får greie på hva det koster.

Jeg fortalte en på jobben at mine nye hodetelefoner kostet 4k. Dette hadde til slutt mange fått meg seg. Hadde jeg kjøpt nye felger for samme pris for syns skyld til en bil hadde ingen tenkt på det engang. Litt rart det der hvordan det å bruke penger på lyd er rart for de feste.

 

[utgatt60135]

Stuevennlighet.

Stolt av stua di alså .

 

[Mr-T]

Hehe.... kona låner et par Sennheiser HD-600 av meg når hun spiller dataspill. Hun tror kanskje de kostet 200 kr. Skal jeg fortelle at det nok ikke er helt korrekt ?

 

[erato]

Jeg fortalte en på jobben at mine nye hodetelefoner kostet 4k. Dette hadde til slutt mange fått meg seg. Hadde jeg kjøpt nye felger for samme pris for syns skyld til en bil hadde ingen tenkt på det engang. Litt rart det der hvordan det å bruke penger på lyd er rart for de feste.

En musikkinteressert nabo var innom og så mine Dali MS-7. Han spurte hva de kostet og jeg svarte "hva tror du"? Han tenkte seg nøye om, tok kraftig i, og sa "15.000".

 

[Aubi]

Snakker for meg selv, og andre jeg kjenner. Ingen har noe annet enn best mulig lyd i fokus. Hva andre har til grunner, er totalt uinteressant. Det er opp til den enkelte.

Det finnes to typer mennesker. De med konkuranseinstinkt, og de som ikke vet at de har det!

Så det å oppnå best mulig lyd- i forhold til egne preferanser, viten og økonomi- har altså med konkurranse å gjøre? Tullball.

Jeg er fullstendig overbevist om at uten trangen til å ha bedre lyd en andre, og det gjelder også folk du ikke har sosiale relasjoner til, så hadde ikke du drevet med Hifi i det hele tatt.

 

[lars_erik]

Snakker for meg selv, og andre jeg kjenner. Ingen har noe annet enn best mulig lyd i fokus. Hva andre har til grunner, er totalt uinteressant. Det er opp til den enkelte.

Det finnes to typer mennesker. De med konkuranseinstinkt, og de som ikke vet at de har det!

Så det å oppnå best mulig lyd- i forhold til egne preferanser, viten og økonomi- har altså med konkurranse å gjøre? Tullball.

Jeg er fullstendig overbevist om at uten trangen til å ha bedre lyd en andre, og det gjelder også folk du ikke har sosiale relasjoner til, så hadde ikke du drevet med Hifi i det hele tatt.

Jaha? ???
Man kan være overbevist om meget. Særlig om ting man ikke har den fjerneste anelse om.

 

[Petterone]

Hvorfor NAD 3020 spilte gørra av disse store flotte japsene da den kom på markedet, var vel heller på grunn av konstruksjon og komponentvalg, istedet for utseendet, for det har den ikke med seg hverken utvendig eller innvendig.

For meg er det vanskelig og se att en forsterker har utseendet med seg innvendig det er vel slike forskjeller dette forumet gjennspeiler

 

[uob]

Snakker for meg selv, og andre jeg kjenner. Ingen har noe annet enn best mulig lyd i fokus. Hva andre har til grunner, er totalt uinteressant. Det er opp til den enkelte.

Det finnes to typer mennesker. De med konkuranseinstinkt, og de som ikke vet at de har det!

Så det å oppnå best mulig lyd- i forhold til egne preferanser, viten og økonomi- har altså med konkurranse å gjøre? Tullball.

Jeg er fullstendig overbevist om at uten trangen til å ha bedre lyd en andre, og det gjelder også folk du ikke har sosiale relasjoner til, så hadde ikke du drevet med Hifi i det hele tatt.

Å si at dette med sikkerhet gjelder lars-erik er selvfølgelig umulig, men det er utvilsomt at menns konkuranseinstingt er en stor pådriver til at vi kjøper dyre produkter innen de fleste kapitalvarer. Dette gjelder båt, bil, tv, hifi, verktøy etc. Det er mye viktigere for menn å konkurere en for kvinner. Og derfor er kanskje måten vi har en hifi hobby på veldig anderledes en kvinner, for jeg tror ikke at menn er mye mere glad i musikk en det kvinner er.

Og for å komme tilbake til tema, så betyr jo det at det for mange er viktig hva ting koster, og hva dine likesinnende sier om dette produktet, enn hva det egentlig presterer. og så gjemmer man seg bak "det er kunn lyden som teller for meg" fordi det er vanskelig å bevise at produktet ikke låter bra hos vedkommende.

 

[lars_erik]

^Det utrolige, er at dere er overbevist om at dere vet hva dere prater om ???
Konkurranseinnstinkt ;D Ja, ja. Meget skal man høre.

 

[Ketil]

Siden Hegel H200 og Bryston har vært nevnt kan det jo være interessant å sammenligne prisen på H200 mot Bryston B-100 SST. I USA har H200 en veilendede pris på $4400, mens B-100 har en veiledende pris på $4700. Nokså sammenlignbart altså. I Norge derimot selges H200 for kr 23000, mens B-100 har en veiledende pris på kr 43165. Hvordan skal man egentlig vurdere disse to forsterkerne? Som jevnbyrdige ut fra prisen i USA, eller Bryston som dobbelt så god ut fra den nesten doble prisen i Norge? Ut fra at de selges på forskjellige markeder så kan man altså si at de har en helt forskjellig verdi. Noe som sier at man kanskje skal være skeptisk til å utbasunere en komponents kvalitet ut fra prisen alene.

 

[erato]

Siden Hegel H200 og Bryston har vært nevnt kan det jo være interessant å sammenligne prisen på H200 mot Bryston B-100 SST. I USA har H200 en veilendede pris på $4400, mens B-100 har en veiledende pris på $4700. Nokså sammenlignbart altså. I Norge derimot selges H200 for kr 23000, mens B-100 har en veiledende pris på kr 43165. Hvordan skal man egentlig vurdere disse to forsterkerne? Som jevnbyrdige ut fra prisen i USA, eller Bryston som dobbelt så god ut fra den nesten doble prisen i Norge? Ut fra at de selges på forskjellige markeder så kan man altså si at de har en helt forskjellig verdi. Noe som sier at man kanskje skal være skeptisk til å utbasunere en komponents kvalitet ut fra prisen alene.

Enten det, eller så er Bryston mye bedre i Norge enn i USA. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tro.

 

[Ketil]

Siden Hegel H200 og Bryston har vært nevnt kan det jo være interessant å sammenligne prisen på H200 mot Bryston B-100 SST. I USA har H200 en veilendede pris på $4400, mens B-100 har en veiledende pris på $4700. Nokså sammenlignbart altså. I Norge derimot selges H200 for kr 23000, mens B-100 har en veiledende pris på kr 43165. Hvordan skal man egentlig vurdere disse to forsterkerne? Som jevnbyrdige ut fra prisen i USA, eller Bryston som dobbelt så god ut fra den nesten doble prisen i Norge? Ut fra at de selges på forskjellige markeder så kan man altså si at de har en helt forskjellig verdi. Noe som sier at man kanskje skal være skeptisk til å utbasunere en komponents kvalitet ut fra prisen alene.

Enten det, eller så er Bryston mye bedre i Norge enn i USA. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tro.

Jeg tror det er noe med luften i Norge som gjør at Bryston låter bedre her. Denne effekten utnulles antagelig over dammen.

 

[vredensgnag]

Siden Hegel H200 og Bryston har vært nevnt kan det jo være interessant å sammenligne prisen på H200 mot Bryston B-100 SST. I USA har H200 en veilendede pris på $4400, mens B-100 har en veiledende pris på $4700. Nokså sammenlignbart altså. I Norge derimot selges H200 for kr 23000, mens B-100 har en veiledende pris på kr 43165. Hvordan skal man egentlig vurdere disse to forsterkerne? Som jevnbyrdige ut fra prisen i USA, eller Bryston som dobbelt så god ut fra den nesten doble prisen i Norge? Ut fra at de selges på forskjellige markeder så kan man altså si at de har en helt forskjellig verdi. Noe som sier at man kanskje skal være skeptisk til å utbasunere en komponents kvalitet ut fra prisen alene.

Mange slike overraskelser innen HiFi - samtidig som man ser at enkelte merker er midt på treet i ett land, en höjdare i et annet, og nærmest ikke registreres i et tredje. Agenturinnehaverens renommé har nok også litt å si for kvaliteten på lyden.

 

[Holmium]

Jeg er fullstendig overbevist om at uten trangen til å ha bedre lyd en andre, og det gjelder også folk du ikke har sosiale relasjoner til, så hadde ikke du drevet med Hifi i det hele tatt.

Jaha? ???
Man kan være overbevist om meget. Særlig om ting man ikke har den fjerneste anelse om.

På seg selv kjenner man andre sies det. Kan tenkes dette ikke gjelder i dette tilfellet.
Så sant ikke Aubi kjenner spesilt til Lars Erik og kan uttale seg spesifikt i dette tilfellet forutsetter jeg utsagnet er generelt myntet på alle som driver med hi-fi.
Jeg kjenner meg ikke igjen i utsagnet og er nok veldig enig i at "man" i dette tilfellet "ikke har den fjerneste anelse".

For meg er det dog flere parametre enn "best mulig lyd" eller "best mulig lyd pr krone".
Design, brukervennlighet og driftssikkerhet er parametre i tillegg til god lyd. Det gir også eierglede.
Liker man å oppgradere og/ eller bytte for å prøve litt ulike ting kan annenhåndsverdi være en viktig faktor ved kjøp.

 

[niels]

Sånn er vi jo så forskjellige, var og se på H200 da jeg skulle ha ny forsterker og den tiltalte meg overhodet ikke desverre.

 

[lars_erik]

Siden Hegel H200 og Bryston har vært nevnt kan det jo være interessant å sammenligne prisen på H200 mot Bryston B-100 SST. I USA har H200 en veilendede pris på $4400, mens B-100 har en veiledende pris på $4700. Nokså sammenlignbart altså. I Norge derimot selges H200 for kr 23000, mens B-100 har en veiledende pris på kr 43165. Hvordan skal man egentlig vurdere disse to forsterkerne? Som jevnbyrdige ut fra prisen i USA, eller Bryston som dobbelt så god ut fra den nesten doble prisen i Norge? Ut fra at de selges på forskjellige markeder så kan man altså si at de har en helt forskjellig verdi. Noe som sier at man kanskje skal være skeptisk til å utbasunere en komponents kvalitet ut fra prisen alene.

Mange slike overraskelser innen HiFi - samtidig som man ser at enkelte merker er midt på treet i ett land, en höjdare i et annet, og nærmest ikke registreres i et tredje. Agenturinnehaverens renommé har nok også litt å si for kvaliteten på lyden.

Saklig, som alltid. Det har noe å si angående det å få kjennskap til et merke. Vet man ikke om det, kan man heller ikke vurdere det.

 

[Holmium]

Siden Hegel H200 og Bryston har vært nevnt kan det jo være interessant å sammenligne prisen på H200 mot Bryston B-100 SST. I USA har H200 en veilendede pris på $4400, mens B-100 har en veiledende pris på $4700. Nokså sammenlignbart altså. I Norge derimot selges H200 for kr 23000, mens B-100 har en veiledende pris på kr 43165. Hvordan skal man egentlig vurdere disse to forsterkerne? Som jevnbyrdige ut fra prisen i USA, eller Bryston som dobbelt så god ut fra den nesten doble prisen i Norge? Ut fra at de selges på forskjellige markeder så kan man altså si at de har en helt forskjellig verdi. Noe som sier at man kanskje skal være skeptisk til å utbasunere en komponents kvalitet ut fra prisen alene.

Mange slike overraskelser innen HiFi - samtidig som man ser at enkelte merker er midt på treet i ett land, en höjdare i et annet, og nærmest ikke registreres i et tredje. Agenturinnehaverens renommé har nok også litt å si for kvaliteten på lyden.

Pris er gjerne en indikator uansett produkttype her i verden, på godt og vondt.
Innen lyd har det vel vært litt ulike lydtendenser avhengig av geografi og kultur, selv om nok dette vannes mer og mer ut. Det kan jo forklare hvorfor noen produkter er mer fremme noen steder enn andre. Samtidig som markedsarbeid og medieomtale styrer veldig, veldig mye.

 

[K.H.]

Høy pris og gode spesifikasjoner er ikke alltid ensbetydende med driftssikkerhet og eierglede. Hva hjelper gode målinger og god lyd hvis du til stadighet opplever irriterende driftsforstyrrelser og feil? Min erfaring er at kostbar elektronikk ikke er noen garanti i så måte.

Men da var det jo fint at Bryston, med sin 20-års garanti, ble trukket frem som et eksempel...

Fint? På vilken måte, mener du?

 

[samlanes]

Det er hvertfall ein ting som er oppskrytt,det er slike tråder som dette

Mvh.

 

[nb]

Pris er gjerne en indikator uansett produkttype her i verden, på godt og vondt.

Ja, men ikke nødvendigvis på kvalitet. Det kan like gjerne si noe om hvilke kunder man ønsker å henvende seg til. Å masseprodusere elektronikk har blitt latterlig billig. At en eller annen sitter hjemme i kjelleren og bygger for hånd i USA eller et annet vestlig land garanterer at sluttresultatet blir dyrt, men ikke at det blir bra. Vanligvis kan man kanskje si at dersom noe koster veldig mye men ikke er veldig bra så vil ikke produktet overleve i konkurransen, jeg ser flere grunner til at denne kvalitetssikringsmekansimen ikke i tilstrekkelig grad er til stede innen et såpass fragmentert marked som høyende (les: dyr) HiFi.

Det går nok svært få av de mest eksklusive produktene og rent anekdotisk ser det for meg ut som det blir innertier hver eneste gang noen kjøper noe av sorten uhørt og utestet. Det kan bety at sakene er veldig bra uavhengig av kontekst, det kan også bety at ingen vil innrømme å ha gjort et spektakulært bomkjøp eller at ting stort sett er ganske kurante nesten uansett.

Husk på at det er kun svært få år siden "alle" rettroende mente at å spille av en digital fil var en usedvalig krevende oppgave som fordret dedikerte saker til et lass av penger og som veide et lass av kilo. Nå holder det med en simpel PC eller Mac for flere og flere. Rent teknsik har knapt noe skjedd, men moten har endret seg.

 

[vredensgnag]

Siden Hegel H200 og Bryston har vært nevnt kan det jo være interessant å sammenligne prisen på H200 mot Bryston B-100 SST. I USA har H200 en veilendede pris på $4400, mens B-100 har en veiledende pris på $4700. Nokså sammenlignbart altså. I Norge derimot selges H200 for kr 23000, mens B-100 har en veiledende pris på kr 43165. Hvordan skal man egentlig vurdere disse to forsterkerne? Som jevnbyrdige ut fra prisen i USA, eller Bryston som dobbelt så god ut fra den nesten doble prisen i Norge? Ut fra at de selges på forskjellige markeder så kan man altså si at de har en helt forskjellig verdi. Noe som sier at man kanskje skal være skeptisk til å utbasunere en komponents kvalitet ut fra prisen alene.

Mange slike overraskelser innen HiFi - samtidig som man ser at enkelte merker er midt på treet i ett land, en höjdare i et annet, og nærmest ikke registreres i et tredje. Agenturinnehaverens renommé har nok også litt å si for kvaliteten på lyden.

Saklig, som alltid. Det har noe å si angående det å få kjennskap til et merke. Vet man ikke om det, kan man heller ikke vurdere det.

Usaklig som alltid.

Om du kjente til Bryston, ville du også visst hvorfor det er en klar prisforskjell mellom Norge og USA, og hvorfor man i USA anser merket som en kanadisk arbeidshest, som skal "ut på tur" og derfor må tåle røff håndtering - hvilket er årsaken til garantien. De er bygd for å være med opptaksteknikere på oppdrag, eller for å være påslått i årevis, i studio. Dette er pro-gear.

At importørs renommé og forskjell land i mellom når det gjelder rangering og oppfatning av merker er utslagsgivende har vi da mange eksempler på.

 

[Ketil]

Siden Hegel H200 og Bryston har vært nevnt kan det jo være interessant å sammenligne prisen på H200 mot Bryston B-100 SST. I USA har H200 en veilendede pris på $4400, mens B-100 har en veiledende pris på $4700. Nokså sammenlignbart altså. I Norge derimot selges H200 for kr 23000, mens B-100 har en veiledende pris på kr 43165. Hvordan skal man egentlig vurdere disse to forsterkerne? Som jevnbyrdige ut fra prisen i USA, eller Bryston som dobbelt så god ut fra den nesten doble prisen i Norge? Ut fra at de selges på forskjellige markeder så kan man altså si at de har en helt forskjellig verdi. Noe som sier at man kanskje skal være skeptisk til å utbasunere en komponents kvalitet ut fra prisen alene.

Mange slike overraskelser innen HiFi - samtidig som man ser at enkelte merker er midt på treet i ett land, en höjdare i et annet, og nærmest ikke registreres i et tredje. Agenturinnehaverens renommé har nok også litt å si for kvaliteten på lyden.

Man skulle kanskje tro at et ukjent merke (i USA) som Hegel ville skrudd ned prisene for å komme inn på det amerikanske markedet. Det rare er at prisen på $4400 ikke indikerer det. Derimot er den dyrere "over there" enn her hjemme. Antagelig er dette et utslag av Hifi logikken: dess dyrere produktet er dess bedre. Hegel følger bare vanlig (Hifi) logikk: høy prislapp=god lyd

 

[lars_erik]

Siden Hegel H200 og Bryston har vært nevnt kan det jo være interessant å sammenligne prisen på H200 mot Bryston B-100 SST. I USA har H200 en veilendede pris på $4400, mens B-100 har en veiledende pris på $4700. Nokså sammenlignbart altså. I Norge derimot selges H200 for kr 23000, mens B-100 har en veiledende pris på kr 43165. Hvordan skal man egentlig vurdere disse to forsterkerne? Som jevnbyrdige ut fra prisen i USA, eller Bryston som dobbelt så god ut fra den nesten doble prisen i Norge? Ut fra at de selges på forskjellige markeder så kan man altså si at de har en helt forskjellig verdi. Noe som sier at man kanskje skal være skeptisk til å utbasunere en komponents kvalitet ut fra prisen alene.

Mange slike overraskelser innen HiFi - samtidig som man ser at enkelte merker er midt på treet i ett land, en höjdare i et annet, og nærmest ikke registreres i et tredje. Agenturinnehaverens renommé har nok også litt å si for kvaliteten på lyden.

Saklig, som alltid. Det har noe å si angående det å få kjennskap til et merke. Vet man ikke om det, kan man heller ikke vurdere det.

Usaklig som alltid.

Om du kjente til Bryston, ville du også visst hvorfor det er en klar prisforskjell mellom Norge og USA, og hvorfor man i USA anser merket som en kanadisk arbeidshest, som skal "ut på tur" og derfor må tåle røff håndtering - hvilket er årsaken til garantien. De er bygd for å være med opptaksteknikere på oppdrag, eller for å være påslått i årevis, i studio. Dette er pro-gear.

At importørs renommé og forskjell land i mellom når det gjelder rangering og oppfatning av merker er utslagsgivende har vi da mange eksempler på.

Som sagt...
Hva agenturers renomme har med lyden å gjøre, får stå for din regning.
Ingen verdens ting, what so ever, skulle jeg tro.

 

[nb]

Hva agenturers renomme har med lyden å gjøre, får stå for din regning.
Ingen verdens ting, what so ever, skulle jeg tro.

Problemet er at du ikke evner å skjønne at det er mange andre ting enn lyden noe lager som avgjør hvor poppis det er bland de ymse variantene av Ola Audiofil.

Ingen kjøpte Benchmark DACer til HiFi før Stereophile skrev om det. Da rant de ut av butikken i Oslo. Forhandleren (Prolyd) hadde sannsynligvis aldri tenkt av hjemme-HiFi var et marked. Men etter at det stod om de i Stereophile rant de ut av butkken uten at de i Oslo hadde gjort noen innsats for å markedsføre de.

 

[uob]

Siden Hegel H200 og Bryston har vært nevnt kan det jo være interessant å sammenligne prisen på H200 mot Bryston B-100 SST. I USA har H200 en veilendede pris på $4400, mens B-100 har en veiledende pris på $4700. Nokså sammenlignbart altså. I Norge derimot selges H200 for kr 23000, mens B-100 har en veiledende pris på kr 43165. Hvordan skal man egentlig vurdere disse to forsterkerne? Som jevnbyrdige ut fra prisen i USA, eller Bryston som dobbelt så god ut fra den nesten doble prisen i Norge? Ut fra at de selges på forskjellige markeder så kan man altså si at de har en helt forskjellig verdi. Noe som sier at man kanskje skal være skeptisk til å utbasunere en komponents kvalitet ut fra prisen alene.

Mange slike overraskelser innen HiFi - samtidig som man ser at enkelte merker er midt på treet i ett land, en höjdare i et annet, og nærmest ikke registreres i et tredje. Agenturinnehaverens renommé har nok også litt å si for kvaliteten på lyden.

Saklig, som alltid. Det har noe å si angående det å få kjennskap til et merke. Vet man ikke om det, kan man heller ikke vurdere det.

Usaklig som alltid.

Om du kjente til Bryston, ville du også visst hvorfor det er en klar prisforskjell mellom Norge og USA, og hvorfor man i USA anser merket som en kanadisk arbeidshest, som skal "ut på tur" og derfor må tåle røff håndtering - hvilket er årsaken til garantien. De er bygd for å være med opptaksteknikere på oppdrag, eller for å være påslått i årevis, i studio. Dette er pro-gear.

At importørs renommé og forskjell land i mellom når det gjelder rangering og oppfatning av merker er utslagsgivende har vi da mange eksempler på.

Som sagt...
Hva agenturers renomme har med lyden å gjøre, får stå for din regning.
Ingen verdens ting, what so ever, skulle jeg tro.

Så igjen, du er ikke interesert i produktets eller selgers utsagn eller renome, du tester alle dine produkter i eget annlegg før du velger, og du tester flere forskjellige opp mot hverandre før du velger.

Da er du ganska alene, de fleste hører på andre og lar seg overtale. Det er en grunn til at enkelte buttikkers salgsformel er å slenge mest mulig dritt om ditt anlegg for så å fortelle deg hva du skal ha. De har til og med suksess med det. Det kan ikke annet en å bety at hva disse personene mener har stor betydning for mange.

 

[Petterone]

Enig,og det er litt morsomt att en selgers agenturer blir en sannhet på hva som passer sammen og er en god combo,som jeg mener og ha sett en tendens til

 

[Holmium]

Pris er gjerne en indikator uansett produkttype her i verden, på godt og vondt.

Ja, men ikke nødvendigvis på kvalitet. Det kan like gjerne si noe om hvilke kunder man ønsker å henvende seg til. Å masseprodusere elektronikk har blitt latterlig billig. At en eller annen sitter hjemme i kjelleren og bygger for hånd i USA eller et annet vestlig land garanterer at sluttresultatet blir dyrt, men ikke at det blir bra. Vanligvis kan man kanskje si at dersom noe koster veldig mye men ikke er veldig bra så vil ikke produktet overleve i konkurransen, jeg ser flere grunner til at denne kvalitetssikringsmekansimen ikke i tilstrekkelig grad er til stede innen et såpass fragmentert marked som høyende (les: dyr) HiFi.

Det går nok svært få av de mest eksklusive produktene og rent anekdotisk ser det for meg ut som det blir innertier hver eneste gang noen kjøper noe av sorten uhørt og utestet. Det kan bety at sakene er veldig bra uavhengig av kontekst, det kan også bety at ingen vil innrømme å ha gjort et spektakulært bomkjøp eller at ting stort sett er ganske kurante nesten uansett.

Husk på at det er kun svært få år siden "alle" rettroende mente at å spille av en digital fil var en usedvalig krevende oppgave som fordret dedikerte saker til et lass av penger og som veide et lass av kilo. Nå holder det med en simpel PC eller Mac for flere og flere. Rent teknsik har knapt noe skjedd, men moten har endret seg.

Jeg er helt enig, merk deg følgende i sitatet "indikator" og "på godt og vondt".
Jeg tror vi deler ganske mange meninger om ganske mye.

 

[Dr.No]

Lyden varierer hele tiden: Med gode og dårlige innspillinger, med volumkontrollens stilling, om vi spiller sporet mer enn en gang, om det er før og etter middag/sex ( eller lignende aktiviteter), med og uten en sigar og en god konjakk, med mengden av ørevoks, med luft- og blodtrykk, om gulvteppet er til rensing, om bikkja har gneldret en halv time (før vi fikk kverket den) og så bortetter. Den erfarne lytter vet at ”alt flyter” (som filosofen sier)*. Hva? Nei, også mellom innspillinger på referansenivå kan det være betydelige forskjeller, for eksempel tonalt: En litt for avrundet lyd i anlegget kommer innspillinger med motsatt tendens til gode, osv.
Derfor handler det mest om å ha tillit til komponentene. Man må VITE at ens forsterker gjør det best mulige ut av situasjonen. Derfor liker vi å ha vel ansette komponenter, og deres karakteristiske vekt og utseende (og forsåvidt også prislapp) inngir en betryggende følelse som er viktig. Kanskje viktigst av alt. Med tillit slapper vi av og nyter musikken uten å legge for stor vekt på den ene eller andre skavank. Uten denne tilliten hører vi bare skavankene, så å si. No

(Et visst unntak finner vi hos selvbyggerne. For dem er det like viktig med tillit, men den går på alt de har investert i selve elektronikken og hvordan det ser ut inne i boksen, og innpakningen spiller en helt underordnet rolle.) .

*Den naive nybegynneren tror at lyden er den samme, han ”har jo ikke forandret på noe siden sist”. (Og dessuten ligner det jo!)

 

[emotikon]

Bryston- Oppskrytt high end elektronikk?

Bryston er et av de merkene som jeg ser går igjen på nytt og på nytt når det er snakk om overpriset elektronikk. Ergo er det helt legitimt å stille spørsmål ved om de er et oppskrytt merke.

Jeg kan faktisk ikke komme på en eneste gang jeg har sett dette på trykk, hverken her til lands eller internasjonalt.

Kom over denne tråden nå- leser hele etterhvert. Har mye å se over skjønner jeg...

 

[Anonym]

Siden Hegel H200 og Bryston har vært nevnt kan det jo være interessant å sammenligne prisen på H200 mot Bryston B-100 SST. I USA har H200 en veilendede pris på $4400, mens B-100 har en veiledende pris på $4700. Nokså sammenlignbart altså. I Norge derimot selges H200 for kr 23000, mens B-100 har en veiledende pris på kr 43165. Hvordan skal man egentlig vurdere disse to forsterkerne? Som jevnbyrdige ut fra prisen i USA, eller Bryston som dobbelt så god ut fra den nesten doble prisen i Norge? Ut fra at de selges på forskjellige markeder så kan man altså si at de har en helt forskjellig verdi. Noe som sier at man kanskje skal være skeptisk til å utbasunere en komponents kvalitet ut fra prisen alene.

Mange slike overraskelser innen HiFi - samtidig som man ser at enkelte merker er midt på treet i ett land, en höjdare i et annet, og nærmest ikke registreres i et tredje. Agenturinnehaverens renommé har nok også litt å si for kvaliteten på lyden.

Saklig, som alltid. Det har noe å si angående det å få kjennskap til et merke. Vet man ikke om det, kan man heller ikke vurdere det.

Usaklig som alltid.

Om du kjente til Bryston, ville du også visst hvorfor det er en klar prisforskjell mellom Norge og USA, og hvorfor man i USA anser merket som en kanadisk arbeidshest, som skal "ut på tur" og derfor må tåle røff håndtering - hvilket er årsaken til garantien. De er bygd for å være med opptaksteknikere på oppdrag, eller for å være påslått i årevis, i studio. Dette er pro-gear.

Av den grunn synes jeg forsterkerne deres ser best ut i 19" utførelse og med håndtak.

 

[kjoenik]

Trådstarter har ikke vært på banen siden øverst på side 2...