Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[Jim I Hendriksen]

Nå er det like før regel no.4 kommer og biter deg nedentil @Asbjørn

 

[weld77]

Du vet det er nye tider når Dagsavisen eksemplifiserer problemene til AP ved å vise til noe Victor Norman sa for nesten 20 år siden. Det er vel enda 10 år siden Kåre Valebrokk skrev at han venter på den politiker som tør å si at "nå er det nok velferd i Norge".

Fattigdom skal reduseres. Men først må vi hegne om middelklassens privilegier

Fattigdommen skal reduseres, står det i regjeringens egen tiltredelseserklæring. Men først må vi hegne om middelklassens privilegier.

www.dagsavisen.no

Tenk på velferdsnorge som en liten ball. Som er blitt en veldig stor ball.

Det var tidligere Høyre-statsråd i Bondevik II-regjeringen, og legendarisk professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Victor D. Norman som brukte bildet en gang vi snakket sammen tidlig på 2000-tallet. Tenk på det som en ball. I begynnelsen en liten rund sak. Som bare har blitt større og større. I midten − i kjernen − har vi grunnleggende tjenester og støtte til de som trenger det aller mest. Trygd til syke, gamle og de som ikke har arbeidsevne.

...


I gode tider har vi bygd ut, og gode tider har det vært lenge i kanskje verdens rikeste land. Vi har kladdet på ballen med ordninger og goder. Vi har hatt råd til det. Velferdsstaten har est, ballen har aldri sluttet å bli større. Men jo mer vi legger til, jo lenger unna kjernen kommer man jo. I tiårene som fulgte etter at krona på verket var på plass med innføringen av folketrygden, fortsatte vi å pakke på. Fantastiske velferdsordninger som gratis barnehage til alle! Foreldrepenger og pappaperm! Kontantstøtte! Og gjeldsrentene dine har fellesskapet tatt en tredjedel av, enten du er fattig eller rik, enten det er til bil eller bolig. Honnørrabatt og pendlerfradrag, støtte til organisasjoner og idrett.

Og for ikke å snakke om selve juvelen i krona − AFP! Avtalefestet pensjon. En ordning innført for de som har hatt det tøffest på jobb, for sliterne, men som i praksis har blitt en gedigen gå tidlig-bonus for landets velfødde kontorister og funksjonærer. Lista med goder der intensjonene har vært de beste er veldig, veldig lang. Alle skal jo med. Men bare nesten.

Problemet blir synlig, advarte Norman, når kuttene kommer. Rundt år 2000, da vi snakket sammen om dette, var det kanskje science fiction å snakke om reelt dårlige tider. Bildet hans er langt tydeligere nå. For nå har vi store utfordringer, og det må skjæres ned på offentlige utgifter. Og når kuttene kommer, hvor skjer de? Ingen våger å røre de breieste ordningene som kommer en privilegert, arbeidende middelklasse og velgere til gode. Nei, advarte Norman, når det skal spares, rammes de svakeste. Innerst i kjernen. De som ikke har en stemme, de som ikke orker å kjempe. De som velferdsstaten var reelt til for, må betale.

...

Umerkelig har Norge strammet til for de svakeste, de nederst ved bordet. Arbeiderpartiet og Høyre, våre to styringspartier, har som det heter, tatt ansvar gjennom mange år. Med små, smålige og usosiale kutt. Samtidig har skattene krympet for oss selveiende lønnsmottakere − som henrykt har kunnet klappet over at boligprisene har strukket seg mot himmelen og som kan se tilbake på en eventyrlig velstandsutvikling gjennom 30 år. I samme periode har det blitt verre å være fattig i Norge. De kaller det Arbeidslinja, for å sikre bærekraften, men de våget ikke å stille i studio og møte de fattige, syke og uføre ansikt til ansikt. Uka etter kom både høyrestrateg Jan Tore Sanner og statsråd Marte Mjøs Persen til NRKs Debatten, og det sier egentlig alt at Høyre og Arbeiderpartiet gjorde en langt bedre figur når de ikke møtte opp.

...

Det har lenge blitt verre, og opprop mot nyfattigdommen har vært å høre lenge. I tiår, faktisk. Avstanden mellom de nederst og oss øverst ved bordet har blitt uoverskuelig. For mange har ikke evnet å se helt ned til enden og har ikke visst hvordan det sto til. Nå vet vi mer. Når vi har kutta i skattene og lagt nye, fete økonomiske ordninger til i rekka for de som trenger det minst, har livet i den andre enden blitt tøffere. Nå er ikke fattigdommen lenger relativ, slik noen har avfeid problemet med, den er absolutt. Det er kulde og sult. Og utenforskap.

 

[weld77]

Siden det kom endringer og signaler om endringer om skatt for folk som stikker fra Norge i budsjettet nå så kan det som et trivia nevnes at det faktisk kun er to land i verden som skattlegger sine borgere uansett hvor i verden de bor. Begge er noe overraskende - det er snakk om USA og Eritrea. Sistnevnte visstnok kun med en flat skatt på 2% mens det i USA er mer the real deal. Om noen lurer på hvorfor nettbanken osv er så fryktelig opptatt av om man er amerikansk statsborger, så er dette mye av forklaringen. USA har hatt systemet siden 1860 så ikke en spesielt ny oppfinnelse.

 

[Hønndjevelen]

Å skatte folk for inntekt/verdier som er opparbeida i Norge er en no brainer.
Fly billett til Sveits burde ikke være som et frikort i Monopol spillet!

 

[weld77]

Å skatte folk for inntekt/verdier som er opparbeida i Norge burde være en no brainer.
Fly billett til Sveits burde ikke være som et frikort i Monopol spillet!

Det er kommentart at "it's complicated", det er fri flyt av kapital i EØS-området som visstnok kompliserer det et lite brød. Det skal vel "utredes" så får vi se hva de kommer frem til i de relevante etater som i praksis betyr Fin.Dep. og Lovavdelingen regner jeg med. Skal ikke på noen måte påstå å kunne noe om dette, men det kommer vel mer om det etter hvert og man må regne med at det er ressurssterke folk på andre siden som vil lage en del leven.

 

[4-string]

Statsbudsjettet i boks, mistenker at Lysbakken er den som kommer best ut av det, politisk sett.

In other news så er Odd Roger Enoksen i sving igjen, og debatten er i gang: https://www.nrk.no/nordland/odd-rog...fentlig-verv-etter-metoo-skandalen-1.16198783

Hørte kronikkforfatteren i debatt på radio i går, og hun har jo absolutt noen gode poeng. Vanskelig å tidfeste hvor lenge noen skal straffes for sånt, men kanskje er det et vesentlig poeng å skille mellom offentlige verv og privat næringsvirksomhet. Syns hevntørsten kan være litt i overkant til tider, men så er på den annen siden Enoksens sak temmelig usjarmerende den også.

 

[weld77]

Hørt på Debatten fra regjeringskameratene "Vi har ikke noe felles vedtak på hvem vanlige folk er". No shit.

 

[4-string]

Fikk med meg slutten bare.

Ante meg at den definisjonen ikke var helt klarlagt, ja.

 

[Spiralis]

Nå skal/bør vi ikke glemme den mystiske eller kanskje "de" mystiske reglene som gjorde at Landsmoder Gro slapp å betale skatt
både til Frankrike og Norge da hun bodde i Sør Frankrike. DET var en så obskur regel at Landsmoderen selv ble en smule overasket da
hun oppdaget at hun ikke skulle betale skatt! Joda vi tror på den!
Vi tror like mye på den som når Landsmoderens mann "helt tilfeldig" oppdaget at han hadde skrevet boken om hustruen på
så kort tid at skriveriene ble regnet som skattefri "hobby"!
Så det vi kan utlede av dette samt "SV toppens 477.000,- i ubetalt (undratt) skatt er vel at skattemoral er sånn noenlunde likt fordelt
i det ganske land, hva enten vi snakker om rikspolitikere, kjendiser, milliardærer eller "folk flest". Så denne dydposeringen som flere
bedriver når de frakjenner utflyttende milliardærer all ære er faktisk "noe" kvalmende!

 

[Hønndjevelen]

Norge

Det er kommentart at "it's complicated", det er fri flyt av kapital i EØS-området som visstnok kompliserer det et lite brød. Det skal vel "utredes" så får vi se hva de kommer frem til i de relevante etater som i praksis betyr Fin.Dep. og Lovavdelingen regner jeg med. Skal ikke på noen måte påstå å kunne noe om dette, men det kommer vel mer om det etter hvert og man må regne med at det er ressurssterke folk på andre siden som vil lage en del leven.

Norge er rett nok et av de få landene med formuesskatt.
Vi er og et av de få landene uten arveavgift.
En liten sjekk på interwebben viser at land vi liker å sammenligne oss med har mellom 30 og 50% arveavgift.
En liten titt rundt i vårt lille land viser at det ække så jævli å være rik her.

 

[Dr Dong]

de fleste normalforstander vet hvem vanlige folk er. ekstensjonen kan endres ut fra kontekst, men det er et uttrykk som fungerer veldig bra når vanlige folk snakker med hverandre. vanlige folk er faktisk også folk som tenker kontekst.

det sagt, det er noe helt annet å operasjonaliserer det for å avgrense en gitt ekstensjon uavhengig av kontekst. dermed kommer lystighetene. men det er mange uttrykk en kunne gjøre seg lystig over. kjærlighet, venn, fremskritt, det felles beste, maksimering av verdi alle berørte parter tatt i betrakting.

men at det uansett denne semantikk og pragmatikk er noe en kan gjøre seg lystig over når det gjelder de regjerende partier, det er innvilget. de valgte et meningsfullt uttrykk, og greide ved sin politikk å gjøre det til en meningsløshet. ikke rart at vanlige folk blir forbannet over slikt misbruk. og at resten av det tenkende publikum gjør seg lystig. helt legitimt. det er slik det går, når politikken tar utgangspunkt i et meningsfullt uttrykk og gjennom sin politikk tømmer det for mening.

 

[Hønndjevelen]

de fleste normalforstander vet hvem vanlige folk er. ekstensjonen kan endres ut fra kontekst, men det er et uttrykk som fungerer veldig bra når vanlige folk snakker med hverandre. vanlige folk er faktisk også folk som tenker kontekst.

det sagt, det er noe helt annet å operasjonaliserer det for å avgrense en gitt ekstensjon uavhengig av kontekst. dermed kommer lystighetene. men det er mange uttrykk en kunne gjøre seg lystig over. kjærlighet, venn, fremskritt, det felles beste, maksimering av verdi alle berørte parter tatt i betrakting.

men at det uansett denne semantikk og pragmatikk er noe en kan gjøre seg lystig over når det gjelder de regjerende partier, det er innvilget. de valgte et meningsfullt uttrykk, og greide ved sin politikk å gjøre det til en meningsløshet. ikke rart at vanlige folk blir forbannet over slikt misbruk. og at resten av det tenkende publikum gjør seg lystig. helt legitimt. det er slik det går, når politikken tar utgangspunkt i et meningsfullt uttrykk og gjennom sin politikk tømmer det for mening.

Ikke at jeg ikke er enig med deg, om jeg nå forsto hva du skrev:
En mellomfags student i sosiologi kunne ikke ha sagt det bedre!

 

[Hønndjevelen]

de fleste normalforstander vet hvem vanlige folk er. ekstensjonen kan endres ut fra kontekst, men det er et uttrykk som fungerer veldig bra når vanlige folk snakker med hverandre. vanlige folk er faktisk også folk som tenker kontekst.

det sagt, det er noe helt annet å operasjonaliserer det for å avgrense en gitt ekstensjon uavhengig av kontekst. dermed kommer lystighetene. men det er mange uttrykk en kunne gjøre seg lystig over. kjærlighet, venn, fremskritt, det felles beste, maksimering av verdi alle berørte parter tatt i betrakting.

men at det uansett denne semantikk og pragmatikk er noe en kan gjøre seg lystig over når det gjelder de regjerende partier, det er innvilget. de valgte et meningsfullt uttrykk, og greide ved sin politikk å gjøre det til en meningsløshet. ikke rart at vanlige folk blir forbannet over slikt misbruk. og at resten av det tenkende publikum gjør seg lystig. helt legitimt. det er slik det går, når politikken tar utgangspunkt i et meningsfullt uttrykk og gjennom sin politikk tømmer det for mening.

Operasjonalisere,.kontekstularisjere,pragmantisere,ekstensjonalisere....
Er det bare meg som tenker på Pompel og Pilt?
Men bedre med to akademikere enn ingen akademikere.

 

[Dr Dong]

by og land, hand i hand.

oppgave: operasjonaliser!

vanlige folk:

oppgave: operasjonaliser!

venn::

oppgave: operasjonaliser

trickle down:

oppgave: operasjonaliser

maksimer verdi:

oppgave: operasjonaliser

 

[Hønndjevelen]

by og land, hand i hand.

oppgave: operasjonaliser!

Støre og Vedum minner mere om by og land, mann mot mann!

 

[Dr Dong]

Operasjonalisere,.kontekstularisjere,pragmantisere,ekstensjonalisere....
Er det bare meg som tenker på Pompel og Pilt?
Men bedre med to akademikere enn ingen akademikere.

det er poenget; en bedriver akademisk praksis uten at en vet hva en bedriver.
hvem i det ganske land har sagt at vanlige folk er mellom to lønnstrinn? men det gjør den akademiske røst som har sluttet å tenke, eller den vanlige forstand som tror at en må snakke akademisk.

ps. joda, jeg har mitt mellomfag i sosiologi også. ingen garanti for noe som helst.

 

[Hønndjevelen]

Vanlige folk er vel nå definert til de som tjener opptil 750.000
Stortingsrepresentaner tjener godt over En Mill.
Med andre ord vi er representert av folk som slettes ikke er vanlige folk.
Som Fleksnes ville ha sagt det: Dække rart at det går som det går.

 

[weld77]

de fleste normalforstander vet hvem vanlige folk er. ekstensjonen kan endres ut fra kontekst, men det er et uttrykk som fungerer veldig bra når vanlige folk snakker med hverandre. vanlige folk er faktisk også folk som tenker kontekst.

Men på en skala fra la oss si 0 til minus åtte, hvor godt synes du dette valgspråket har fungert i praksis siden valget? De ble valgt, så sånn sett gjorde det sin del av jobben den gang, men siden så har det langt på vei blitt en stående spøk. Og med rette. Det har knapt noen sinne i mindre grad vært vanlige folk sine tur enn nå. De som aller mest skulle tas har sett tegninga og stikker fra landet. Det kan man jo mene sitt om, men det blir i alle fall mindre å omfordele til vanlige folk av det og om det skal omfordeles i samme grad så må noen andre plukke opp regninga. Problemet er at dette også fort er noen som regner seg som "vanlige folk".

Jeg er rimelig sikker på at det er betydelig flere som regner seg selv som "vanlige folk" enn hvem tidens styrende makter mener er valige folk og for den store gruppen midt på treet har endringene fra regjeringen liten til ingen betydning, det er noen hundrelapper til eller fra. Hvem som er vanlige folk kan man relativt greit lese ut av statsbudsjettet med sine klart definerte knekkpunkter for hvem som skal gi og hvem som skal få. Videre måtte det tilsynelatende et program på fjernsyn til før de samme styrende maker faktisk ble klar over at de som man i denne kontektsten var de aller vanligste folk slet mye om dagen. Om vi ser bort fra et lass avisartikler om økende bruk av Matsentralen, Frelsesarmeen og den slags man må ha levd inne i en hule for ikke å få med seg så er det en svært smal sak å komme frem til samme konklusjon på forhånd uten å forlate sin lenestol. Det er en veldig enkel matematisk øvelse som går som følger:

Om vi antar at det er et knippe husholdninger i Norge som i hverdagen akkurat fikk de til å gå rundt på et vis, samt noen som fikk det akkurat til å gå rundt pluss unne seg litt ekstra nå og da. Så får man en situasjon der lønningene (eller sosiale ytelser) stiger noen få prosentpoeng fra året før. Samtidig stiger kostnaden for livsnødvendigheter som mat, energi, husleie, rente om man har lån med et to- eller tresifret prosentantall. I tillegg kommer prisstigning på alt mulig annet. Da burde det være en enkel konkluskon å komme frem til at de, for hvem det akkurat gikk, ikke går lengre. Samt at en del av gruppen som det gikk og litt til for raskt er flyttet ned til eller under "går akkurat".

Som Dagsavisen på lederplass siterte Victor Norman på. Det aller viktigste for politikere av begge farger har vært å bevare og utvide privilegiene til den store middelklassen, til tider ut i det absurde (AFP og enda mer forlenget foreldrepermisjon uten at noen en gang har hatt det som sag som de mest åpenbare eksemplene). Nå er det trollet ute av esken så får vi se hva som skjer etter hvert.

 

[weld77]

Det går sørover

Senterpartiet får 3,5 prosent oppslutning i ny måling: – Dette vil sende sjokkbølger | ABC Nyheter


Med dagens måling ville resultatet vært null mandater fra Sp.

Målingen er den desidert svakeste som er registrert for regjeringspartiet i løpet av Vedums periode som partileder.

 

[Elmer]

Det går sørover

Senterpartiet får 3,5 prosent oppslutning i ny måling: – Dette vil sende sjokkbølger | ABC Nyheter


Med dagens måling ville resultatet vært null mandater fra Sp.

Målingen er den desidert svakeste som er registrert for regjeringspartiet i løpet av Vedums periode som partileder.

"For et nydelig vær, jeg tror jeg tar meg en pjolter". (Darwin P. Erlandsen - tror jeg...) Anti-Varg Vedum, go,go,go !

Dr.E

 

[Baard]

Skatt kan man ikke få for mye av....

 

[weld77]

De som sparer i BSU skal også med - skattefradraget reduseres til halvparten. Nå er det lenge siden jeg kvalifiserte til BSU så har ikke fulgt veldig med, men det har vel vært en viss kritikk for at dette til en viss grad har blitt en skattegunstig spareordning for folk som ikke trenger Skatteetatens hjelp til å skrape sammen EK til sitt første krypinn.

Kutter i BSU-ordningen: Reagerer kraftig - VG

Fra og med neste år får du 10 prosent skattefradrag, i stedet for 20 prosent. Sparer du maksbeløpet på 27.500 kroner, får du i år 5500 kroner i skattefradrag. Fra og med neste år reduseres dette til 2750 kroner.

Regjeringen anslår at dette vil spare staten for mer enn 600 millioner kroner i årlige utgifter.

 

[ptb]

Fikk med meg slutten bare.

Fikk med meg kun deler, men..
...her har de forhandlet i lang tid, og temmelig "kry" alle sammen over alle økningene (og kuttene) og alt de nå har fått til for de fattigste og vanskeligstilte.
Samtidig så virker de jo ikke helt å kjenne/vite konsekvensene av det de er enige om. De kunne jo f.eks rett og slett ikke svare på om særfradrag skulle fjernes og således spise opp tillegget for enslige forsørgere.

 

[BT]

De som sparer i BSU skal også med - skattefradraget reduseres til halvparten. Nå er det lenge siden jeg kvalifiserte til BSU så har ikke fulgt veldig med, men det har vel vært en viss kritikk for at dette til en viss grad har blitt en skattegunstig spareordning for folk som ikke trenger Skatteetatens hjelp til å skrape sammen EK til sitt første krypinn.

Kutter i BSU-ordningen: Reagerer kraftig - VG

Fra og med neste år får du 10 prosent skattefradrag, i stedet for 20 prosent. Sparer du maksbeløpet på 27.500 kroner, får du i år 5500 kroner i skattefradrag. Fra og med neste år reduseres dette til 2750 kroner.

Regjeringen anslår at dette vil spare staten for mer enn 600 millioner kroner i årlige utgifter.

Den har vært gjennom SV-raspen.

 

[Spiralis]

Sånn for å kverrulere litt vil jeg bare få anføre at Staten ikke SPARER 600 mill i UTGIFTER som følge av omleggingen av BSU.

Skal man være helt korrekt så ØKER statens INNTEKTER med 600 mill som følge av dette!

 

[weld77]

EDIT: Aha, jeg får opplyst at en McKinsey-partner rykker inn som erstatning. Da er alt som det skal være i Ap.

Tar den her...

Da jeg studerte var McKinsey (og BCG - der man ikke en gang fikk lov til å svare på hvor gammel man var om noen husker den saken i DN) en slags våt drøm for noen av de mer ambesiøse studentene. Det ble hevdet at om man jobbet på Mckærn noen år så kunne man bli stort sett hva man ville etterpå. Det kan se ut som det er hold i den påstanden.

 

[Dr Dong]

er det nesten en form for filtrering av politikken inn i den meritokratiske idioti?

 

[weld77]

Fyren har i alle fall nesten helt sikkert det som i rekrutteringsmateriellet til slike sjapper kalles «stor arbeidskapasitet». De sentrale organer som utformer politikk som mellom annet pålegger regulert arbeidstid og en balanse mellom jobb og fritid er normalt notorisk elendige på å praktisere det selv. Den slags trivialiteter er de selv hevet langt over, men snakker gjerne om hvor viktig det er. Dette gjelder over hele fjøla og er ikke spesielt for AP, selv om AP er eneste plass man har hørt om at ansatte på partikontoret låste seg inne på do for å grine grunnet arbeidsmiljøet. Da var det arbeiderenes fremste venn Trond Giske som styrte showet på kontoret.

 

[weld77]

Regjeringen tetter skatteflyktningenes smutthull: – Røkke ville flyttet uansett | DN

Skatteadvokat Audun Frøland tror ikke regjeringens skatteendring vil stoppe skatteflukten til Sveits. Skatteflyktning og it-investor Jens Rugseth sier ingen han kjenner bryr seg om den vrakede «femårsregelen».

www.dn.no

Ved hjelp av fritaksmetoden har milliardærer som Røkke i en årrekke spart opp store verdier i investeringsselskapene sine, uten å måtte betale skatt av dem. For Røkke vil «femårsregelen» bety at han kan ta ut flere milliarder kroner uten å skatte av disse verdiene etter fem år i Sveits.

– Det hullet de tettet er ment for de som har flyttet for å kunne selge til seg selv etter fem år. For de som flytter ut på grunn av formuesskatten vil det ikke bli noe endring. Det må for eksempel antas at Røkke ville flyttet ut uansett, sier Audun Frøland i Deloitte.


Frøland tror velstående nordmenn kommer til å flytte helt til regjeringen innfører en umiddelbar «exit-skatt», altså at man skatter av oppsparte kapitalinntekter i det øyeblikket man flytter ut av landet. Tirsdag kveld varslet også regjeringen og SV at de er blitt enige om å utrede mulighetene for en slik skatt.

– De kommer til å flytte helt til det kommer en regel om at man må betale på grensen. Den regelen er ikke klar ennå, sier Frøland.

– Vil betaling på grensen stoppe nordmenn fra å flytte?

– Ja, det vil det jo. Du har ikke råd til det. Med umiddelbar exit-skatt må du betale 40 prosent i skatt på alt du eier og har. Det vil gi en effektiv stopp.

Frøland mener skattestrømmen kan akselereres frem til en slik regel blir innført.

– Nå må folk bestemme seg for om de skal flytte eller ikke. De matematiske modellene våre viser at det blir dyrere og dyrere for aksjonærer å eie et selskap. Store deler av reinvesteringsbudsjettene til bedriftene tas vekk for å betale utbytte slik at aksjonærene kan betale formuesskatt.


Heller ikke advokat Harald Hauge i Harboe & Co tror endringene fra regjeringen vil stoppe flukten.

– De som hadde tenkt å flytte ut på grunn av formuesskatten, vil flytte uansett.

– Noen har kanskje hatt «fem års»-regelen i bakhodet. Det har vært forventet at denne skulle endres, men et usikkerhetsmoment har vært om den skulle få tilbakevirkende kraft eller ikke. Det får den ikke og de som allerede har flyttet nyter godt av dette.

...


It-investor Jens Rugseth er en av dem som har flyttet de siste ukene. Han forteller til at han meldte flytting til Sveits onsdag forrige uke, og tror at han derfor unngår regjeringens nye skatteregler.

– Om jeg ikke unngår den, så betyr ikke det noe for meg. Jeg flytter ikke for å slippe skatt på ubeskattede verdier. Årsaken til at jeg flytter er at den årlige beskatningen er helt hinsides. Jeg betaler gjerne skatt på de verdiene jeg tar ut. Nei, exit-skatten er helt uvesentlig for meg.


– Det at femårsregelen oppheves, betyr det noe for deg?

– Overhodet ikke, jeg har ikke tenkt på den et sekund. Jeg ser at politikerne henger seg opp i den regelen, men ingen jeg kjenner bryr seg om den. De fleste er opptatt av at de skal betale skatt på det de tar ut av selskapene.

..

I motsetning til advokatkollegaene tror Fredrik Haberer Anfinsen i Simonsen Vogt Wiig at de nye reglene kan dempe flyttelysten.

– Først og fremst fordi regjeringen har fått for vane å innføre regler før det er klart hva reglene faktisk blir. Det gjør det uforutsigbart å flytte. Det å ha en usikkerhet om konsekvensene kan gjøre utflytting vanskelig. Jeg vil tro at de som har sittet med en tanke å flytte ut må sette seg ned og vurdere nærmere hvilken risiko det kan inneha og hvilken mulighet. Det blir enda viktigere å tenke seg nøye gjennom, sier han.

...

Skatteforsker Ole-Andreas Næss ved NHH har flere ganger tatt til orde for å tette smutthullet.

– Det er veldig bra at det gjøres tiltak for å tette dette åpenbare smutthullet. Å oppheve femårsregelen er en fin måte å gjøre dette på.

– Kommer dette til å stoppe skatteflukten?

– Dette kommer til å redusere gevinsten ved å flytte til utlandet. Verdien av å bruke dette smutthullet er for de fleste mye større enn å slippe unna den norske formuesskatten. Noen flytter til utlandet av andre grunner, og for dem vil det ikke ha noe å si, men det er grunn til å tro at antallet som flytter ut kan reduseres fremover, sier Næss.

...

Audun Frøland i Deloitte tror noen vil la seg stoppe av regjeringens forslag.


– Du vil nok se at de som flytter ut med en tanke om at de kan få hjemlengsel om noen år, vil tenke seg litt ekstra om, sier Frøland.

– Hvor vanlig er denne tanken blant velstående nordmenn?

– Vår erfaring er at de flytter ikke kun for det. Faktisk er det ikke så mange som kommer hjem igjen. De trives ofte bedre ute i land mer litt mer stabilitet. Det er ekstremt ustabilt i Norge nå. Jeg snakket med noen tyskere. Et pensjonsfond i Tyskland har 300 punkter på investeringer i Norge nå. Det er nesten som i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

 

[Dr Dong]

la dem flytte, og så skatter vi dem på vei ut. vi greier oss uten skrikerunger.

 

[Baard]

Laksenæringen får tyn for å motsette seg grunnrente - men det at bonde organisasjoner ikke vil gi tollfrihet for Ukrania går helt under radaren.

I sommeren annonserte EU, USA og Storbritannia at de fjernet toll på ukrainske varer for å støtte landets økonomi i krigstid. Samtidig henvendte Ukraina seg også til en gruppe europeiske land som ikke er med i EU – de såkalte Efta-landene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein.

Efta har ennå ikke svart. Får gratulere Sp og bondeorg. med god lobbyvirksomhet. Holde fokuset på laks så slipper dere komme i søkelyset.

Aftenposten mener: Ukrainske bønder må få slippe norske tollmurer

Ukraina har bedt om full tollfrihet. Regjeringens somling virker politisk motivert.

www.aftenposten.no

Norge nøler med tollfrihet for Ukraina. Venstre kaller det smålig og ber regjeringen gjøre som EU | DN

Norge beskyldes for å blokkere ønsket om tollfrihet for ukrainske varer. Venstres Alfred Bjørlo ber regjeringen tenke solidaritet fremfor kortsiktig økonomisk interesse.

www.dn.no

Ukraina ber om tollfrihet på varer – Norge anklaget for å blokkere prosessen | DN

For et halvt år siden ba Ukraina om tollfrihet på varer og en oppdatering av dagens handelsavtale med Efta-landene. De andre landene reagerer på norsk nøling om landbruk.

www.dn.no

 

[weld77]

log så skatter vi dem på vei ut. vi greier oss uten skrikerunger.

Det er jo akkurat hva man ikke gjør, ref saken over fra DN.no.

Skrikerunger eller ikke, uansett hvor mye man liker eller misliker det så er en av effektene at skatteprovenyet i Norge går ned alt annet like. I det hele danner det seg et slags mønster hvor det, i alle fall sett fra utsiden, virker som regjeringen tror at de kan kaste rundt på skattesystemet her i landet uten at det får konsekvenser. Det virker som de kun har sett på den potensielle inntekssiden, at de som på den ene eller andre måten er forventet å betale for det, det være seg formuende, kraftselskaper eller andre reagerer på slikt og ikke minst den økte usikkerheten som er skapt ser de ikke ut til å ha tenkt på.

Dette er noe av det som har fungert veldig godt med grunnrenteskatten i offshore. Ja, den er veldig høy, men den er stabilt veldig høy og har vært uendret omtrent siden tidenes morgen så alle aktører vet hva de har å forholde seg til. Det er ikke mulig å komme bort fra at regjeringen nå har økt risikoen ved å investere i noe i Norge betraktelig og det virker ikke som de har tenkt spesielt mye over den biten. Det hele bærer unektelig preg av hastverksarbeid og det er sjelden en god ting uansett hva man eventuelt måtte mene om intensjonene bak.

Videre har det i Norge blitt en ganske populær øvelse å finansiere strukturelle utgifter med ekstraordinære inntekter. Det er ingen som tror at de strukturelle utgiftene forsvinner, men de ekstraordinære inntektene kan fort finne på å gjøre det og da må man skaffe inndekning på en annen måte. Og så har man det gående.

 

[Dr Dong]

Det er jo akkurat hva man ikke gjør, ref saken over fra DN.no.

ja, det var det som var forutsatt kommentaren.

 

[weld77]

ja, det var det som var forutsatt kommentaren.

Det ytres også en viss skepsis til det foreslåtte.

Advokat etter skatteendring: – Folk som vurderer å flytte bør tenke seg om

Eksperter mener det er vanskelig å vurdere hvem regjeringens lovendringer vil gjelde for.

e24.no

At lovforslagene kommer nå, stusser NMBU-forsker Andreas Økland over. Han mener det er klumsete at de kommer før skatteutvalget, som ble satt ned av Høyreregjeringen, har kommet med sitt forslag.

– Jeg er overrasket over at de har ventet så lenge, også går de så langt når de først gjør noe, sier han.

Han ser for set at de nye reglene vil bli utfordret av rådgiverne til de som ønsker flytte ut, og at det er fare for at de blir slått ned på i en domstol.

– Man kan se for seg at EFTA- eller EU-Domstolen vil si at dette bryter med retten til fri forflyttelse, i hvert fall innenfor EU og EØS, sier Økland.

– Jeg vil ikke ta denne seieren på forskudd før jeg ser at dette også holder i domstolene.

Nicolay Vold i Wiersholm mener særlig nye regler om exit-skatt kan være problematisk.

– Utover de to konkrete lovforslagene er det i budsjettforliket sagt at man skal utrede nye regler om exit-skatt for å sikre skattlegging av verdistigning frem til utflytting. Regelendringer på dette området kan særlig være problematiske i forhold til EØS-avtalen, sier Vold.

 

[lars_erik]

Ber Nav prioritere kontroll

Regjeringen instruerer Nav til å sette av 30 saksbehandlere til å kontrollere dagpengeutbetalinger fra coronatida. «Hål i håvet», sier Mímir Kristjánsson i Rødt om prioriteringen mens matkøene vokser.

www.dagbladet.no

Det er bra Arbeiderpartiet har prioriteringene i orden...

 

[weld77]

når politikken tar utgangspunkt i et meningsfullt uttrykk og gjennom sin politikk tømmer det for mening.

Siden jeg antar at Doktoren har lest sitt Morgenblad opp gjennom årene så er det kanskje på tide å få tilbake "institutt for begrepstømming" eller hva det nå var de kalte den spalten?

 

[weld77]

Fiksjon og virkelighet i budsjettforhandlingene, hvor det skal gis og tas, en seier for noen her og noen gir etter der. I første episoden, gladsaken om ekstrastøtte til uføre på minstesats.

Rødt krever strakstiltak: – Folk trenger hjelp nå!

Engangsutbetalingen på 3000 kroner til uføre kommer tidligst i februar 2023. Partiet Rødt mener at det må settes inn akutt nødhjelp til de aller fattigste, for å få dem ut av matkøene før jul.

www.dagsavisen.no

Nestleder og finanspolitisk talsperson i Rødt Marie Sneve Martinussen stilte spørsmål om når den varslede engangsutbetalingen på 3000 kroner til uføre på minstesats blir utbetalt, i finansdebatten i Stortinget torsdag.

Svaret fra arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) er at engangsutbetalingen kommer ved første mulige gjennomføring av tiltaket, som er tidligst i februar 2023. Hun sa også at engangsutbetalingen kan avkortes mot økonomisk sosialhjelp, men ikke mot bostøtte, siden utbetalingen er skattefri.

– Jeg tror mange blir skuffet over denne beskjeden. Hjelpen kommer ikke før om tidligst tre måneder, og for de som går på sosialhjelp, kan det være at den ikke kommer i det hele tatt, sier Marie Sneve Martinussen til Dagsavisen.

Neste episode, den fiktive stansen i oljeleting:

Det var også stor jubel (og harme fra andre kanter) over stans i oljeleting "ut denne stortingsperioden" som SV fikk gjennomslag for. Svaret fra oljebransjen ser ut til å være varianter over "spiller egentlig ikke noen rolle" da det aller meste fortsetter som før. Det finnes to typer letekonsesjoner, og den typen som nå er satt stopp for ble det eksempelvis ikke utlyst en eneste av i hele Solberg-perioden uten at det var kroken på døra for oljebransjen.

Hilde Øvrebekk: SVs «oljeseier» betyr at alt fortsetter som før

KOMMENTAR: SV feirer igjen at de får utsatt 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel. Men dette er verken en oljeseier for SV eller noe Frp trenger å sutre over. Enigheten i budsjettet betyr i praksis at alt fortsetter som før i oljå.

www.aftenbladet.no

Et av SVs mål før budsjettforhandlingene i år var egentlig å prøve å stoppe utbyggingen av Wisting-feltet i Barentshavet. Men her kom Equinor dem i forkjøpet da selskapet selv utsatte å levere inn utbyggingsplanen for feltet før utgangen av året, «basert på en totalvurdering».

Nå har i stedet SV fått gjennom enda en gang å utsette 26. konsesjonsrunde, denne gangen ut 2025.

Men er dette egentlig en oljeseier til SV? Svaret er nei, ikke så lenge TFO-rundene fortsetter som før.

På norsk sokkel skiller vi mellom to typer konsesjonsrunder: Nummererte konsesjonsrunder, der det tildeles lisenser i mer umodne områder, – og såkalte TFO-runder (tildelinger i forhåndsdefinerte områder), der lisenser tildeles i områder med kjent geologi.

Det er en vanlig misforståelse blant en rekke politikere og andre at det stadig åpnes for leting i nye områder på norsk sokkel. Sannsynligvis som følge av at SV selv sier det i de fleste debatter de er med på om temaet. Men sånn er det ikke. Lisensene som tildeles i de nummererte konsesjonsrundene, ligger i allerede åpnede områder, men i områder der det har vært mindre leting.


Siste gang et nytt område ble åpnet på norsk sokkel var i 2013, da SV satt i regjering. Og før det var det 20 år siden sist det ble åpnet et nytt område på norsk sokkel.

Det er heller ingen fra oljenæringen som etterlyser en åpning av nye områder på norsk sokkel akkurat nå. Det viktigste for oljeindustrien er at den har tilgang til areal. For dem ligger det største potensialet for verdi i de mer modne områdene, der risikoen er minst og det finnes infrastruktur.

Oljenæringen, inkludert Equinor, har flere ganger sagt at det er TFO-rundene, ikke de nummererte rundene, som er viktige for videre leting på norsk sokkel framover.

 

[Jim I Hendriksen]

Enda en..

-Politikarane er som elefantar i ein porselensbutikk i møte med dei som har minst

Politikarane verkar heilt utan kontakt med kor små myntar dei kan kasta dei fattiges veg før fornedringa blir større enn hjelpa det gir, skriv Aftenblad-kommentator Solveig G. Sandelson.

www.aftenbladet.no

 

[Dr Dong]

Siden jeg antar at Doktoren har lest sitt Morgenblad opp gjennom årene så er det kanskje på tide å få tilbake "institutt for begrepstømming" eller hva det nå var de kalte den spalten?

morgenbladet var faktisk ikke det mest leste, men det uttrykket der er jo genialt!

 

[weld77]

Det skrives og menes mye om årsakene til APs fall. SPs er vel såpass lett å forklare at ingen egentlig tar seg bryet selv om gradienten til fallet er rimelig spektakulær. Jeg skal ikke skryte på meg å ha noen forklaring eller ha brukt spesielt mye tid på å lete etter en forklaring, men om jeg skulle driste meg til en kortfattet ide så er det som følger.

AP fremstår, om det er med rette eller ikke er uvesentlig, som et parti som har en nær grenseløs omsorg for statsfinansene, men egentlig ikke bryr seg om så veldig mye annet sånn på ordentlig.

Alle skal med, som i stor grad og ikke helt etter intensjonen må man anta først og fremst betyr at alle skal gi sitt bidrag til å gjøre overfyllte offentlige kasser enda fullere. Om det er ved å betale høye strømpriser, mer personskatt, mer utbytteskatt, mer formueskatt, grunnrenteskatt på det ene eller andre, få en avkorting av ytelser eller hva det nå måtte være. Det er forsåvidt mulig å skjønne det på et rent teoretisk grunnlag, men det selger eksepsjonelt dårlig. Det er unektelig en selsom opplevelse å høre minister etter minister snakke om renta som ikke må opp, spesielt når de andre aktørene i studio neppe har råd til å ha fått et boliglån i utgangspunktet. Denne stadige messingen om renta må også fortone seg noe merkelig for en betydelig del av velgermassen, det er mengder av folk i Norge som har lite til ingen gjeld eller håndterer den de har fint og noen er sågar netto sparere og synes kanskje endatil det er hyggelig å endelig få i alle fall litt nominell avkastning på sparepengene sine, noe det som kjent har vært heller dårlig med siden 2008.