Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[BT]

Et bra budsjett, ser det ut til.

Det er åpenbart ikke lett å oppfylle alle ønsker; både å senke skattene, redusere oljepengebruken og bruke mer penger på velferd, stimulere økonomien i nedgangstider, styrke forsvaret og fremme et grønt skifte (som vil koste penger - mange penger). Det hadde hjulpet om større mengder av velgerne ikke hadde slukt åtet og trodd at Ole Brumm var i live i norsk politikk (ja takk, begge - eller alle - deler).

Den store svakheten med penger er at de kan brukes bare en gang.

 

[erato]

Det er feil. Mottageren av pengene kan bruke de igjen - det er det som gjør makroøkonomi så vanskelig. Pengene sirkulerer, en seddel blir ikke borte fordi om du har sløst den bort på en kabel .

Derimot har bruken av pengene effekter, det er ikke likegyldig hva de blir brukt på, og noen av effektene er andre- og tredjegrads effekter, og til dels særdeles langsiktige. Det er i synet på dette politikk formes og uenighetene oppstår.

 

[BT]

Jeg var litt spent på om noen kom til å kommentere at det var feil.

 

[Hardingfele]

Jeg tenkte at det var feil, holder det?

Man kan også bruke opp penger som kommende generasjoner skulle hatt til rådighet. Det er vi i gang med!

 

[Disqutabel]

Mens jeg tenkte: Hmmmm.... hva mener han? Så kom jeg på at om du har hundre spenn, og ønsker å kjøpe en pakke røyk, så har du brukt pengene en gang. Når pakka er tom, hjelper det ikke at budsjettet ditt viser at du skulle kjøpe ei pakke snus også, for hundrelappen er hos Reitan, og han vil ikke gi den tilbake. Altså får eieren av pengene brukt dem bare en gang. Skal han bruke noe mer, så må han få brukte penger fra noen andre først.

Disqutabel

 

[erato]

Ja, konsum er forbruk av verdier. Men pengen blir ikke borte, de bare flytter seg.

 

[Hardingfele]

Ja, konsum er forbruk av verdier. Men pengen blir ikke borte, de bare flytter seg.

Et stort problem i våre dager er akkumulering av formuer som dermed tas ut av pengesirkulasjonen. Det er, tross alt, en grense for hvor mange yachter en millardær trenger. Den kjensgjerningen sitter langt inne hos mange. Marx mente at "kapital er død arbeidskraft" i den grad den ikke sendes tilbake i økonomisk syklus. Mange innbiller seg at Kapitalen er en oppfordring til revolusjon, opprør, motstand - disse har selvsagt ikke lest boken. Den er en usedvanlig grundig analyse av økonomiske faktorer, og av opposisjonen mellom arbeidsgiverens motiver og arbeiderens.

Godt illustrert her - der begges motiver tilkjennes berettigelse i denne "antinomien". Men når kapital unndras markedet oppstår interessante problemer:

We see then, that, apart from extremely elastic bounds, the nature of the exchange of commodities itself imposes no limit to the working-day, no limit to surplus-labour. The capitalist maintains his rights as a purchaser when he tries to make the working-day as long as possible, and to make, whenever possible, two working-days out of one. On the other hand, the peculiar nature of the commodity sold implies a limit to its consumption by the purchaser, and the labourer maintains his right as seller when he wishes to reduce the working-day to one of definite normal duration. There is here, therefore, an antinomy, right against right, both equally bearing the seal of the law of exchanges. Between equal rights force decides. Hence is it that in the history of capitalist production, the determination of what is a working-day, presents itself as the result of a struggle, a struggle between collective capital, i.e., the class of capitalists, and collective labour, i.e., the working-class.

 

[weld77]

Tja, de fleste som er "stinking rich" plasserer jo pengene sine ett eller annet sted. Typisk i eierandeler i bedrifter, låne ut penger ved å kjøpe gjeld og denslags. En (betydelig) andel plasseres nok i temmelig døde ting som et gods her, et slott der eller en fire-fem yachter her og der, men det er jo ikke slik at pengene i sin helhet tas ut av resten av økonomien.

 

[Hardingfele]

Tja, de fleste som er "stinking rich" plasserer jo pengene sine ett eller annet sted. Typisk i eierandeler i bedrifter, låne ut penger ved å kjøpe gjeld og denslags. En (betydelig) andel plasseres nok i temmelig døde ting som et gods her, et slott der eller en fire-fem yachter her og der, men det er jo ikke slik at pengene i sin helhet tas ut av resten av økonomien.

Poenget er nok hvor pengene ville gjort størst nytte, i økonomien. Milton Friedman, som uten å vite det dermed var i tråd med Marx, nevnte i sin tid tankeeksperimentet "helikopterpenger". At man vilkårlig droppet penger fra himmelen ned til folk, for å akselerere økonomien. Ben Bernanke kom til å nevne Friedmans eksempel en gang, og ble deretter ofte kalt Helicopter Ben.

https://www.brookings.edu/blog/ben-...es-the-fed-have-left-part-3-helicopter-money/

Om du søker på helicopter money, vil du se at dette brått er kommet veldig i fokus i nyere tid, som et siste, desperat forsøk på å få kick-startet økonomien, som nekter å reagere på at bankene har fått penger fra oven, og at rentene er i dass. Men disse pengene vil være generert med tastetrykk … og mange mener at de vil føre til gigantisk inflasjon, og at mange vil nekte å motta dem.

Så - på den ene siden, enorm akkumulasjon av formuer og ulikheter; på den andre, merkelige forslag til hvordan man kan få fart på økonomien i en verden med slike akkumulasjoner - uten å gjøre det opplagte ...

Marx ler. "Genau so, wie ich vorausgesagte."

 

[erato]

Vil jo også nevne at for å få fart på økonomien må folk ha penger å bruke. Å akkumulere penger på toppen slik at de kan plasseres i Sveits eller i kinesiske fabrikker skaper verken arbeidsplasser (i Norge) eller etterspørsel i Norge. De blå tar sørgelig feil.

 

[Hardingfele]

Min avslutning om "opplagt løsning" refererer til relevant beskatning, ikke det tøyset man har klart å lure våre politikere til å vedta nå. Gjelder selvsagt også mer enn private megaformuer.

Multinasjonale predatorselskap som går inn i et marked, ødelegger inntektsgrunnlaget for konkurrenter, men sørger for å gjennomføre omsetningen utenfor jurisdiksjonen og helst i nullskattland, for å unngå å betale skatter og avgifter, bedriver piratvirksomhet.
Men fullt lovlig piratvirksomhet ... som vi merkelig nok aksepterer.

Fun times!

(Forøvrig, det er kun behov for helikopterpenger i markeder der man systematisk har frarøvet arbeiderklassen innflytelse i lønnsforhandlinger; har underminert fagforeninger; har insistert på at selv garantert minstelønn ødelegger for "det frie markedet"; og bevisst flytter produksjon til lavkostland for å presse sitronen ytterligere.

For hver arbeidsgiver er det logisk å gjøre dette, men det utilsiktede sluttproduktet er markedsdestruksjon - der man i fullt alvor vurderer å slippe helikopterpenger fra oven til innbyggere som er blitt flådd, i håp om å "stimulere økonomien".

Som nevnt, Marx ler).

 

[erato]

Ja, helikopterpenger er nødvendig der folk ikke tjener nok til å få endene til å møtes.

 

[Spiralis]

Grunnlegger og første redaktør i bladet "Dine Penger" ( Karsten O. Five? ) var inne på dette for mange år siden. Han sa det ganske enkelt slik: Når de som eier fabrikkene har rasjonalisert bort alle ansatte i Norge eller satt bort all produksjon til Kina, HVEM I ALL VERDEN SKAL DA KJØPE PRODUKTENE SOM DE LAGER? Arbeidsløse nordmenn, eller underbetalte kinersere? Ingen av dem har penger til å kjøpe noe.

Henry Ford skjønte dette, dagens ufyselig rike pengeflyttere har misset dette veldig viktige poenget! "RIMI"Hagen, Reitan, ADHD Stordalen og resten av de som gråter seg i søvn hver kveld frodi det norske skattesystemet "flår dem" så "helt urimelig" må snart ta inn over seg at enten må de redusre egen profitt ved å gi sine ansatte en anstendig lønn eller så må de betale MYE mere skatt slik at staten har penger som kan deles ut som en eller annen form for trygdeytelse slik at folk har råd til å bruke penger i butikkene og hotellene deres!

Så langt er det ingen som har klart å både spise kaken og beholden den til senere!

Det er mulig at "greed is good" og at det er en god motivator for å skape noe, men jeg tror det er sant bare en bit på vei og at på sikt må man være villig til å dele med andre. Gjør man ikke det vil man ende med å "spise seg selv".

 

[skranglefant]

Nå har man brukt 10-15 år på å bestemme seg for hvor den nye godsterminalen i trondheim(og man er fremdelses ikke enige) skal ligge

Trøndere er trøndere.
Det tok røffly 40 år å få åpna en aldrisåliten møbelsjappe på Leangen (IKEA), så hva forventer du når det kommer til godssentraler?

 

[Hardingfele]

Grunnlegger og første redaktør i bladet "Dine Penger" ( Karsten O. Five? ) var inne på dette for mange år siden. Han sa det ganske enkelt slik: Når de som eier fabrikkene har rasjonalisert bort alle ansatte i Norge eller satt bort all produksjon til Kina, HVEM I ALL VERDEN SKAL DA KJØPE PRODUKTENE SOM DE LAGER? Arbeidsløse nordmenn, eller underbetalte kinersere? Ingen av dem har penger til å kjøpe noe.

Henry Ford skjønte dette, dagens ufyselig rike pengeflyttere har misset dette veldig viktige poenget! "RIMI"Hagen, Reitan, ADHD Stordalen og resten av de som gråter seg i søvn hver kveld frodi det norske skattesystemet "flår dem" så "helt urimelig" må snart ta inn over seg at enten må de redusre egen profitt ved å gi sine ansatte en anstendig lønn eller så må de betale MYE mere skatt slik at staten har penger som kan deles ut som en eller annen form for trygdeytelse slik at folk har råd til å bruke penger i butikkene og hotellene deres!

Så langt er det ingen som har klart å både spise kaken og beholden den til senere!

Det er mulig at "greed is good" og at det er en god motivator for å skape noe, men jeg tror det er sant bare en bit på vei og at på sikt må man være villig til å dele med andre. Gjør man ikke det vil man ende med å "spise seg selv".

Dette stod jeg midt i, med kunder som Mustad, HH, iittala, Stokke, m.fl. Hver enkelt hadde et rasjonelt svar på hvorfor de måtte flytte ut produksjonen, og hver av dem regnet med at "andre" ville ta ansvar for samfunnsøkonomien, mens de passet på bunnlinjen. Samtidig gjør man selvsagt hva man kan for å redusere enhver bedriftsbeskatning og formuesskatt. På et eller annet mirakuløst vis (enorme offentlige gjeldsopptak) skal samfunnet klare seg, mens det er blitt ribbet for realøkonomiens produksjon. Stokke skrøt av at de nå skulle bli et virtuelt selskap, uten egen produksjon; Mustad ga til slutt etter, og sendte krokmaskiner til Kina, selv Olav V hadde ikke fått se dem under et bedriftsbesøk; iittala begynte å fuske med maskinproduksjon i lavkostland og HH var forlengst i gang med produksjon i disse.

Jeg stilte Fives spørsmål mange ganger og fikk svar: folk i Europa ville gå over til tjenesteyrker og ville få enda større kjøpekraft.

Man må konkludere med at det ikke er mye sapiens i homo sapiens sapiens.

 

[Fenalaar]

Som jeg sa til en kompis i går, mens vi tok oss en whiskey - EU og globaliseringen går ut på at produksjon flyttes utelands, så folk skal kunne gå på Jula, Ikea, Europris etc og kjøpe en masse billige greier som de egentlig ikke har så veldig mye bruk for, og som har temmelig dårlig holdbarhet. Dette gagner eliten som kan hente ut stadig større profitt. Samtidig blir det en massiv underklasse uten utdannelse og jobb, som går på trygd som blir stadig dårligere, og underveis r*vpuler banktoppene økonomien, og staten må inn med skattebetalernes penger for å berge bankene som er blitt for store, så banktoppene kan hente ut milionbonuser for å ha gjort en dårlig jobb.

Det er ikke rart at hele prosjektet EU og europeisk samhold holder på å gå dukken...

Johan-Kr

 

[erato]

Grunnlegger og første redaktør i bladet "Dine Penger" ( Karsten O. Five? ) var inne på dette for mange år siden. Han sa det ganske enkelt slik: Når de som eier fabrikkene har rasjonalisert bort alle ansatte i Norge eller satt bort all produksjon til Kina, HVEM I ALL VERDEN SKAL DA KJØPE PRODUKTENE SOM DE LAGER? Arbeidsløse nordmenn, eller underbetalte kinersere? Ingen av dem har penger til å kjøpe noe.

Henry Ford skjønte dette, dagens ufyselig rike pengeflyttere har misset dette veldig viktige poenget! "RIMI"Hagen, Reitan, ADHD Stordalen og resten av de som gråter seg i søvn hver kveld frodi det norske skattesystemet "flår dem" så "helt urimelig" må snart ta inn over seg at enten må de redusre egen profitt ved å gi sine ansatte en anstendig lønn eller så må de betale MYE mere skatt slik at staten har penger som kan deles ut som en eller annen form for trygdeytelse slik at folk har råd til å bruke penger i butikkene og hotellene deres!

Så langt er det ingen som har klart å både spise kaken og beholden den til senere!

Det er mulig at "greed is good" og at det er en god motivator for å skape noe, men jeg tror det er sant bare en bit på vei og at på sikt må man være villig til å dele med andre. Gjør man ikke det vil man ende med å "spise seg selv".

Dette stod jeg midt i, med kunder som Mustad, HH, iittala, Stokke, m.fl. Hver enkelt hadde et rasjonelt svar på hvorfor de måtte flytte ut produksjonen, og hver av dem regnet med at "andre" ville ta ansvar for samfunnsøkonomien, mens de passet på bunnlinjen. Samtidig gjør man selvsagt hva man kan for å redusere enhver bedriftsbeskatning og formuesskatt. På et eller annet mirakuløst vis (enorme offentlige gjeldsopptak) skal samfunnet klare seg, mens det er blitt ribbet for realøkonomiens produksjon. Stokke skrøt av at de nå skulle bli et virtuelt selskap, uten egen produksjon; Mustad ga til slutt etter, og sendte krokmaskiner til Kina, selv Olav V hadde ikke fått se dem under et bedriftsbesøk; iittala begynte å fuske med maskinproduksjon i lavkostland og HH var forlengst i gang med produksjon i disse.

Jeg stilte Fives spørsmål mange ganger og fikk svar: folk i Europa ville gå over til tjenesteyrker og ville få enda større kjøpekraft.

Man må konkludere med at det ikke er mye sapiens i homo sapiens sapiens.

Nei, det henger ikke på greip. Folk må ha penger å handle for også, og dette er nok en av årsakene til at vestlige banker pøser ut penger og renta forblir rekordlav. Og når rentevåpenrt nå er oppbrukt, blir neste kamp å holde valutaen sin svakest mulig, slik at utlendingene kan kjøpe de varene våre vi ikke makter å kjøpe selv. Dette skjer allerede, og er et race to the bottom, særlig nå når tjenesteyting også i stadig økende grad outsources. Det er snart bare helsetjenester og offentlig byråkrati igjen. Den neoliberalistiske modellen har spilt fallitt.

 

[Aurora]

Denne er interessant... Klassekampen.no | Hvor er konservatismen?

 

[Zomby_Woof]

Det konservative i det blå er ønsket om at de samme menneskene og familiene skal ha pengene i fremtiden.

 

[Disqutabel]

Reelt sett samles større og større verdier på færre og færre hender. Dette er kapitalismens svøpe. Kapitalistenes kullsviertro på at bare "arbeidende kapital" skattes så lite som mulig, så kommer det arbeidsplasser flytende på ei fjøl, har aldri kunnet bevises, det finnes knapt indikasjoner på at lav skatt skaper jobber. Det har blitt et mantra.
Spørsmålet vi må stille oss på verdensbasis, både hva angår klima, og økonomi er: Hva f... gjør vi nå??

Disqutabel

 

[Dr Dong]

Denne er interessant... Klassekampen.no | Hvor er konservatismen?

Det er vel nesten ikke noe vesen som er så effektiv til å viske ut forskjeller som kapital og byråkrati

 

[decibelius]

Gåsemor ruler landet med jernhånd.

 

[Aurora]

Jeg er ikke tilhenger av å henge ut folk ( eller politikere) basert på utseende, men "Statsmedisteren" var nå nokså treffende

 

[Larson]

er nå ikke så sikker på at det er utseende du henger ut. Erna evner ikke å prioritere og lever som i luksusfellen. Til og med Siv Jensen går ut og sier at neste regjering ikke har nubbesjans til å bruke tilsvarende med penger.

 

[Tårnfalk]

Etter tre budsjetter med Frp-Siv: Har økt avgiftene med 3,3 milliarder - Frp - VG

 

[Aurora]

Det skulle egnetlig vært interessant om noen hadde kommet opp med en analyse av hvor mange mrd som svies av på absurde konsulentoppdrag, reiser og håpløse prosjekter som ikke gagner noe eller noen. Det er jo faktisk utrolig hvor lite vi har råd til i dette landet, av nødvendige ting som veier, helse skole etc, sammenlignet med alt det absurde vi har råd til, og alle ovasjoner om verdens rikeste land. Hvordan kan andre land i vår nærhet ha råd til noe som helst, sammenlignet med vår oljerikdom.

 

[weld77]

Land i vår nærhet bruker statsgjeld for å dekke opp budsjettunderskudd, Norge bruker oljepenger.

 

[Aurora]

Det skjønner da jeg og, men sett i forhold til alt som står ugjort og ellers er i ferd med å råtne på rot, så er det likevel stadig større grunn til å spørre hvor milliardene blir av. Vi har feks noen hundre mrd i etterslep bare på veivedlikehold, Hvordan havnet vi der??? Det handler selvsagt om politisk prioritering, men dog.....

 

[Dr Dong]

Det skulle egnetlig vært interessant om noen hadde kommet opp med en analyse av hvor mange mrd som svies av på absurde konsulentoppdrag, reiser og håpløse prosjekter som ikke gagner noe eller noen.

Det er noe av tilværelsens uutgrunneligheter dette; at det utsettes og innhentes og utredes og effektiviseres; alt i horisonten av et nytteperspektiv, uten at det brukes fem øre på konsekvensanalyser av all denne effektiviseringsvirksomhet. Og i den grad det gjøres, så har det ingen konsekvenser. En gjør så meget med tanke på konsekvenser, men konsekvenser har ingen konsekvenser.

 

[weld77]

Som jeg har nevnt tidligere: Kanskje den viktigste grunnen til at det er så mye man "ikke har råd til" her i landet er lønninger i offentlig sektor. De har - naturlig nok - steget svært mye i takt med lønninger i privat sektor. Eneste konsekvens av det er strengt tatt at alt blir mye dyrere uten at man får mer produktivitet. Uavhengig av om en lærer tjener 200.000 eller 500.000 i året får man sånn ca like mye undervisning ut av vedkommende. Ditto for svært mye av offentlige tjenester - det er essensielt menneskelig arbeid og det er vanskelig å rasjonalisere, effektivisere eller outsource.

 

[Larson]

^ man får ikke økt produktivitet ut av lønnsøkningen blant offentlig ansatte. Jeg ser ikke logikken i denne. Kunne du utdype?

Utsagnet ditt om lærere henger virkelig ikke på greip. Ser vi pedantisk på det, er det kanskje sant da kvantiteten undervisning blir den samme. Kvaliteten noe helt annet. Og hvis vi tenker at alle lærere er drevet av indre motivasjon og det derfor er bortkastet penger å betale lærere mer, så undervurderer vi hvor demotiverende det er å ikke få betalt for jobben du utfører.

Ellers er outsourcing sjeldent så bra som folk innbiller seg. Som eksempel kan vi peke på Oslo Kommune og IKT. Blåste 100-vis av millioner (rundet de milliarden?) og endte opp med en løsning som var dyrere enn opprinnelige løsningen og ingen kompetanse innenhus.

 

[Dr Dong]

Hvorfor skulle det være større produktivitet i et menneske som organisatorisk er i et system hvor produktiviteten ikke ligger i det hva mennesket gjør, men i det som det kan erstattes av?

(Skillet kvantitet og kvalitet i undervisningen er dårlig eksempel, Larson)

 

[weld77]

^ man får ikke økt produktivitet ut av lønnsøkningen blant offentlig ansatte. Jeg ser ikke logikken i denne. Kunne du utdype?

Utsagnet ditt om lærere henger virkelig ikke på greip. Ser vi pedantisk på det, er det kanskje sant da kvantiteten undervisning blir den samme. Kvaliteten noe helt annet. Og hvis vi tenker at alle lærere er drevet av indre motivasjon og det derfor er bortkastet penger å betale lærere mer, så undervurderer vi hvor demotiverende det er å ikke få betalt for jobben du utfører.

Ellers er outsourcing sjeldent så bra som folk innbiller seg. Som eksempel kan vi peke på Oslo Kommune og IKT. Blåste 100-vis av millioner (rundet de milliarden?) og endte opp med en løsning som var dyrere enn opprinnelige løsningen og ingen kompetanse innenhus.

En stor andel av tjenester - offentlige som private - består i at en person gjør noe i interaksjon med et (lite) antall andre mennesker. Uavhengig av lønnen til vedkommende får man ca samme output. Så jo høyere lønninger, jo dyrere blir tjenesten uten at man får noe mer tjeneste utav det. Man får ikke mer sykepleiing, undervisning, barnehagepassing, saksbehandling hos NAV eller andre steder fordi man betaler de ansatte mer. Offentlige lønninger har steget først og fremst fordi de private lønningene har steget. De private lønningene har steget som en funskjon av økt lønnsomhet, de offentlige lønningene må da nødvendigvis følge noenlunde etter for å i det hele være aktuelle arbeidsplasser.

Ad din påstand om lærere: Lønnen er vel doblet på en 10-15 år i nominelle termer (og også økt betydelig i reelle termer). Tror du vi har så mye bedre undervisning nå enn for 15 år siden? Det har blitt mye dyrere for kommunene å drive skoleverket, men får elevene et betydelig bedre "produkt" ?

Poenget mitt er først og fremst at den i det minste tilsynelatende offentlige armod her i landet langt på vei er en direkte konsekvens av den private rikdom. Det har vært spektakulære lønnsoppgjør i årevis og stort sett alt som kryper og går i Norge har hatt en reallønnsvekst som mangler sidestykke i verden. Det er faktisk et problem for de som betaler lønningene så lenge man ikke får noe mer igjen for det man betaler. Industrien har hatt en formidabel produktivitetsvekst gjennom automatisering, effektivisering osv - det samme er ikke mulig innen tjenesteyting - som er hva det offentlige stort sett driver med.

 

[Aurora]

Forsåvidt enig i siste, men byråkratiet eser ut , og stadig mer av effektiv offentlig arbeidstid eller undervisningstid forsvinner i mer eller mindre meningsløse oppgaver , ofte under dekke av "planlegging", "kontroll" osv.......

 

[weld77]

Forsåvidt enig i siste, men byråkratiet eser ut , og stadig mer av effektiv offentlig arbeidstid eller undervisningstid forsvinner i mer eller mindre meningsløse oppgaver , ofte under dekke av "planlegging", "kontroll" osv.......

Jepp - det tror jeg også. At man til tross for stadig høyere lønninger får stadig mindre tilbake.

 

[Fenalaar]

En annen sak er at før noen og 80 (husker ikke eksakt når), så ble sykehjemmene finansiert slik at kommunen overtok det de eldre hadde i banken (inkl. sparepengene) og pensjonen, og så fikk de eldre utbetalt en viss sum i måneden.

Nå er det slik at sparepenger og eiendom ikke røres, mens pensjonen handteres som før.

En direkte konsekvens av dette er at kommunene må bruke en vesentlig større sum på eldreomsorg.

Så er den generelle levealderen økt og pensjonsalderen har gått ned, slik at vi nå i snitt har 8-10 flere uproduktive år på slutten av året, der en skal heve pensjon.

Til sist er helsevesenet blitt vanvittig mye dyrere, rett og slett fordi det er mye mere vi kan behandle, og disse behandlngene er til dels forferdelig dyre.

Hvis en ser på det litt kynisk: Om noen før døde av kreft i en alder av 40-50 år, så var sykeleiet realtivt kort, men relativt billig. Når vedkommende døde, så slapp staten å sørge for sykehjemsplass og pensjon, og det ble en ledig arbeidsplass til noen andre. I forhold til statens (og kommunenes) inntekter, så er vi utgift til ut i 20-årene. Så blir vi en bidragsyter over et antall år, og så blir vi gradvis mere og mere en utgiftspost. Om vi stuper på arbeid eller etter et kort sykeleie mens vi endå kke er blitt pensjonist, så blir vi en netto bidragsyter.

Nå til dags blir regnestykket litt anderledes, siden vi er så forgjeldet alle mann av å kjøpe dyre hus,dyre biler, dyre båter og dyr hifi, at det blir bare netto utgiftspost av alle sammen, med mindre vi lever lenge nok til å bli gjeldfrie

En kan selvfølgelig hevde at et sykehus er verdiskapning. IMO, så er det der det hele blir en feilkobling. Et sykehus har ikke som jobb å tjene penger. Sykehusets jobb er å levere helse. Problemet å se på sykehuset på bedriftsøkonomisk vis, er at det er eieren som betaler, så alt denne tankegangen gjør er å levere jobb til en helsikkes bråte med (dyre) helsebyråkrater.


Johan-Kr

 

[Fenalaar]

Forsåvidt enig i siste, men byråkratiet eser ut , og stadig mer av effektiv offentlig arbeidstid eller undervisningstid forsvinner i mer eller mindre meningsløse oppgaver , ofte under dekke av "planlegging", "kontroll" osv.......

Fra Wikipedia: Parkinsons lov.Loven lyder: «Work expands so as to fill the time available for its completion», og kan formuleres på norsk:

	Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.

Som et konsekvens av loven vil antallet byråkrater øke ved at en ansatt (A), som føler at han har for mye å gjøre, har tre valg:

1. Han kan slutte i arbeidet, eller gå av med pensjon.
2. Han kan dele arbeidet med en annen byråkrat.
3. Han kan kreve to nye ansatte (B+C), på et lavere nivå i hierarkiet.

I praksis vil han alltid velge alternativ 3. Etterhvert som antallet ansatte øker, vil også byråkratene produsere arbeid for hverandre, slik at det arbeidet som egentlig skulle vært utført kommer i bakgrunnen. Offentlige kontorer vil derfor oppleve en gjennomsnittlig årlig vekst i antallet byråkrater på 5–7 %, uavhengig av kontorenes oppgaver.

 

[BT]

Fenalaar - har du noen gang syntes at noe er bra?

 

[Fenalaar]

Dette har ikke noe med om ting er bra eller ikke - Det er nå en gang slik tingene er.

At f.eks kreft kan behandles er jeg veldig glad for, fordi jeg elles hadde vært vandra for 5 år siden. Det endrer alikevel ikke det faktum at det koster en god del, både å behandle folk og ha et sikkerhetsnett som tar vare på en mens en kommer seg på beina.

Byråkratiets natur er velbeskrevet av Parkinson, og det ser en til de grader i New Public Management, od de som er involvert i skoleverket ser til det fulle hvor mye tid som går bort i rapportering og dokumentering av ting.

Hadde det ikke vært for folk som syntes at ting kan gjøres bedre, hadde vi enda bodd i steinhuler, og når dama skulle hatt seg et nytt antrekk hadde hun sendt gubben ut på jakt...

Johan-Kr

 

[BT]

Fint! Jeg bare lurte...