Det er selvfølgelig nærliggende for meg å disse, Amon Düül. Holder meg likevel unna da
@Powerpoint alltid lusker i sivet, og han er som kjent mye større enn meg

Linker mannen, så får du sikkert en halvside kaudervelsk utgyting om krautens fortreffelighet
Jeg skal så vist ikke plage de edle herrer med "kaudervelsk", men bare kort innpå opplyse om at Tyskland etter WWII lå i grus, både bokstavelig, musikalsk og åndelig. Det flest musikere var jo tatt livet av, og slik måtte datidens unge finne opp musikk genre på nytt. Fullstendig overforenklet oppsto bl.a. "krautrock". Det var ikke veldig rart at ungdommen den gang padlet rundt i egne og foreldres sen psykoser etter WWII, noe som gjorde at det psykedeliske elementet ble dyrket til fulle hos noen band. Men les heller selv her
Amon Düül II om det er av interesse
https://en.wikipedia.org/wiki/Amon_Düül_II
De var en pionerne for genren.
Skivene du har kjøpt av det gamle syrebandet har stor avstand i år, bandbesetning og musikalsk innhold, og "
Phallus Dei" skiva har ikke original cover.
Jeg ville heller hygget meg med albumene "
Yeti og Wolf City". Men det krever sin lytter, og fordrer en langt bredere diagnose enn hva Caftein har
Om du syntes
Amon Düül II var vanskelig tilgjengelig kan du bare styre unna
Faust, men
Can burde kunne gi utbytte, og da spesielt dobbeltalbumet
"Tago Mago".