Norske styrker i Afghanistan: Hvor naive går det an å være?

[nb]

En må gjerne ugyldiggjøre motivene for å ikle seg uniformen, men harselasen over livene som stiller seg til disposisjon for at en selv skal kunne drikke sin amarone i fred forekommer meg smakløs.

Forsvaret i dag er knappest et "forsvar" i den vanlige betydningen av ordet. Sannsynligvis kunne herren ha nytt sin amarone i fred helt uten norsk deltagelse i det afghanske langtvekkistan - ja kanskje sogar med enda større fred, selv i denne lille tråd om tema hersker det en viss forrvirring rundt hvorfor våre kvinner og menn egentlig er der nede.

Det smakløse er de som har sendt de dit (dvs norske politikere) som ikke vedkjenner seg konsekvensene av å sende de dit.

 

[Gjestemedlem]

En må gjerne ugyldiggjøre motivene for å ikle seg uniformen, men harselasen over livene som stiller seg til disposisjon for at en selv skal kunne drikke sin amarone i fred forekommer meg smakløs.

Hvilken sammenheng har du oppdaget mellom norske soldater i Afghanistan og vår fredelige vindrikking? Om noe så er de mer der for å beskytte norske heroinisters forsyningskanaler, om enn noe utilsiktet.

Jeg tror ikke du vil finne mange soldater som er villig til å ofre livet sitt for at noen skal få drikke vin. De er der for erfaringen, spenningen, eventyret og opplevelsen. Ikke helt ulikt det vellagrede menn kan søke i et glass med god rød.

 

[Spiralis]

Godt innlegg Spralis.

Takker.

Men du er inne på noe vesentlig når det gjelder sykeliggjøringen av opplevelsen av å bekjempe en fiende og drepe en annen soldat eller ti. Her legger man det feministiske sivilsamfunnets leveregler og handlingsmønstre til grunn. Man forventer samtidig å utdanne og lære opp profesjonelle soldater, og samtidig stå klar med krisepsykiater, prest og barneværnspedagog så snart de gjør den jobben de er lært opp til. Det som gjør dem sterke skal ribbes fra dem, slik at de skal fylles med anger og skyldfølelse, lett bedøvet med noe nasjonalromantisk propaganda. Man legger føringer for at de skal komme hjem som klienter og ikke som veteraner klar til neste oppdrag.

For å ta det siste du skriver først. Det er i tidsånden at "alle" skal klientifiseres. Neste oppdrag.....? Mange føler nok liten for ikke si ingen motivasjon for et neste oppdrag. De er gjerne desillusjonerte da oppdraget ikke var slik som forespeilet før avreise, og hjemkomsten ofte ble en helt annen enn forventet. Det som hos enkelte kan motivere for en tur til er kompisene som er igjen og fortsatt har en uferdig jobb de må gjøre. Man føler at man svikter dem om man ikke kommet tilbake til dem.

Når det gjelder det du kriver om å nedkjempe og drepe en fiende eller ti, så tror jeg at du ikke helt har facit. Nå skal jeg ikke kritisere deg for det, men det å ta livet av noen er en veldig personlig greie og, det er uansett ikke "lett", alle har vel sin private "overlevelsesteknikk" for å leve med det. Det går an å leve med det, men det er ikke noe man klarer å ta så lett på som det du gir utrykk for. Det kan rasjonaliseres som "nødvendig" men glemme det? Aldri ! Ta lett på det ? Nei går ikke om man ikke skal bli avstumpet. Man kan "leve med det", men spøkelsene sies å ha det med å dukke opp når man sover. Det er bare å håpe at det tar lang tid før det skjer en selv.

Anger og skyldfølelse behøver IKKE det sivile samfunn å lesse på byrden, der har du helt rett.

Nå har jeg min egen historie med media og presse så jeg har lært meg å ta det som står i avisene med en liten klype salt. Jeg tror mye av det som nå blir "avslørt" er tatt ut av sammenheng og ganske så overdrevet, for å selge aviser! Nettopp derfor synes jeg den "offisielle" reaksjonen fra militære og sivile ledere er direkte utidig! Et hederlig unntak her Erna Solberg. Hun snakker som "en stastsleder" her! Siv Jensen har også fornuftige innspill.

Når det gjelder "nasjonalromantisk propaganda" så tror jeg ikke det biter på gutta. Når du er i kamp og noen bruker deg og kameratene dine som målskiver så kjemper du knapt for "Konge og Fedreland" da er det et spørsmål om å overleve og du gjør det du må av hensyn til kameratene og deg selv. Det er først etterpå at man begynner å tenke på hva man har vært med på.

 

[Parelius]

En må gjerne ugyldiggjøre motivene for å ikle seg uniformen, men harselasen over livene som stiller seg til disposisjon for at en selv skal kunne drikke sin amarone i fred forekommer meg smakløs.

Hvilken sammenheng har du oppdaget mellom norske soldater i Afghanistan og vår fredelige vindrikking? Om noe så er de mer der for å beskytte norske heroinisters forsyningskanaler, om enn noe utilsiktet.

Jeg tror ikke du vil finne mange soldater som er villig til å ofre livet sitt for at noen skal få drikke vin. De er der for erfaringen, spenningen, eventyret og opplevelsen. Ikke helt ulikt det vellagrede menn kan søke i et glass med god rød.

Du misforstod vel like kapitalt her som visse politikere…

 

[Sniff]

Tråden har blitt beriket med et par innlegg det er verdt å lese grundig. En slik diskusjon får mer vekt når det kommer litt real life inn, og vi lykkelig uberørte blir rusket litt i synsingen. Valg foretatt på de rette premisser skal man ha respekt for. Spiralis viser innsikt i dynamikken soldatene lever i og med, sterkt. Du skriver om samholdet i gruppen som er felles om opplevelsen ingen andre kan leve seg inn i. Og jeg tenker at man skal ha en jævlig god grunn til å utsette folk for situasjoner hvor den type erfaringer blir realitet. - Har vi det i Afghanistan? Hvis nei, skal vi ikke da debattere det og også sette lys på den siden av saken som handler om hva dette gjør med de vi sender i krigen? Hvordan kan vi gjøre det uten å være konkrete, uten bomull i munnen?

Vi skal vise respekt for soldatene, men vi må også kunne stille krav. Primært til forsvarsledelsen og befal, men også soldater. -Jeg opplever at soldatene får forståelse, selv om det de utrykker er "ulovlige" holdninger i det sivile samfunn. Det som er helt uhørt er at poltisk ansvarlige enten er så dumme at de ikke skjønner alvoret eller at de spiller et dobbeltspill hvor de ender med å skyve menige forran seg når dritten treffer viften. Forsvarsledelsen vet jeg ikke hva jeg skal si om. Jeg har i utgangspunktet svært lite respekt for forsvaret, den blir ikke styrket av dette!

Mvh
Sniff

 

[Spiralis]

Fordi en voksen mann har fått litt mer forstand oppe knollen og ser skuespillet for hva det er, i motsetning til naive 20-åringer.

Hvor er skuespillet i en kule på ferd mot et liv som endes?

En må gjerne ugyldiggjøre motivene for å ikle seg uniformen, men harselasen over livene som stiller seg til disposisjon for at en selv skal kunne drikke sin amarone i fred forekommer meg smakløs.

På vegne av flere. Takk Parelius!

 

[Bjørn.H]

Ikke lett å skrive her uten å bli veldig personlig, men jeg skal prøve.

Det er personer i den militære ledelsen og i den politiske ledelsen som har god grunn til å skjemmes! Slik de har gått ut mot egne soldater er skammelig, dog ikke noe nytt for norske myndigheter. Vi sender soldater ut i skarpe oppdrag men forventer at de skal oppføre seg som barnehagetanter inspirert av Mor Teresa! Hadde de gjort som forventet ville vi fått flere hjem i kiste og veldig mange flere ville ha behøvd plass i det psykiske helsevernet!

Å drepe et annet menneske er ikke lett, vi er opplært i dette samfunnet til å mene at et liv er bortigmot "hellig". Når man ser blod som slår ut av FI som en tåkesky når han treffes vet du at han er en ferdig. Det er slett ikke festlig og fører gjerne til mange og motstridende føleleser hos han som avfyrte skuddet/salven. Ikke alltid noe man kan/vil snakke med kompisene om. Kulturen i avdelingen har mye å si. Samtidig som du vet at det er en mor/far søsken eller annen familie som blir lei seg når de får vite hva som har skjedd, er man sjeleglad for at det ikke er ens egen familie som får en slik beskjed.

Det politisk korrekte er å utrykke "sorg over nødvendigheten av å ta dette livet for å beskytte dine soldatkolleger og venner". Men det man egentlig har mest lyst til å gjøre er å juble og feire, ikke fordi man drepte denne FI, men fordi man selv er i live og (forhåpentlig) uskadet. Man er bare så jævlig glad over å leve og føler veldig sterkt at man er en heldig faen som fortsatt er i live. Men disse ekte følelsene "får man ikke lov til" å utrykke da det blir for brutalt for "dem hjemme"! Hykleri på øverste hylle.

De eneste som forstår deg er de som var sammen med deg da det skjedde, som kanskje føler at de skylder deg livet sitt fordi du "vant" og drepte denne FI! Det er ikke rart at samholdet i slike grupper blir sterkere enn til egen familie. Man har delt noe helt spesiellt som det sivile Norge ikke vet noe om og heller ikke forstår, og ikke minst, som det sivile Norge ikke ønsker å vite noe om !!!

At disse soldatene ønsket å hevne sin kamerat forstår jeg ganske godt, og "oss mot røkla" holdningene forstår jeg likeså, og kan fortelle at den holdningen ikke blir mindre når de leser VG og ser sine lederes kommentarer!

Vi burde egentlig ikke sende soldater ut i krig når det er, fritt etter Deph; tantokratiet, barneværnspedagogene og feministfascistene som legger premissene.

Mer enn en gang har jeg vært glad for at odelgutten har for dårlige knær til å kunne verve seg til utenlandsoppdrag! Man ønsker ikke avkommet utsatt for slikt! Hverken det å ta liv eller å bli utsatt for samfunnets avsky og fordømmelse i etterkant.

Glimrende skrevet!

 

[Bjørn.H]

Espen Eckbo på twitter i dag: ?

"Forsvaret søker medievant og følsom filantrop til stilling som skarpskytter i Afghanistan. "

Bedre kan det vel nesten ikke sies.

 

[BT]

Det må være traumatisk å sende soldater i krigen og så plutselig oppdage at de faktisk dreper folk, og det uten å be fadervår.

 

[VilhelmW]

Da misforstår du litt. Jeg snakker om hele operasjonen Afghanistan. På samme måte som at alle guttene fra de lavere sosiale klassene i USA fant det helt riktig å gå inn i Irak for å redde verden, som Bush og Blair hevdet.

Det du kaller "operasjon Afghanistan" kan vi gjerne diskutere - det kan faktisk være både interressant og nyttig å diskutere nettopp det, men jeg synes vi skal holde oss for gode til å harselere med soldatene som "hodeløse, skytegale 20-åringer" osv osv. Soldatene har en jobb å gjøre, og akkurat nå har Norges storting og regjering bestemt at vi skal delta i Afghanistan. Sånn er det med den saken.

Soldatene som tjenestegjør der, er faktisk ikke 20-åringer. Flertallet er betydelig eldre, og har flere års erfaring fra utenlandstjeneste eller tilsvarende, før de får delta i Afghanistan. Det er ikke soldater på førstegangstjeneste som sendes ut i krigen. De fleste jeg har møtt, er 25+. Og det er på langt nær bare hankjønn, noe jeg synes er heilt flott. Bare så det er sagt.

Operasjon Afghanistan som sådan er jeg veldig usikker på. Usikker, fordi på den ene sida mener jeg vi skal delta i internasjonale styrker i regi av FN eller sågar av NATO, all den tid vi er medlemsland. Jeg ser ingen prinsipiell forskjell på å delta i Afghanistan kontra Midt-Østen eller Afrika. Dette er ikke noe anneledes, selv om man kan trekke trådene tilbake til 11. september 2001. Og om det nå er Al Quaida som er det egentlige motivet; hvorfor går ikke USA og ISAF-styrkene tilsvarende hardt til verks i nabolndene? Det er jo derfra Taliban-opprørerne og alle de mindre fraksjonene oppholder seg i treningsleire.

På den andre siden, er det dette med å gripe inn i et anna lands indre anliggender. Det er da det begynner å bli virkelig vanskelig. Man kan jo tenke seg en "løsning" ved å sette ISAF-styrkene inn i en solid blokkade av Afghanistan, og så la de forskjellige fraksjonene, narkobaronene og religiøse fanatikere, sloss seg ferdig. Hva da med de millionene med lut fattige sivile som kommer midt mellom de stridende partene? Var det ikke nettopp en slik likegyldighetstankegang som muliggjorde nazistenes årelange myrderier i KZ-leirene, mens resten av Europa stilltiende sto og så på, sjøl om samtlige nasjoners politikere var vel vitende om hva som foregikk? Og hvordan ville Balkan ha sett ut om ikke verden utenfor hadde reagert slik vi gjorde? Nei, man skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv...

Konfliktene i Afghanistan kan ikke vinnes militært. For å gå seirende ut av dette, må folket vinnes. Det vil ta tid. De færreste av oss, har peil på hva Afghanistan er. Det er et lutfattig, krigsherja land - totalt uten sammenligning med vårt samfunn. Det er et land velegna til geriljakrigføring. Samtidig er det ikke bare en fiende, men et sammensurium av fraksjoner, grupperinger, forskjellige religiøse sammensetninger osv, osv. Dette gjør bildet veldig uoversiktlig. En venn i dag kan kjapt være fienden neste dag. Ut fra dette bildet, er jeg overbevist om at konfliktene i og rundt Afghanistan, vil være av langvarig karakter. Så er det opp til våre politikere og til oss i befolkningen, å bestemme om Norge skal bidra eller ikke.

Det er enkelt å kritisere, det er veldig lett å henge et tøffhetsstempel på soldatene som actionkåte, eventyrlystne, tomskalla etc., som oppsøker krigen for ekstemopplevelsens skyld - og kanskje det å få lov å drepe noen. Da er man meir inn på linja til herrene Moland og French. For dem var ikke TMBN heller utfordrende nok. Vel, de fikk da nok action og utfordringer i bøtter og spann dit de kom...

Hr. Rønningen skal selge blekka si. Da spiller det sjølsagt ingen rolle for han hvilke motiver han ikler norske soldater. Her er det bare å fleske til! Jo blodigere og jo flere tåpelige kommentarer i en oppheita, livsfarlig situasjon, dess bedre for Rønningen. Hans forsøk på å dekke PR-stuntet sitt med "det er for å rette søkelyset på den råttent dårlige ledelsespolitikken i Forsvaret" osv. osv, blir som å høre porno-Hagen i sin glanstid uttale at han medvirket til kvinnefrigjøring! Slike såkalte "macho-menn" pleier ofte å bli piss-redde bare de skal utafor hytteveggen i tettbygde norske hyttefelt. Det kan jo komme en bjørn....En tur med Lars Monsen hadde garantert blitt meir enn nok "macho" for mange av disse, for ikke å snakke om et par døgn under åpen himmel i Taliban-land...

Lars Monsen, Børge Ousland og flere til, ER macho. Moland & French &co er ikke det. Iallefall slik jeg ser det. Og alle såkalte "mannfolkblader" som skal forherlige hvor "macho" det er å være leiesoldat, torpedo osv osv, er direkte fordummende. Krig er ikke tøfft. Krig er galskap og menneskelig tåpskap i sin ytterste konsekvens. Punkt slut. Jeg vil uansett ta avstand fra forsøkene på å svartmale og stigmatisere de norske soldatene, menn som kvinner, som tjenestegjør i utenlandske oppdrag og internasjonal tjeneste. Vi skal sjølsagt ta avstand fra cowboyoppførsel og denslags, men vi må ikke rette baker for smed. Det er ikke soldatene i TMBN som har ønsket seg til Afghanistan. Det er de samme politikerne som du, jeg og resten av de stemmeberettigede her til lands har valgt til å bekle det norske storting, som har fattet beslutningen om norsk deltakelse. Derfor er det som skjer under slike operasjoner, fullt og heilt et politisk ansvar. Alt anna er våsprat og tåkelegging. Det er ingen tjent med.

Mvh. VilhelmW

 

[VilhelmW]

Tråden har blitt beriket med et par innlegg det er verdt å lese grundig. En slik diskusjon får mer vekt når det kommer litt real life inn, og vi lykkelig uberørte blir rusket litt i synsingen. Valg foretatt på de rette premisser skal man ha respekt for. Spiralis viser innsikt i dynamikken soldatene lever i og med, sterkt. Du skriver om samholdet i gruppen som er felles om opplevelsen ingen andre kan leve seg inn i. Og jeg tenker at man skal ha en jævlig god grunn til å utsette folk for situasjoner hvor den type erfaringer blir realitet. - Har vi det i Afghanistan? Hvis nei, skal vi ikke da debattere det og også sette lys på den siden av saken som handler om hva dette gjør med de vi sender i krigen? Hvordan kan vi gjøre det uten å være konkrete, uten bomull i munnen?

Vi skal vise respekt for soldatene, men vi må også kunne stille krav. Primært til forsvarsledelsen og befal, men også soldater. -Jeg opplever at soldatene får forståelse, selv om det de utrykker er "ulovlige" holdninger i det sivile samfunn. Det som er helt uhørt er at poltisk ansvarlige enten er så dumme at de ikke skjønner alvoret eller at de spiller et dobbeltspill hvor de ender med å skyve menige forran seg når dritten treffer viften. Forsvarsledelsen vet jeg ikke hva jeg skal si om. Jeg har i utgangspunktet svært lite respekt for forsvaret, den blir ikke styrket av dette!

Mvh
Sniff

Støttes. Faktisk veldig bra sagt, Sniff.

Mvh. VilhelmW

 

[nb]

Det er ikke soldatene i TMBN som har ønsket seg til Afghanistan. Det er de samme politikerne som du, jeg og resten av de stemmeberettigede her til lands har valgt til å bekle det norske storting, som har fattet beslutningen om norsk deltakelse. Derfor er det som skjer under slike operasjoner, fullt og heilt et politisk ansvar. Alt anna er våsprat og tåkelegging. Det er ingen tjent med.

Tja. Det norske forsvars rolle har blitt ganske drastisk redefinert det siste tiåret. Formålet med et forsvar var betydelig klarere for 20 år siden enn det er nå. I disse tider kan man sågar hevde at forsvarets virksomhet er med på øke risikoen for landets borgere gjennom sine operasjoner på sted langt borte i internasjonal regi.

Denne nye og mer tidstilpassede rollen til forsvaret har skjedd nesten uten offentlig debatt i Norge. Sånn sett er den politiske forankringen særdeles dårlig - selv om det selvsagt er et poltisk ansvar. Det er vel omtrent bare SV som har ment noe veldig aktivt om dette, men de holder seg for nesa siden det er såpass stas å være i regjeringen. Resten av det poltiske landskap bedriver retorikk for å unngå å kalle en spade for en spade.

Ellers har vel Norge deltatt i Afghanistan såpass lenge nå at de som verver seg til tjeneste i TMBN nesten må antas å ønske seg til skarp utenlandstjeneste, ellers ville det være en merkelig handling å verve seg til en slik avdeling.

 

[Sniff]

Tråden har blitt beriket med et par innlegg det er verdt å lese grundig. En slik diskusjon får mer vekt når det kommer litt real life inn, og vi lykkelig uberørte blir rusket litt i synsingen. Valg foretatt på de rette premisser skal man ha respekt for. Spiralis viser innsikt i dynamikken soldatene lever i og med, sterkt. Du skriver om samholdet i gruppen som er felles om opplevelsen ingen andre kan leve seg inn i. Og jeg tenker at man skal ha en jævlig god grunn til å utsette folk for situasjoner hvor den type erfaringer blir realitet. - Har vi det i Afghanistan? Hvis nei, skal vi ikke da debattere det og også sette lys på den siden av saken som handler om hva dette gjør med de vi sender i krigen? Hvordan kan vi gjøre det uten å være konkrete, uten bomull i munnen?

Vi skal vise respekt for soldatene, men vi må også kunne stille krav. Primært til forsvarsledelsen og befal, men også soldater. -Jeg opplever at soldatene får forståelse, selv om det de utrykker er "ulovlige" holdninger i det sivile samfunn. Det som er helt uhørt er at poltisk ansvarlige enten er så dumme at de ikke skjønner alvoret eller at de spiller et dobbeltspill hvor de ender med å skyve menige forran seg når dritten treffer viften. Forsvarsledelsen vet jeg ikke hva jeg skal si om. Jeg har i utgangspunktet svært lite respekt for forsvaret, den blir ikke styrket av dette!

Mvh
Sniff

Støttes. Faktisk veldig bra sagt, Sniff.

Mvh. VilhelmW

Takk for det

Mvh
Sniff

 

[trond1005]

Uten å ha vært der kan en ikke si noe omhva en slik jobb består i.

Hvor har du vært? Hvor mange har du drept?

Det er ikke mange norske utstasjoneringer som har vært i de facto krig, selv om jeg også har hørt historier fra Kosovo om hvordan obsternasige elementer ble håndtert og iaff én bil (med folk i) ble valset over av en stridsvogn. Norge har vel før Afganistan ikke hatt soldater i reell bakkekrig siden andre verdenskrig.

Nå tror jeg ikke du skal tro på alt du hører og leser slubbert. Har selv tjenestegjort i TMBN ( den avd. som eksisterer nå) i 5 år, har 3 turer til Afghanistan og 2 til Kosovo. Hørtes merkelig ut den stridsvogn episoden der...
Ellers vil jeg bare si at jeg kjenner flere av de gutta som er der nede nå. Og de aller aller fleste er høyst oppegående og reflekterete personer som vet hva de driver med, og hvorfor de er der.

 

[Slubbert]

Det du kaller "operasjon Afghanistan" kan vi gjerne diskutere - det kan faktisk være både interressant og nyttig å diskutere nettopp det, men jeg synes vi skal holde oss for gode til å harselere med soldatene som "hodeløse, skytegale 20-åringer" osv osv. Soldatene har en jobb å gjøre, og akkurat nå har Norges storting og regjering bestemt at vi skal delta i Afghanistan. Sånn er det med den saken.

Men gjør dette dem fritatt fra personlig ansvar og kritikk? Hva om vi snur problemstillingen på hodet: Soldatene har tiltrådt en stilling hvor de deltar i skarpe operasjoner på vegne av staten; den har gitt dem et mandat til å ta livet av mennesker som politikerne finner det politisk opportunt å drepe. Det er "den harde virkeligheten" snudd på hodet. Og da, likesom det sies at politikerne bør forstå soldaters harde hverdagsrealitet og kulturelle kontekst; bør ikke også soldatene forstå at staten og politikerne gir dem dette mandatet, som oppdragsgiver, i lys av sin virkelighet? Der den prøver å fremstå som en feministisk bomullsstat? Enhver ansatt forventes å fremstille oppdragsgiver i et ønsket lys, gjennom sitt beteende, sin påkledning, ja hele sin fremtoning...man går ikke på kundemøte med nagler og liksminke selv om man er BM-fan på fritiden. Soldater vet, eller i det minste bør vite, at politikerne ønsker at politiske beslutninger skal skjønnmales, at de skal fremstå i et gitt lys, at det skal fremstilles som om de deltar i nasjonsbygging og ikke i krig. Noe annet underminerer hele oppdraget, ja i ytterste instans kan man si at det underminerer statusen til rettsstaten og menneskerettighetene som sådan. Har man som soldat og ansatt null personlig ansvar i forhold til dette? Hvis det hadde vært norske soldater som ble avslørt i Abu Ghraib, hvilken reaksjon synes du hadde vært mest korrekt?

Og om det nå er Al Quaida som er det egentlige motivet; hvorfor går ikke USA og ISAF-styrkene tilsvarende hardt til verks i nabolndene? Det er jo derfra Taliban-opprørerne og alle de mindre fraksjonene oppholder seg i treningsleire.

Såvidt meg bekjent må man erklære et land krig før man kan gå inn i det militært, noe annet er en krenkelse av aktuelle lands suverenitet og dergjennom et brudd på folkeretten. Det var jo et diskusjonstema da Thorbjørn "Med Stjerner i Øya" Jagland ga Nobelprisen til Obama, at Obama faktisk er øverstkommanderende for militæroperasjoner i Pakistan som er formelt i strid med folkeretten.

Konfliktene i Afghanistan kan ikke vinnes militært. For å gå seirende ut av dette, må folket vinnes.

IMO er det PK-pjatt uten fotfeste i virkeligheten. "Gå seirende ut av dette"...hva betyr nå engang det? Hvis man vil eliminere den påståtte trusselen må man bombe Afganistan til (enda mer av) en steinrøys, hvis man vil sikre et uangripelig og vestligvennlig regime må man sette inn en diktator. Det har jo historien vist gang på gang; kriger vinnes enten gjennom at motparten sønderknuses, eller at man setter inn et regime som utrydder uønskede elementer for én. De eneste eksempler historien har på "organisk demokratisering" etter kriger er vel Tyskland og Japan, og man skal si at de fikk smake på blyet før de reiste seg igjen.

Hr. Rønningen skal selge blekka si. Da spiller det sjølsagt ingen rolle for han hvilke motiver han ikler norske soldater.

Og staten skal selge krigen sin, da spiller det åpenbart en rolle hvilke motiver den ikler norske soldater. Og soldatene som ansatte ikler seg selv.

Krig er galskap og menneskelig tåpskap i sin ytterste konsekvens. Punkt slut.

Det kan vi nå i hvertfall enes om!

 

[Slubbert]

Nå tror jeg ikke du skal tro på alt du hører og leser slubbert.

Det var sikkert incidenten som ble henvist til av en annen over. Det er uansett uvesentlig.

Og de aller aller fleste er høyst oppegående og reflekterete personer som vet hva de driver med, og hvorfor de er der.

Hm, men det er vel knapt noen her hjemme som vet hvorfor de er der. Alt som sies fra politisk hold er jo bare jug fra ende til annen.

 

[BT]

Problemet er egentlig å få soldatene hjem igjen. For enkelte er det vanskelig å tilpasse seg til et fredelig liv igjen etter å ha vært i krig, med de konsekvensene det kan få.

 

[VilhelmW]

Problemet er egentlig å få soldatene hjem igjen. For enkelte er det vanskelig å tilpasse seg til et fredelig liv igjen etter å ha vært i krig, med de konsekvensene det kan få.

Vår datter er nå ute for 2. gang. Hun var med på harde tak første gangen hun deltok også, bl.a. berging av et amerikansk helikoptermannskap etter nedskyting midt i "fiendeland". Inkludert trefninger med Taliban under nevnte operasjon. Likevel sier hun at forrige runde var rolig sammenlignet med aktivitetsnivået nå. Jeg har pratet ganske mye med henne ang. det å komme heim igjen. Akkurat det virker å gå veldig bra, også for de hun tjenestegjør sammen med. Noen vil komme til å slite med etter- og seinvirkningene av det de har / kan komme til å bli utsatt for, det er ingen tvil om det.

For oss som pårørende, er ventetida det verste. Og alle spørsmålene. Og påstandene, spekulasjonene, usannhetene og sensasjonshysteriet. Og sjølsagt frykten for at hun skal bli skadd eller det som verre er. Dette siste skyver man fra seg - man må det i hverdagen, men jeg kjenner flere pårørende som ikke makter å se nyhetssendinger når det er oppslag om krigshandlinger i Afghanistan.

Det er vel i vår natur at vi engster oss ekstra for ukjent risiko. Mange har en iboende redsel for mørke og for det å dø en dag, sjøl om vi lever med erkjennelsen om at det å dø, egentlig bør være en like naturlig del som det å leve. Vi skal jo gjennom det, hver og en av oss. Vi pårørende er selvsagt redde for at våre skal bli rammet, eller sågar drept. At risikobildet er ukjent, Afghanistan er noe fremmed, langt borte osv., gjør oss ekstra redde. Tenker man rasjonelt på dette, er risikobildet ved å møte en bil helt forferdelig stor. Her kommer det en masse på ca. 1,5 tonn i en hastighet på 80 - 90 km./t og møter oss med noen få centimeters klaring, og på toppen av alt med en fullstendig ukjent person som styrer den møtende bilen. Hvis vi blir truffet, kan vi bli lemlestet eller drept på brøkdelen av sekunder. Og det drepes vesentlig fler på norske veier hver dag, hver helg, enn hva tilfellet er i krigen i Afghanistan. Men vi er ikke redde eller engstelige for å møte biler. Det er en "kjent" risiko for oss. Å gå langs en trafikkert vei UTEN refleks, er nesten jevngodt med selvmord - men mange av oss gjør det, hver bidige dag...

Hørte nettopp på NRK at flere grupperinger, bl.a. Taliban, er i samtaler med den internasjonale styrken om forutsetninger for at krigshandlingene skal opphøre. Måtte det vært så vel...

Mvh. VilhelmW

 

[Smorte24]

Det må være traumatisk å sende soldater i krigen og så plutselig oppdage at de faktisk dreper folk, og det uten å be fadervår.

De ber til Tor og Odin ser det ut som: http://www.dagbladet.no/2010/09/28/nyheter/forsvaret/innenriks/13590682/

Dette blir de kritisert for, det er vel ikke forskjell på dette eller at noen roper for Allah eller Bush sitt nye kristne korstog mot terror, det er jo religionsfrihet i Norge er det ikke?

 

[Bjørn.H]

En hver avdelingsleder taler til sine soldater for å motivere og strukturere dem. Det gjør de til og med på øvelser..!

 

[Parelius]

Nå kommer alt til å bli mye bedre:

«I går lanserte forsvarsminister Grete Faremo et etikkurs for norske soldater.»

 

[ErosLoveking]

"Min Herre, vil De ha nådestøtet med hvit fosfor eller vanlig?"

 

[VilhelmW]

Snakket nettopp med frøkna fra Afghanistan pr. satelitt-telefon; skribenten fra den nye "macho"mannfolk-blekka, hadde leita lenge og vel, drøfta intenst krig og sex med soldatene i det vide og breie, inntil han fikk akkurat de uttalelsene som han var på utkikk etter. Som sagt; dette handler om PR og salg, ikke om sannhetsgehalt. Det burde vært tidd i hjel, men media fremstår fortsatt som nyttige idioter, når det behøves sådanne. ;D

Men de heimlige uttalelsene fra både politikere og fosvarsledelse, følges tett av soldatene ute. Nå venter de på en eller anna form for reaksjon, og da passer jo det nevnte etikk-kurset rett inn . Samt bedre debriefing og nedstressing av personell før de får vende heim...

Skulle svart Slubbert litt også, men det får vente til seinere, yngstefrøkna må transporteres til håndballtreninga si nå - og da må pappa'n pent bare stille!

mvh. VilhelmW

 

[Kabeldragern]

Krig er syk faenskap uansett hvordan en snur og vender på det...

 

[Spiralis]

Krig er syk faenskap uansett hvordan en snur og vender på det...

Ja, men av og til er det både uungåelig og nødvendig, dessverre !

 

[bber]

Kanskje på tide at politikerne erkjenner at soldatene er i krig også.

Ja, og de gjør en glimrende jobb også. Tydeligvis.

 

[Bjørn.H]

Jeg synes det.

 

[BT]

En hver avdelingsleder taler til sine soldater for å motivere og strukturere dem. Det gjør de til og med på øvelser..!

Dette var jo bare småpludder i forhold til f.eks Tom Nordli før han skulle sende sine leiesoldater ut i kamp. Rart kulturministeren ikke sendte ham på et kurs i etikk...

 

[BT]

Problemet er egentlig å få soldatene hjem igjen. For enkelte er det vanskelig å tilpasse seg til et fredelig liv igjen etter å ha vært i krig, med de konsekvensene det kan få.

Vår datter er nå ute for 2. gang. Hun var med på harde tak første gangen hun deltok også, bl.a. berging av et amerikansk helikoptermannskap etter nedskyting midt i "fiendeland". Inkludert trefninger med Taliban under nevnte operasjon. Likevel sier hun at forrige runde var rolig sammenlignet med aktivitetsnivået nå. Jeg har pratet ganske mye med henne ang. det å komme heim igjen. Akkurat det virker å gå veldig bra, også for de hun tjenestegjør sammen med. Noen vil komme til å slite med etter- og seinvirkningene av det de har / kan komme til å bli utsatt for, det er ingen tvil om det.

For oss som pårørende, er ventetida det verste. Og alle spørsmålene. Og påstandene, spekulasjonene, usannhetene og sensasjonshysteriet. Og sjølsagt frykten for at hun skal bli skadd eller det som verre er. Dette siste skyver man fra seg - man må det i hverdagen, men jeg kjenner flere pårørende som ikke makter å se nyhetssendinger når det er oppslag om krigshandlinger i Afghanistan.

Det er vel i vår natur at vi engster oss ekstra for ukjent risiko. Mange har en iboende redsel for mørke og for det å dø en dag, sjøl om vi lever med erkjennelsen om at det å dø, egentlig bør være en like naturlig del som det å leve. Vi skal jo gjennom det, hver og en av oss. Vi pårørende er selvsagt redde for at våre skal bli rammet, eller sågar drept. At risikobildet er ukjent, Afghanistan er noe fremmed, langt borte osv., gjør oss ekstra redde. Tenker man rasjonelt på dette, er risikobildet ved å møte en bil helt forferdelig stor. Her kommer det en masse på ca. 1,5 tonn i en hastighet på 80 - 90 km./t og møter oss med noen få centimeters klaring, og på toppen av alt med en fullstendig ukjent person som styrer den møtende bilen. Hvis vi blir truffet, kan vi bli lemlestet eller drept på brøkdelen av sekunder. Og det drepes vesentlig fler på norske veier hver dag, hver helg, enn hva tilfellet er i krigen i Afghanistan. Men vi er ikke redde eller engstelige for å møte biler. Det er en "kjent" risiko for oss. Å gå langs en trafikkert vei UTEN refleks, er nesten jevngodt med selvmord - men mange av oss gjør det, hver bidige dag...

Hørte nettopp på NRK at flere grupperinger, bl.a. Taliban, er i samtaler med den internasjonale styrken om forutsetninger for at krigshandlingene skal opphøre. Måtte det vært så vel...

Mvh. VilhelmW

For de fleste går det nok bra. Men så er det alltids noen som takler dårlig kjedsomheten i et sivilt liv etterpå. Det å løse parforholdkonflikter med ord kan f.eks være krevende. Det er som regel ikke disse som ber om hjelp. De får det heller ikke.

Får håpe det går bra med din datter, både å være i strid og å komme tilbake. Det er jo som du sier sannsynligheten for at det går bra er stor. Likevel er det vanskelig å la være å bekymre seg.

 

[BT]

Snakket nettopp med frøkna fra Afghanistan pr. satelitt-telefon; skribenten fra den nye "macho"mannfolk-blekka, hadde leita lenge og vel, drøfta intenst krig og sex med soldatene i det vide og breie, inntil han fikk akkurat de uttalelsene som han var på utkikk etter. Som sagt; dette handler om PR og salg, ikke om sannhetsgehalt. Det burde vært tidd i hjel, men media fremstår fortsatt som nyttige idioter, når det behøves sådanne. ;D

Men de heimlige uttalelsene fra både politikere og fosvarsledelse, følges tett av soldatene ute. Nå venter de på en eller anna form for reaksjon, og da passer jo det nevnte etikk-kurset rett inn . Samt bedre debriefing og nedstressing av personell før de får vende heim...

Skulle svart Slubbert litt også, men det får vente til seinere, yngstefrøkna må transporteres til håndballtreninga si nå - og da må pappa'n pent bare stille!

mvh. VilhelmW

Den tanken slo nok meg også. Journalister klarer som regel å få den historien de ønsker seg. Man vinner ingen store oppslag ved å skrive "alt vel ved øst-fronten".

 

[VilhelmW]

Snakket nettopp med frøkna fra Afghanistan pr. satelitt-telefon; skribenten fra den nye "macho"mannfolk-blekka, hadde leita lenge og vel, drøfta intenst krig og sex med soldatene i det vide og breie, inntil han fikk akkurat de uttalelsene som han var på utkikk etter. Som sagt; dette handler om PR og salg, ikke om sannhetsgehalt. Det burde vært tidd i hjel, men media fremstår fortsatt som nyttige idioter, når det behøves sådanne. ;D

Men de heimlige uttalelsene fra både politikere og fosvarsledelse, følges tett av soldatene ute. Nå venter de på en eller anna form for reaksjon, og da passer jo det nevnte etikk-kurset rett inn . Samt bedre debriefing og nedstressing av personell før de får vende heim...

Skulle svart Slubbert litt også, men det får vente til seinere, yngstefrøkna må transporteres til håndballtreninga si nå - og da må pappa'n pent bare stille!

mvh. VilhelmW

Den tanken slo nok meg også. Journalister klarer som regel å få den historien de ønsker seg. Man vinner ingen store oppslag ved å skrive "alt vel ved øst-fronten".

Nei, det er noe det. Samtidig har sjøl jeg fått med meg at det murres over forsvarsledelsens og politikernes unnfallenhet til å ekjenne at norske soldater faktisk er i krig. En major i Telemarksbataljonen som har vært i Afghanistan fem ganger, og hatt besøk / befaring av flere forsvarsministre og andre stortingspolitikere, hadde ved et par tilfeller vært med på at besøkende fikk føle litt på begrepet åpen strid. De var iallefall ikke i tvil om hvorvidt dette var krig eller ikke. Men når de kommer heim igjen, skjer det noe merkelig med memory'n - den "omstilles" på en måte, slik at det man har sett og opplevd, aldri blir fremlagt slik det virkelig er.

Hvis man erkjente at Norge deltar i en krig, ville det blitt vesentlig enklere å benytte tyngre materiell, som f. eks. Leopard II stridsvogner ( som kavaleristene GJERNE vil ha nedover ), man ville kunne få de beste USA-baserte kjøretøyene ( som er langt meir minesikre enn de norske Iveco'ene ), soldatenes forsikrings- og sosiale ordninger ville bli bedre osv. osv. Men foreløpig deltar altså ikke norske styrker i krig, bare i krigsliknende handlinger...

Så er det nå engang sånn at enkelte "brushoder" alltid vil finnes i slike miljøer. For enkelte unge er det nok tøfft, barskt og utfordrende å være spesialjeger, jagerpilot, stridsvognfører, soldat i TMBN eller noe sånt. Baksida er at man risikerer å bli beordret til utenlandsoperasjoner, og faktisk også risikerer å havne i strid. Men jeg får noen ekle assosiasjoner når jeg hører offiserer som "oppildner" sine soldater med unison roping "Til Valhall!", "Gud er med oss" og sånne ting..Samtidig skal man altså ikke lenger enn til fotball-arenaene for å høre "Blø for laget", "Vinn eller dø" osv. osv., så...Og de fleste av oss, liker vel fotball?

Mvh. VilhelmW

 

[totte]

Hvis man erkjente at Norge deltar i en krig, ville det blitt vesentlig enklere å benytte tyngre materiell, som f. eks. Leopard II stridsvogner ( som kavaleristene GJERNE vil ha nedover )

Er det kavalleri der nede allerede som vil ha bedre vogner, eller er det kavalleriet i Norge som vil ned og sloss?

Samtidig skal man altså ikke lenger enn til fotball-arenaene for å høre "Blø for laget", "Vinn eller dø" osv. osv., så...Og de fleste av oss, liker vel fotball?

Nei, jeg liker ikke fotball, delvis fordi det er en elendig krigsmetafor: Dersom en motspiller brekker beina på en på laget så sørger ikke lagkameratene for at takleren også går ut på båre. Og slikt skal være lagspill... Se heller på ishockey.
Men det er tross alt gledelig at de fleste nøyer seg med krigsmetaforer.

 

[Slubbert]

Fotball er vel en grei måte for å få avløp for kollektivets dårskap og lynsjemobbmentalitet, uten at skadevirkningene blir så alt for store.

 

[Slubbert]

Skulle svart Slubbert litt også, men det får vente til seinere

Still waiting.

 

[BT]

Fotball er vel en grei måte for å få avløp for kollektivets dårskap og lynsjemobbmentalitet, uten at skadevirkningene blir så alt for store.

;D
Værer jeg en liten ovenfra og ned holdning her?

 

[Slubbert]

^ Joa, individet har da all grunn til å se ned på massen.

 

[totte]

Massene bør kanskje ikke reise som passasjerer, men i bulkskip? Riktigere slik.

 

[BT]

At hordalenninger ikke bryr seg om fotball er for øvrig forståelig... :

 

[totte]

At hordalenninger ikke bryr seg om fotball er for øvrig forståelig... :

Man er repatriert østlending og har ingen problemer med å si seg enig med deg.

 

[wotg]

Hele denne saken er jo rett og slett latterlig. tror virkelig Norske politikere at unge menn som knapt er gamle nok til å stemme eller gå på polet drar til Afghanistan for å gjøre verden til et bedre sted å leve?
Alle oppegående mennesker som lever i den virkelige verden vet at de drar ned for å oppleve spenning og for å leke med et arsenal av våpen. Det kan umulig være noen overraskelse at spenningen nettopp består av kamper med taliban eller andre lokale bander.
Som vanlig så har Bill Hicks noe bra å mene om dette emnet: